I dag er det den store rydde, vaske, pynte og bakedagen – for i morgen skal jeg ha jentekveld! Eller symøte som slike jentekvelder ofte kalles… Rart egentlig – med tanke på at vi aldri har sydd noen ting. Men drikke kaffe, spise godt og skravle – det er vi til gjengjeld veldig bra på! :-))
For å få litt forandring på kjøkkenet, var jeg en liten tur innom stabburet på jakt etter noe… Jeg liker å gå på skattejakt der, men denne gangen visste jeg hva jeg skulle hente…
For noe kom jeg over sist jeg var på jakt… Noe jeg hadde til pynt på kjøkkenet for mange år siden, og nå er tiden inne for å hente den inn igjen…
Denne bryggerikassen sto der stakkarslig og nedstøvet, full av gamle flasker.
Nå er den tatt i hus, vasket og blitt riktig så fin igjen.
Et par flasker fikk også være med inn i varmen. Den ene rommer nå matolje – mens den andre står å venter på at jeg skal lage balsamicoeddik.
Flaskene skal også få hver sin merkelapp rundt halsen, men de har jeg dessverre ikke fått tid til å lage enda.
Jeg synes det ble ganske dekorativt, imotsetning til mannen i huset, som ikke kan forstå hvorfor jeg drasser inn den gamle “dritten”… Hans motto er: Jo mindre “driit” på benker – jo enklere er det å å holde rent! Det er vel en viss sannhet i det, men det er jo hyggelig å pynte litt også da. :-))
Så vil jeg ønsker deg en fin-fin kveld før jeg fortsetter med alt det jeg håper på å rekke, innen kvelden er omme.
Etter at en fantastisk dag i Holmenkollen var over, skulle jeg ta fatt på hjemveien. Kald og sliten. Bussen fra Kollen var forsinket, så det toget jeg egentlig skulle ta, kjørte mens jeg enda var i Holmenkollen.
Da jeg omsider kom til hotellet for å hente bagasjen, var ikke tid det jeg hadde nok av… Må rekke toget!!! Heseblesende, rød i mosen og full-lastet med bagasje, kom undertegnede vaklende inn på Ski stasjon. Det er ikke ofte denne dama reiser med tog – så stresset økte da jeg forsto at stasjonen var ubemannet… Den eneste jeg kunne spørre om hjelp – var en maskin som sto der i hjørnet.
Siden jeg ikke hadde noe særlig lyst til å stå på jernbanestasjonen i en time – for å vente på neste tog – gikk jeg med friskt mot, bort til maskinen, og trykte på knappene etter beste evne… Og etter en liten stund stod jeg der med billetten i hånden, riktig så stolt av meg selv!
Hvor kommer dette etterlengtede toget? Jeg kikket på tavla, jo der sto det: Moss spor 3 Fredrikstad spor 3 Halden spor 3
Ja det var jo en enkel match! Jeg velger spor 3. Så jeg lesset på meg bagasjen og stablet meg ut gjennom dørene, ned noen glatte trapper, og opp noen enda glattere trapper. Phuuu… tungt! Da jeg omsider kom opp, rød i mosen og med nærvene i helspenn… kom toget. Menneskene strente inn da dørene åpnet seg. Jeg fulgte strømmen, fant meg en plass, lesset av bagasjen, og toget gikk. Phu – lettet… (Når man bor på landet, og sjelden reiser noen sted, er det ikke bare, bare)
Jeg så meg rundt… Den lettede følelsen jeg hadde, ble nå med ett forandret til en noe mer usikker følelse… Her var det noe som ikke stemte…
Toget jeg tok inn til Ski var nytt og fint, det var ikke dette toget…
En ung tennåringsjente satt i setet ved siden av meg, tydelig med mer togerfaing enn meg. Så jeg tok mot til meg og spurte:
Unnskyld, men jeg lurte bare på en ting… Hvor går dette toget?
Jenta: “Smilende” Det går til Moss.
Surrehue – meg: (sa ufine ord inni meg) – Til Moss? Ikke litt lenger da? Jenta: (med et enda større smil) Nei, det stopper i Moss. Skal du ikke dit? Surrehue: (som nå for alvor skjønte at noe ikke stemte) Nei, hadde nok tenkt meg litt lenger da… Går ikke dette toget til Fredrikstad?
Jenta: Nei, det stopper i Moss, og går ikke lenger…
Men jeg kan jo gå av på neste stasjon, og hoppe på toget mitt der! (kjente håpet stige) Jenta: Dessverre, det tror jeg ikke du burde. Ditt tog stopper ikke der. Dette er et lokaltog. Men hvis du er heldig, kanskje togt ditt er forsinket, da rekker du å bytte i Moss… Surrehue: Da krysser jeg fingrene… og håper på det.
Så satt jeg der da. Sliten og oppgitt… Kunne ikke forstå at jeg kunne være så dum. Og jeg som skulle bli hentet på stasjonen i Fredrikstad… Da toget nærmet seg Moss, kjente jeg en rar vakumfølelse. Rart… Trodde ikke det var tunell før Moss… Og så klart var det ikke det.
Det var toget mitt som passerte!
Så da var det bare å gå av i Moss.
Jeg tok det med et smil, og kjøpte meg en kopp kaffe, som jeg forøvrig helte ut over mine nye hvite støvler, hvite skjerf og lue… Og ventet på min kjære, som ble omdirigert til Moss stasjon i stedet…
Ja det går alltid et tog – Bare ikke alltid det rette… Jammen godt jeg ikke endte i Bergen!
Tenk! Jeg har vært på VM! Så klart ikke som utøver – men som ivrig tilskuer! Jeg ble innvitert med av en leverandør, først en dag på kurs – så en dag i Holmenkollen. Som VIP-gjest!
Skal si det har vært en fantastisk opplevelse…
Noen bilder fikk jeg tatt, vil du se?
Her er damene i gang med innledende omganger i sprinten, og jeg står og lurer på om jeg skal innta plassen i den møja med tilskuere… Velger å bli stående der en stund.
Så kom NRK for å filme. Gøy tenkte jeg! Jeg kommer på TV? Neeei! Det var ikke meg de skulle filme, men alle de damene som gikk på ski! Så da fikk jeg ta bilde av dem istede. :-))
Marit Bjørgen i full fart…
Så begynte det å bli kaldt..
Da er det godt å kunne gå inn i VIP-teltet og få litt mat og drikke i kroppen.
Etter å ha fått varmen tilbake i kroppen, var det på tide å gå ut for å se kvartfinaler og finaler. Da måtte jeg nesten bli en del av folkelivet, og fant min plass på tribunen.
Siden de fleste hadde stått på plassene sine, sto jeg i trappa. Men det fikk jeg ikke lov til, så vakta sendte meg ned. Og da fikk jeg stå helt foran!
Og se hvem som kom rett foran meg!
Tøft!
Skal si det var en opplevelse når disse jublet! “Kollenbrølet” er kult.
Sveriges gullvinner i farta!
Og jeg gratulerer både Norge og Sverige med gull.
For første gang i livet har jeg vært med i Holmenkollen. Det har vært en uforglemmelig opplevelse, og jeg takker vår leverandør Robert Bosch for at jeg fikk ta del i dette!
Nå blir resten av VM sett fra godstolen i stua. Der er det godt og varmt. Det er ikke så dumt det heller!
Da er helgen snart over. Her på Østlandet har været vært helt fantastisk.
Vi i “Huset på landet” har nå kommet et stykke nærmer en “varm vinter” til neste år. Det vil si at vi har hugd den veden vi trenger, for å holde varmen de kalde dagene som helt sikkert kommer i 2012.
Dagene i skogen har vært flotte. Solen har varmet godt, og de minusgradene som har vært i helgen, føltes nesten som plussgrader.
Fra pauseplassen tok jeg dette bilde. Vakkert, ikke sant!
Så et bilde fra helgens innsats…
Når vi holder på å bærer de forb… tunge stokkene er det kun to ord som kommer i mitt hode: FUCK SATS!
Så pauser – det blir det noen av! Da smaker det godt med en kopp kaffe…
I dag skulle vi måke lundeplassen, slik at vi fikk plass til all veden. Det skulle visst ikke gå helt etter planen. Boltfestet på snøskjæret røk. Så da var det frem med sveise-apperatet (som forøvrig er fra sånn ca “nitten pilogbue” – men som gjør nytten enda…
Her er Jarle i full jobb:
Du verden så glad jeg er for å ha en så nevenyttig mann. En “diversør” – ble han kalt av en forbipasserende i fjor sommer. Godt beskrevet – for det er utrolig hva han kan!
Nå kaller en varm dyne på undertegnede, og jeg takker for alle hyggelige kommentarer og mailer som dere vakre lesere sender. Ønsker dere alle en fin uke – med nye dager, med nye muligheter! Og god vinterferie til de som har det. Her i huset er det bare barna som er så heldige…
Det første jeg vil pressisere er at vi IKKE er snekkere, og vet ikke hva alt ting heter. Og dimmensjoneringen har vi beregnet ut fra synsing. Tegningene var tegnet opp på en serviett, en sen kveld da jeg nok en gang, fortalte min kjære at jeg ønsket meg lysthus… Dette var den eneste tegningen som har eksistert. “Veien ble til mens vi gikk…”
Vårt lysthus er ca 18 m².
For å få det til å flukte med verandaen, måtte vårt lysthus stå på søyler. Vi lagde først en ramme av 2″3 (med samme mål som lysthuset) for så å legge den ut på gresset, slik at vi fant hjørnene. Deretter var det bare å starte med gravingen. Vi kom til fjell på to av hullene, resten ble gravd ca 1 meter – til frostfri grunn. Så fylte vi pukk til riktig høyde,
Vi valgte å lage søylene av hule “søyle-elementer”, som vi fylte med betong og armering.
Disse stables lett oppå hverandre. Vi satt patentbånd (i mangel på vindtrekksbånd) med spiker og ståltråd godt ned i støpen. Den skulle brukes til å forankre bundsvilla til søylene.
Patentbåndet ble så festet med beslagspiker til bunnsvilla. En på hver side.
For å lage dragere til gulvet brukte vi 2 stk 2″6 som ble spikret i sammen, og satt i bjelkesko i hver ende. Her BURDE det vært 2 stk 2″8 istedet. Eventuellt en søyle til i midten. Vi opplever litt svikt i gulvet med det underlaget vi har…
Så startet vi med reisverket. Det ble målt ut slik at vinduene som vi allerede hadde kjøpt skulle passe best mulig.
Rundt hele lysthuset i overkant, og på kryss i underkant har vi festet vindtrekksbånd. I overkant gjorde vi det for å “holde” sammen reisverket, om vekten på taket blir stor. I underkant, fordi det avstiver veggene. (Det anbefales å frese litt i reisverket slik at vindtrekksbåndene flukter med reisverket. Det blir da lettere når lektene skal spikres på) Vi opplevde at lektene ikke kom helt inntil reisverket.
For å forsterke hjørnene, freste vi ned noen mm i toppsvillen, slik at vi fikk felt ned et hjørnebeslag. (som mannen i huset sveiset selv). Dette ble festet med gjennomgående bolter. (Det har vi dessverre ikke tatt bilder av)
Så var det taksperrene! Det var i grunn et kapittel for seg selv… Gradene ble bestemt etter at vi målte gradene på utspringet til huset. Tror vi endte på ca 28º.
En god venn av oss lagde et “takkryss” i sekskant med 28º. Så ble sperrene satt inn i det, og nestet fast, til vi var sikre på at det var riktig, og at krysset stod i senter.
Når det var klart, skjærte vi spor inn inn spærrene, slik at de “lå ann” på toppsvilla. Deretter ble de festet i krysset, og med vinkler i toppsvilla.
Så ble ekstra støtte/spikerslag feldt inn lenger nede.
Her begynner lysthuset å ta form.
Siden vi ønsket et isolert lysthus, ble det “pappet”. Her er det festet på veggen, siden vi ikke ville komme til senere, på grunn av vannbrettene.
Panel ble kun brukt nede, på taket, siden de vil bli synlige i underkant.
Her er undertegnede i full gang med å spikre panelen – og ho har litt høydeskrekk… Men det sier mannen i huset at bare er forbigående – og at jeg snart ville bli vant til det – så det var bare å gå på med friskt mot. Ehhh… redd – redd!
Siden vi ikke ønsket dragere “langt nede” i taket, innvendig, må taket være lett. Derfor ble valget falt på Decraplater. Som underlag har vi brukt underduk, med lekter over. Under duken i nedkant er panelen, kun der den blir synlig på utsiden.
Etter at lysthuset var ferdig “pappet” og taket “tekt”, ble vinduene satt inn. Vi var så heldige at vi fikk kjøpt 10 stk brukte vinduer i akkurat de målene som på vinduene som er i huset. Men så veldig pene vinduer – det var de ikke… Så det gikk med noen timer med pussing og maling, før de ble pene!
Som støtte i taket, lagde vi et kryss forholdsvis høyt oppe. Vi brukte et kryss (som kameraten vår hadde laget) som mal. Dette ble tatt bort etter at alle bjelkene satt som de skulle. Den ble tatt bort siden den var unødvendig?
Under, vises begge kryssene.
Det underste krysset lagde vi av 2″4, som vi “kledde” med kledningsbord på sidene.
Kledningsbordene ble spikret fast i takstolene på hver side. Under satt vi på et kledningsbord, som vi freste i kantene. .(ikke montert på dette bildet)
Så ble huset kledd utvendig, med liggende pølsekledning – lik den vi har på huset. Så belistet rundt dører og vinduer.
Hjørnene ble limt med Sikabond 545 PU-lim og festet med maskindykkert. Det har fungert helt fantastisk. Hjørnene har ikke gått fra hverandre.
Vi valgte denne løsningen for å unngå å bruke hjørnekasser, som vi synes ville blitt “klumpete”.
Hjørneklossene skjærte vi ut selv, av 2″6. Vi tegnet av en av klossene på huset, og overførte det til trevirket, hvor vi så skjærte de ut med båndsag. (Fra biltema – “SKRIK” sier jeg som selger verktøy av en helt annen kvalitet og pris!!! Men det er mannen i huset som har kjøpt den… og den gjorde jo nytten sin…)
Taket har nå kommet på plass. Decraplater, Et Helv… å kutte. Med sirkelsag så spruter det småsten og gnistrer noe helt grusomt. Og på et 6-kantet hus – blir det mye kapp! Men alt går! Bruk vernebriller!!!
(Det er viktig å bruke sirkelsag med turtallsregulering, siden Decraplatene ikke kan kuttes med for høy hastighet. De vil da ruste i kuttet)
Nå har husfrua kommet over det værste av høydeskrekken – og er skal begynne å feste mønene. Etter at de ble skrudd fast – måtte de bare tas ned igjen! Det så ut som om jeg hadde hatt minst 7 i promille, når jeg skrudde de fast! De var helt “sikksakk”.
Så her anbefales det på det sterkeste å skru de sammen på bakken – for så å løfte hele raden opp på taket etterpå! Da måtte det sterkere krefter til…
Nemlig mannen i huset!
Nå er lysthuset ferdig utvendig. Sprossene ble kjøpt ferdig, med tilnærmet likt utseende som på vinduene i huset.
Så gjennstår innvendig arbeide…
Vi brukt panelplater i tak og vegger.
Nå er taket grunnet, og Jarle lager ferdig krysset i taket. Dragerene i taket er “falske”. De er spikret på etter at panelen er spikret fast i takstolene.
“Puppen” under er kjøpt ferdig, festet i en plate Jarle lagde og freste kantene på. Så malt og skrudd fast
Stolpen i krysset er to gamle bordben som er limt i sammen. Bordet fant Jarle bak en container på jobben min, da han skulle brågjøre sitt “fornødene” :-))
Male, male, male… Vindusbrettene ble laget av furu-gulvbord, som ble frest med overfres, for å få runde kanter.
Det gikk med “noen” tuber med akryl i sprekkene. Taket ble malt hvit, mens veggene ble malt i fargen hvit Narsis. (husker ikke hvordan det skrives) 🙂
Vinduene ble belistet, og vi brukte klosser i hjørnene.
På gulvet ble det først lagt gulvspon. Vihadde tenkt å legge tarketgulv, men så var furugulv et mye rimligere alternativ, så valget falt på det.
Nå er lysthuset vårt ferdig. (eller nesten… Det manglet en list under døråpningen. Den ble satt på etter mye mas fra undertegnede i høst. Ca to år etterpå) Jarle mente bestemt at det alltid skal stå igjen noe… Han brukte vel ca 4 minutter på å sette den på!
Ferdig lysthus:
Sammendrag: Vi brukte ca 4 månder på lysthuset. Derav brukte vi ca 2 uker av ferien vår. Vi begynte da ved 07.00 tiden og holdt på til ca kl 24.00. Så timeantallet tør jeg ikke en gang å tenke på. Men det skal sies at pauser – de var det mange av og de var ofte lange ! :-)) Høydeskrekken min, ble kurrert! :-))
Vi er strålende fornøyd med resultatet, og ønsker Hanne og Finn lykke til med sitt lysthus! Artig om dere holder oss informert med deres lysthus – og er det noe dere lurer på – bare spør! Men husk – vi er “Pompel og Pilt”
I dag fikk jeg denne vakre historien på tekstmelding, av en god venninne. Jeg synes den var så nydelig, at jeg vil dele den med alle mammaer i hele verden!
Det var en gang et barn som var redd for å bli født til jorden. Et ukjent sted, hvor han ikke kjente noen.
Så han spurte Gud hvordan han skulle klare det, han som var så liten og hjelpesløs.
Men Gud trøstet han og sa at jeg har mange engler, og du skal også få din egen, som vil ta godt vare på deg og gi deg alt du trenger.
Men hvem skal jeg synge og le med, og hvem kan jeg føle meg trygg hos? Jeg kjenner ikke de menneskene, og hva skal jeg gjøre når jeg vil prate med deg?
Gud så på gutten med all sin omsorg og sa: Mitt kjære barn, din engel er det beste jeg kan gi deg. Ingen andre på jorden vil beskytte deg, slik som henne. Og når du vil prate med meg, vil hun lære deg å folde hendene og be til meg.
Din engel vil beskytte deg, og risikere sitt eget liv for deg. Og alltid vil hun minne deg om meg, og at du en dag skal hit til meg igjen, Og jeg er også med deg.
Da barnet kunne høre menneskenes stemmer og forstod at han nærmet seg jorden, hvisket han til Gud og sa: Jeg må vite navnet på min engel. Men Gud sa at navnet ikke hadde noen betydning, Du vil uansett kalle henne MAMMA.
Med dette ønsker jeg alle dere mammaer der ute, en god og hyggelig morsdag!
Det er ikke ofte jeg får pakkelapper i postekassen. For å være ærlig, så er det er nok mest regninger og reklame, som detter ned der. Derfor er det ekstra spennende når det kommer en overaskelse!
Etter å ha hentet pakken på postkontoret – for så å klare å styre meg i flere timer – uten å pakke den opp, kom jeg omsider hjem og det hele skulle nytes til det fulle. Først ble gråpapiret fjernet i rolig tempo. Så en pappeske… Og oppi den… der lå denne spennende pakken, med en konvolutt, merket “Line”.
Ihhh… :-)) *glede*
På kortet sto det en liten hyggelig hilsen:
Så hyggelig! Jeg har vært med på en give-away hos Jorde gård. Det er i bloggen til Anne Margit og Svein. De har en så fin blogg, hvor de skriver om alt det hyggelige som skjer på Jorde Gård. Ta en titt innom – det kan annbefales! :-))
Vil du se hva pakken inneholdt…
SÅ MYE FINT! Til og med duken var med!
Dette vakre skrinet fra Lisbeth Dahl.
Et lekkert hjerte av glassperler.
Og to flotte lysestaker!
Så lekkert alt sammen 🙂
Jeg er så utrolig glad! Tenk å få så mye fint, i en pakke en helt vanlig fredag! Jeg er heldig, jeg!
Så tusen hjertelig takk, Anne Margit! Jeg er så glad!
Så vil en glad og lykkelig Line ønske en super helg til dere alle!
Tirsdag morgen i et strålende vær, vinket vi adjø til gården og hele familien i “Huset på landet” skulle på “langtur”… Det er ikke så ofte vi er på langtur, skjønner dere, Så dette gledet vi oss til alle sammen.
Med magene fulle av sommerfugler, satt fire spente familiemedlemmer i bilen på vei mot hovedstaden. Nå skulle den eldste jenta ha sin drømmedag med Jan Thomas og Happyday-teamet i TV2. Hovedpersonen hadde reist i forveien med toget, og ble hentet på Oslo S – hvor hennes tur gikk videre til Holmenkollen Park Hotel. Vi andre derimot – vi skal kun være med i førsten og slutten på programmet. Så vi skulle ikke møte opp før senere.
Derfor bestemte vi oss for å nyte hovedstaden i mellomtiden…
Yngstemann hadde aldri vært I Karl Johan før, så det var det første vi måtte gjøre. Her et bilde med slottet i bakgrunn.
Yngstedatter utenfor Stortinget.
Lunsjen ble inntatt på Friday. En hyggelig “amerikansk” restaurant. Jeg synes teksten på veggen var så tøff, at det måtte jeg ta et bilde av. 🙂
Og lunsjen. Mmmm… Deilig innbakt kyllingkjøtt og grønnsaker med dipp ved siden av.
Etter en rundtur innom stort sett det som var av butikker – og en del kroner fattigere – gikk turen videre til Holmenkollen Park Hotel. Og nå begynte nærvene å gjøre seg gjeldene…
Selv om det var datterns dag – skulle også vi filmes…
Etter litt ekstra venting ble vi endelig hentet inn i Spa-avdelingen, som nå var gjort om til filmstudio.
Og jammen er det mange som er involvert i et filmopptak. Og flere var utenfor bildet!
Og jeg må bare nevne det. Jan Thomas er HYGGELIG! Han er SÅ imøtekommende og en utrolig dyktig mann. Synd ikke alle får mulighet til å hilse på han og oppleve den gode personen han er.
Filmingen gikk bra – tror jeg – og vi reiste hjem glade og fornøyde etter en opplevelsesrik dag. Og som dere sikkert forstår, kan vi ikke vise frem bilde av hovedpersonen selv – men vi kan låve dere at det var en stolt familie som tok henne imot!!!
Og for de som ønsker å se familien fra “Huset på landet” på tv – følg med på Happyday på TV2 i slutten på mars. Da er vi der… :-))
Flere av mine venner har lurt på om jeg driver å prater med meg selv her inne… :-))
Jeg driver riktignok å prater litt med meg selv en gang i blandt, men det er nok mest når jeg er irritert. Da kan jeg gå å si: Er dette mulig? Det går virkelig ikke ann… og så diskuterer jeg dette med meg selv. (Uten å få noen særlig svar tilbake…) Men her på bloggen gjør jeg altså ikke det…
Det er faktisk flere “Line`r” her inne. Og det er spesielt en Line, som legger igjen hyggelige kommentarer hos meg. En jente som jeg har blitt veldig glad i…
For å gjøre det helt riktig – dette er meg:
Den andre Line, har bloggen Morsome ting Trykk gjerne på linken og besøk hennes hyggelige blogg :-)) Line er en veldig kreativ dame, som blogger om interiør, hus og hage. Hun lager masse fint som hun viser frem i bloggen sin. Vel verdt et besøk…
Dette er den andre Line fra huset på landet:
(bilde er fra bloggen til Line – Morsommeting.no)
Når Line kommenterer, ligger hilsenen med “Line fra huset på landet”. Og det er her misforstålsen kommer… Jeg heter jo også Line og har bloggen min som heter “Huset på landet”.
Så dere – for alle som tror jeg legger igjen hilsen til meg selv – det er to av oss!. :-))
Nå er vi der igjen… Blomster- og frøkatalogene har nå startet å innta postkassa til “Huset på landet”. Og jeg som fremdeles er nybegynner i dette her – har ikke blitt så mye klokere enn i fjor…
Så nå sitter jeg her da, og studerer disse flotte blomsterkatalogene. (det er sånt som skikkelige hageinteressert mennesker gjør, nå på denne tiden av året… har jeg hørt)
Og siden anser meg selv som hageinteressert – må disse flotte katalogene studeres nøye,
Jeg studerer side opp og side ned… Det er mange flotte blomster og frø som jeg kunne tenke meg å ha.
Men hva skjer egentlig videre da dere? Hvis jeg krysser av, og bestiller det jeg ønsker meg – for så å sende inn blanketten… (Får i tillegg flotte premier ved å sende inn skjema innene 14 dager) Kommer planter og frø sendenes i posten til meg i løpet av noen dager da???
Er det mulig da? Ta en liten litt ut – det er vinter.
Da må jeg nok annse slaget som tapt. Tenk ¨sende sommerblomster i potter – til meg i februar!!! Hvordan i all verden skal de holdes i live helt frem til de skal plantes ut…
Eller… kan jeg vente til mai før jeg bestiller? (uff – der røk de hurtigsvarspremiene)
Tror kanskje det er her drivhuset kommer inn… Hadde jeg drivhus, kunne jo både planter og frø fått en fin plassering der, helt frem til våren kommer… Ja-ja… med automatisk vanning ja… 🙂
For de som har fulgt bloggen min fra begynnelsen vet at når det gjelder vanning av blomster – så er undertegnede VELDIG dårlig.
Jeg ønsker meg drivhus. Veldig!
Men jeg vet at tiden ikke strekker til – så da får Jarle rett, nok en gang. Han kaller mitt sårt ønskede drivhus for “kapellet”. Siden han tror og menere at alt vil dø der inne likevel… Men det nekter jeg for – og jeg ønsker meg drivhus. PUNKTUM
Jeg påstår hardnakket – og jeg mener bestemt – at jeg kan håndtere blomtster. Mens han, sier like bestemt, at jeg må inrømmme, at jeg overhode ikke kan håndtere blomster. Han mener at jeg vanner blomster en gang i måneden, og hvis blomstene trenge vann oftere enn det, må de hente vann selv!
Så like sikkert som at våren er på vei – er dette et tema – som kommer hvert eneste år. I år som i fjor, og året før der, og året før der igjen.
Så vi får se da… Om drivhuset blir en realitet i år. – Hvis ikke – blogges dette om et års tid igjen…
Nå tilbringes helgedagene i skogen. For å sørge for at neste vinter skal kunne nytes i varmt og godt hus, må vi hugge ved.
Phuuu… Tungt – men hyggelig. Jarle og jeg jobber med hver vår sag.
Men jeg liker ikke å felle STORE trær – så det må Jarle gjøre…
