En ny barriere er brudt! Nå har jeg laget en blogg!
Med god hjelp fra min yngste datter Sara, som har hjulpet meg med header, og gitt meg en lett forklaring på hvordan dette fungerer, er jeg nå i gang… Hvordan det skal gå når jeg skal gjøre dette alene, er jeg faktisk ganske usikker på…

I denne bloggen vil jeg dele med dere, min hverdag, ting som opptar meg og min hobby – hus og hage –  Jeg vil også vise dere bilder over gangen i alle våre prosjekter.

Vi bor på en gård som opprinelig er fra sisten på 1800 tallet. Det er dessverre ikke mye igjen fra den tiden. Det eneste som er igjen er et stabbur, et skjul som ble gjort om til garasje, og et skjul som fikk en carport tilbygd.
På gården er 11 høner og en hane. Det var 12 høner helt til hønsehøken fant det for godt å forsyne seg… Og så har vi hunden vår Maja, en strihåret dachs på 1 ½ år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv bor jeg i en kårbolig som ble bygget i 2001. Mine foreldre bor også på gården i hovedhuset, som ble bygd i 1995. Det gamle huset på gårde måtte dessverre rives på grunn av tilstanden og plasseringen. Låven rev igrunnen seg selv, og ble erstattet av et nytt vognskul på 1980-tallet.

For at dere skal bli litt bedre kjent med meg vil jeg fortelle at jeg bor sammen med min mann Jarle, 2 døtre, Sara og Stine og hunden Maja.
Min manns datter, Tonje, er hos oss så ofte hun kan, og sammen har vi det helt topp!

Jeg jobber i et mannsdominert yrke, jeg selger verktøy og det du trenger for å feste det du bygger med – skruer, spiker og fugemasser. Det er en jobb jeg elsker! Jeg liker også å prøve det verktøyet jeg selger, derfor må jeg jo låne det med hjem, og bygge nye prosjekter her.
Fint at jeg har en nevenyttig mann som kan hjelpe meg. Jeg synes jo faktisk at jeg er ganske flink, så adrenalinet stiger ganske så høyt når jeg ikke får det til, og mannen min ler og sier: Se så nydelig ho er der ho sitter med alt for store hansker… Men jeg prøver ihvertfall! Alt jeg fysisk klarer, prøver jeg… og litt til… he-he…

Historiene kommer etterhvert. Kan vel ikke skremme dere bort allerede nå?

Vi blogges… 
klem fra Line ♥