Nå har januar snart blitt til februar og jeg har i en måned snart lest de fleste “sunde” bloggeinnlegg, blader og aviser som skriver om slanking og sund mat. Men av en eller annen grunn har ikke jeg blitt noe tynnere…

Og da lurer på… Holder det virkelig ikke med å lese???

Neida, dere… Jeg prøvde faktisk!
Jeg startet friskt med knekkebrød med magerost til frokost og knekkebrød med makrell i tomat til lunsj. Middagen ble tilberedt med grønnsaker fisk og magert kjøtt. Og kanskje et eple til kvelds. Jeg begynte til og med å bevege meg!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For jeg bestemt meg for at nå, nå skulle jeg ta ansvar! Ansvar for at i hvertfall noen av kiloen skulle bort!

Hmmm… Noe har skjedd underveis.
Jeg vet ikke helt hva som har skjedd eller når det skjedde…
Men nå lever jeg jo akuratt slik som før.
Ikke det at jeg spiser fet mat og snop til en hver tid, men det kommer tydligvis mer inn i denne kroppen enn ut av den!
Det er ikke lett å slanke seg – PUNKTUM.
Men – hver kveld når jeg legger meg – da er det SÅ LETT.

For da – i mitt lille hode – ser jeg for meg morgendagen: 
Først en rask løpetur kl 06.00.
På vei hjem, løper jeg innom postkassa og tar med avisen.
Når jeg så har kommet hjem, da er det godt med en varm dusj (frisk og opplagt som jeg helt sikker er etter en slik start på dagen).
Så ser jeg at jeg spiser en sund og god frokost, bestående av frukt, bær og vann. Det smaker helt fortreffelig!
Og frokosten avsluttes med en kopp kaffe mens jeg i fred og ro leser avisen.
Arbeidsdagen går som en lek! Kun avbrutt av en lett lunsj med litt frukt og nydelig friskt vann.
Middagen likeså. Fisk og ferske grønnsaker sammen med det femdeles like gode og forfriskende vannet!

Phø!!!

Her i gården er det med livet som innsats at man prøver å liv i husmora! Og selv etter at den tøffeste i huset, har brukt nesten en time på å få sin elskede opp av sengen, er det ikke en frisk og opplagt kropp som sitter ved frokostbordet, nei. Nei, der sitter en “tornado” som man ikke bør prøve å tirre, eller i heletatt snakke så mye til. 
Men etter en kopp kaffe eller tre – da hjelper det.
Men da – da har ho mor det travelt! Så der røk den frokosten.

Lunsjen spises i felleskap med hyggelige kollegaer og pådekt lunsjbord. Men der er jeg ganske flink om jeg må si det selv. To-tre knekkebrød med makrell i tomat og to glass skummet melk og til slutt en kopp kaffe. (Stolt)

Men så kommer vi til arbeidsdagens slutt. Og jeg som aldri tenker på hva vi skal spise til middag før jeg står i butikken.
Da står jeg der og jeg skal handle en sund og god middag som ikke tar noe særlig tid å tilberede. (de langtilberedte middagene – de får vente til helgen – for da har jeg sikkert mye bedre tid)

Så det går som det må… Noe hurtig tilberedt havner i handlevognen, Sundt eller usundt, bare det går fort å lage. For jeg er så sulten!
Og det er ikke akurat i butikken, når man står der totalt utsultet og utslitt etter endt arbeidsdag, at man har så veldig lyst til å være sund!
Åjjj… Nå tror jeg at jeg selv begynner å se feilen… Planlegging Line, planlegging.

Ja, ja… Vi får se da, om jeg kan bli litt bedre på det. Kanskje ting går lettere da.

Men huff! 
Jeg da, jeg som skal snart skal reise til varmere strøk!
Og der skal jo bikinien på. Og min buklete kroppen skal være bæreren av dette klesplagget. For den må jo få litt sol på seg.

Da hadde jeg jo egentlig tenkt det, at jeg hadde, DEN kroppen, En perfekt brun kropp som lå og badet i sololje, kun iført en lekker liten bikini, solbriller og en solhatt av strå… Og kanskje en liten paraplydrink ved siden av…

Nei…
Nå må Line våkne!   Back to the real world!

Nå må jeg slutte å drømme. Tror heller jeg nå avslutter med en liten bønn for det nye året:

Kjære Gud.
La meg få en fet bankkonto og en tynn kopp.
Og vær så snill å ikke forveksle disse – slik du gjorde i fjor.

(bildene er hentet fra Google)