Personlig

Godt nytt år!





Farvel, kjære pappa.





Nå har det gått 4 og et halvt år siden vi fikk vite at du hadde fått kreft. Du var jo så ung, bare 58 år, da du fikk denne forferdelige sykdommen.

Nå har det gått 4,5 år - Det har vært en fryktelig lang tid - samtidig så har det vært en veldig kort tid.
Lang tid, med tanke på alle de vonde dagene, hvor tankene dine var dystre og medisinen voldsom mot kroppen din.
Kort tid, med tanke på de gode dagene, da humøret var bra, og oppholdet i cellegifttabletter gjorde at du orket å spiste mat og hadde hyggelig sammen med mamma og oss. Dager som det var så altfor, altfor få av.

På St.hansaften - den lyseste dagen i året, orket ikke kroppen din mer. Og du sovnet fredfult inn i ditt hjem, med alle de du elsket rundt deg.
Det var en vakker, solfylt dag, og da din båre skulle bæres ut, sto det fire rådyr og en elgokse på jordet - og ga deg sin siste hilsen.

Kjære pappa.
Jeg er så fryktelig lei meg, og jeg savner deg så veldig allerede.
Men jeg takker deg, for at jeg fikk være din datter og du min pappa.
Jeg takker for en flott barndom, og alt du har lært meg.
Jeg takker for alle gode stunder vi har hatt i sammen. Hjemme, på hytta, på ferier og på jobben,
Nå skal vi leve videre uten deg.
Det blir fryktelig vanskelig, men tiden leger alle sår sies det - uten at jeg helt kan forstå dette akkurat nå.
En gang, kjære pappa - så møtes vi igjen.
Og til den gang kommer, skal jeg holde deg kjær i mitt hjerte!
På gjensyn...

Kjærlig hilsen Line ♥



hits