Til å være litt over gjennomsnittet hageinteressert, må jeg komme med en liten innrømmelse… Jeg er SÅ utrolig bra på å utsette ting. Noe blir på en måte bare borte fra hodet. Som tujahekken for eksempel… 
Den skulle vært klipt i sånn ca 4 år, men det virker som om jeg aldri helt har fått tid til det. Og derfor har den jo også vokst og vokst…

Og nå har jeg gått til anskaffelse av en helt ny batteridrevet hekksaks, og bevæpnet med den var jeg omsider klar for å gå til angrep på den noe ustrukturerte hekken.

Først måtte toppene tas…

Når sønnavinden blåser er det ikke noe trivelig å være ute hos oss, derfor må vi prøve å lage noen lune kroker. Så om vi skal ha litt le, kan ikke hekken klippes for kort. 
Og jeg klipte og klipte… Strålende fornøyd…

Vel… Så lenge var ikke Eva i Paradis… For da jeg kom til den siste toppen… ÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!!!! Da gjorde jeg noe grusomt. Jeg visste det ikke, altså… Helt sant! Men det var et fuglerede i toppen, og da jeg klipte den ned, så falt rede ned i bakken. Med 5 små fuglunger i… 
Jeg ble så lei mei. HVA gjør man da? De stakkars små overlevde fallet, og noen av de løp bort å gjemte seg ved husveggen. Åååå… Med vondt i hjertet tok jeg redet forsiktig opp, og plukket de små opp, (med hansker på) la de i redet, og puttet det forsiktig inn i treet igjen.

Håpet er nå at fuglemammaen så hva som skjedde og at jeg la redet tilbake – nesten på samme sted – og at hun vil finne barna sine igjen.

Og tujahekken… Den rører jeg ikke før til høsten. Da er jeg sikker på at det ikke er noen fugler i den.

God pinse fra meg med fryktelig dårlig samvittighet… Og som nå skal for å prøve å godtgjøre noe… Ikke spise kylling eller egg, og fylle på alt jeg har av fuglemat og meiseboller. Og kanskje lage meg et lite demonstrasjonstog på tunet… “Ikke klipp hekken nå!”   “La fuglene leve!” 

#hage #tuja #hekk #klippehekk