Julepynten er ute, nå er det januar og nytt år. Og jeg kjenner jeg begynner å bli klar for å starte med hage-planleggingen for 2018. I fjor ble det ikke gjort så mye i hagen, som det planene var, men som man sier… Nytt år – nye muligheter! Og jeg gleder meg!
Vinteren blir brukt til å se på gamle blogginnlegg og bilder fra hagen. Da ser jeg hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra. For eksempel skulle jeg virkelig ha fylt på mer jord og kompost i bedet langs skogen. Her har plantene alt for lite å vokse i. Noe som resulterte i at det ble tørt, og plantene vokste dårlig…
Her er noen bilder fra hageåret 2017, på godt og vondt…
Så nå er det bare å rigge seg til med kaffen og notatblokka, og kose seg med gamle bilder, blogger og hagemagasiner. Og kanskje dukker det opp en god ide eller to.
Det var den ferieuken.
Rart hvor fort noen fridager går. Så mye jeg skulle rekke og få gjort.
Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt, men noe fikk jeg utført….
I strålende solskinn hadde jeg mange fine timer ute.
Dette er den rareste sommeren jeg har hatt noen gang. Alle de hageprosjektene og målene jeg hadde for sesongen har rett og slett ikke blitt gjennomført. Vi fikk satt opp fontenen, og that`s it liksom. Ikke har jeg tatt noen særlig bilder heller, og det gjør ikke akkurat blogging noe særlig enkelt.
Men Jarle, han hadde et prosjekt i år. Han er såååå kjeeeeeedelig når han finner på egne ting. For Jarles prosjekt var å grøfte og oppgradere vår 900 meter lange vei. Og da valgte han å bruke en uke av ferien vår til det. Og mang en kveld, og fridager til det. Og det betydde jo at jeg dermed mistet både “Jarle-musklene” og redskapen til det jeg trengte hjelp til. Og det er sikkert derfor ikke jeg har fått gjennomført mine prosjekter. Sukk…
Men for all del… Det har blitt mange timer i hagen allikevel.
Vi har kjøpt oss en røykmaskin, som vi egentlig skal ha i et fremtidig hageprosjekt, men som jeg bare måtte ta i bruk…
Og så gror det seg til…
Og blomstret så fint…
Og plutselig er sommeren forbi…
Nå er hagemøbler satt inn, lysthuset fylt med planter for overvintring, vedskjulet er fullt av ved, og vi koser oss inne.
Det er jo deilig det også da.
På torsdag kjøpte jeg meg nye halmkranser, som skal henge på dørene. Så i dag skal jeg ut i skogen og plukke litt som jeg kan pynte med.
Men først skal jeg kose meg litt til på kjøkkenet med kaffen mens det knitrer så koselig i grua.
Har du kjent den følelsen, når du har sett noe som du virkelig synes er fint og som du veldig gjerne skulle hatt selv, men av en eller annen grunn ikke kan få? Den følelsen har i hvert fall jeg hatt mange, mange ganger, Men det som er så fint med å ønske seg noe, det er at ønskene plutselig går i oppfyllelse.
Jeg har ønsket meg en vannfontene til hagen…
Den jeg ønsket meg har jeg sett i forskjellige størrelser både på reiser, lest i blader og på nett. Jeg ønsket meg en i tre etasjer, Jeg visste ikke hvor man kunne kjøpe en slik, og ikke hva den skulle koste. Men at den ville passe inn i hagen vår, var jeg bombesikker på!
Men SÅ… En sommerdag i 2016, var jeg på Krukkegården i Ås.
Og nææææ… Der sto den jo! Helt alene for seg selv litt utenfor alt annet. Akkurat som om den var holdt av til meg.
Men sukk… Vi måtte reist hjem uten den vakre fontenen som akkurat hadde møtt sin utkårede (meg).
Men så kom høsten.
Og Jarle og jeg, bilen og hengeren, var klare til et rørende gjensyn med den vakre gamle skapningen. For å virkelig få maksimalt utbytte av turen, inngikk jeg en avtale med Jarle om at han skulle gi meg 20 minutter å rusle rundt på – før han skulle begynne å mase om å reise hjem igjen…
Så da gikk jeg der i lykkerus og tittet i alle kriker og kroker. Og SÅ kjøpte vi skatten vår, og reiste hjem.
Men det var oktober, og tiden var ikke inne for å montere vannfontene. Så den ble satt pent til side i vente på en ny vår og nytt liv i hagen hos oss.
Så ble det vår, og her skal fontenen stå…
Undertegnede som har tålmodighet som en unge på julaften, var en smule utålmodig med å komme i gang med prosjekt “hagefontene”. Og siden Jarle var opptatt med andre ting, så var det bare å begynne selv…
Et hull ble gravd og fylt med grus og vatret opp…
En skiferhelle litt større enn sokkelen på fontenen ble lagt på toppen, slik at fonten skulle stå stødig.
Og nå var jeg klar til å sette opp fontenen. Men den er kjempetung, så her måtte jeg ha hjelp.
Men da hjelpen kom, hadde jeg visst gjort feil. For det skulle jo lagt rør til strøm i bakken, og et hull i skiferplata hvor røret skulle komme opp… Hallo, sier nå jeg… Jeg hadde bare tenkt meg en skjøteledning!
Men etter en preken som gikk noe sånt som “skjøtekabel på gresset…” Gressklipper”… “kutter kabel…” “grave i bedet” “bla-bla-bla…”
Så får han gjøre det selv da vet du…
Og slik gikk det…
Og siden jeg synes grunnarbeider er noe av det treigeste jeg vet, så blir det kun bilder…
Til å være litt over gjennomsnittet hageinteressert, må jeg komme med en liten innrømmelse… Jeg er SÅ utrolig bra på å utsette ting. Noe blir på en måte bare borte fra hodet. Som tujahekken for eksempel…
Den skulle vært klipt i sånn ca 4 år, men det virker som om jeg aldri helt har fått tid til det. Og derfor har den jo også vokst og vokst…
Og nå har jeg gått til anskaffelse av en helt ny batteridrevet hekksaks, og bevæpnet med den var jeg omsider klar for å gå til angrep på den noe ustrukturerte hekken.
Først måtte toppene tas…
Når sønnavinden blåser er det ikke noe trivelig å være ute hos oss, derfor må vi prøve å lage noen lune kroker. Så om vi skal ha litt le, kan ikke hekken klippes for kort.
Og jeg klipte og klipte… Strålende fornøyd…
Vel… Så lenge var ikke Eva i Paradis… For da jeg kom til den siste toppen… ÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!!!! Da gjorde jeg noe grusomt. Jeg visste det ikke, altså… Helt sant! Men det var et fuglerede i toppen, og da jeg klipte den ned, så falt rede ned i bakken. Med 5 små fuglunger i…
Jeg ble så lei mei. HVA gjør man da? De stakkars små overlevde fallet, og noen av de løp bort å gjemte seg ved husveggen. Åååå… Med vondt i hjertet tok jeg redet forsiktig opp, og plukket de små opp, (med hansker på) la de i redet, og puttet det forsiktig inn i treet igjen.
Håpet er nå at fuglemammaen så hva som skjedde og at jeg la redet tilbake – nesten på samme sted – og at hun vil finne barna sine igjen.
Og tujahekken… Den rører jeg ikke før til høsten. Da er jeg sikker på at det ikke er noen fugler i den.
God pinse fra meg med fryktelig dårlig samvittighet… Og som nå skal for å prøve å godtgjøre noe… Ikke spise kylling eller egg, og fylle på alt jeg har av fuglemat og meiseboller. Og kanskje lage meg et lite demonstrasjonstog på tunet… “Ikke klipp hekken nå!” “La fuglene leve!”
Dette epletreet tror jeg at aldri vært beskåret tidligere.
Det gir masse frukt, med eplene er små. Så nå håper jeg at en liten beskjæring vil gjøre at avlingen skal bli noe bedre. Ikke nødvendigvis i antall, men i kvalitet.
Det andre treet som også skulle til pers, er et podet tre, som bærer tre forskjellige eple-slag…
Det har heller ikke vært beskåret, i hvert fall ikke av mennesker. Men rådyrene derimot, gjorde nesten kort prosess med treet da det var nyplantet. Og derfor er det nesten blitt en eplebusk, i stedet for et epletre.
Godt i gang med det store treet…
Tre kraftige greiner ble sagen bort. Og mange, mange oppadgående, og kryssende grener, måtte se seg tapt av sagen.
Alle klipt over skudd som gikk utover. For det har jeg lært på Youtube… 🙂
Her er treet nesten klart ferdig beskåret for i år…
Siden jeg ikke er noen form for gartner, men hadde ønske om å gjøre dette selv, har jeg sett mange videoer på Youtube om beskjæring av epletrær. Og det de sier er at man ikke må ta for mye på en gang, men heller fordele beskjæringen over to eller tre år. Så da gjør jeg vel det da… 🙂
Det lille treet fikk en mindre beskjæring…
Men etter bildet ble tatt, var jeg blitt vågal… Så da tok jeg et tak til på de lange greinene.
Så da gjenstår det å se…
Om noen måneder kommer blomstringen… Forhåpentligvis! Og så blir det spennende å se om det blir noen epler i år. Og selvfølgelig… Blir de store og kraftige?
Jeg tror det. Jeg tror faktisk det blir slike store, røde og skinnende “Snøvit-epler”…
Det er i hvert fall lov å leve i håpet…
Om det er noen som kan dette der ute, setter jeg stor pris på evnt. tilbakemeldinger. På godt og vondt… 🙂
Jeg elsker å være på besøk i hagen til Lise og Henrik! Det er som å gå på en uendelig oppdagelsesferd. Hver gang jeg er der, oppdager jeg noe nytt.
Og uansett hvor jeg snur meg er det noe spennende å se.
Lise er en mester i å plante i de utroligste ting. Det som de fleste ikke en gang vurderer å ha i hagen. Vel… Helt til man ser det i hagen til Lise og Henrik…
Da kommer nemlig kvalene for alt jeg har kastet eller takket nei til.
For hvem hadde vel tenkt på å ta vare på gamle sko, baljer i alle varianter, gamle drensrør, gamle utslitte dører, blikkplater, kjerrehjul, høvelbenk eller garnkuler…
Bli med på vandringen, og kanskje får du også noen gode ideer…
Jeg ser på disse bildene og blir så fasinert. Håper de er til inspirasjon for deg også.
Om du har lyst til å lese mer om denne herlige hagen, trykk her.
Da kommer du til Blomsterlise sin blogg, hvor du også kan lese mange deilige oppskrifter på aldeles nydelig mat.
I dag skinner solen i Fredrikstad, og den skal jeg nå ut å nyte.
Ha en FIN dag og…
I dag har jeg fri fra jobben.
Spørsmålet er da hvordan jeg ønsker å benytte denne plutselige og veldig kjærkommen fridag.
Kanskje jeg skal vaske huset? Eller rydde i klesskapene? Skapene på vaskerommet skulle også vært ryddet…
Men egentlig har jeg bare lyst til å ordne med blomstene i lysthuset, lese om hage, drivhus og blomster.
Så da har jeg inngått et kompromiss med meg selv… halve dagen med huslige sysler, resten med det morsomme!
Og nå anser jeg meg selv som fornøyd med vasking og rydding så nå går jeg ut i lysthuset jeg!
Den lille snøen som kom, ser ikke ut til å ville smelte, enda så veldig jeg ønsker den bort.
En liten smugtitt gjennom vinduet…
Ser på Pelargoniane! Se så flotte de er!
De har fått mange blader etter at de ble klipt helt ned i høst. Og nå venter de nok i spenning på at jeg skal gi de litt ny god-jord!
Nå er vi inne i lysthuset…
Her har jeg gjort klart til ompotting…
Så ser vi oss rundt…
Her står det Pelargonia, oliventre, afrikaliljer, rosmarin og eføy.
Så har vi andre siden…
Her er det papigøyeplante, flere afrikaliljer, urner med liljer og lavendel.
Og tar vi en titt i midten av lysthuset…
Her er det fire engletompeter og en diger jukkapalme. I bakgrunn står et appelsintre som ikke fikk nok vann i høst (sukk så dum jeg var å ikke passet bedre på), et druetre med visne blader, men som heldigvis har fått en nytt skudd. Så da har vel forhåpentligvis det klart seg over vinteren!
Nå er første pelargonia på plass på plantebordet…
Ny jord står klar…
Så da er det bare å sette i gang!
I 2017 var planen faktisk at jeg ikke skulle så noen ting som helst. Men ærlig talt! Er man hekta på hage, så må man være sprø om man tror at det går an å “slutte å så”. For når januar har passert og man nærmer seg halvveis ut i februar, da er det som om man er i ferd med å gå ut av sitt eget skinn. Så jeg har kapitulert, og gitt meg hen for lysten til å dyrke og lengsel etter vår og sommer…
I helgen ble det å finne frem alt jeg trengte for å starte det som jeg ikke skulle. Og i min iver etter å komme i gang, noterte jeg meg at Jarle bare smilte. Noe sier meg at han bare har gått å ventet på at kona skulle sprekke. Og det gjorde jeg altså i helgen…
Men det jeg HAR klar å gjøre, det er å begrense meg.
Nye potter hadde jeg kjøpt, men så kom jeg på at det egentlig var mer fornuftig å hente inn de brukte pottene fra i fjor. Så da bar det ut i plantebua, og hentet pottene som ble vasket og skylt…
Å kjenne jorden mellom fingrene var herlig…
Pottene ble fylt med en blanding av jord og permalite…
(Perlite er det hvite du ser i jorden. Det er et produkt som blandes i jorden for å gi luft og struktur. Perlite brukes til såing, stiklinger og alle typer planter som trenger en luftigere jord. Perlite er helt sterilt og inneholder ingen næringsstoffer)
Så var det nesten klart til å så. Bare å vanne litt først…
Under pottene har jeg lagt et underlag som gjør at plantene kan suge vann nedenifra. Da unngår jeg forhåpentligvis at jorden, og de ventende stilkene blir angrepet av sopp og råte på grunn av fuktighet.
Så har jeg sådd, og frøene ble dekket med Vermiculite…
(Vermiculite holder på fuktigheten i frøpotten, slik at frøene ikke tørker ut, og er bra for å hindre rothalsråte, som gjør at småplantene klapper sammen. Vermiculite er helt sterilt og inneholder ingen næringsstoffer)
Og resultatet av helgens utskeielser ble som følger:
Tre slag med tomater: Chocolate cherry, Bitonto og Marmelade.
To slag med slange-agurk: Tanja og Kinesisk slange.
Av grønnsaker ble det sådd løk og purre.
Av urter ble det sådd bladpersille, oregano og timian.
Og selvfølgelig ble den noen blomster da…
Det ble rød solsikke, kattost, pyntekorg (kosmos) og Mystic Merlin.
Så nå står de der da… På badet…
Tildekket med plastlokk og plastfolie.
Og til mannens store fortvilelse! På gjestetoalettet …
Her har jeg et prøveprosjekt… Jeg har sådd frø av urter direkte i krukkene. Jeg har gjødslet jord i bunnen og såjord på toppen (såjord for at de små spirene ikke skal brenne røttene sine, og næring i jorden under når røttene kommer seg nedover).
Så nå er det bare å passe på så det ikke tørker ut. For det er VIKTIG dere. Tørker frøene før spiring, så kommer det ingen planter. Da dør de. Og det er ikke noe gøy. Nei nå går jeg hver eneste dag og titter til de, for å se om det plutselig dukker opp noe liv…
Det er SÅ spennende! Klarer nesten ikke å vente… 🙂
Nå har vi hatt noen måneder uten hagesysler, og nå kjenner jeg at det begynner å krible i fingrene igjen…
Det hjelper ikke stort at det kom snø i helgen, siden vi har hatt så mild og fin vinter tidligere, har jeg selvfølgelig lurt meg selv til å tro at våren er rett rundt hjørnet. Men det er den visst ikke…
Men da får jeg bruke litt tid på å planlegge årets prosjekter. Det er jo koselig. Det å sitte og se på hage-bilder fra tidligere, for å se hva som vi ønsker å prioritere i år. Og for et par uker siden tok jeg med meg kamera og gikk på hagebefaring. Nå skal planene legges! 🙂
Det første vi skal gjøre er å få ferdig det vi ikke rakk i høst…
Og her er det MYE som skal gjøres.
Først skal vi fylle på mer masser nedenfor muren, duken skal kuttes og det skal legges kantstein. Før det skal legges skifer på plattingen.
Nedenfor skråningen skal det bygges en støttemur (lik den som er på andre siden av den buede plattingen), så skal det fylles på med jord og plantes i to etapper. Nede bak plattingen, og i skråningen hvor duken ligger. Og så skal det plantes og pyntes!
Så er det foran lysthuset…
Ved enden av muren skal det lages en trapp som svinger nedover.
Foran lysthuset skal det fylles på jord, og rettes opp. Her kommer det mest sannsynlig noen tønner vi har stående, som det skal plantes i.
Det skal espalier laget av armeringsnett foran/mellom søylene. Disse har vi en plan på hvordan skal dekoreres.
Så er det trappa da…
Det skal forhåpentligvis bygges ny trapp. Nå er det vel på tide, Jarle…!!!
Og på venstre side av plattingen er det et område som skal skiferlegges, og der har vi sett for oss at vi skal ha et par stoler og et lite bord.
Så har vi skråningen nedenfor…
Samme skråning fra sør…
Her skal vi lage en kant/støttemur av jernbanesviller rundt hele, for så å fylle på med jord.
Så er planene å lage en form for bekk inne i mellom, og så plantes. Her har vi veldig mange ideer, men hvordan det blir får vi vise etter hvert.
Her skal det bygges en trapp!!! Hører du mann min!
Lurer også veldig på en hellegang fra den nye trappen og bort til gårdsplassen.
Så har vi denne skråningen…
Her er planen å fortsette med kantstein helt ned bakken.
Oppe langs gressplenen tenkte vi (jeg) å legge belegningsstein slik at vi får rettet opp kanten mot skråningen. Synes Jarle kjører lengre og lengre ut for hver gang han klipper gresset, og nå er nervene mine tynnslitte. Tenk om han tipper over kanten!!! Det går jo ikke!
Så er det å starte med beplantningen av skråningen. Den går rundt og ned mot gården, og er på ca 400m². Det har vært et mareritt å tenke på i mange år, siden det nesten er uløselig å fylle den med flotte busker og trær, men en gang må vi jo bare begynne.
Her skal tujahekken beskjæres, og jeg har lyst til å lage et bed foran, bort til rosebuen…
Ser for meg klematis som klatrer i hekken og noe lavt blomstrende i mellom og foran.
Her skal det fylles på mer jord og så skal det sås blomstereng…
Nå tror jeg at vi snart burde nærme oss sommerferien på tidssjema, og da blir det kanskje noen dager på hytta.
Men vi har mer på tapetet, og det kommer i nytt innlegg veldig snart…
Nå skal jeg nemlig gå igjennom blomsterfrøene fra i fjor, og legge en liten plan på hva som jeg ønsker å så. Det har jo en tendens til å bli veldig mye, men i år har jeg bestemt meg at jeg ikke skal ta helt av. Så nå må det prioriteres.
