Til minne om min bestemor.

Søndag 7 februar sovnet hun inn. Hun våkner aldri mer.
Hun ville blitt 88 år i dag.

Det er trist, og jeg er lei meg.

Nesten 88 år. Det er en høy alder. Men selv om hun var gammel, så var hun min bestemor.
Det er vondt å miste noen man er glad i. Samme hvor gamle de er.

En plass blir tom…

Hun var et bindeledd i vår familie. Det var hos henne vi møttes. Hele familien.

Jeg har så mange minner som nå kommer frem.

Hun var så snill bestandig, min bestemor. Da jeg var liten overnattet vi hos henne og Bebbe. Da vi fikk  ofte være med Bebbe i Bibliotekbussen, som han kjørte. Bestemor smurte da alltid matpakke med leverpostei og rødbet på.
Hmmm…  Kjenner smaken enda. Det var SÅ godt! Smurt med kjærlighet!

Vi fikk også lov til å kle oss ut når vi overnattet. Min kusine og jeg.
Vi tømte ut kisten med gamle klær, smykker og gardiner… Vi ble til prinsesser og gamle koner om hverandre… Gamle menn med hatter  ble vi også…
Vi spilte kurrong i kjelleren…
Skøt med luftgevær…

Gode minner.

Da jeg var 17 år, døde Bebbe. Bestemor ble alene.
Da flyttet min kusine og jeg inn til henne. Vi bodde i 2. etasje i huset hennes,
Vi skulle bare bo der et par månder, slik at hun kom over det verste savnet, og ble vandt til å være alene.

Jeg bodde der i 1 ½ år… Min kusine bor der enda… Med sin familie. 🙂  (Takk til deg kjære kusine, for at du har tatt vare på bestemor i alle disse år! Du er FANTASTISK)
 
Det var en fin tid. Vi kom hjem fra skolen og fikk middag og dessert nesten hver eneste dag! (For å være sikker på at hun hørte at vi kom hjem, trampet vi ekstra hardt i trappen!)  Da gikk det ikke lenge før vi hørte det gikk i døren nede og hun ropte opp:" Vil dere ha middag?" Og vi var ikke sene…

Vi tok ofte med oss dynene ned og satt i sofaen hennes og pratet til sent på kveld…
Hun kokte te og smurte brødskiver til oss…

Vi tok bilsertifikatet sammen min bestemor og jeg.
Jeg var 17, hun var 66. Vi gikk sammen på teorikurs, og leste og spurte hverandre før prøven…

For en fantastisk tid!

Nå er hun borte.

Jeg velger å tro at hun nå er sammen med Bebbe.
De har møttes igjen, på den andre siden… Han har ventet lenge nå.
Jeg er sikker på at de nå er i sammen, og er lykkelige. Og det gjør meg glad.

Tusen takk kjære bestemor, for alle gode minner og all den fine tiden vi har hatt i sammen.
Jeg er glad i deg!

Farvel kjære bestemor.
Til vi møtes igjen…

Med den største respekt og kjærlighet fra Line ♥ 

3 kommentarer
    1. Så utrolig flott skrevet om vår kjære bestemor. Det var en herlig tid det Line. Hun var høyt elsket og kommer til å bli dypt savnet.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg