Terracotta… Jeg liker terracotta 🙂

Jeg liker fargen, jeg liker sjarmen, jeg liker det naturlige i terracotta…

Tilfeldig i min søkend etter planter til vårt nye blomsterbed, kom jeg over hjemmesiden til Hageglede.no. Og der snublet jeg over et lite tips…

Hvordan få ny terracotta til å bli gammel?

Dette er hva de sier og hvordan man får det til….

La terracottapottene eldes med stil. Rustikke terracottapotter er svært populære, men ofte er de dyre om du skal kjøpe de i blomsterbutikken.

Du kan enkelt skape denne effekten selv med en ny terracottapotte og litt surmelk. Slik gjør du det: Pensle en terracottapotte med surmelk, fyll den med jord og planten du ønsker. Vann jevnlig. I løpet av et par måneder vil potten få en herlig, rustikk sjarm.

(bilde hageglede.no)

Hørtes jo ganske så enkelt ut – så dette skal jeg prøve til sommer`n 🙂

 

Viser samtidig noen bilder av koselige bilder med terracottapotter som jeg fant på Google:

 

Disse pottene kan vist brukes til mer enn blomster… men jeg lurer… Er det ikke hull i bunnen da?

Ha en fiiin onsdag alle sammen! 

For en helg, dere!

Denne helgen har vært helt fantastisk her i Fredrikstad! Solen og jeg har skint om kapp, og tenk… Jeg har holdt på i hagen som om det var en nydelig vårdag i april! Jeg har rusket i gammelt løv, raket litt der det var tørt, fjernet kvist på plen og i bed, tror jammen det ble 7-8 trilleborlass, jeg!

Herlig!

Som dere kanskje vet er jeg forferdelig til å jobbe. Dette er ikke ment som skryt, for saken er at jeg også er så forferdelig bra på pauser… MANGE og LANGE pauser :-)) Og når jeg har pauser, liker jeg at det er pent rundt meg, der hvor pausen finner sted. Ikke sant det er viktig?

Men der hvor jeg skulle ha pause – der sto det bare en trøtt og vissen lyng til pynt… Sørgelig syn.

Så da ble gleden STOR da mannen kom hjem med denne:

En skikkelig våroppsats!

Han er flink til sånt, min mann… Men denne gangen ble han bedt om det 🙂 He-he…

Han var på jobb, og så bare… Ring-ring…” Hei! Det er bare meg! Kan ikke du være så snill å kjøpe noe fint som kan stå på bordet ute? Noe vårlig? Det er ikke noe hyggelig å ha pauser sammen med en død lyng!”

Tror jeg hørte et “grrr” i andre enden, men det overhørte jeg lett! Så vi ble enig om at han skulle se hva han fant i grøftekanten på vei hjem… Så jeg kan tenke meg at dere er overasket over hva som finnes i grøftekantene her i distriktet! :-))

Den fikk først plass ute på bordet, sammen med meg i pausene, men siden det ikke er helt vår enda, satt jeg den inn i lysthuset i fare for frost.

Dørene i lysthuset er endelig åpnet for for å få inn litt frisk vårluft 🙂

Slik ser det altså ut 25 februar!

Tror fint jeg kunne vent meg til å starte hagesesongen i februar hver år, jeg 🙂

Men ønske om en deilig uke…

Nå må du gi deg Maja!

Nå har du mast og mast kjempelenge! Nå er det nok!
“Men mamma da… Jeg vil jo så veldig ha ny seng!”

Men du er jo en hund – sier jeg!
Og jada – Maja er en hund… Men ikke bare en hund – hun er en hund i opposisjon! For hun har ikke fått noen ny seng, og hva gjør hun da?

Hun legger seg i stolen og bare skuler på meg…

“Jeg VIL ha en ny seng!” visker hun…

I ren protest kommer hun rett utenfra, med møkkete labber, og hopper opp i stolen – det gjør henne ingenting!

Jeg irettesetter henne og løfter henne ned…

Og hva gjør Maja da?

Da ligger hun på ryggputen i sofaen…
“Mamma! Jeg VIL VIL VIL ha ny seng!”

Du har seng! Sier jeg… Og der burde du ligge.

“Senga mi er opptatt og forresten så er den ikke noe god å ligge i” 
(Og i senga til Maja – der ligger “IKE”  Lekekameraten hennes fra IKEA).

For noe tull sier jeg! Det er plass til dere begge i senga di.

Men Maja vil ikke ligge der…  

“Jeg vil ha en sånn FIN seng. Sånn hundeseng fra Riviera Maison, vet du mamma…”

(bilde fra Google)

“For sånn seng har “alle andre”!!!

Hvem alle andre da? spør jeg…
“Marthe og Miller har sånn seng” – sier Maja! (to andre dachser vi kjenner)

Ja-ja… Sant nok. Marthe og Miller har det. Men det er jo ikke alle andre det, sier jeg.
(Og setter opp det “strenge” ansiktet mitt)

Men Maja gir seg ikke! Virker som hun er på krigsstien i dag, for hun roper etter meg…

“Og så vil jeg ha sånne nye fine matskåler også mamma…”

(bilde fra Galleri Mimosa)

“For jeg er helt sikker på at maten smaker sååå mye bedre i disse skålene! Garantert! Jeg helt sikker!!!”

Jeg snur meg og ser på Maja…
Der hun ligger med de bedene og vakre øynene sine…

“Sukk” Ja, ja… Hva gjør man med slike jentehunder?

Vi får vel reise og kjøpe ny seng og nye skåler da… Tenker jeg…

******************************************************************************************

Men dere… Dere må ikke et sekund tro at noe av dette er sant!

Det er bare matmora som har klikket og faktisk tenkt til å kjøpe dette til hunden sin og prøver å bortforklare sin egen galskap…

I frykt for at dere skal tro at “Huset på landet” er i ferd med å bli matblogg, kan jeg betrygge dere med at det kommer den ALDRI til å bli 🙂 Nå skal jeg egentlig bare få frem at jeg ikke satt på rumpa i hele går…

Neida! Periodevis var jeg faktisk ganske så flink.

Jeg lagde horn – varme horn med ost og skinke… Varme… jeg gjentar VARME horn til min kjære mann, som akkurat i går valgte å komme en time senere hjem, da jeg for en gang skyld var “hjemmeværende hustru” og hadde maten klar!

Selvfølgelig hadde han unskyldninger som at han hadde forsovet seg denne morgenen (noe som var sant) og at han da ikke kunne dra fra jobben når han ikke var ferdig, selv om det var endt arbeidsdag (perfekt i mine arbeidsgiverører!!!).

Selvfølgelig er jeg helt enig i dette… Men

I min “husmor-hjerne” er det JEG og OSS som er i sentrum!

Og “Husmor-ørene” mine hører da ikke på slike unskyldninger… Og at jeg ellers kommer sent hjem nesten hver eneste dag, bør heller ikke nevnes her… :-))

Men en ting ska sies da dere: 
Min kjære mann var veldig så uheldig i går… Det blåste nemlig nordavind, og da gikk jo røksignalene han sendte helt feil vei…

Og dere: Lunka horn er ganske godt det også…   :-))

Og siden jeg brukte opp all skinken, etter 24 horn, lagde jeg noen ostebricks i tillegg.
Og det ble frokost i dag!

Hurra! Jeg har 2 dager vinterferie!!! 🙂

Og i dag, den første dagen, startet helt strålende!

Ferdigsmurt frokost – Deilig!

Det er sååå kjekt at nabo`n har selskap…og at de spiser som spurver…
For da blir det jo alltids litt til “gribbene” også 🙂
(Love you mum!)

Ute viser gradestokken 22 grader i solen. Det blåser litt nordavind – noe som betyr at det er helt vindstille hos oss! Har vært ute på en liten befaring – det er helt nydelig!

Planene for hva jeg skulle gjøre disse to dagene har vært mange… Jeg har så mye jeg skulle ha gjort.
Masse husarbeide som jeg ikke orker å ta når jeg kommer hjem etter endt arbeidsdag… Derfor er det jo veldig fint med litt fri, innimellom – sånn at man får “tatt seg inn” igjen.

Men vet du hva? Jeg er klin gæær`n jeg. For jeg har nemlig tenkt å sette meg i en stol på verandan, ta med kaffen og noen blader, og bare kose meg!

Hmmm… Lurer på hvor solbrillene mine er… 

Jeg fortsetter med stor lengsel etter våren og hageprosjekter!

For en tid siden kom min bedre halvdel hjem og sa: Jeg har kjøpt noe til deg…
Det er forsåvidt ikke noe nytt at han sier det, men som regel har han da vært på Biltema, hvor han har kjøpt verktøy og ymse ting – til meg!
(Noe han vet å bruke mot meg… for da kan jeg jo ikke argumetere mot det!)

Men denne gang har han ikke vært på Biltema – han har vært hos Linn, i Kreative Blomster!

Og vet du hva han har kjøpt?

Et smijerns-lysthus!

Det står utstilt utenfor butikken. Og jeg har tittet på det hver eneste gang jeg har vært der…

Er det ikke lekkert?

Planen er å støpe et sekskantet dekke, og så legge skifer oppe på, som lyshuset da blir stående på.
Og rundt blir det plantet roser som klatrer oppover sidene. New Dawn må vel bli perfekt her?
Så skal det stå en krakk inne i. Hvordan krakken skal se ut vet jeg ikke, men det vet visst mannen, så da kan det bli spennende å se hva han kommer hjem med… :-))

Det skal også lages en gangsti med skifer fra trappa og bort til lysthuset… Og så sier han at det skal monteres et lys i bakken som skal lyse opp lysthuset!

Spennende!

Plasseringen til lysthuset blir nok her – ifølge “skaperen”:

Oppe ved den gamle hestekjærra.

Ikke vet jeg – men jeg tror og håper at det blir fint – Jarles sommerprosjekt!
Jeg gleder meg i hvertfall veldig til å se hvordan det blir!

Ønsker deg en riktig god helg.

Hei og god kveld i stuen 🙂

Her i “huset på landet” er det rolig… Dagene går vel her, slik som hos de fleste andre:

Morgenen startes med en kopp kaffe mens jeg sitter i halvkoma og titter ut av kjøkkenvinduet. Det er nå litt lysere på morgenen. Det liker jeg… Det betyr at vi nærmer oss vår og sommer litt mer, for hver dag som går.
 
Jeg har i grunn en god del energi, og gleder meg til å dra på jobb. Der har jeg sååå hyggelige kollegaer og for ikke å snakke om alle de koslige kundene. Jeg er glad i jobben min!

Dagen går i en fullenes fart, og plutselig sitter jeg i bilen igjen og er så på vei hjem. Liker det også, jeg.
Så skal man jo lage og spise middag.

Og det er da det skjer! Puff!!! Så er all energien som blåst bort! Alt jeg hadde tenkt å gjøre, blir et ork. Det er mørkt ute og det eneste jeg har lyst til er å innta sofan, pakke meg inn i et teppe og bare slappe av…

Tenne lys på bordet, skru på tv`n eller kanskje bare lese et blad…

Maja og pappa`n syns også det er godt å slappe av…

Jeg lengter etter våren, jeg…
Da blir det lyst ute, og jeg kan begynne med hagepyslene mine…

Flere enn meg som lengter etter våren?

Jeg kom meg både frem og tilbake, jeg gitt… En smule spent og nærvøs bondejente på tur, men det gikk veldig fint 🙂

Det har vært tre hektiske dager, med fult program fra kl. 07.00 til 23.00. Så noen ferietur kan man ikke akkurat si at jeg har vært på…

Da vi ankom Roma ble vi hentet med buss, og dro så direkte på sightseeing.

Denne døren er 1850 år gammel…

Trange og koselige gater, med mange småbord langs veggene.
Kan forestille meg en deilig vårdag ved et av disse, med litt god mat og drikke…

Som de fleste kanskje har fått med seg var det SNØ i Roma nå. Sist det var tilsvarende vær, var i 1956, og da døde nesten alle de gamle oliventrærne. Så italienerene var bekymret nå.

Kanskje ikke de som jobbet i denne restauranten… 🙂

Roma har sååå mange flotte bygninger å vise frem. Uansett hvor man snur seg er det noe flott å se på.
Fantastisk flott by!

Her er jeg sittende på Spansketrappa, i et saltbad… De saltet og saltet, for å få bort snøen.

Her er det snø og palmer om hverandre…

Etter sightseeingturen dro vi til hotellet, sjekka inn,og så bar det rett på show og stands.

Slik gikk også dag 2.

Mange “filmsnutter” ble vist.

Og verktøy testet…

Disse jakkene har varme-elementer på bryst- og ryggpartiet. Med et lite 12V batteri i en lomme på siden…
De kan være gode å ha for en håndtverker eller kanskje en jeger på post…
Eller rett og slett hvis du bare vil være varm!

Det var også lagt middager og litt egentid.
Vi var med til en restaurant i sentrum, med nydelig mat og fantastisk underholdning, mens vi spiste.

Og bordplasseringe min, kan jeg ikke klage på 🙂

Det har vært en utrolig lærerik og minnerik tur.

Roma er en fantastisk flott by, som jeg absolutt vil reise til igjen, men neste gang – sammen med min kjære, og garantert ikke i februar…

Jeg har også kommet et skritt videre vedrørende min “alene på tur-frykt”. Og det er jo bra!
Så har jeg jo lært masse nytt og sett mange nye produkter som vi skal jobbe med fremover. Så jeg er kjempefornøyd!Men som alltid, borte bra men hjemme best 🙂

God helg og…

Åj-åj-åj… Jeg er sååå nervøs…

Jeg har blitt invitert med en leverandør på 3-dagers tur til Roma! Det skal visst nok være en fantastisk opplevelse, både når det gjelder arkitektur, historie og nyheter i jobbsammenheng…

Men for de som kjenner meg vet dere at jeg er og blir en “bonde i by`n”…

Sist jeg var på tur alene, skulle jeg ta toget fra Ski til Fredrikstad. Det høres vel ganske enkelt ut? Men for en slik bondejente som meg, gikk det som det måtte gå… Jeg endte opp på lokaltoget til Moss, hvor så min elskverdige mann, måtte legge om kursen, og kjøre fra Fredrikstad til Moss, for å hente meg…

Da jeg ble innvitert til denne turen, ble jeg selvfølgelig veldig glad. For når man er gjest på slike arrangement, opplever man gjerne ting man ellers aldri vil oppleve.

Så derfor takket jeg selvfølgelig JA.

Men så kom tankene…   “sukk”

Skulle jeg reise til Roma, uten noen kjente sammen med meg? Det vil si helt nesten alene?

Å nei… Det går nok ikke, tenkte jeg…

Dermed ringte jeg tilbake og takket for tilbudet, men dessverre valgte jeg å bli hjemme…
De kunne heller gi tilbudet til noen andre…

Men så etter flere telefonsamtaler, fikk de overbevist meg om at jeg burde reise…
Så da takket jeg JA allikevel :-))

Så nå gjenstår det å se da, dere… Kommer dette til å gå bra?

Min kjære skal kjøre meg til flybussen i natt, og han har gitt meg klar beskjed om at jeg IKKE under noen omstendigheter skal gå av bussen FØR den har ankommet Gardermoen. Og der skal det være en som møter meg…

Og deretter skal jeg være “en i gruppa”. Helt til jeg kommer tilbake til Gardermoen igjen…

Og da skal vel selv bondejenta klare seg vel?

Nå er kofferten pakket og jeg er klar, og veldig spent. Kjenner at jeg gledegruer meg…

Tvi-tvi…

Bildene er fra Wikipedia 🙂

Hello, this is Line’s children speaking! Av og til, så må barna få slippe til på bloggen og fortelle hvordan det virkelig er å være datter av en interiørblogger.

Dette er oss forresten:

Det stemmer. Det blir et julekortbilde. For vet dere hva som skjer når mor i huset begynner å blogge? Da blir det ikke tatt bilder av barna lenger!

Før bloggen til Line ble “født” så måtte vi smile og se glade ut uansett hva vi gjorde, for vi visste aldri når det kunne dukke opp et kamera. Hvis vi satt ute i snøen: Knips! Hvis vi lå og så på film: knips! Og så fort julen kom måtte vi stille oss opp forran juletrær og peiser og det som var, for å kaste glans over høytiden. Men dette var før.

Situasjonen nå? Vi stiller oss opp forran treet: “kan dere passe dere litt, jeg skal bare ta bilde av det fine juletreet til bloggen”. Så stiller vi oss opp forran peisen, og gjør mentale forberedelser før det tradisjonelle julebildet: Vi blir nok en gang bedt om å tre til side, vi har tross alt fått ny julepynt som skal blogges om!

Vi vil ikke gjøre små mammahjerter oppskaket her, men en ting skal dere vite: At våre dorull-nisser og pasta-engler har blitt byttet ut med fabrikat, det sårer. Før fikk man alltid høre at mødre blir så glade hvis de fikk ting barna har laget og det stemmer nok enda, men den eneste julepynten som florerer nå om dagen står det “Eva Solo” eller “Lisbeth Dahl” på. Når ble disse to favorittbarna, som alle ville ha hjemmelaget julepynt fra?

Men i kveld, i kveld har vi tatt saken i egene hender! Vi har lenge lurt på hva som må til for at vi nok en gang skal tre inn i rampelyset! Det er interiør som gjelder på denne bloggen, og det har vi skjønt og tatt høyde for!

På vegne av alle barn av interiørbloggere: Kjære mamma’er. Kan dere være så snill å ta bilde av oss, hvertfall på juleaften? Når vi blir voksne vil vi ikke ha 400 bilder av julepynten til Eva Solo.

Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese våre hjertesukk. Dere er veldig flinke til å pynte opp hjemme og blogge om det alle sammen, men når det er så mye pynteputer i sofaen at det ikke er plass til oss lenger må vi sette ned en fot!

Og til Line, mamma, bonusmamma, bloggeren og superwoman: ( Ikke begyn å gråt nå) Vi er så skikkelig glad i deg, og du er den beste vi kunne bedt om. Det er ikke rart at du ligger i fosterstilling med munnen åpen og snorker og sikler når det blir fredag kveld og klokken passerer 20:00, fordi du er så flink resten av uka! Vi er veldig stolte av deg og syntes bloggen din er skikkelig fin! Du sørger for at det alltid er pent og koselig i hjemmet vårt, og det har gjort oss til de ryddige menneskene vi er i dag. Vi vet ikke hva vi skulle gjort uten en sånn supermamma som deg.

Masse klemmer til alle “bloggevennene” til Line, og til Line’n vår.
Fra Tonje, Stine og Sara.