Et lite kveldsinnlegg fra en som føler seg lurt… Jeg trodde jo faktisk at våren var i anmars, men tydeligvis så hadde “Kong-vinter” mer på lur han. Så vårplantene som var kjøpt for å pynte opp inngangspartiet ute, ble værende innendørs…
Så står de her da – på spisestuebordet og titter ut og ser all snøen som ligger på bakken…
Ellers har det vært en travelt den siste tiden.
Jobben tar mye tid, men det går jo helt greit så lenge våren allikevel uteblir.
Sara har reist tilbake til sol og sommer i Florida, etter noen dager på overaskelsesbesøk hjemme. Vi har kost oss masse og det var SÅ godt å se ho igjen. Nå er det bare noen måneder igjen, så er familien samlet igjen.
Jeg føler at jeg gjentar meg selv her, når jeg sier at tiden bare raser av sted! Men slik er det vel ikke bare for oss, kan jeg tenke meg. 🙂
Vi ligger noe etter skjema her i “Huset på landet”, sånn røfflig 3 måneder etter det som var planlagt av sommerens arbeidsoppgaver. “Sukk” For det kan by på visse utfordringer med hensyn til vinter, snø og kulde. Men omsider har vi nå begynt med et av prosjektene vi skulle tatt – en ny oppstillingsplass bak låven. Den skal brukes til å oppbevare ved og litt forskjellig “bonderedskap”. I kveld skulle vi vært ute og holdt på, men siden noen – jeg nevner ingen navn (sikkert svigermora di Jarle!) har kjørt med støtta nede på traktorhengeren, så den ble ødelagt, slapp jeg ute-arbeide i dag. Og det kan jeg ikke si at jeg er så veldig lei meg for akkurat! :-))
For det har nemlig betydd innetid og da har jeg i stedet for å holde på med leire og pukk i mørket, kost meg med å pynte opp med nye lysestaker og dekorert det nye trefatet vi fikk i gave, med ener fra skogen, og hvite svibler…
Jeg har tidligere prøvd å pynte med mange forskjellige stiler, men jeg faller alltid tilbake til det “brune” og natur…
Disse lysestakene falt jeg bare helt pladask for…
Akkurat slik jeg liker!
I tillegge har jeg stekt opp 3 kg med medisterfarse, så i kveld er jeg riktig så fornøyd. Nå skal vi smake litt på årets rakfisk! Mmmm… Det er deilig med inne- og kosekvelder dere…
Vi holder fremdeles på med “Prosjekt platting”, men siden min kjære ektemann hadde ansvaret for kamera en bitteliten stund, er det nå sporløst forsvunnet! Men det dukker nok plutselig opp skal du se, så i mellomtiden jeg kan jo alltids vise frem hageslangen som jeg hadde ønsket meg i laaaang til, og som jeg ble SÅ glad for å få i bursdagsgave i fjor, og som nå endelig har kommet opp på veggen…
I dag ble jeg møtt av solstråler som lyste inn i stuen. Det var et herlig syn! Siden høsten kom, har det den siste tiden vært mørkt når jeg kommer ned trappen på morgenen.
Ukene flyr av sted. Og jeg som gledet meg til høstkvelder, med peiskos og blogging fra kjøkkenet, har dessverre ikke kommet dit enda.
Siden sist har vi hatt “siste helgen” på hytta. Og nå er den vinterkonservert, tømt for mat og drikke, utemølber er satt inn og vimpelen er nede… Hytta er klargjort for vinteren.
Vi har også hatt en fin helg i Gøteborg, sammen med gode venner.
I dag sto jeg opp ekstra tidlig for å ha min “kvalitet-stund” på kjøkkenet. Stillheten i huset, nykokt kaffe og litt tid helt for meg selv på morgenen… Det er GODT det!
Straks kommer mannen tuslende, og da blir det litt frokost, før vi hopper i arbeidstøyet. Vi har omsider begynt å kappe og klyve det tømmeret vi hentet i vinter… Men siden vi hadde nok ved på lager, til kommende vinter, har vi liksom aldri komment igang med den. Før i går, da!
Først vil jeg si at det er ikke helt lett å bli klok på alt hun finner på! Og det hun har gjort nå – hadde jeg ALDRI trodd hun skulle… (med tanke på at søndagsturen i skogen, ofte endte med bål i hagen UTEN å gå tur først).
For de som ikke vet det, er hun jo en av “by-damene” i bussen i TV-Norges program Gøy på landet, som går på tv om dagen. Så vi snakker om en hvis form for “by-jente” her.
Her er brevet: (Navnet på gutten er foreløpig hemmelig, derfor kaller jeg ham “bonden”)
Ja, nå er dere spente tenker jeg? Har Tonje sjarmert hele bygda, og lagt seg nedpå for å hvile litt på elgjakt? Vi får se.
Klokka 07.00 ringte klokka. “Bonden” var blid, jeg var ikke helt fornøyd med situasjonen. Jeg fant et blad om jakt og fiske på soverommet og leste “13 tips for god postjakt”. Da følte jeg at jeg var klar. Så jeg sto opp 07.20. Så sminket jeg meg og kledde på meg og fikk ostesmørbrød til frokost. Klokka 08.00 skulle vi møte de andre og klokka 08.10 dro vi hjemmefra. Det er godt å føle seg hjemme!! (Det hun egentlig mener her, er at vi alltid kommer for sent, og det på grunn av meg… derfor følte hun seg hjemme…)
Vi møtte de andre folka, ordføreren hilste og syntes det var fint at jeg var back in town. Så satt jeg meg bak på en 4-hjuler og ble kjørt langt opp i skogen. Mens vi kjørte så vi to dyr (elg, men det høres så proft ut å bare si dyr), så “bonden” hoppet ut av hengeren i villeste Indiana Jones-stil, men cowboyhatt og det hele. Men det var ikke god nok sikt. Så gikk vi langt over en myr, og i noe skog så var vi tydeligvis fremme. Jeg syntes ikke det så ut som noe sted å være fremme, men det stedet het post. Så da satt vi der. Jeg fikk brus og sjokolade.
Plutselig når vi satt der så sier “bonden” “se der, film!!” Så jeg fant frem telefonen, så kom det en elgemamma og en elgebebi, eller ku og kalv som jeg skal kalle det for nå av. Vi satt der en stund og så kom jagerne, og da var vi visst ferdig. Så gikk vi ned til en åpen plass og brant bål. Jeg fikk pølse, brus, sjokolade og annanas, så cateringen er det ingenting å si på. Selv om det skal sies at ingen hadde promille når dagen var over.
Etter pausen så gikk vi ut igjen. Da måtte visst vi være jagere. Så da gikk jeg opp og ned og over en myr og opp og ned igjen. Så ble jeg sliten, men da var vi “fremme” igjen. Men det så fremdeles ikke ut som noe fremme spør du meg, vi var jo midt i svarteste skauen!!!
Men så gikk vi ned langs en elv, så kom vi til en traktorvei og da ble “bonden” glad, så da ble jeg glad også. Så var det mer pause. mer sjokolade og brus.
Så satt vi på enda en post, men det var ikke så lenge. Ikke så mye spennende å fortelle derfra. Jeg spikka en tannpirker til “bonden” og satt bak på en bil.
Alt i alt var det hyggelig, og når vi var ferdig så vi to rådyr på jordet til “han andre” ungkaren i Gøy på landet. I morgen klokken 08.00 er jeg klar igjen! Og da er det fler jagere, så vi tror at vi får noe i morgen har jeg fått beskjed om.
Jeg hadde tenkt til å sende en film, men jeg er på landet og da går det ikke så fort å laste opp. så jeg sender den i morgen tidlig eller noe jeg.. det kan jo hende dere ikke ser mailen før lørdag også, så da har dere kanskje fått den alt.
For de som har lyst kan de lese om Tonjes Jaktvettregler, hennes egen blogg. :-)) Morsom lesing!
De voksne i her i “Huset på landet” har snart voksne barn…
Det kan by på mange utfordringer! De skal nå prøve seg frem, med alt hva det innebærer- for å bli så selvstendige som mulig… Og vår jobb har selvfølgelig vært – helt fra de vår små – å ruste de så godt vi kan, slik at de skal mestre hverdagen.
Det er da jeg lurer på hvor god jobb vi har gjort, når jeg ser dette bilde fra en av våre håpefulles blogg:
Da er helgen snart over. Her på Østlandet har været vært helt fantastisk.
Vi i “Huset på landet” har nå kommet et stykke nærmer en “varm vinter” til neste år. Det vil si at vi har hugd den veden vi trenger, for å holde varmen de kalde dagene som helt sikkert kommer i 2012.
Dagene i skogen har vært flotte. Solen har varmet godt, og de minusgradene som har vært i helgen, føltes nesten som plussgrader.
Fra pauseplassen tok jeg dette bilde. Vakkert, ikke sant!
Så et bilde fra helgens innsats…
Når vi holder på å bærer de forb… tunge stokkene er det kun to ord som kommer i mitt hode: FUCK SATS!
Så pauser – det blir det noen av! Da smaker det godt med en kopp kaffe…
I dag skulle vi måke lundeplassen, slik at vi fikk plass til all veden. Det skulle visst ikke gå helt etter planen. Boltfestet på snøskjæret røk. Så da var det frem med sveise-apperatet (som forøvrig er fra sånn ca “nitten pilogbue” – men som gjør nytten enda…
Her er Jarle i full jobb:
Du verden så glad jeg er for å ha en så nevenyttig mann. En “diversør” – ble han kalt av en forbipasserende i fjor sommer. Godt beskrevet – for det er utrolig hva han kan!
Nå kaller en varm dyne på undertegnede, og jeg takker for alle hyggelige kommentarer og mailer som dere vakre lesere sender. Ønsker dere alle en fin uke – med nye dager, med nye muligheter! Og god vinterferie til de som har det. Her i huset er det bare barna som er så heldige…
Nå har januar snart blitt til februar og jeg har i en måned snart lest de fleste “sunde” bloggeinnlegg, blader og aviser som skriver om slanking og sund mat. Men av en eller annen grunn har ikke jeg blitt noe tynnere…
Og da lurer på… Holder det virkelig ikke med å lese???
Neida, dere… Jeg prøvde faktisk! Jeg startet friskt med knekkebrød med magerost til frokost og knekkebrød med makrell i tomat til lunsj. Middagen ble tilberedt med grønnsaker fisk og magert kjøtt. Og kanskje et eple til kvelds. Jeg begynte til og med å bevege meg!
For jeg bestemt meg for at nå, nå skulle jeg ta ansvar! Ansvar for at i hvertfall noen av kiloen skulle bort!
Hmmm… Noe har skjedd underveis. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd eller når det skjedde… Men nå lever jeg jo akuratt slik som før. Ikke det at jeg spiser fet mat og snop til en hver tid, men det kommer tydligvis mer inn i denne kroppen enn ut av den! Det er ikke lett å slanke seg – PUNKTUM. Men – hver kveld når jeg legger meg – da er det SÅ LETT.
For da – i mitt lille hode – ser jeg for meg morgendagen: Først en rask løpetur kl 06.00. På vei hjem, løper jeg innom postkassa og tar med avisen. Når jeg så har kommet hjem, da er det godt med en varm dusj (frisk og opplagt som jeg helt sikker er etter en slik start på dagen). Så ser jeg at jeg spiser en sund og god frokost, bestående av frukt, bær og vann. Det smaker helt fortreffelig! Og frokosten avsluttes med en kopp kaffe mens jeg i fred og ro leser avisen. Arbeidsdagen går som en lek! Kun avbrutt av en lett lunsj med litt frukt og nydelig friskt vann. Middagen likeså. Fisk og ferske grønnsaker sammen med det femdeles like gode og forfriskende vannet!
Phø!!!
Her i gården er det med livet som innsats at man prøver å liv i husmora! Og selv etter at den tøffeste i huset, har brukt nesten en time på å få sin elskede opp av sengen, er det ikke en frisk og opplagt kropp som sitter ved frokostbordet, nei. Nei, der sitter en “tornado” som man ikke bør prøve å tirre, eller i heletatt snakke så mye til. Men etter en kopp kaffe eller tre – da hjelper det. Men da – da har ho mor det travelt! Så der røk den frokosten.
Lunsjen spises i felleskap med hyggelige kollegaer og pådekt lunsjbord. Men der er jeg ganske flink om jeg må si det selv. To-tre knekkebrød med makrell i tomat og to glass skummet melk og til slutt en kopp kaffe. (Stolt)
Men så kommer vi til arbeidsdagens slutt. Og jeg som aldri tenker på hva vi skal spise til middag før jeg står i butikken. Da står jeg der og jeg skal handle en sund og god middag som ikke tar noe særlig tid å tilberede. (de langtilberedte middagene – de får vente til helgen – for da har jeg sikkert mye bedre tid)
Så det går som det må… Noe hurtig tilberedt havner i handlevognen, Sundt eller usundt, bare det går fort å lage. For jeg er så sulten! Og det er ikke akurat i butikken, når man står der totalt utsultet og utslitt etter endt arbeidsdag, at man har så veldig lyst til å være sund! Åjjj… Nå tror jeg at jeg selv begynner å se feilen… Planlegging Line, planlegging.
Ja, ja… Vi får se da, om jeg kan bli litt bedre på det. Kanskje ting går lettere da.
Men huff! Jeg da, jeg som skal snart skal reise til varmere strøk! Og der skal jo bikinien på. Og min buklete kroppen skal være bæreren av dette klesplagget. For den må jo få litt sol på seg.
Da hadde jeg jo egentlig tenkt det, at jeg hadde, DEN kroppen, En perfekt brun kropp som lå og badet i sololje, kun iført en lekker liten bikini, solbriller og en solhatt av strå… Og kanskje en liten paraplydrink ved siden av…
Nei… Nå må Line våkne! Back to the real world!
Nå må jeg slutte å drømme. Tror heller jeg nå avslutter med en liten bønn for det nye året:
Kjære Gud. La meg få en fet bankkonto og en tynn kopp. Og vær så snill å ikke forveksle disse – slik du gjorde i fjor.
