Ja tenk det. Jeg har laget klatrestativ til sukkerertene helt alene!
Jeg hadde gått å mæla om et klatrestativ i lange tider, og fikk ikke noen respons fra han som jeg tenkte skulle lage det, ja da fikk en gjøre seg selv da. Hvor vanskelig kan det være, liksom?
Jeg startet med å finne frem planker, 48x48mm, og kappet de i riktig lengde. Så langt, så bra.
Fant frem sort maling, som jeg hadde kjøpt for å male pallekarmene. og begynte å male. Gikk bra det også, gitt!
Armeringsnettet som tidligere var blitt brukt som “tak” i anledning Jarles 50-års lag, skulle nå få et nytt liv som klatrestativ for sukkererter!
Frem med verneutstyr og vinkelsliper. Det var litt skummelt, men tror du ikke jeg klarte det også!
Plankene ble skrudd sammen, og deretter festet jeg nettet med stålkramper…
Det gikk sånn tålig bra. Armeringsnettet satt fast, men det var kanskje ikke det peneste håndverk jeg har sett.
Jordspyd ble skrudd fast, og det var veldig lett!
Det var bare å dytte de inn, og skru inn en skrue på to sider.
Vipps! Ferdig! Nå gjensto bare å sette det på plass.
Men her fikk jeg hjelp altså.
Stativet ble ganske så langt. Så å få det på plass alene, det klarte jeg ikke. Men med hjelp fra mannen, så fikk vi det på plass…
Sukkerertene ble plantet, og fikk stå i nesten en uke, før rådyrene kom og spiste opp alle sammen.
I tidligere år har jeg strødd “Hjorteskrekk”; små kuler som ligner leca, og visstnok skal lukte vondt for rådyrene. Det gjorde jeg ikke i fjor, og dermed ble det meste av grønnsakene spist opp.
Veldig lite gøy med kjøkkenhage, når alt blir borte opp over natten, liksom.
Så i år, går jeg på med nytt mot! Det skal bygges gjerde! Og jeg skal hive ut “Hjorteskrekk”, og lage en port inn til kjøkkenhagen.
Jeg skal male resten av pallekarmene, for det rakk jeg ikke, (les gadd) da all glede med kjøkkenhagen denne sesongen var borte. For det toppet seg med at det kom jordrotter i redikkene. Og da turte vi ikke spise de, enda så flotte de var.
Noen som har erfaring med jordrotter? For jeg lurer på om det er farlig å spise grønnsakene om det er rotter/vond i jorden? Vi så ikke at de hadde spist på grønnsaken, bare at det var laget en “gang” ned i kassen.
Dette må jeg finne ut av, ellers må hele kjøkkenhagen flyttes til et annet sted.
Så skrik ut om du vet noe!
Jeg fortsetter med “dyrk din egen mat” jeg. Men jeg gjentar igjen… Jeg er ingen spesialist, jeg bare prøver og feiler. Og jeg vil nok si at jeg er mest i den siste kategorien… Feile-kategorien.
Selv om jeg har blitt litt flinkere (etter noen års prøve-feile taktikk), når det gjelder dyrking, så har jeg blitt mye flinkere til å bruke friske urter i maten. Og det vil jeg si! Det smaker himmelsk i forhold til tørkede urter!
Noe som urtedyrkingen har medført, er at jeg har mer lyst til å lage mat. Det smaker jo så godt! I vinter har jeg laget forretter, middager og desserter, både pyntet med og laget med friske urter. Nå skal det sies at jeg ikke har dyrket urter i vinter, nei de er fra butikken. Men jeg har brukt de! Og det har jeg ikke vært noe flink til tidligerere.
Her er et bilde av fjorårets urtehage…
(som for øvrig ikke akkurat ble utnyttet som den burde…)
Og med koriander til høyre!
Til info: Jeg liker IKKE koriander. Samme hvor mye jeg har prøvd. Jeg liker IKKE koriander! Det smaker såpe!
Men persille og dill derimot…
Det liker jeg!
Siden jeg ikke er så flink til å vite hvilke krydder som skal brukes i de forskjellige rettene, har jeg Googlet og prøvd å lære. Selv synes jeg det er enklest når jeg finner ferdige oppskrifter, gjerne med et lekkert bilde av maten, for så å prøve meg frem. Og det har slått begge veier. Noen ganger har det vært en suksess, andre ganger har det vært for mye eller for lite.
I mine runder på nett har jeg samlet litt info om de forskjellige urtene. Kanskje det er flere enn meg som trenger litt mer info?
På sidene til Meny har jeg funnet følgende:
Gressløk:
Gressløk Gressløk har en mild, god løkaroma. Ved varmebehandling tilsettes gjerne gressløken mot slutten av koketiden. Gressløk er deilig i alle retter der du ellers bruker løk. Til fisk, kjøtt og grønt. Frisk, finhakket, gressløk drysses på supper, salater, kylling, poteter, kokte grønnsaker og eggretter. Også godt på grillet kjøtt og fisk.
Basillikum:
Basilikum har en søtaktig og mild smak. Bruk bladene hele, eller riv eller fin snitt dem. Stilkene kan også hakkes og brukes. Smaken blir forsterket ved oppvarming, men forsvinner om du koker basilikum for lenge. Tilsett urten mot slutten av matlagingen. Basilikum kler alle tomatretter, er utsøkt i salater, obligatorisk til pasta, nydelig på pizza, og går også godt sammen med gresskar, squash, bønner, sopp og fisk. Visste du at basilikum holder fluene borte?
Dill:
Dill er på sitt beste når planten er 15-20 cm høy. Man bruker de smale, velsmakende bladene som krydder. Smaken av dill kan minne om anis og persille og er karakteristisk og litt kraftig. Skyll bunten godt. Fjernde groveste stilkene (disse kan eventuelt brukes til å koke kraft). Dill passer ypperlig til fisk og skalldyr. Finhakkes til dressinger, marinader og sauser. Dill har sin selvfølgelige plass sammen med gravlaks, dillsaus, reker, krepseanretninger, potetretter og salater.
Estragon:
Estragon er lett bitter. Fransk estragon, også kalt “ekte estragon”, er rikere på smak, russisk er mer hardfør i hage. Estragon bør brukes nøkternt i matlagingen, men gir da en fyldig og fin aroma. Uunnværlig i béarnaise- og hollandaisesaus, supper, fiskeretter, god i fyll til kylling og i eggretter. Hakk eller klipp bladene og bruk det som krydder. Man kan lett lage estragoneddik ved å legge hele stilker med blad i eddikflasken. Det ser dekorativt ut, og kan for eksempel brukes til gaver. Ellers bør man ikke bruke stilkene, da de har en veldig kraftig og skarp smak.
Koriander:
Koriander er favoritturten i det meksikanske kjøkken og brukes i mange typer salsa. Bladene har en nydelig lukt og en litt skarpere smak som egner seg godt i salater, til grønnsaker, laks og til fjørferetter. Bruk gjerne hele planten og la stilkene være med når du kutter eller hakker.. Korianderfrøene har en mye kraftigere smak enn bladene og skal knuses i en morter. Koriander bør tilsettes heltmot slutten av varmebehandlingen for aller best smak. Koriander inngår også i mange curryblandinger. Korianderfrø brukes bl.a. som brødkrydder, i ris- og grønnsakretter, kaker og desserter. Ofte brukes koriander sammen med for eksempel kanel, ingefær og nellik.
Sitronmelisse:
Sitronmelisse smaker og dufter svakt av sitron. Dette er en typisk desserturt som kan brukes både som ingrediens og pynt. Bladene brukes hele som pynt eller opphakket som smakstilsetning. Sitronmelisse må ikke koke, da forsvinner smaken. Plukk av de ytterste bladene ved bruk. Friske blader kan blant annet smaksette
Persille:
Persille er en av våre gamle kulturplanter og har blitt dyrket i minst 2000 år. I det gamle Grekenland var persille et symbol for sorg, mens romerne brukte den som legeurt og mente den hadde dempende effekt på “bakrus” dagen derpå. Finhakket persille har utallige bruksområder og hele stilker setter sammen med andre urter god smak på for eksempel supper.
Rosmarin: Rosmarin betyr opprinnelig “havets dugg” og er fremforalt elsket av det franske kjøkken. Rosmarinblomstene kan du kandisere og bruke som garnityr. Rosmarin inneholder eteriske oljer og bitre smaksemner som gir en søt, litt bitter smak som kan minne om kamfer. Smaken er veldig gjennomtrengende og man bør krydre med varsomhet. Tåler å koke med i matretter. Rosmarin passer bra til vilt og fete kjøtt- og fiskeretter, da den kraftige smaken bryter en litt fet smak. Husk på denne urten til lammesesongen!
Salvie:
Salvie har en bitter, aromatisk og veldig dominerende smak, og bør av den grunn brukes med forsiktighet. Det er bare de unge bladene som brukes som krydder. Det er ikke alltid nødvendig å hakke bladene, om man griller kjøtt eller fisk kan man legge på hele salvieblader. Bladene kan også kokes med i retter. Salvie kan brukes sammen med mange andre krydderurter, som persille, mynte, merian, oregano og basilikum. Til fet fisk brukes salvie ofte sammen med timian og til svinekjøtt sammen med rosmarin. Bruk gjerne salvie når du koker bønner og kjøtt med mye fett – som svin, gås og and, til fet fisk og i retter med kalvelever eller pasta.
Timian: Timian er en anvendelig urt med sterkt aromatiske blader som er ypperlige i kjøtt- og fiskesupper, gryteretter, mat fra frysedisk, spagettisaus, pateer og kjøtt av alle slag. Alt løftes opp ett hakk med litt timian. Prøv litt finhakket timian i kålrotstappen eller fårikålen å få en ny, smaksrik og eksotisk vri. Det er bladene og de unge skuddene som brukes som krydder og de klippes av straks før planten blomstrer.
Oregano:
Oregano vil ha det tørt og solrikt. På Kreta vokser oregano vilt under nøyaktig disse varme forhold. Det gir oreganoen ekstra god fylde og naturlig smak. Likevel vil mange si at oregano har sin rette plass i det italienske kjøkken, til pasta og pizza. Brukes også til kjøtt, fjærfe, grønnsaker og eggretter, sauser, supper og risretter. Oregano er litt skarp på smak og bør derfor brukes med forsiktighet. I kokte retter bør oregano tilsettes straks før servering, da koking ødelegger smaksemnene.
En liten måletabell for hvordan friske urter kan erstattes med tørkede: Hvor mye er passe?
Tørkede urter er sterkere enn ferske. En gyllen regel er at 1 ts tørket, malt eller støtt urtekrydder tilsvarer 1 kopp friske, hakkede urter. Men noen urter har sterkere smak enn andre. Til en rett for 4 porsjoner sier internettet at det passer med:
½ – 1 msk Dill
1 ?-1½ tsk Basilikum
½ – 1 tsk Estragon
½ – 1 msk Gressløk
1 – 1½ tsk Kjørvel
1 – 1½ tsk Merian
½ – 1 tsk Mynte
½ – 1 tsk Oregano
½ – 1 tsk Rosmarin
½ – 1 tsk Salvie
½ – 1 tsk Timian
Hvis man blander flere urter, anbefales det laveste målet. Smak alltid til før servering, og tilsett litt ekstra hvis det kreves mer urtesmak.
I min urtehage i år, skal det være basilikum, gressløk, timian, persille, mynte (som vi har fra i to år tilbake), sitronmelisse (som jeg ser kommer igjen), rosmarin og dill. Salvie har vi i blomsterbedet, men har aldri brukt av den.
Hva med deg? Dyrker du urter? Og hva er i så fall din favoritt?
At jeg driver å dyrker min egen mat er kanskje å ta i.
Men jeg synes det er veldig artig å så frø, se de spire, vokse og gro, og til slutt kunne spise det man har fått frem.
Det morsomste hadde kanskje vært å hatt en druefarm! Da kunne jeg laget min egen vin! Men, nei… Det hadde nok ikke gått så bra det, da hadde jeg vel bare gått småbrisen rundt og smilt hele dagen…
Så det må bli noen annet.
Reddiker for eksempel er jo kjempemorsomt å så. For de vokser veldig fort.
Fra man sår frø i jorden til man kan spise de går det bare noen få uker…
De er kjempegode å bare knaske på. Og nydelig i salaten.
Etter mange forsøk på kjøkkenhage, har jeg landet på pallekarmer…
Det er superenkelt å lage i stand.
Og veldig praktisk med hensyn til luking…
Her er bilde fra fjorårets avling…
Sukkererter i forkant.
Squash, reddik, gulrot, luftløk (kommer igjen hvert år), purre, salat, dill og jordbær.
Squash er morsom å ha…
Den vokser veldig fort. Og vi klarer neimen ikke spise i tritt med det tempo squashen vokser og formerer seg. Men det gjør jo ingenting. For med 2 planter blir det mange besøkende som blir glade for å få med squash hjem.
Se her da…
Det er jo deilig å kunne gå ut og plukke seg litt frisk salat til middagen.
Salat gror også raskt, så den er det fint å så i flere omganger, for å ha salat gjennom hele sesongen.
Skilt for å vise hva som gror kan være kjekt å ha…
For når alt er sådd, og jorden er sort, går man fort i surr på hva man sådde hvor.
Og hva er ikke bedre enn å gå utenfor døren å hente inn det man skal ha i maten…
Så det er bare sette i gang, dere.
Det er morsomt. Helt sikkert!
Uansett om du vil ha grønnsakshage eller ikke…
Et lite ekstra tips på tampen…
Etter å ha lest litt om “sammenplanting” har jeg funnet ut at suverene kombinasjoner er for eksempel:
* Dill og kål (dillen hindrer kålsommerfulen til å legge egg, og da slipper man markene i kålen)
* Løk og gulrot (løken holder gulrotflua borte)
Det regner i Fredrikstad i dag.
Jeg liker ikke det. Da ble plutselig usikkerheten der… Hvordan skal dagen brukes?
Hmmm… Skal jeg ha luke-dag? Eller kanskje blogge-dag? Rydde på låven-dag? Sitte i lysthuset med hageblader-dag? Stryke klær-dag?
Jeg tror jeg starter med blogge-dag…
Og etter en liten runde i bildebanken, velger jeg å vise frem “urtehagen” vår.
Vel… Urtehage høres veldig flott ut. Og noen blir sikkert skuffet når de ser den. For det er så enkelt at i år har jeg valgt å bytte ut “pynte-planter” med spiselige planter, på et område på verandaen.
Og det har jeg laget rett utenfor kjøkkenvinduet. Da kan jeg ha full kontroll, og følge med på eventuell vannmangel. For kombinasjon: urter – som er veldig glad i vann – og undertegnede – som er fryktelig dårlig på vanning, er kanskje ikke den aller beste.
Jeg kan heller ikke påstå at jeg er veldig god på å bruke friske urter, men det har jeg tenkt til å bli flinkere til.
Starten for kjøkkenhagen vår er denne potetkassa, som jeg vant fiks ferdig med disse 4 urtene på kundekveld hos Fredrikstad blomster…
I den står det timian, sitronmelisse, basilikum (skrevet med 2 “lèr”!!! Er det mulig???!!! Tror jeg må ta et skrivekurs…) og koriander. Skilta kjøpte jeg i vinter, og jeg syntes det ble riktig så lekkert.
Så har vi rosmarin…
Og mynte…
Og alle disse står dandert på potetkasser, rett utenfor kjøkkenvinduet…
For uten om disse urtene har vi persille, står klar til å bli pottet om og bli plassert her. Og gressløk – som står plantet i hagen, rett rundt hus-hjørne.
Så det jeg mangler nå er vel kanskje dill. Og kanskje en oregano. Og selvfølgelig – en solid kokebok med deilige oppskrifter.
Hver eneste vinter og vår har jeg kjempestore ambisjoner og et utrolig pågangsmot hva hage angår. Jeg sår frø, prikler og potter om planter i alle varianter. Og etter mange timer med vanning og stell kommer tiden hvor dette skal plantes ut…
Da er det samtidig tiden for oss å være litt bønder, i tillegg har vi gjerne startet med andre hageprosjekter.
Og det er da jeg begynner å svikte. De ca 30 tomatplantene, 45 paprikaplantene, blomster og krydderplanter skal ut fra planterommet og ut i det fri (si meg… Hva skal man egentlig med 45 paprikaplanter??? ).
Her er det som ble igjen etter mange timer i planterommet…
5 stk tomatplanter (selvsådd og av sorten Norderås busk), 3 stk paprikaplanter fra frøene til en paprika vi spiste til frokost i vinter, og en balje med forskjellige urter, som for øvrig ble kjøpt på hagesenteret.
For de som ikke har fått med seg tidligere i våres, at jeg da hadde litt over gjennomsnittet interesse for kjøkkenhage, kan jeg fortelle at jeg atter en gang skulle se om jeg klarte å ha en kjøkkenhage som virket. En kjøkkenhage som inneholdt mer grønnsaker enn ugress.
Problemet mitt er at jeg til tider “glemmer” å vanne, og synes luking er bare ok en liten periode. Og det virker det som om disse grønnsakene ikke synes noe om.
Vi har holdt oss med salat og reddik i hele sommer. Sqaushen tror jeg “går på noe”, for så fort jeg er borte fra den en liten stund, vokser den seg større et lite menneskebarn. Nå har sukkerertene kommet for fult, og jeg høster inn og spiser og koser meg.
Reddikene var også veldig gode, og sånn akkurat passe sterke.
Nå er alle spist opp, og vi har sådd en pakke til. De spirer så fint, så om et par uker… Så har vi reddiker igjen.
Jordbærplantene derimot… De har gått fra store fine planter til 5 cm stilker etter at rådyrene fant dem.
Så, dere… Min konklusjon på kjøkkenhage er som følger: Det er veldig koselig med kjøkkenhage. Det er lettvint når den er i kasser, og vannsprederen rekker over hele kjøkkenhagen på en gang! Blodmelblanding ble satt ut og rådyrene har siden holdt seg borte. Virkelig å anbefale. 🙂
Ja da har omsider “tante-Grusom” kommet i havn med sitt kjøkkenhage-prosjekt. Siden jeg har så mye tid til overs kan det være kjekt med litt ekstra å drive med. For all del, det er mange nattetimer som blir tilbrakt liggende i en seng. Og der kan man jo alltids hente inn noe ekstra hagetid!
Den gamle kjøkkenhagen ble for mye for meg sist den var i bruk. Derfor ble den overtatt av tistel og andre ulumske planter. Så det å bruke kjøkkenhagen slik den var, er helt utenkelig. Jeg har ikke lyst på den kampen mot ugresset. Derfor måtte jeg tenke annerledes…
Deretter ble det lagt duk lagt utover, og så skulle det gruses…
Det er veldig kjekt å ha traktor og henger, og i tillegg ha pukkverk i nærheten!
Men grusen går dessverre ikke ut av henger`n helt av seg selv…
Pallekarmene ble satt utover og grusen fordelt i mellom…
Kassene ble kledd med grunnmurspapp innvendig, fordi den forhindrer at jorden blir liggende helt inntil treverket, samtidig som den gir lufting.
Så var det å fylle på med jord…
Den nederste delen mot kantstein, skal vi ha sukkererter og bønner, så her har vi satt opp støtte til plantene…
Så kom morroa…
Snart kan vi høste forskjellige salater, reddik, nepe, gulerøtter, vårløk, hvitløk, luftløk, purre, sukkererter, bønner, basilicum, sitronmelisse, jordbær og mynte!
Morsomt! Og veldig spennende om “tante-Grusom” klarer å holde dette i orden denne gang. Skulle ikke forundre meg om alt dette skal ha masse vann og stell i hele sommer… :-))
Men denne gangen har jeg et trumf-kort! For “tante-Grusom” har en mor, og HUN er flink til å vanne, og så bor hun jo rett ved siden av kjøkkenhagen… Så nå har jeg klippetro på at dette skal gå bra!
Alle gode ting er tre? Det håper i hvert fall jeg. For dette er tredje gang jeg skal prøve å ha en kjøkkenhage.
Den første gangen lagde jeg kjøkkenhagen på alt for grunn jord, og den andre gangen i veldig god jord, og der tok ugresset totalt overhånd. Men nå dere… Nå har jeg en plan!
