Dåpsfatet tilbake etter 250 år!

Vi ankom en vakker, liten og etter hvert fullsatt Skiptvedt kirke, en smule nervøse. Vi hadde lenge tenkt på overlevering av dåpsfatet.
Avgjørelsen var tatt og det var ingen vei tilbake. Men allikevel var det vemodig å gi fra seg dette dåpsfatet, som i så mange år har vært en del av vår familie.

Gudstjenesten ble holdt av sogneprest Eivor Andresen.  Den inneholdt både taler og vakker sang…

Hun holdt en preken om Syndefallet, livets start og ekteskapet. Noe som gjorde at det ble en rød tråd – med tanke på at motivet på dåpsfatet var nettopp Syndefallet. 
Tidligere sogneprest Yngvar Nilsen holdt en liten tale om dette. «Vi ser Eva står der og lurer stakkars Adam, slangen er like bak, og vi ser også kunnskapens tre. Nettopp dette var jo også basis i dagens tekst om syndefallsberetningen – og etter 250 år så er dette et ganske underlig sammentreff».

Yngvar Nilsen fortalte i sin tale til menigheten hvordan riksantikvaren hadde gitt samtykke til at menigheten fikk beholde fatet. Han fortalte om brannen i 1762, og at det som var igjen var deler av kirkeveggene, messinglysestakene, og noe sølvtøy til nattverdsutstyret. De regnet også med at messingfatet ble berget ut, men ellers var alt tapt. Og alt var et stort kaos.

Yngvar Nilsen fortalte at de etter møtet med vår familie begynte med slektsgransking. De viste jo navnet Kristen Knudsen, at han var en «Sketveing» og at han var gravlagt i Onsøy i år 1900. Derfra kunne de gå i kirkebøkene og fant da ut at Kristen Knudsen var fra gården Ladim, ca. 3 km fra Skiptvedt kirke.  


Til slutt fortalte han at fatet skal henge i buen ved den nåværende døpefonten, når det er arrangementer i kirken, men ellers skal det oppbevares i safen sammen med resten av det gamle sølvtøyet. Vider fortalte han at de drev og forsket på hvor gammelt fatet er og hvem som har laget det. Han forsikret da menigheten og familien om at dette skulle bli fortalt både til menigheten og familien så fort de fant ut av dette. Men at dette var et vanskelig lerret å bleke, så at noen svar til neste uke kunne ikke forventes.  Noe som førte til latter i menigheten.

Så ble ordet gitt til min bror, Fritjof som holdt en tale, hvor han fortalte historien om Kristen Knudsen, slik vi har lært den å kjenne.

Nå har vår del av historien blitt avsluttet, og dåpsfatet er endelig der det hører hjemme, etter 250 år på avveie.

Så ble det utført en overrekkelse av dåpsfatet fra vår familierepresentant Fritjof, til menighetsrådsformann i Skiptvedt menighet, Olav Pedersen.
Det hele ble avsluttet med applaus fra menigheten.

Etter overrekkelsen var det kirkekaffe (med servering av en NYDELIG kake jeg gjerne skulle hatt oppskriften på), og menigheten fikk da lov å ta dåpsfatet ved nærmere ettersyn. Det var med stor interesse de fremmøtte kom frem til dåpsfatet, løftet på det, studerte og diskuterte.  Flere kom til oss og hadde spørsmål, og vi svarte etter beste evne.

For vår familie var dette en veldig god opplevelse. Det at vi så at medlemmene i Skiptvedt menighet var så takknemlig for at fatet nå hadde kommet tilbake. De viste en stor glede, noe som gjorde at vi i vår familie er svært takknemlig for at vi har fått æren av å gi dette dåpsfatet tilbake. Nå sitter vi alle igjen med mange gode minner, samt en historie som nå har kommet til ende.

Vi håper at Skiptvedt menighet får glede av fatet i mange, mange år.

Så et siste hjertelig farvel med dåpsfatet…

Nå er det minnene som lever videre her hjemme… 🙂

 

12 kommentarer
    1. Linnette i SkippertaksHuset: Vi var også veldig redde for at dåpsfatet skulle bli satt bort, og krevde faktisk en garanti før vi ble enig om at de skulle få det. Det var mange telefonsamtaler med skjult nummer først! Egentlig en artig historie det også…
      Men det er ihvertfall viktig at man føler det riktig, ellers tror jeg man kanskje vil angre etterpå. Og det er jo ikke noe hyggelig!
      God klem fra Line

    2. For en historie! Tror nok fatet blir tatt godt vare på dit det er kommet nå. Og så mange som dere har gledet! Skjønner det var et vanskelig valg, men på et hvis er det jo kommet “hjem”. Vi har også et slikt valg vi burde ha gjort, men vi regner med den havner i en kartong på et arkiv, så mannen er ikke helt lysten 😉
      Ønsker deg en fin uke!
      Klem Linnette

    3. Marit: Jammen ble det happy ending! Bare så fryktelig trist at pappa ikke fikk oppleve dette… Men han viste det skulle skje, og han har selv hatt møte med representanter fra Skiptvet menighet, og fortalt historien. Og det gjør godt å vite!
      God klem fra Line

    4. Det var et fint resume av en festdag i Skiptvet kirke.Takk til dere alle tre.Skal sende dere en god tanke neste gang jeg er i Skiptvet kirke.

    5. Anitas skriverier: Tusen takk for din hyggelige hilsen. Det har selvfølgelig ikke vært lett å ta denne avgjørelsen, og vi har brukt flere år på dette…
      Og i ettertid har vært mange hyggelige kommentarer på dette, fra både kjente og ukjente! Så det hjeper 🙂
      Ha en fin uke!
      Line

    6. fruensvilje: Det har ikke bare vært lett… Etter avisinnlegget i Fredrikstad Blad, har vi fått mange forskjellige tilbakemeldinger. Noen ville ikke ha gjort det, mens andre synes det var flott! Men vårt valg føles riktig. Dåpsfatet hører jo egentlig hjemme i Skiptvet kirke, og ikke hos oss…
      klem fra Line

    7. Randi og Olav: Kjære dere begge! Tusen, tusen takk for en hyggelig hilsen, det gjør godt å vite at dere setter pris på dåpsfatet, for det har ikke bare vært enkelt å ta avgjørelsen om å gi dette tilbake. Så deres hilsen gjør godt! 🙂
      God klem fra Line med familie

    8. Det var en flott dag for oss i Skiptvet menighet. Vi er SÅ takknemlige til familien som gav oss dette fatet tilbake. Tusen Takk!!!

    9. en vakker historie som gir meg gåshud,og det er godt å se att noen virkelig ønsker att gammel historie skal leve videre i generasjone der det hører hjemme :))nydelig 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg