juli 2012

Lines kamp mot rådyrene


Min drøm om å se alle de flotte rosene, som var fulle av roseknupper, klatre oppover lysthuset - nesten ferdig til å springe ut - er nå spolert for i år.
Fra å være så nære til å være borte over nattet, gjør at mitt forhold til rådyrene nå har blitt forandret. Roseknupper er visst som konfekt for rådyrene - og gudene skal vite at her har de hatt et herremåltid!

Jeg burde vel kanskje vært forberedt på dette, når jeg tross alt bor "i skogen" -  og sjelden har jeg jo sett noen av tulipanene fått blomstre opp her i hagen - men det var jeg altså ikke. Roseknuppene var nå borte...


Her er bildet av rosen Sommerwind som ikke ble så hardt angrepet av rådyrene, som New dawn som stod ved siden av.






Så i håp om å redde de stakkars rose-knuppene som var igjen - var det bare å sømfare nettet etter tips mot rådyrene.

Tips 1 - Menneskehår.
Hmmm... Jeg har 3 jenter med langt hår... :-) Men jeg tror kanskje ikke de er villig til å ofre noe av manken sin for meg og rosene, så da må jeg ta saksa og klippe dem når de sover... Usikker på hvordan de reagerer, så jeg velger å prøve andre tips, i hvertfall foreløpig...

Eller kanskje jeg rett og slett kan dra innom frisøren og få litt hår der - det sparer i hvertfall husfreden...


Tips 2 - Blodmelblanding.
Dette hadde jeg virkelig tro på - så jeg dro avsted til planteskolen og tømte lageret dems for blodmel.
Vel hjemme blandet jeg sammen den magiske blanding som nå skulle få rådyrene til å frykte den konfekten de før elsket....
400 dl blodmel
2-3 korker salmiakk
2 liter vann
Så la jeg oasisbiter i denne blandingen før jeg la de ut i rosebeddene.





Jeg brukte fakkelstativ og la oasisen oppi.
NB! Det er viktig å dyppe oasisbiten i blodmelblandingen på nytt - etter regnvær...


Tips 3 - Mannlig urin på en planke
Hmmm... Da skal rådyrene bli skremt av lukten og at det er en annen mann som er sjefen her?
Det skader ikke å prøve - så jeg forklarte min kjære viktigheten om å bidra i kampen mot rådyrene - så han har nå fått pålegg om å markere seg på alle trestammene rundt her. Og manlige gjester har i sene nattetimer blitt jaget ut til skogkanten, i stede for å late vannet i det rommet med ♥ på døra...

Om det er blodmelet eller de manlige vannlatingene som har virket, er jeg usikker på - men noe har virket.

For rådyrene har i alle fall nå holdt seg borte, og jeg ser frem til blomstringen av de stakkars små knuppene som nå er igjen...






Det vokser og gror i hagen


Hei og god sommer!

For det er vel sommer nå? Her er det 14 grader, overskyet og det blåser stiv kuling. Det er sommer`n sin det se...

Regnet har det gjort nesten hver enesete dag, i lang tid. 
Det positive med det er jo at gress og blomster ikke ble totalt avhening av "tante-Grumsom's" 
vanne-egenskaper, som de fleste vet at kan variere fryktelig...


Gresset har nå grodd...





Du husker kanskje litt tidligere bilder i innlegg, da alt var bare brunt?






Juhu... Skikkelig fin farge den brune...






Nå er det endelig grønt, og blomstene i bedene har blomstret så fint.
















Så nå som gresset har spirt og fått stabilisert seg kan den varme sommeren bare komme...

Trivelig tirsdag!






Nye oljelamper


Hei og god kveld i stua!


Vi er  heldige vi! For se hvilke flotte oljelamer vi har fått!!
Oljelamper? Jeg visste ikke en gang at de fantes! Og jeg viste i hvertfall ikke at jeg ønsket meg slike. Men jammen gjorde jeg vist det! :-)

For jeg elsker de fire elementene.... Jord  - ild - vann og luft. Og favoritten blandt disse er ild! 
Jeg får en deilig ro, av å se lys brenne. Så gleden var derfor stor, da vi fikk disse to hvite lampene.

 




Lampene heter Lighthouse oil lamp og er fra Menu.

Tenk så fint... Å ikke vite at jeg ønsket meg slike... og så bli sååå glad for å ha dem.
Jeg bøyer meg i støvet og sier: Tusen takk, Fritjof og Ranveig - for å gi bort en så flott gave!


Når kvelden kommer tenner vi lyktene og setter de på verandarekkverket.





Det skaper en veldig hyggelig stemning.





Vakkert vel...







Og med litt god mat og drikke blir kvelden fullkommen med levende lys og flammer fra lyktene...

Ha en fin kveld!










Skråningen ferdig barket

Hei!

Nå har endelig tiden kommet til "finishen" - nemlig bark i skråningen.





Duk ble lagt ut og stiftet fast i planken oppe...











Og barken lagt ut.
Vi er heldige og har gravemaskin til rådighet, og da går det mye fortere og lettere enn om vi skulle gjort alt for hånd...






Men selvfølgelig må det jo noe "håndarbeide" til. 
Noe måtte jo legges for hånd og deretter måtte det rakes.





Men nå er vi endelig ferdig!






Og vi er fornøyde med resultatet. :-)






Ellers ser det ut som vi bor på en byggeplass, med både grave- og blandemaskin og stein liggende.





Jeg trodde faktisk at vi nå skulle rydde det bort - men jammen tok jeg feil!

For da jeg kom hjem fra jobb i dag, stodet to paller til med stein i gården. Det hadde visst mannen i huset bestilt.
Lurer nesten på om den mannen min lider av noe...

Så her blir det bare å ta på arbeidstøyet og sette i gang med neste prosjekt...

Ha en fin-fin tirsdag!





The show must go on...



Her i "Huset på landet" har det vært en litt trist periode. Det er i dag tre uker side min kjære pappa døde,
og jeg har på en måte vært litt i en form for transe. Lite har blitt gjort - jeg har nok vært litt i min egen verden...

Men jeg tror ikke det er løsningen, å bare sitte og tenke. Jeg tror det er viktig å komme tilbake til virkeligheten - og fortsette å leve.

Så i dag, har vi begynt å pusle litt igjen.

For en stund siden, da vi holdt på med å planere ut området bak skråningen - der hvor det tidligere bare var et stort villniss - bestemte vi oss for å legge en planke på høykant for å lage et skille mellom gressplen og skråningen.... 




Først la vi ut et tau, for å se hvor vi ville ha kanten...





Så slo vi ned noen splittede terrassebordd som vi skulle feste planken i...




Så var det bare å starte gravingen, slik at vi fikk tredd bordet ned i...






Og så skrudde vi dette i sammen...






Nå har det gått en stund og gresset har begynt å gro - og nå har vi altså fortsatt på prosjektet...






På nedsiden av skråningen skal vi ha kantsten. Der har vi nå gravd en grøft, fylt den med pukk - og denne gangen ble hageslangen lagt ut for å se hvordan stenene skulle ligge...






Deretter fylte vi på med ferdigmørtel - Sika B20 som har kommet på den fantastiske ideen om å komme i plastsekker! Tidligere har vi kjøpt mørtel og sement i papirsekker - og jeg har ikke tall på hvor mange sekker som da har blitt kastet på grunn av at de har tatt til seg fuktighet - for så å bli stein harde!





Mørtelen bare helte vi ut, for så å fukte den lett med litt vann - før vi satt ned steinene. En superlettvint måte å gjøre dette på, i stedet for å bruke sement som må blandes i blandemaskin...





Før vi la steinene - dro vi først opp hageslangen - så hadde vi retningen for hvordan steinene skulle ligge...




Så ble stenene lagt i denne "tørrmørtelen" før vi pakket godt rundt dem og så vannet i flere omganger...






Nå er den første delen av bakken lagt, så nå mangler bare avslutningen mot støttemuren. Det får bli i morgen... 

Så skal vi legge duk og bark - og så er dette prosjektet i havn!





Farvel, kjære pappa.





Nå har det gått 4 og et halvt år siden vi fikk vite at du hadde fått kreft. Du var jo så ung, bare 58 år, da du fikk denne forferdelige sykdommen.

Nå har det gått 4,5 år - Det har vært en fryktelig lang tid - samtidig så har det vært en veldig kort tid.
Lang tid, med tanke på alle de vonde dagene, hvor tankene dine var dystre og medisinen voldsom mot kroppen din.
Kort tid, med tanke på de gode dagene, da humøret var bra, og oppholdet i cellegifttabletter gjorde at du orket å spiste mat og hadde hyggelig sammen med mamma og oss. Dager som det var så altfor, altfor få av.

På St.hansaften - den lyseste dagen i året, orket ikke kroppen din mer. Og du sovnet fredfult inn i ditt hjem, med alle de du elsket rundt deg.
Det var en vakker, solfylt dag, og da din båre skulle bæres ut, sto det fire rådyr og en elgokse på jordet - og ga deg sin siste hilsen.

Kjære pappa.
Jeg er så fryktelig lei meg, og jeg savner deg så veldig allerede.
Men jeg takker deg, for at jeg fikk være din datter og du min pappa.
Jeg takker for en flott barndom, og alt du har lært meg.
Jeg takker for alle gode stunder vi har hatt i sammen. Hjemme, på hytta, på ferier og på jobben,
Nå skal vi leve videre uten deg.
Det blir fryktelig vanskelig, men tiden leger alle sår sies det - uten at jeg helt kan forstå dette akkurat nå.
En gang, kjære pappa - så møtes vi igjen.
Og til den gang kommer, skal jeg holde deg kjær i mitt hjerte!
På gjensyn...

Kjærlig hilsen Line ♥



hits