Først vil jeg få ønske dere alle et riktig godt nytt år, før jeg fortsetter innlegget med juleselskap. Jeg har visst litt problemer med tid jeg. Sommeren varte jo nesten til jul, og nå er det midt i januar og vi skal ha juleselskap… Ja, ja… Julepynten er borte, så det blir kanskje ikke riktig å kalle det juleselskap heller. Men vi skulle jo egentlig hatt det i desember, men fordi det før jul er en ganske travel tid, så utsatte vi det til januar. Og det er jo hyggelig å ha noe å se frem til i januar også.
Jeg liker å ha selskap. Jeg liker å dekke bord og lage mat for mennesker som betyr mye for meg. Det er så koselig. Her er bordet i spisestuen dekket til gjestelag….
Dekketallerkener i en gyllen farge som jeg er kjempeglad i. De passer til det meste vi har.
Midt på bordet har jeg brukt en uekte barlenker med lerkekongler. Og så har jeg pyntet med små lysestaker i forskjellige brun- kobber-, og gullfarger, og noen gull-lys. Kongler med glitter, pyntenøtter og orkideer i små glassvaser…
På menyen sto det tapas…
Mmmmm… Jeg elsker tapas…
Og mat var det nok av…
Da var det bare å tenne fakler og vente på gjestene…
Og kvelden var kjempehyggelig. Jeg tror de hadde det bra hele gjengen.
Nå har jeg nemlig hatt et slikt øyeblikk igjen… Da jeg har sett noe jeg bare MÅ ha… Denne gang har jeg kjøpt “oss” to fantastiske gull-paljett-skinnende reinsdyr!
Og dere… De er ikke akkurat små… Og vi snakker GLAM OG GLITTER!!!
Så den vanligvis nissepyntede stua vår har i år fått en ny vri!
Om Jarle fikk sjokk, er jeg litt usikker på. Men noe var det i blikket hans, da han kom uvitende hjem fra jobb og traff på disse skapningene som jeg hadde plassert ved siden av peisen.
DET var et syn for guder! Og det er da jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte… Stakkars Jarle… Han bråstoppet! Han så på reinsdyra – og så på meg – og så på reinsdyra… Haka datt ned… Og jeg tror jeg så både visdomstenner og mandlene hans! Men alt som kom ut var… Åååå… De var store!
Jeg måtte le… Og sier bestemt at de ikke er SÅ store – og at de passer inn, og bare jeg får pyntet litt rundt de nå – så vil nok han også se at de passer inn, han også.
Og nå står de der da, så fjonge og fine, ved siden av peisen…
Er de ikke fantastiske sier jeg bare!!!
Jarle er fremdeles ikke sikker, og han påstår at de har invadert hjemmet vårt…
Men jeg er sikker på at de passer inn!
Og med peishylla pyntet med einer, julekuler, engler og gullbånd…
Er det nesten fullkommen jul i stua!
Til helgen blir juletre pyntet og DA dere… Da er det jul i huset på landet!
I helgen har vi hatt juleselskap. Og denne gangen hadde vi lyst til å gjøre det på en ny måte. Vi droppet pent antrekk og høye heler, og inviterte heller til en mer avslappet vri.
Vi droppet kl. 19.00 og invitert gjestene til kl. 14.00.
Bålpannen var tent og gjestene ble først servert litt enkel drikke…
Og hjemmelaget ertesuppe…
Og jammen smakte det deilig i det kalde og friske været…
Etter litt mat i magen var det tid for å innta låven. Der vi hadde planlagt en liten aktivitet, eller team-building som det så fint heter i dag.
I alle stolene lå det klart en liten overraskelse til hver av gjestene…
Og gaven inneholdt en jakke med navnene brodert på med gullskrift – da dette er “gullguttæne” (og gulljentene) ♥
Så til dagens aktivitet. Olabilbygging! Jarle – selvutnevnt aktivitetsleder – forklarte med stor innlevelse hvordan dette skulle foregå. De ble delt inn i to lag, og det ble utnevnt lagleder og sikkerhetsansvarlig for hvert av lagene…
Verktøy og materialer var lagt frem til fri disposisjon…
Så var det bare å sette i gang…
Lag 1…
Lag 2…
Det var ikke noe å si på innsatsen…
Det ble jobbet med liv og lyst – MYE humor og latteren lå løst…
Kreativiteten var det heller ikke noe å si på. Her monteres frontlys… (blinklysene bak var forøvrig laget av lime)
Bilene tar etter hvert form. Og det er viktig å “håre opp” bilene! Og når det er jenter på laget – er det viktig med blomster! Her monteres på en av høstens lyng…
Og da bilene var ferdig, var det klart for tidenes bakkeløp! Som for øvrig foregikk i stummende mørke! 🙂 Begge lagene – og bilene – kom hele ned.
Det ble delt seier, for i dag var alle vinnere! Og champanjekorken sto i taket…
Etter noen kalde og innsatsfulle timer ute, var det godt å komme inn og få igjen varmen med en liten gløgg…
Bordet var pyntet og vi var klare for litt mat…
Pinnekjøtt med tilbehør sto på menyen…
Og med multekrem til dessert, tror og håper jeg alle ble mette og fornøyde.
Jammen er det artig å gjøre noe annet også, i denne julebordstiden!
Fra sommer til jul på et blunk! Slik føler jeg det. For jeg synes akkurat at vi satt på terrassen og grillet, men nå har jeg fått med meg at det er under en måned igjen til jul! Og jeg er selvfølgelig ikke i rute. Det blir jo bare verre og verre for hvert år dette her! Er det et tegn på at jeg begynner å bli gammel, eller hva?
Men, men… En gang må jo jeg også begynne. Så i dag har jeg vært ute og pyntet litt. Det er jo 1. advent i dag, og da er det ikke bare lov, men et MUST å pynte til jul. Som i veldig mange andre hjem så har også jeg en “anti-tidligpyntetiljulmann”. Og julemusikk er bannlyst helt frem til 1 desember. Men det skal sies at jeg er jo tross alt 46 år, og da kan man være i opposisjon, uten noen særlig store konsekvenser. Det verste hittil er et oppgitt blikk og medfølgende “Line… Må du???” Og det kan jeg leve med 🙂
Men det er korte dager nå, så her må det prioriteres. Jeg velger å pynte ute mens det er lyst, og pynte inne etter at det er mørkt.
Og når man bor “i skogen” kan man trygt si at pynten er kortreist… Bevæpnet med hagesaks og Ikea-sekker fòr jeg til skogs, for å samle det jeg måtte trenge til dekorering av utearealene, og litt ekstra for innepusling på kveldene utover uken.
Vel hjemme satte jeg i gang…
Fuglene er det viktig å stelle med. Så de har fått julenek som er pyntet med granbar og rødrutete sløyfebånd. Solsikkefrø og eple i en seng av granbar…
På verandaen har vi to stoler stående ute hele året. Det er godt å ha et sted å sitte, når det kommer fine vinterdager også…
Bordet ble pyntet med julerose, granbar, epler og lys…
Ved inngangspartiet har jeg omplassert stolen fra smijernslysthuset, og hengt opp et “god jul” skilt…
En rusten krone og et rådyr pynter opp på et fat med mose og svibler…
Levende lys i en lykt, sammen med epler og kongler…
Og noen små rådyr-barn som har funnet seg en lun plass i le av et juletre…
Jarle har pyntet et grantre i hagen med julelys, så nå er det i hvert fall et lite snev av julestemning ute. Litt snø nå – så er vi der!
Nå skal resten av kvelden brukes til å pynte litt inne. Har kjøpt “oss” et par gull-paljett-skinnende rådyr som Jarle påstår har invadert hjemmet vårt. Jeg sier bestemt at de ikke er SÅ store – og at de passer inn, og bare jeg får pyntet litt rundt de nå – så ser han det også.
Så da er det bare å ønske deg en fin første advent, så skal jeg starte min overbevisningskamp…
Noe av det beste med å ha en blogg er å kunne gå tilbake å lese gamle innlegg. Det blir som en slags minnebok for oss. Og selv om bloggen min etter hvert dreier seg mest om hage, er det også gøy å lage andre innlegg. I dag har jeg lyst til å vise dere litt av vår to reiser til Bergamo…
Vi reiste første gang til Bergamo, en liten by i Italia, i september 2015. Den andre gangen var nå, den siste helgen i september. Begge turene var med samme reisefølge, våre gode venner Lise og Henrik.
Bergamo er en by i regionen Lombardia i det nordlige Italia. Den er hovedstad i provinsen Bergamo. Byen ligger der Posletten slutter og Alpene begynner, ca. 50 km øst for Milano.
Byen er delt i to distinkte deler, Bergamo alta (øvre Bergamo) og Bergamo bassa (nedre Bergamo). Vi har bodd i Bergamo alta begge gangene, og liker oss der.
Bergamo alta (også kalt «città alta») er den eldste bydelen. Den er fullstendig omgitt av en ca. 5 km lang bymur. Den mest kjente og besøkte delen i øvre Bergamo er Piazza Vecchia. Der finnes domkirken, Cappella Colleoni og Santa Maria Maggiore.
Det vi liker best når vi er på tur, er å rusle rundt i gatene, og se “på livet”…
Markedsplassen i enden av gågata er koselig å få med seg. Vi handlet ikke noe, men jeg drømmer fremdeles om en prismekrone jeg så i fjor, TENK så fin den hadde vært i lysthuset… Sukk!
Det er også en Botanisk hage i Bergamo…
Selvfølgelig var det et must for Blomster-Lise og meg å besøke den…
Og mannfolka våre fulgte “interesserte” med…
Tålmodige er de i hvert fall – det skal de ha!
Mat og drikke er kanskje noe av det som betyr mest for oss når vi er på tur…
Da koser vi oss da!
Og Bergamo er en drøm for oss som elsker ost og skinke i forskjellige varianter!
Det er nesten synd at vi ikke spiser mer enn lunsj og middag ute…
Men frokosten var ikke å forakte den heller…
Og vinsmaking i “torvgaten” – var morsom den også. Selv om vinene ikke smakte godt nok til å bli beæret kvoten inn til gamlelandet…
Det går en fjellbane fra gamlebyen og opp fjellet.Der var det to flotte restauranter. Vi hadde håpet å spise i hagen på den du ser i bakgrunn, men hagedelen var steng både nå og i fjor, så ble denne gaterestauranten en god erstatter…
Midt i gågata ligger det en god gammeldags slakter/ostebutikk…
Der handlet vi med oss masse deilig forskjellig ost, skinker, oljer og pasta.
Og rett ved siden av ligger en hage som inneholder drømmedama mi…
DEN dama skulle jeg så veldig gjerne fått med meg hjem i kofferten!
Bergamo er en drøm å tusle rundt i. Har man øye for detaljer, oppdager man noe hele tiden. Jeg har en lidenskap for dører og håndtak. Og det er det mange, mange flotte av i Bergamo!
Og selvfølgelig er det fontener der…
Og flotte pyntede blomstrende balkonger…
En fryd for øyet…
Vakkert ikke sant…
Og er man på utkikk, så ser man også fantastiske by-hager fra oven…
Lise og jeg henger til stadighet litt etter, siden vi begge gjerne skal forevige disse flotte minnene.
Og da er det godt at disse mannfolka nok en gang har verdens beste tålmodighet…
Har du lyst til å lese mer om vår Bergamotur – i en helt annen variant – kan du klikke her. Det er Lise sin opplevelse av vår Bergamo-tur – med mange flotte bilder. (Men bare så du vet det Lise… Nå har vi lært. Du får ikke gå et sekund alene den siste dagen!!!)
I helgen har det vært “rydde og bære inn ting” hage-prosjekt i “Huset på landet”. Og det skal sies at det er faktisk ganske mye som undertegnede har klart å sette ut rundt over alt! Og jeg tenkte å knipse flotte høstbilder av hagen. Men det glemte jeg i kampens hete. Så det får bli noen bilder fra gårdsplassen i stedet…
Avblomstrede sommerblomster har reist til “de evige jaktmarker”, og lyng, kongler og levende lys fått overta…
Jeg kjenner at jeg liker høsten jeg. Da jeg tok siste innspurt før jeg tok kvelden, smilte jeg da jeg gikk forbi her…
Levende lys og høst – en perfekt kombinasjon! ♥
Lilla lyng og en fremdeles blomstrende rose, pynter opp ved høvelbenken…
Ca halvparten av plantene som må inn for vinteren, står trygt i garasjen – i påvente av at vi skal få tømt lysthuset for møbler.
Slik så det ut på utsiden da jeg tok kvelden i dag…
Potter og kar, som skal settes inn for vinteren – stauder, bærbusker og epletre og syrin som alle skal plantes til et fremdeles ukjent sted i hagen. Jeg trodde faktisk at jeg skulle komme i havn i helgen – men jeg er ikke i en gang i nærheten av å bli ferdig!
Ja.ja… Vi får ta tiden til hjelp. Nå er det fyr på peisen og stekt torskerygg med potetkrem og smør med ingefær og hvitløk som står på menyen. Tusen takk til deg Trond, som så overraskende kom med fisken – og en oppskrift som gir vann i munn! Nå gleder vi oss til et deilig måltid!
Da vi for noen uker siden omsider ble ferdig med veden, kom endelig tiden for å starte med forberedelsene til låvefest i anledning Jarles -års lag. Og planene var mange! Dette er noe annet enn å male hus, lage bakke eller klyve ved!
Tilfeldighetene gjorde at gamle-stua som skulle vært revet i fjor, fremdeles sto tålig oppreist – bekledd med den mest værslitte kledning, full av sjarm. Og DEN måtte vi bruke til noe!
Gammel spiker ble fjernet og materialene lagt til side, og så satte vi i gang med å klargjøre veggene inne på låven.
Alt av spader, raker, spett, slegger, kabler – you name it – ble fjernet…
Kroker og oppheng ble fjernet…
Veggene ble grunnet sorte øverst…
Og så var det klart! Veggen ble lektet ut, og så var det bare til å bekle veggen med den gamle kledningen…
Plankene ble satt opp ned, slik at de mest værslitte endene kom øverst. Det synes vi at skaper liv…
Alle låverfester med respekt for seg selv må vel ha en bar! Og baren måtte jo ha tak…
Lektene til taket er nye, ellers kommer alt fra stua.
Og veldig hyggelig var det at snille, hjelpsomme Henrik dukket opp kveld etter kveld for å hjelpe til…
Jarle gjør alt han kan for å kurrere min høydeskrekk…
Baren ble kledt med kledning…
Så ble takstein lagt. Takstein som Jarle har lett etter, under og over og imellom alt av stua som var rast ned.
Heldigvis fant han akkurat nok stein til å dekke hele taket!
Så var det bardisken da…
Den skulle lages av knubben som var isolasjonen i veggene i gamle-stua. Det ble min jobb.
Først prøvde jeg å banke av all støpen på knubben, men det var et evighetsprosjekt. Så da ble det frem med varmtvannsvaskern, og sette i gang med å spyle de…
Det gikk noe rasker enn å banke, skrape og pusse.
Etter å ha lagt til tørk et par dager, ble de stablet og tilpasset bardisken…
Og da gjensto det bare å begynne å pynte…
Denne herligheten fikk Jarle i gave fra kollegaene sine, med respektive…
Er ikke den flott!!! ♥
Den gamle dieselpumpa ble tatt frem…
Og en gammel tønne vi fant inne i stua, ble fylt med lyng.
Så var det tid for å bygge scene… Og guttene målte, kappet og skrudde i en superfart…
Og kl. 00.30 var den klar til å males…
Og jammen ble den flott den også. Sort og gild, til og med en trapp med rekkverk fikk den…
Så kom dagen, og det var dekket til fest…
Og til slutt et bilde av jubilanten… Handymann med vaskebrett
Nå er festen et tilbakelagt, og i dag blir siste rest ryddet bort. Baren, som skulle være provisorisk – den får stå! Det er jo tross alt ikke så lenge til jeg blir 50…
Så kom dagen som Jarle har gledet seg til i laaaaang, laaaaang tid! Ikke nødvendigvis fordi han skulle feire sitt 50-års lag, men fordi han ville samle alle sine nærmeste venner og familie. Dette var en fest for de som betyr noe i livet hans.
Låven var pyntet til fest, og vi gledet oss!
For å piffe opp låvens grå sponvegger ble de først grunnet sorte, før den ble delvis dekorert med kledningen fra gamlestua som nå er nede for telling. I tillegg bygde vi en bar med reisverk og takstein som også kom fra stua.
Den gamle dieselpumpa som vi kjøpte for noen år siden, som skal i bruk ute neste år – har fått hedersplass mellom baren og gavebordet. Som for øvrig er den gamle høvelbenken fra min farfar.
I den flotte røde kassen var det selv-betjent drikke.
Og i baren hadde vi en selvkomponert meny…
Alt av redskap var kjørt ut, og presenninger var hengt opp for å skjule alt det som står i pallereolene. For å senke taket , ble armerings-nett hengt opp, og pyntet med bjørkeløv, lysrekker og hengende lys-lykter…
Bodene ble dekket med strie, og pyntet med korn fra årets avling, lyslykter, kubbelys, epler og blomster fra alle Lises hortensia.
Hjemmelaget tapas var kveldens meny…
Laget av flinkeste Lise og Lene…
Da var alt klart og festen kunne begynne…
Og her er den flotte jubilanten – i gulljakke for anledningen – som tar imot sine gjester med velkomstdrink på sitt “John-Deere-bord”…
Kvelden var en suksess og vi takker alle våre venner og familie for at dere gjorde festen til det den ble. ♥
Et lite livstegn herifra, om enn ikke så spennende… Som vanlig så raser tiden av sted her i “Huset på landet”. Selv om jeg gjerne skulle vært mer aktiv på bloggefronten, blir tiden prioritert til andre ting. Det siste prosjektet her på gården er å prøve å få skikk på den forferdelige bakken vi har opp til huset.
Som overskriften sier, er dette bakken fra bakken som jeg ikke unner noen. Den er 70 meter lang med en kraftig sving. Og da den ble laget ble det nok ikke brukt riktige masser. Så hver gang det kommer en kraftig regnskyll, så blir bakken borte. Nærmere forklart… Det blir det sprekker på 40-50 cm breie, 30-40 cm dype og flere meter lange – i flere etapper. Og det er noe man blir ganske så lei etter mange år…. Så nå hadde endelig tiden kommet for å gjøre noe med den…
Så deilige late feriedager ble byttet ut med dette: Først ble massene i bakken gravd opp og kjørt bort. Hele 12 lass med sand og subus ble dumpet i sandgropa til naboen, før vi startet turen til pukkverket for å hente maskinkult. Hente…. Det hørtes nesten gratis ut – men det er var det jammen ikke.
57 tonn ble lagt ut, og deretter komprimert med hoppetussa…
Som Jarle kjørte, opp og ned, og opp og ned, og opp og ned, og opp og ned…
Og siden vi er forut vår tid – og med tiden har planer om en steinbelagt gårdsplas, la vi ned rister over veien som går inn i et drensrør, som etter planen skal ta unna vannet som vil komme fra gårdsplassen.
Så gikk turen til pukkverket igjen…
63 tonn freset asfalt som skulle bli topplaget, ble dratt ut etter beste evne. At jeg sto å dro ut flere lass – for hånd – i øs pøs regnvær, for så at Jarle tok traktoren med skjæret – og rettet ut det jeg hadde gjort, gjorde meg nesten ikke forbanna i det hele tatt!!!
Så var det frem med hoppetussa igjen…
Denne gang var det min tur… Opp og ned, og opp og ned, og opp og ned, og opp og ned… Grrrrr….
I samme slengen fant Jarle ut at det var en lur ide å fortsette med å legge kantstein…
Ja de er jo fintt med et skille mellom veien og gresset…
Så da ble det slik da…
Og feriedagene gikk…
Så ble det lagt belegningsstein rundt ristene…
For ferieterroristen (Jarle) hadde bestemt at det var lurt….
Og så var det frem med hoppetussa igjen…
Og som dere ser… Jeg er like blid! Not! Det er kun spill for galleri! Dette prosjektet var kun en nødvendighet og ikke noe jeg syntes var morsomt i det hele tatt!
Og for de som lurer på hva vi driver med nå… Den forb… veden!!! Men om været og redskapen holder – så er vi ferdig med den om et par kvelder. Og DA er jeg lykkelig igjen
