For de som følger bloggen min grunnet interiørblogging, så har jeg en smule dårlig samvittinghet…

Men det er dessverre ikke lett å blogge om interiør, når vi stort sett er ute og jobber – Og den eneste kontakten jeg har med interiør, er støvtørking!  Og jeg har IKKE støv på hjernen – så det betyr at jeg som interiørblogger – ligger nede for telling, men kommer helt sikkert sterkere tilbake etterhvert 🙂

 

For det er ute det skjer det ting… Smijernslysthuset dere… Nå har vi endelig funnet plassen der hvor det skal stå! Og det var jammen bra – for nå er jeg ganske lei av å bære dette rundt i hagen… Det er tungt skjønner du!

Siden vi skal plante roser rundt lysthuset, graver vi ut blomsterbeddet med det samme…

Her markers gravekanten med sand, slik at vi ser hvordan det vil bli, før vi graver…

Her stikker jeg kantene, og graver litt før Jarle kommer med det gule leketøyet sitt…

Men ikke alt kan graves med maskin… Og da må “sliter`n” komme…

Se kællen sitter sitter i maskin å ser på… ! På toppen av det hele klarer han å “lire ta seg”… Jeg hadde ikke tenkt at vi skulle bruke hele dagen på det “høle”

Etter en stund er min tolmodighet over – og da kommer mannen omsider for å hjelpe til… Grrr… Jammen så vidt han klarte å redde husetfreden…

Men disse to! De var som engler…

De stekte vafler og trakk pølser… Dette bør prøves! Det er kjempegodt. 🙂
(Dette er forresten et stort diskusjonstema her i huset – siden Jarle mener bestemt at opphavet til denne retten kommer fra Moss, og ble startet en gang de gikk tom for lumper og pølsebrød på Melløs stadio – mens jeg mener like bestemt at opphavet kommer fra Fredrikstad! Og vi blir visst aldri enig…)

Etter en deilig lunsj tro vi igjen til. Nå la vi duk som skulle holde pukken på plass, slik at de kommende rosene ikke skal bo i pukk!

Forskalingen ble satt opp, og støttepinner slått ned i bakken. Det hadde kanskje vært lurere med høyere forskaling – men det tenkte vi først på etter at vi hadde fylt i masse pukk…! (Men for all del… det er lov å jukse litt!)

Så ble lysthuset satt oppe i – slik at vi var sikre på at forskalingen ikke hadde forskjøvet seg…

Armeringsnett ble lagt oppe i – og så var det bare å blande sement…

Og nå er jeg “støpejente”…

Det gikk noen timer – men da vi omsider ble ferdig – ropte en av “englene”…

Irish Coffee!

Vi er heldig vi – som har slike snille barn! Og veldig glade og fornøyde etter nok et skritt fremover i hagen.

Og mens vi venter på at bruken skal tørke – setter vi  i gang med våronna på jordene…