I 112 år har vår familie båret på en stor hemmelighet…
Historien om dåpsfatet som forsvant fra Skiptvet kirke etter en brann i 1762.
For vår families del startet historien i 1896 da min oldefar var seilskuteskipper og lå til kai i New York.
Der ble han kontaktet av en normann ved navn Kristen Knudsen, en mann i 60-årene som unggutt hadde reist til Ameria for å søke lykken. Nå hadde han hjemlengsel og ønsket derfor transport tilbake til fedrelandet.
Han fikk lov til å bli med, og under turen til Norge, ble disse to – min oldefar og Kristen – godt kjent med hverandre.
Da de nærmet seg fedrelandet lurte Kristen på om min oldefar viste om et sted han kunne bo. Han fikk da beskjed om å reise hjem til oldefars familie og bo der. “Si at jeg har sagt at du kan bo hos oss, du”. Og som sagt så gjort! Kristen Knudsen reiste til oldefars familie og fikk lov til å bli boende…
Historien sier videre at da Kristen Knudsen reiste ut som veldig ung gutt, fikk han av sin mor med seg to ting: En nistepakke og et messingfat.
Han fikk da vite – av sin mor – at dette var dåpsfatet, som sto i døpefonten i Skiptvedt kirke, som forsvant under brannen i 1762.
Dåpsfatet står registret i Christies middelalderkirkens inventarlister allerede i 1675. Men kan faktisk være så gammelt som fra 1400-tallet!
Hovedmotiv er fra Syndefallet…
Fatet har ikke blitt pusset på baksiden. Her ser man hvordan motivet er preget inn og går ut bak…
Fatet er laget i messing – mest sansynlig i Tyskland, Det er med masse detaljer og er også signert.
Initialene er litt vanskelig å tyde men vi tror det er HRHB.
Vi har også fått en liten spalteplass i lørdagens utgave av Fredikstad Bad. Trykkpå linken under om du vi lese artikkelen…
http://www.f-b.no/nyheter/dapsfatet-kom-til-rette-etter-250-ar-1.7583063
(bildet er lånt fra fb.no)
Dessverre ble ikke historien om Kristen Knudsen så lang. Få år etter hjemkomsten, i år 1900 døde han, og ble gravlagt på Onsøy Kirkegård.
Fatet ble gitt til oldefars familie som takk for at de tok i mot ham, og lot han få bo i deres hjem. Det har siden hengt på veggen i mine forfedres hjem – og nå sist hos mine foreldre. De har alle tatt godt vare på det, og det har i mange år vært snakket om å gi det tilbake til Skiptvedt kirke.
Etter min nylig avdøde pappas ønske – og vår families ønske, vil vi nå avslutte dette kapittelet, så i morgen blir døpefatet tilbakeført til Skiptvedt kirke – med garanti fra riksantikvaren om at fatet skal henge i Skiptvedt kirke, så menigheten skal få gleden av fatet. De har lovet å ikke pakke det ned og gjemme det bort i en krok! Det er for oss veldig godt å vite.
På vegne av meg selv og familien…
Siv: Det har vært veldig hyggelig å få levere dette tilbake dit det hører hjemme. Og selvfølgelig også litt vemodig! Det har jo vært her på gården i 112 år!
Men nå er denne epoken over…
Klem fra Line
Så spennende å få lov til å være en del av en slik historie! Et veldig spesielt klenodium, så fint av der å goi det tilbake dit det opprinnelig hørte hjemme og så flott at riksantikvaren gir slike regler for oppbevaringen!
dette var en fantastisk spennende slektshistorie,håper fatet som for øvrig var nydelig får leve i minst 100 år til :))og historien med den
Det var spännande..och vilken trevlig blogg!
Så morsom historie, og at dere gir fatet tilbake er jo også en flott ting av dere å gjøre. Håper de tar vare på det slik det nå er sagt at de skal for når det først er overrekt tilbake så kan dere vel ikke ta det igjen om de putter det lengst bak i ett skap 🙂
god lørdagskveld
For en utrolig spennende historie og så fint at det kommer tilbake til kirken igjen! Et klenodium som dere har tatt godt vare på:-)
Det var litt av en historie,og så fint at fatet kommer tilbake til kirken,det er flott gjort av dere:)