Reisebrev fra Japan

Nå har det gått lang, lang tid fra jeg kom hjem fra en fantastisk reise til Japan.
Men en slik fantastisk tur bare MÅ dokumenteres…

Jeg var så heldig å bli invitert med vår leverandør av Makita elektroverktøy til deres hjemland Japan, for blant annet å besøke hovedkontoret og fabrikken Makita Okazaki Factory som ligger utenfor byen Nagoya.

Men turen var så mye, mye mer enn dette.

Totalt var det ca 120 deltakere fra Norge og Sverige, som reiste fra hjemlandene våre, til Munchen i Tyskland, og hadde deretter 11 timer flytur før vi ankom Tokyo fredag 24 mars kl. 10.00. Ved ankomst stod det fire busser med guider klare for å hentet oss.

Dag 1.
Første stopp var i Imperial Palace East Garden, i Tokyo.
Imperial East Garden ligger i den østre del av området rundt keiserpalasset, og er en populær “grønn lunge” i Tokyo.

Håpet for meg, som er over gjennomsnittet hageinteressert, var at vi fikk oppleve full kirsebærblomstring, men det var dessverre litt for tidlig. Men noen trær var allikevel i gang…


Her er det fra utsiden av parken.

Inne i parken ble vi møtt av en fantastisk park med flotte murer og en mengde av trær. Alle beskåret med omhu…

Med en innsjø med fisker og fossefall.

Og det var ganske spesielt, for parken lå kloss inntil høye skyskrapere…


Ganske spesielt å gå ut fra parken å rett inn i skyskraper-verden.

Etter besøket i Imperial Palace East Garden, gikk turen videre med buss til hotellet, Shinagawa Prince Hotel, i Tokyo.

Her skulle vi bo i to netter.

Etter en ganske turbulent innsjekking, skulle vi finne rommene våre. De lå selvfølgelig spredt i alle etasjer. I et hotell fordelt i tre bygninger, som føltes som en middel stor by. Og da kan jeg love dere at jeg følte meg forlatt. Da jeg sto der helt alene… Alle var borte… Det var faktisk over 3600 rom der…


Foto: Funnet på Google.

Og da jeg omsider fant rommet mitt, og fikk sparket av meg skoene, kom det obligatoriske dobesøket…Etter nesten et døgn på reisefot, og en panisk “måholdemeg-syndrom” var dette rommet meget kjærkomment…

Men hvordan i helv… skal man håndtere dette greine???

Man kunne vaske både tissetasser og rompehull etter beste evne. Men hvordan man skulle få spylt vekk innholdet i toalettet… DET var for meg et stor spørsmål!!!
Men med et stor reisefølge og heldigvis en felles-side på Facebook – fikk jeg svar på det… Det var en dings på veggen, man skulle trykke på!

Så da var jeg redet, og kvelden kunne fortsette…

Etter en liten time eller to, skulle vi møte på “møteplassen” for felles transport til kveldens middag på Roppongi Hills Club.

Min kollega Tommy og jeg veldig fornøyde.

Deltakerne var fra forskjellige butikker i Norge og Sverige, så det var mange mennesker som skulle bli kjent med hverandre.

Utsikt over Tokyo fra restauranten…

Dag 2.
Neste dag var det tidlig opp.
Det var full dag på programmet.

Først reiste vi med buss til National museum of Emerging Science and innovation.

Her var det mye å se…

Over er en H-IIA-rakett som har blitt brukt til å starte satellitter og måneskipende romfartøy og å lansere Akatsuki, som studerte planeten Venus. H-IIA fl¸y første gang i 2001.

Vi fik også se SHINKAI 6500 som er en ubemannet nedsenkbar ubåt som kan dykke til 6.500 meter – dypere enn noen annen. Slike blir brukt til forskning over hele verden i dag. Både i Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og havet rundt Japan…

Besøket ble avsluttet av en oppvisning av roboten Ashimo, som kunne både gå, løpe, hinke og sparke ball…

Så var det på tide å flytte oss videre…
 

Og nå var det på tide med litt mat.
Så neste stopp var til en lokal restaurant George Town in Ariake Washington Hotel, hvor vi spiste buffet…


Og jeg elsker buffet, og mate smaker fremdeles nydelig!

Og måltidet ble avsluttet med en liten mini-is og kaffe…

Så var det ut til neste besøk.
Vi befinner oss enda i Tokyo, og nå skal i opp i dette tårnet…


Sky Tree er et 634 meter høyt tårn i Sumida-ku, iTokyo. Tårnet ble åpnet 22. mai 2012, og er 34 meter høyere enn Canton Tower i Kina
Det er to utsiktsplattformer i tårnet, et på 350 og et på 450 meter over bakken.

Jeg stoppet på 350 meter, og syntes det var MER enn høyt nok!!!

Jeg er ikke så veldig glad i høyder, og det var ganske ubehagelig å være der. Følelsen av å konstant gynge var noe ubehagelig, så det var helt greit å komme ned igjen. I en heis som gikk i en rasende fart.

Etter dette fikk vi et par timer egentid en plass i Tokyo sentrum…

Det myldret av mennesker. 
Og for meg som er vant til å bo og leve på landet, var det ganske så overveldene.
Men trygt i gjeng med mine tre kjente, gikk det veldig bra.

På kvelden var det ut på middag igjen. Nå skulle vi spise på en Japans grillrestaurant, Gyu-Kaku

Her bestilte vi det vi ville spise, og grillet maten vår selv. 

Dag 3.
Neste dag skulle vi forflytte oss, og turen gikk nå videre til Nagoya.
Vi skulle reise med Bullet Train, et hurtigtog som gikk opp til 320 km…

Ombord fikk vi servert matpakke…

Etter ankomst i Nagoya gikk turen videre til Makita Okazaki factory. Hovedkontoret til Makita i Japan.
Og våre flagg var heis til ære for besøket…

Vi ble ønsket velkommen…

Fikk så en omvisning på fabrikken, og der tar man ikke bilder.
Men på showrommet ble det vist frem det meste av hva Makita har av elektroverktøy.

Her er en type i forskjellige utgaver…

Vi spiste lunsj og hadde demo, hvor vi fikk se nyheter og selv fikk lov å teste ut det vi ville av verktøy.

Etter en hel dag på fabrikken gikk turen videre til hotellet med buss.

Og dag 3 ble avsluttet med gallamiddag.

Lekkert pyntet bord…

Underholdning ble det også…

Kveldens meny…

Her er bilde av “bordet mitt” sammen med alle direktørene. For verden, Europa, Skandinavia og Norge…


En flott opplevelse!

Turen er enda ikke over. Henger du med?
Nå er det dag 4 og den starter med en god frokost…

Før turen går videre med buss til Toyota Commemorative Museum og Industry and Technology

Det var mye å se, og Toyota er ikke bare bil…

Men med to reisekamerater som var litt over gjennomsnittet interessert i bil, tok det laaaaang tid før det ble pause…

Så bar det av sted med buss, til neste stopp, Okage Yokocho der vi først spiste lunsj… 

Til informasjon kan jeg fortelle at nesten alt vi spiste var fiskeretter. 

Så var det en liten sigtseeing


(Bildet er lånt av Trip Advisor)

Og på utsiden av Okage Yokocho ligger Ise Jingu, som var neste stopp på agendaen…

Ise Jingū er et Shintotempel som ligger i byen Ise. Tempelet ble oppført år 4 f.Kr. og er tilegnet solgudinnen Amaterasu

Overalt var det flotte trær…

Etter nok en utrolig opplevelse, gikk turen videre med buss gjennom et vakkert landskap…
 

Det gjaldt å følge med, for det var mye som dukket opp av godbiter under veis.

Etter hvert kom vi omsider til hotellet, Ise-Shima Royal Hotel. 

(bildet funnet på Google)

Og hold deg fast. Her var det ingen seng!!!


Jeg endevendte alt, i håp om å finne en plass å sove.
Men det eneste jeg fant var laken, pute og dyne. Så her var det bare å innlosjere seg på gulvet.

Så var det tid for middag. Og kveldens antrekk lå klart på rommet…


Undertegnede ikledd en Yukata.

Kveldens middag ble inntatt nesten på gulvet…

Menyen…

Og slik så den menyen ut…


Fremdeles fisk på menyen. De er glad i fisk i Japan.

Selv begynner jeg å lengte etter kjøtt, men er like blid…

Dag 5.
Dagen etter skulle vi forflytte oss med bullet train til Hiroshima. 
Og der skulle vi ut med båt…

En glad gjeng. Ut på tur, aldri sur…

Og så kom vi til målet, Miyajima, en liten øy på utsiden av Hiroshima…

Der gikk hjortedyrene i gatene…

Og der ligger den berømte Itsukushima-helligdommen, som er kjent for å være en av “Japan Sankyo” (Japans tre mest berømte naturskjønne steder). Et UNESCOs verdensarvsted for sin “flytende” røde torii-gate


“Torii er en tradisjonell japansk portal som vanligvis markerer inngangen til en shintohelligdom eller en hellig plass i naturen. Den står som et skille mellom verdslig og sakralt, og som en påminnelse om at man bør rense seg rituelt før man trår inn på hellig grunn” (hentet fra Wikipedia).

Koselige gater med mulighet til å kjøpe med suvenirer

Og suvenir ble det…

Etter fire timer på øya, tok vi båten tilbake til Hiroshima. Og gikk til fots til Hiroshima Washington Hotel, hvor natten skulle tilbringes.
Men først skulle vi til byen for å spise middag…

Nå skulle vi spise Japansk pannekake…

Ja, om du lurer… Det er fisk… 🙂

Her tilberedte maten mens vi satt rundt bordet…

Selv om Japansk mat blir tilberedt etter alle kunstens regler, og det er en opplevelse å smake, måtte vi innom en annen restaurant på veien tilbake til hotellet…

Dag 6.
Nå var dagen kommet, og det var den dagen jeg så mest frem til på hele turen. Alt vi hadde opplevd så langt var bare så utrolig fantastisk, men nå skulle vi besøke plassen de fleste har hørt om. Der hvor bomben over Hiroshima falt.

Hiroshima Peace Memorial Park and Museum…

Her står jeg på broen hvor bomben falt. Og dette er bygningen som utrolig nok ikke ble totalt jevnet med jorden…

Det var mange følelser som dukket opp her.

Og på museumet kom det også mange tanker. Ord blir fattige, når man ser hva som en gang skjedde…

Barnas Fredsmonument…

Sadako og de tusen tranene.
Historien om Sadako, jenta som ble rammet av leukemi etter atombombingen av Hiroshima, er kjent over hele verden. Men dette er mer enn en fortelling om ei jente de beskriver skjebnen til mange overlevere i både Hiroshima og Nagasaki, og på andre steder i verden der atomvåpen er blitt prøvesprengt og radioaktivt nedfall er blitt spredt.
Sadako Sasaki var to år gammel da atombomben falt over hennes hjemby Hiroshima, Japan. Hun befant seg 2 km fra bombens nedslagsplass. I motsetning til de omkring 140 000 menneskene som ble drept og de omtrent like mange som ble skadet, unnslapp Sadako atombomben uten synlige skader.
Da Sadako var blitt 11 år gammel, ble hun tatt ut på stafettlaget for sin skole for den årlige idrettsturneringen. Hun blev veldig glad og stolt, og når dagen kom, førte hun laget sitt til seier. Sadako hørte ikke så mye av bifallet fordi hun var så svimmel, noe hun ikke fortalte til noen.
Sadako fortsatte å slite med svimmelhetsanfall, og en dag falt hun om i skolegården. Hun ble lagt inn på sykehuset og der konstaterte legene at hun hadde leukemi, en kreftsykdom man nå satte i forbindelse med radioaktiv bestråling.
En dag kom hennes venn Chizuku til sykehuset med ett forgylt papir. Av papiret brettet hun en trane samtidig som hun fortalte sagnet om den hellige hvite tranen. Det sies at den lever i tusen år. Hvis den som er syk bretter tusen papirtraner, vil hun bli frisk. Sadako begynte med én gang å brette papirtraner. Alle som besøkte henne tok med papir. Sadako ga aldri opp håpet om å overleve, men hun rakk bare å brette 644 traner før hun døde. Klassekameratene brettet de siste 356 papirtranene til begravelsen, og Sadako fikk med seg de tusen tranene i graven.
Klassekameratene ble ulykkelige av Sadakos død og fortalte andre barn om Sadako og papirtranene. De samlet inn penger fra elever i 3100 japanske skoler til et minnesmerke over Sadako. I 1958 sto Barnas Fredsmonument ferdig i Fredsparken i Hiroshima. På toppen av en stein står Sadako med utstrakte hender og løfter en trane av gull mot himmelen. Under momunentet kan man lese:
Dette er vårt rop,
dette er vår bønn;
fred i verden.

Etter mange, mange inntrykk, var besøket der over, og vi skulle reise videre.
Vi dro fra Hiroshima station med bullet Train, og skulle videre til Kyoto.

Her fikk jeg hjelp til å bære hattene jeg hadde kjøpt…

Og matpakke fikk vi…

Etter ankomst i Kyoto gikk turen videre med buss til Kinkakuji.

Tempelet ligger i vakre omgivelser.

Pavliongen er dekket av gull…

Og det var flere severdigheter i parken…

Her kunne man tenne røkelse…

Dagen er fremdeles ikke omme. 
Vest for Kyoto ligger Arashiyama, som er et flott tempelområde. Der er kan man se Togetsukyo-broen av tre… 

Og Bambus-skogen…

Dette område heter Arashiyama Bamboo Grove
(klikk på linken om du vil lese om stedet)

Og selvfølgelig ligger det også templer her.
Både Jojakkoji-templetet og Tenryuji-templetet, men disse så ikke jeg.

På ettermiddagen ankom vi hotellet Apa Hotel Kyoto Gion Excellent, hvor vi skulle bo de to siste nettene.
Resten av dagen var satt av til fri disposisjon, så da var det ut å se i Kyoto…

Og litt shopping…

Se litt rundt…

Så kom siste kvelden.
Da ble det arrangert en avskjedsmiddag på Kenninji Temple. Et av fire viktigste Zen Tempel i Kyoto.

Der var det underholdning.

Og mat…

 

Og så fikk jeg hilse på disse to…

Dette er to geisaer, Geiko og Mejko. Enda enn flott opplevelse, og jeg setter faktisk veldig stor pris på å ha fått oppleve dette. Vi ble fortalt at selv Japanesere opplever sjelden å møte ekte geisaer. Og de som er på bilde med meg er to av de mest berømte i Tokyo.

Nå har reisen kommer til en ende. Vi har hatt 8 fantastiske dager i Japan. Jeg er så takknemlig for hva vi har fått oppleve disse 8 dagene.

Så til sist vil jeg bare si til MAKITA Norge og MAKITA Japan.
HJERTELIG TUSEN TAKK!

Line

 

#reisebrev #japan #tokyo #imperialpalaceeastgarden #kirsebærblomstring #nationalmuseumofemergingscienceandinnovation #ashimo #skytree #gyukaku #nagoya #makitaokazakifactory #toyotacommemorativemuseumandindustryandtechnology #okageyokocho #isejingu #shintotempel #hiroshima #miyajima #itsukushimahelligdommen #japansankyo #torii #sadako #barnasfredsmonument #kyoto #kinkakuji #arashiyama #togetsukyobroen #arashiyamabamboogrove #kenninjitemple #geisa #geiko # mejko

 

Reisebrev fra Bergamo

Noe av det beste med å ha en blogg er å kunne gå tilbake å lese gamle innlegg. Det blir som en slags minnebok for oss. Og selv om bloggen min etter hvert dreier seg mest om hage, er det også gøy å lage andre innlegg. I dag har jeg lyst til å vise dere litt av vår to reiser til Bergamo…

Vi reiste første gang til Bergamo, en liten by i Italia, i september 2015. Den andre gangen var nå, den siste helgen i september. Begge turene var med samme reisefølge, våre gode venner Lise og Henrik.

Velkommen til Bergamo…


 

Bergamo er en by i regionen Lombardia i det nordlige Italia. Den er hovedstad i provinsen Bergamo. Byen ligger der Posletten slutter og Alpene begynner, ca. 50 km øst for Milano.
Byen er delt i to distinkte deler, Bergamo alta (øvre Bergamo) og Bergamo bassa (nedre Bergamo). Vi har bodd i Bergamo alta begge gangene, og liker oss der.
 
Bergamo alta (også kalt «città alta») er den eldste bydelen. Den er fullstendig omgitt av en ca. 5 km lang bymur. Den mest kjente og besøkte delen i øvre Bergamo er Piazza Vecchia. Der finnes domkirken, Cappella Colleoni og Santa Maria Maggiore.

Det vi liker best når vi er på tur, er å rusle rundt i gatene, og se “på livet”…

Markedsplassen i enden av gågata er koselig å få med seg. Vi handlet ikke noe, men jeg drømmer fremdeles om en prismekrone jeg så i fjor, TENK så fin den hadde vært i lysthuset… Sukk!

Det er også en Botanisk hage i Bergamo…

Selvfølgelig var det et must for Blomster-Lise og meg å besøke den…

Og mannfolka våre fulgte “interesserte” med…

Tålmodige er de i hvert fall – det skal de ha!

Mat og drikke er kanskje noe av det som betyr mest for oss når vi er på tur…

Da koser vi oss da!

Og Bergamo er en drøm for oss som elsker ost og skinke i forskjellige varianter!

Det er nesten synd at vi ikke spiser mer enn lunsj og middag ute…

Men frokosten var ikke å forakte den heller…

Og vinsmaking i “torvgaten” – var morsom den også. Selv om vinene ikke smakte godt nok til å bli beæret kvoten  inn til gamlelandet…

Det går en fjellbane fra gamlebyen og opp fjellet.Der var det to flotte restauranter. Vi hadde håpet å spise i hagen på den du ser i bakgrunn, men hagedelen var steng både nå og i fjor, så ble denne gaterestauranten en god erstatter…

Midt i gågata ligger det en god gammeldags slakter/ostebutikk…

Der handlet vi med oss masse deilig forskjellig ost, skinker, oljer og pasta.

Og rett ved siden av ligger en hage som inneholder drømmedama mi…

DEN dama skulle jeg så veldig gjerne fått med meg hjem i kofferten!

Bergamo er en drøm å tusle rundt i. Har man øye for detaljer, oppdager man noe hele tiden. Jeg har en lidenskap for dører og håndtak. Og det er det mange, mange flotte av i Bergamo!

Og selvfølgelig er det fontener der…

Og flotte pyntede blomstrende balkonger…

En fryd for øyet…

Vakkert ikke sant…

Og er man på utkikk, så ser man også fantastiske by-hager fra oven…

Lise og jeg henger til stadighet litt etter, siden vi begge gjerne skal forevige disse flotte minnene.

Og da er det godt at disse mannfolka nok en gang har verdens beste tålmodighet…

Har du lyst til å lese mer om vår Bergamotur – i en helt annen variant – kan du klikke her. Det er Lise sin opplevelse av vår Bergamo-tur – med mange flotte bilder. (Men bare så du vet det Lise… Nå har vi lært. Du får ikke gå et sekund alene den siste dagen!!!)
 

#reise #bergamo #ferie #Italia #langweekend

Reisebrev fraAmsterdam

Ut på tur – aldri sur!

Denne gang har vi vært på besøk i Amsterdam…

Bli med på vårt første møte med byen som tok mitt hjerte med storm!

Ankomsten var sen fredag kveld, etter et  par timers flytur fra Gardermoen. 
Vi tok en taxi fra flyplassen til hotellet, sjekket inn, og så satte vi i gang jakten på mat.Vi var sultene. Og det er faktisk ingen god kombinasjon med “sent på kvelden”, “mørket” og “ukjent by”. Men etter noen runder rundt i kvartalene fant vi et koselig sted hvor vi fikk stillet hungeren, før vi gikk tilbake til hotellet. Vi måtte jo være opplagte til morgendagens laaaange og opplevelsesrike dag.

Etter en god frokost tok vi på oss gode sko, og gikk av sted, for å bli kjent med Nederlands hovedstad…

Med sol og pent vær koste vi oss mens vi gikk i gatene, langs kanalene og over bruene.

Første målet var å finne blomstermarkedet…

Her var det en lang rekke med utsalg av tulipaner og blomster i alle utgaver. Løker og frø. Og selvfølgelig alt av suvenirer som har med Holland å gjøre…


 

Vi var på museum…

Der fikk vi vite opprinnelsen til Heineken…

Og vi fikk vite hvordan det ble laget…

Og vi fikk smaksprøver…

Smaksprøver, som ble nytt på takterrassen, med vakker utsikt over byen!

Så var det ut med båt!

Man kan vel egentlig ikke reise til Amsterdam uten å være med en kanalbåt!

Kvelden ble avsluttet med et nydelig tapasmåltid….

Neste dag bar det av sted for å besøke Keukenhof. Parken som er kjent som den vakreste vårhagen i verden…

Å milde måte hvor flott det var!!!

Vakre blomster, på blomster, på blomster…

Våre tålmodige ektemenn… ♥

Parken er STOR!!!
Så etter en lang vandring smakte det nydelig med en pause – og litt mat og litt drikke…

Med full tank, var vi klare til å fortsette vandringen…

Et jorde med tulipaner…

Kanskje det hadde vært noe å fylle jordene våre med!

En vakker vindmølle…

Orkide-huset…

Med flotte utstillinger…

Det blir mange inntrykk i en så stor park, med så mye vakkert å se på…

Etter noen herlige timer i parken gikk turen tilbake til Amsterdam.
 

Så kom dagen jeg gledet meg aller mest til…
Da skulle vi på besøk, i noen av verdens største blomsterhaller.

Vi er så utrolig heldige at vi fikk være med Blomster-Lise, som eier Fredrikstad Blomster, da hus skulle kjøpe inn blomster til butikken sin…

Mange, mange blomsterhaller, på til sammen 120.000 m² – fylt med alt du kan tenke deg av avskårende blomster, stueplanter, stauder, busker og trær!

Hit kommer disse herlighetene inn fra hele verden, før de blir sendt videre til de forskjellige land…

Jeg tror øya mine gikk trill rundt!
Og hadde det ikke vært for øra mine, så hadde også smilet gått helt rundt!!!

Jeg fikk til og med være med inn der hvor de ansatte, til Lises blomsterimportør, sitter å handler blomster på blomsterbørsen. Og med et simulatorprogram, kjøpte jeg blomster til akkurat riktig pris. Jeg ble en reser på å trykke på knappen, akkurat når jeg skulle…

Skulle ikke solgt verktøy jeg vettu. Skulle vært blomsterhai! 🙂

Etter nok en fantastisk dag, dro vi tilbake Amsterdam, spiste litt mat, før vi gikk til hotellet for å hente koffertene.

Så bar det av sted til flyplassen, og hjem til Norge.

Og konklusjonen er at Amsterdam er en herlig by, som jeg absolutt ønsker å reise tilbake til.  
Tusen takk til Lise og Henrik, for fantastiske opplevelser med dere, på en super tur, til en vakker by – fra oss begge. ♥ ♥ ♥

En forsmak på sol og sommer

Tror du jammen ikke hr og fru «Huset på landet» har vært på en aldri så liten ferie. Og det passet helt perfekt. Vi reiste fra snø og slaps, og kom hjem til full vår. Deilig!

 
Denne gangen var det Gran Canaria som var reisemålet.

Vi bodde i denne fantastiske leiligheten på Gran Anfi…

Vi gikk turer på “Hjerteøya”…

Et vakkert naturanlegg, med blant annet mange flotte pergolaer, omkranset med blomster.
(“Stjerner i øya“)

Vi har vært på marked…

Vi har spist masse god mat…

Og når “noen” til tider har problemer med å velge fra menyen. Da blir løsningen “Ja takk, begge deler”…

Vi har solt oss ved bassenget…

Vi har badet…

Vi har gått romantiske kveldsturer…

Og vi har kost oss i sammen…

Nå er vi klare for vårsjauen.
Og årets “to do-liste” er veldig laaaang, så nå det er bare å sette i gang.

Ha en glad søndag!

#ferie #grancanaria #anfi #grananfi #pergola

 

Bosch kick-off i København…

Tirsdags natt kl. 03.00 satt jeg kursen mot Gardermoen og København.
Der skulle jeg tilbringe to dager på Kick-off. Der skulle det bli presentert nyheter og vi skulle bli enda mer oppdatert på det “blå” elektroverktøyet fra Bosch.
Men å reise kl. 03.00!!! Det er jo midt på natta det! 

Skikkelig trøtt i øya, og etter et par timers venting på flyplassen, så bar det av sted mot København.

Og flyturen gikk som en drøm…
For meg så tok den ca 3 minutter Med andre ord så merket jeg at flyet taxet ut på rullebanen, og plutselig så landet det i København. Resten vet jeg ingenting om. 🙂

Deretter ble vi hentet med buss på flyplassen, og kjørt videre til hotellet hvor kick-offet skulle være.

Det skulle visst være rundt 150 deltagere, og dere… 
Møt min nye “venn”…

Sinnasnekker`n 🙂
Og ikke var`n sinna i det hele tatt. Han var jo bare hyggelig han.

 

Kick-offet skulle foregå på Tivoli Congress Center.
Og det var ingen tvil om at vi hadde kommet rett…

Hele inngangspartiet var dekorert med Bosch-bannere og plakater.

Etter en litt ventetid på at alle skulle komme og litt morgenmat så startet morroa…

Og jeg ble imponert over hvor flott opplegget var.

Vi ble delt opp i forskjellige grupper som skulle “besøke” 10 forskjellige stands. …

Alle stands var på 45 minutter, hvor det var lagt opp til ca 30 minutter “forelesning”…

Og 15 minutter “hands-on”…

Hvor de forskjellige verktøyene ble testet.

Etter en laaaang dag og kveld kan jeg love at det var en sliten jente som ble glad for å legge seg her…

Det er egentlig veldig synd å ha et så flott hotellrom, og nesten ikke få bruke det…

Dag to var å fortsette på runden med stands.

Kl. 14.00 ble det avsluttet med en liten oppsummering av arrangementet, og deretter bar det av sted til flyplassen igjen.
En time i fly, en time venting på bussen og to timer i buss… Så var kl. 21.30 og jeg var hjemme igjen!

Det var to hektiske dager, med masse lærenytting informasjon.
Men jeg skal ikke benekte at jeg skulle gjerne ønske det var lagt inn et lite besøk til en eller annen hageforretning, men med et så fullpakka program, var det overhode ikke tid til annen fritid enn litt matpauser, og litt sosialt på kvelden. Og moro var det lell…

Reisebrev fra Orlando, Florida

For fire måneder siden pakket yngstejenta Sara kofferten og reiste av sted for å jobbe et år hos Epcot i Disneyworld, Orlando, USA. Full av spenning og forventninger tok hun farvel med mamma på flyplassen en varm junidag. Resten av den dagen bare gråt jeg. Tenke seg at ungen skulle være borte et helt år! “Snufs” Så etter to uker bestilte jeg flybilletter og hotell. I oktober skulle vi til Orlando!!!

12 oktober satt Jarle, jeg og mormor Kari på flyet. Nå skulle vi snart se Sara igjen!

Og etter nesten 17 timer på reisefot gikk vi ut av sikkerhetskontrollen på flyplassen og møtte dette…

Det ble et tårevått gjensyn!

Etter flere runder med klemming fikk vi stablet oss og kofferter inn i en taxi, og satte av sted til hotellet.

Vi skulle bo på Staybridge Suites-Lake Buena Vista. Et koselig hotel ved en liten innsjø.

Ved innsjøen ble vi minnet om at vi ikke var hjemme…

I alle dammer av litt størrelse var det en mulighet for at det var alligatorer.

Ved siden av hotellet lå Wallgreens. Et minimarked som solgte det meste. Her kjøpte vi snack og drikkevarer.

Dag 1 ble brukt til å gjøre seg kjent i nærområdet. Og da ingen av oss hadde noe ønske om å kjøre bil der nede, hadde vi ikke leiebil, men benyttet oss ofte av Uber. Uber er på en måte privatsjofører satt i system.

Gleden ble derfor stor da vi fant Orlando Ale House etter noen hundre meters gange.

Det ble vår stampub hvor flere måltider ble inntatt.

Kanskje litt lite mat…

NOT!!!

Så kom dag 2 og vi skulle besøke Epcot.

Her står vi foran den berømte “kula” The Spaceship Earth. Det er en av de store attraksjonene og selve symbolet på Epcot. Den inneholder “SPACE” som er en romskipsimulator. Gjestene utsettes for g-krefter på 2,5g på en fiktiv reise til Mars.

Etter å ha startet den “gale veien” kom vi raskt til den norske paviljongen, hvor Sara jobber.

Morsomt å se Sara på jobb i arbeidsantrekk.

Siden Sara hadde fått sin langtreisende familien på besøk fikk hun lov til å slutte tidligere. Og da ble første stopp på Kringla Bakeri  hvor vi fikk en smak av norske lefser og skolebrød.

Så gikk turen videre for å besøke de andre landene i parken. 
Her står Jarle foran inngangen til Kina sin paviljong…

Her er vi i Tyskland…

Italia…

Så drikkepause!

Det tar på å gå rundt i full sol og over 30 varmegrader.

Japan…

Marokko…

Frankrike…

Her er innsjøen som ligger i sentrum av Epcot. Paviljongene til de forskjellige land ligger på rekke rundt hele sjøen.

Et besøk i England…

Canada…

Her kommer “moonrailen” som er toget som går mellom parkeringsplassen og parken.

Så et besøk i Mexico…

 

Kl. 19.00 hadde vi bestilt bord ved restauranten Akershus for å spise middag. Akershus er restauranten som Sara jobber på. Og det er her alle prinsessene kommer og går rundt til bordene for å snakke med gjestene.

Og alle “barna” ble SÅ glade for å bli fotografert sammen med prinsessene…

 

Bell 

 
Tornerose                                                                                                                        

 

Askepott 


                                                                                                                       
Mulan

Ariel

I frykt for å få kjeft av venninna mi Lise, som er hekta på mat-bilder,  kommer det her bilder av maten.

Biff, med potetstappe og sprøstekt løk…

Laks over en seng av grønnsakspure med løk – øverst i bildet, og torsk med rotgrønnsaker nederst i bildet.

Serveringsdamen vår er Sara sin venninne og romkamerat Emma… ♥

Dag 3 var vi ved bassenget på formiddagen…

Og der var det veldig godt å ligge for bare å nyte sol og varme noen timer…

Og så ble vi sultne igjen… Da gikk vi til stampuben vår for å spise lunsj.
Flere mat-bilder Lise!  🙂

Frityrstekte reker…

Biff med bakt potet…

Flatbrødpizza…

Og nachos til meg…

Og etter en deilig lunsj, gikk turen videre til Orlando Premium Outlets, for shopping…

Og etter noen timer der, var vi fornøyde alle sammen…

Dag 4 dro vi til Hollywood studios.

Dagen ble brukt til å gå rundt i parken og slik så det ut der…

Jarle har sansen for ting å ha på hode…

Denne båten inneholdt et kjøkken og de solgte mat og drikke ut gjennom den andre siden av båten…

Så var vi med på et show hvor de viste hvordan Indiana Jones-filmer ble laget…

Så ville barna ha ansiktsmaling…

Og vi ble så fine atte…

Et av flere gateshow…

Pause i skyggen. Det var varmt denne dagen også.

 

Dag 5 ble tilbrakt på samme måte som dag 3. Ved bassenget, på stampuben og så på shopping.

Dag 7 dro vi til Universal Studio.
Og der var det virkelig helt topp! For voksne mennesker er dette parken man absolutt bør besøke om man er i Orlando. 

Før man kommer inn i parkene (det er to stk) så går man gjennom en handlegate.

Her er det en butikk som selger ting fra Forest Gump. Og mens jeg var inne i butikken satt Jarle på utsiden…

Pause på en av utepubene…

Så var vi sultne igjen.
Og da passet det jo fint at verdens største Hard Rock cafe ligger her…

Og lunsjen ble hamburger…

Siden det nå straks er Halloween, var parken pyntet for det. Den ble først stengt kl. 17.00 og åpnet igjen kl. 18.00 for Horror night

Og DET var en opplevelse!!!

Det krydde av skumle skapninger, som hadde som jobb å skremme publikumet…

Det gikk greit da det var lyst, med du verden som jeg skvatt mange ganger da det var mørk, og noen plutselig startet en motorsag rett bak meg.

De kan kostymer der borte i hvert fall!

Men selv om det var Horror night, var jo parkens severdigheter de samme.
Her er toget og bilen fra Back to the future

Så var det et besøk til Harry Potters verden…

Og en smak på amerikansk soft is…

I Universal Studio er det mange attraksjoner  kalt “rides” som består av å sitte i “berg og dalbane-vogner” som fyker omkring i en tredimensjonal eventyrverden. DET var en helt utrolig flott opplevelse. Vi var med i Simsons verden, Harry Potters verden, i en mumie-verden og i en robotverden.

Etter nok en lang, varm og opplevelsesrik dag var det en sliten jente som jeg tror sovnet før hode rakk å nå puta…

Neste dag var vi på besøk i Florida Mall. Det som imponerte meg der og i Outleten, var at de hadde slike “Food Quarter”. Det var et stort område fullt av gatekjøkken, hvor man kunne gå å kjøpe det man ønsket fra hvem man ville, for så å finne seg en plass å sitte. Veldig kjekt om f.eks. en vil ha hamburger og en vil ha kinamat.

Den siste dagen ble brukt til å pakke, sitte ute og gå til stampuben for å spise lunsj…

Etter en lunsj der var det nok et tårevått øyeblikk da mamma og Sara skulle ta avskjed.
Uff og uff!!! Det var veldig trist.

Men det var jo ikke noen alternativ, vi måtte hjem og Sara skal jo være der i 8 måneder til.
Så det var bare å sette seg på flyet hjem til Norge.

Tusen takk, Sara, Emma, mormor Kari og Jarle, for en opplevelsesrik ferie.
Det var godt å se Sara igjen. Og himmel og hav så glad jeg er for at SKYPE er oppfunnet!

#orlando #disney #epcot #hollywoodstudio #universialstudio #florida #ferie #reise #disneyworld #jobbeidisney

Reisebrev fra Vilnius

Ut på tur – aldri sur!
Nå har vi vært på farta igjen?
Helgen før påske pakka vi kofferten og dro av sted. Denne gang gikk turen til Vilnius.
Vilnius er hovedstaden i Litauen, og har ca 550 000 innbyggere. Byen har som mange andre byer, en Gamleby. Dit skulle vi.

Har du lyst kan du «bli med» på turen?

Vi startet tidlig torsdags morgen på Rygge flyplass, og etter en rask flytur på ca 1 time og 40 minutter, ankom vi den bittelille flyplassen i Vilnius?

Været var som hjemme, sol og en 5-6 grader.

Vi ankom hotellet ved 10-tiden lokal tid (en time frem). Og det var ALT for tidlig for å sjekke inn. Så vi satt fra oss bagasjen og ruslet nedover i byen…

Det viste seg fort å bli litt småkjølig, og da var det fint at denne torvboden dukket opp…

Så nå frysers ikke Jarle på ørene lenger…

Men for oss som ikke kjøpte luer, var det godt å finne en liten cafe…

Og cafeèr, puber og restauranter – det var det mange av!

Butikkene hadde pyntet til påske…

Denne karen har jeg en avtale med…

Siden han veide litt for mye til å være med i kofferten, har jeg bedt han om å fly hjem til oss.
Men jeg må innrømme at jeg er ikke helt sikker på om han forsto språket…

I enden av gata ligger Gediminas Tower.

Gediminas Tower er tårnet som gjenstår etter slottet fra 1400-tallet.

Nei, har du sett… Nå ble det kaldt igjen…

Viktig å holde varmen…

Så var tiden inne for å sjekke inn…

Vi bodde på Hotel Europa Royal, et gammelt koselig hotell rett ved Maria-kirken og byporten.

Rommene var store, rene og pene…

Og den eneste balkongen tilhørte rom 105…

Og den fikk vi 🙂

Etter å ha pakket ut, gikk vi av sted igjen…

Gamlebyen i Vilnius er liten og koselig.

Torvboder med lokale suvenirer…

Hyggelige fortausrestauranter…

Og sykkelutleie…

En rusletur opp på Gediminas Tower…

På toppen av tårnet var det en fantastisk utsikt over byen…

Da vi kom ned igjen, måtte det et lite orienteringsmøte til…

Greit at byen var liten. Men det var ikke bare, bare å finne frem første dagen! 🙂
Nå var vi sultne… Og tørste…

Etter en rusletur, kom vi over denne restauranten: The old Green House.

Skal du besøke Vilnius er denne restauranten den vi absolutt vil anbefale…

Med trivelige lokaler

Og nydelig mat!

Gulasj suppe…

Filet mignon med tilbehør…

For å bli bedre kjent i Vilnius, er det en fin mulighet til å ta de røde turbussene…

For ca 100-lappen per person fikk vi en times guidet tur rundt Vilnius.

Og vi fikk vite at man kan ikke si at man har vært i Vilnius om man ikke har besøkt “The Church of Saints Peter and Paul” 

Bussen stoppet og vi fikk 10 minutter besøkstid…

Kirken er dekorert med ca 2000 ornamenter. Fantastisk flott!

Konklusjon:
Gamlebyen i Vilnius er en liten koselig by,  med mange, trange gater, mange koselige plasser å spise, hele 22 kirker bare innenfor bymuren.
Det er veldig billig for mat og drikke! Det finnes også shoppingsenter litt på utsiden av gamlebyen, men de besøkte ikke vi.

Vi har hatt en kjempefin tur, og er veldig fornøyd!

#Reise #Vilnius #Gediminastower #Litauen #gamlebyen #mat #drikke #kirke

Reisebrev fra Mexico

Hallo… Her er jeg igjen, med reisebrev fra fortsettelsen av ferien vår…

Vi avsluttet oppholdet i Houston i levende live (og det føltes som et under – med tanke på den grusomme trafikken) og tok flyet videre til Cancun i Mexico. Fremdeles hadde ikke Kari fått sin koffert… Og ingen i United kunne, etter mange og lange telefonsamtaler med “lost and found”,  fortelle hvor den kofferten befant seg!

Vel fremme på Cancun Airport slo varmen imot oss da vi gikk ut dørene. 35 VARME grader var ikke å forrakte… :-))
Vi tok taxi til hotellet RIU Tiquilla hvor vi skulle bo. 
Da vi kulle sjekke inn, fikk vi en hyggelige overraskelse… Vi var oppgradert til å bo på nabo hotellet på andre siden av veien.

Overrasket men veldig glade, ruslet vi over veien for å sjekke inn på RIU Hotel Palace Mexico.

En imponerende resepsjon.
Der ble vi servert en forfriskning mens vi ventet på at alle skulle få rommene sine.

 

Og her er bilder fra vårt rom…

Åpen baderomsløsning, men med eget dusj-rom:

Sofaen, som aldri ble brukt:

Barskap:

Fra verandaen:

Inne på hotelanlegget:

Gangveien ned til bassenget og stranda:

Fra bassengområdet og mot hotellet:

Fra bassengområdet ned til stranda: 

Og så var vi der… Sol og varme, strand og hav.

Det ble mange timer og mange drinker i disse solsengene…

Og når vi ble lei av drinkene på stranda…

Gikk vi opp til bassenget…

Siden jeg ikke var med på morgenturene til de andre sporty i reisefølget, svømte jeg noen runder i bassenget. 

Phu… Anstrengende!

Og de gangene vi var fornøyde med bading, satt vi oss i baren ved bassenget:

Hvit sand og turkisblått hav…

Vi har det godt.
34-35 grader i lufta…

Og 27-28 grader i vannet…

Deilig og varmt! Og da er det veldig viktig å holde veskebalansen i orden…

Denne karen ble vi gode venner med 🙂

Ble vi litt småsultne, var det bare å forsyne seg ved strandgrillen.

Ble vi mer sultne, gikk vi til lunsjrestauranten ved stranda.

Der var det en stor bufè. Varme og kalde retter. Kaker og desserter.
Det var NYDELIG mat.

Gjengen samlet til lunsj:

 

En ettermiddag tok vi turen til Xcaret. Det er en familiepark, hvor man blandt annet kan se mye av Mexicos dyre- og planteliv.
Her beundrer vi fargerike papegøyer og flamingoer:

Det er kanaler med krystallklart, turkist vann hvor man kan snorke.

Til høyre på bilde ser vi senen, hvor vi Majaindianere hadde et forrykende show:

Her kommer de med båt og medisinmannen går av…

Det var et flott show med MYE lyd…

Etter showet var vi så heldig at fant vi denne stråhytta…I den var det jammen mulighet for å kjøpe forfriskninger også gitt:

Ja, du  vet… Veskebalansen… 🙂

Og jeg fikk popcorn!!!

En STOR bøtte med salt og godt popcorn! Og jeg liker popcorn. Veldig!

Turen til Xcaret ble avsluttet med et flott show. Majaindianerne sto rundt “til pynt” på veien inn til senen.

Her fra showet. Mye dans, lys og lyd.

 
Kveldene ble ofte tilbrakt ute ved senen på hotellet.

Dørene ble åpnet og vi kunne se forskjellige forestillinger hver kveld.

Som for eksempel Michael Jacson show:

Shopping: Kari sin koffert var fremdeles sporløst forsvunnet.

Her er shoppingsenteret i Playa Car. Lite men hyggelig å titte.

Men når vi skulle på shopping gikk vi ca 15 minutter til handlegata i Playa del Carmen. Og den gata var laaaaang… 

Da var det godt med litt pause i varmen…

Her har vi kommet til dagen før avreise…

Vi koste oss med masse god mat ved “stambordet” vårt i hjørne.

Alle var helt enig i at Mexico var helt fantastisk. Vi følte at sikkerheten var stor.
Hotellet var flott, maten god, klima var helt supert, stranden var hvit og deilig, og passe varm å gå i.
Servicen var flott og serveringsdamene blide.

Og ganske så små…

Vi har hatt en helt fantastis ferie, og vi anbefaler Mexico på det sterkeste!

Dagene fløy fort – og vips så var vi hjemme igjen…
Og tenke seg det: Etter å ha vært på 14 dagers ferie, UTEN koffert fikk Kari den levert på døren torsdag kveld. Nesten to uker etter ferien.
Da ble ho glad da! ♥

 #Mexico #ferie #strand #hav #shopping

Reisebrev fra Houston

Hei alle sammen! Håper dere har savnet meg… :-))

Jeg har nemlig vært på en aldri så liten ferie.
Først dro vi på besøk til Flemming, sønnen til min venninne, i Houston. Før vi reiste videre og avsluttet ferien med deilige og varme dager i Mexico!

Men helt enkel start på ferien, kan man ikke påstå at det ble…
I god tid før flyavgang sto vi 7 stk reiseklare og spente badegjester, i feriemodus, klare for innsjekk på Gardermoen.
Nedturen ble derfor stor da vi ble nektet innsjekk . “Sett dere ned å vent på nærmere beskjed” var det eneste vi fikk lov til.
Flyet som vi skulle sitte i om 2,5 timer… Sto fremdeles i New York, og fikk ikke ta av på grunn av været “over there”.

Så etter en kopp kaffe, et påsmurt horn og en halvliter… Ble det klart at flyet fremdeles sto fast i NY og at vi ikke fikk reise før dagen etter… SUKK!
Så dermed ble 7 stk “hengehoder” sjekket inn på flyplasshotellet.

Men å sette seg til der, var til ingen nytte. Så vi fant frem det gode humøret, satt oss på flytoget og dro til Oslo.

Dete tok ikke lang tid før humøret var oppe igjen, og vi koste oss. Først en tur på puben 3 Brødre, og deretter en lunsj på Friday, før vi tok taxi tilbake til flyplasshotellet…
Etter der å ha inntatt et av turens desidert dårligste middager, tok vi tidlig kvelden.

Tidlig neste morgen – denne gang mer sikre på å reise, ankom vi flyplassen og alt foregikk som det skulle…

Rekesmørbrød og øl til frokost! Som alltid når vi skal på tur!!! 🙂

 
Og så… Enelig satt vi på flyet…

Så bar det avsted til London…

Et par timers ventetid på flyplassen, ble brukt til å innta et helt ok måltid…

En glad gjeng på tur 🙂 Og det er viktig, dere! Ut på tur – aldri sur!

Jeg bestilte pancakes… Pancakes med sirup og bacon inntatt for første gang i mitt liv!
Det smakte helt ok, men SORRY… Det er ikke en gang i nærheten av de fantastiske “norske lappene”…

Så etter denne lunsjen, og litt vindu-shopping på flyplassen, så bar det avsted igjen…

Denne gang direkte til Houston…

Og til Flemming i Woodland…

Flemming hadde ordnet med en minivan, og sto klar på flyplassen da vi kom ut, vel og merke UTEN Kari sin koffert, og han kjørte oss hjem til huset sitt i Woodland:

Jeg, som aldri har vært i Amerika før, var som et litt barn. Jeg syntes alt var spennende! Og det var så masse å se på – og så var det akkurat slik som man ser på tv… :-)))

Litt slitne, men veldig glade for å endelig være fremme, sitter vi på kjøkkenet til Flemming og koser oss. Og praten går!

“Mamma Heidi” var spesielt glad, for å se igjen sin kjære sønn etter lang tid fra hverandre ♥

Jeg ble så imponert over huset til Flemming, at jeg gjerne løp rundt med fotoapparatet. Og jeg deler gjerne en titt med dere…

Biljardbord i stuen… Det må vel være alle gutter/mannfolks drøm!

Her er trappen til annen etasje, og salongen og spisestuen, i første etasje.
Høyt under taket! Stilig!

I annen etasje var det 4 store soverom og to bad. Og dere… Walk in closet! (JARLE!!! DET BARE MÅ VI HA!!!)

Spisestuen sett fra trappe-repo…

Salongen også sett fra trappe-repo…
(Noe som overasket meg, men som tydligvis var helt vanlig der borte, var at det i alle vinduer og i alle hus – var persienner som var nede hele tiden. Merkelig… Men slik er det vist der borte ble jeg fortalt…)

Biljardbordet måtte selvfølgelig prøves… Og jammen var det GØY!

Vi bestilte pizza…

Og jeg insisterte selvfølgelig på å ta den i mot. Undertegnede, som fremdeles var 1. reis, og på barnestadiet, betalte med dollar og syntes dette var SÅ festllig 🙂
Dette var jo også noe jeg hadde sett på tv, og til “Huset på landet” er det ingen pizzabud som kjører. Vi bor visst alt for langt fra sentrum…

Det ble også litt tid til shopping…

Et supert kjøpesenter, som jeg ikke husker navnet på…

Det ble besøk til Flemmings arbeidsplass, Marinetrans. Der hilste vi på de ansatte, og avtalte middag med de på kvelden…

På en ekte Amerikansk biffrestaurant…

Pyntete med cowboy effekter…

 

 

Tøft!

Vi er i Texas dere… Herlig!

Så hadde vi en super middag med denne herlige gjengen:

(Loved to meet all of you. And Kelsie… Nice to be your friend on Face)

Vi var også på shopping på et stor Outlet. Der fant vi den herligste restauranten…

Pyntet med all verdens jungeleffekter!

Og de serverte den nydeligste mat og hadde topp service…
Wow! Vi hadde det bare så fantastisk!

Det eneste jeg har utsette på Houston, er trafikken! At jeg, og forresten alle andre trafikanter kom levende fra dette, er et Guds under..
Himmel og hav! Makan til kjørekultur har jeg aldri vært borti…

Så da minivanen sto parkert på flyplassen, og vi gikk levende ut, var jeg igrunn svært så LYKKELIG for at jeg levde og kunne fortsette turen videre til Mexico…

Konklusjon: Vi hadde en superduper tur til Houston. Takket være Flemming og alt han viste oss.
Har du lyst til å reise til Houston – bør du ha kjentfolk som kan guide deg rundt. Og jeg anbefaler en STOR porsjon med valium før du begir deg ut i trafikken…

#reisebrev #ferie #woodland #Houston #Texas

Smaksprøvde sommeren på Rhodos

Hei og hopp!

Et bittelite livstegn fra “Huset på landet”!
Vi har nå hatt en liten smaksprøve på sommer – og jeg kan garantere at det smakte godt!
En uke på Rhodos var ikke å forakte… 

Her er noen bilder fra foreløpig sommer 2013:

Utsikten fra verandaen. Utover havet. Stranden lå rett på nedsiden…

En dag med overskyet vær ble tilbragt i Rhodos by. Nærmere bestemt gamlebyen.
Ble kanskje litt skuffet over denne – siden all den flotte arkitekturen forsvant i salgsboder og “kjøpa, kjøpa” syndromet.

Men vannet var bra!
Krystallklart og holdt rundt 23-24 grader.
DET kan man ikke klage på!

Mat ble det også. Ganske mye også.
Faktisk så mye at jeg fikk ny badevekt av mannen min da vi kom hjem!
Hmmm…

Et besøk på en taverna i Falieriki.
Nydelig mat og vakre omgivelser!

Her var det også litt av det typiske greske – blått og hvitt og masse blomster!

Våre gode venner, Lillian og Svein Åge… TAKK FOR NOK EN FLOTT TUR sammen med dere!

Det har vært en uke med strålende vær, god mat og masse god drikke. Ikke å forrakte etter den våren vi har hatt…

Nå er tiden inne for å starte alle “vårprosjektene” våre.
Hvordan det skal gå med jordene i år, stiller jeg meg ganske undrene til.
Kornet skulle vært i jorden for en måned siden. Og her har så vidt telen forsvunnet i bakken!

Men nå er vi i hvertfall i gang…