Bare innom for å ønske dere alle en riktig god helg!
takker samtidig for alle varme og hyggelige hilsninger vedr. den traumatiske opplevelsen jeg hadde da jeg trakk tanna mi på onsdag. Jeg kan nå informere om at det går så mye, mye bedre. ♥
Tar samtidig et dykk i arkivet og viser noen bilder fra noen av trappene i hagen…
I helgen har det vært “rydde og bære inn ting” hage-prosjekt i “Huset på landet”. Og det skal sies at det er faktisk ganske mye som undertegnede har klart å sette ut rundt over alt! Og jeg tenkte å knipse flotte høstbilder av hagen. Men det glemte jeg i kampens hete. Så det får bli noen bilder fra gårdsplassen i stedet…
Avblomstrede sommerblomster har reist til “de evige jaktmarker”, og lyng, kongler og levende lys fått overta…
Jeg kjenner at jeg liker høsten jeg. Da jeg tok siste innspurt før jeg tok kvelden, smilte jeg da jeg gikk forbi her…
Levende lys og høst – en perfekt kombinasjon! ♥
Lilla lyng og en fremdeles blomstrende rose, pynter opp ved høvelbenken…
Ca halvparten av plantene som må inn for vinteren, står trygt i garasjen – i påvente av at vi skal få tømt lysthuset for møbler.
Slik så det ut på utsiden da jeg tok kvelden i dag…
Potter og kar, som skal settes inn for vinteren – stauder, bærbusker og epletre og syrin som alle skal plantes til et fremdeles ukjent sted i hagen. Jeg trodde faktisk at jeg skulle komme i havn i helgen – men jeg er ikke i en gang i nærheten av å bli ferdig!
Ja.ja… Vi får ta tiden til hjelp. Nå er det fyr på peisen og stekt torskerygg med potetkrem og smør med ingefær og hvitløk som står på menyen. Tusen takk til deg Trond, som så overraskende kom med fisken – og en oppskrift som gir vann i munn! Nå gleder vi oss til et deilig måltid!
Alle hageelskere har vel opplevd å dra til et hagesenter, for så å komme hjem med mer enn hva man i utgangspunktet hadde tenkt til å kjøpe? Det er i hvert fall en av mine store svakheter. I fjor sommer for eksempel, var jeg nok litt over gjennomsnittet ivrig i et hagesenter, og må vel innrømme at handelen ble noe større enn jeg hadde tenkt. Men med stjerner i øynene kom jeg hjem og fortalte min kjære mann om vidunderet som skulle få plass i vår hage.
Og for å si det sånn – min mann delte vel ikke akkurat den samme entusiasmen som meg… Her er vidunderet…
Selvfølgelig om spørsmålet… Og når har du tenkt til å sette opp dette? Med hensyn til alt det andre av prosjekter vi har på gang, var det vel ikke nå akkurat den beste tiden. Selvfølgelig ville jeg jo plante det umiddelbart. Jeg hadde jo akkurat kjøpt det… (Det skal nevnes her at vi begge var hadde vært å sett på det tidligere, og at vi en gang skulle kjøpe det – bare ikke akkurat da)
Men det var mye som skulle gjøres, så tiden for av sted. Vi fikk ikke tid til å sette det, opp, så da måtte vidunderet overvintre i skogkanten.
Men med ny sommer og ny giv, kom endelig den store dagen.
Vidunderet, ble gravd opp, og fraktet til sitt nye hjem…
Siden jeg ikke hadde målt størrelsen på det, måtte vi sette det i sammen, før vi kunne lage malen til gulvet.
Så startet gravingen…
Bunnen til pottene fjernet før plantingen…
Så la vi opp rør til strømkablene, for vidunderet mål jo skinne i mørket også…
Det skal bli en spot som skal lyse opp hvert hjørne…
Så ble lysthuset fylt med flis, og granittstein lagt rundt kanten…
Inne i lysthuset la vi smågatestein…
Disse ble lagt i bue-formasjon…
Det var ikke alltid like lett å få steinene til å passe, så da var det godt å ha en mann som kan dele dem…
Så var gulvet ferdig steinlagt…
Da var det til slutt å ha i flis mellom steinene, fylle på og rette av med jord rundt lysthuset. Og selvfølgelig så på nytt…
Så ble mannen min elektriker…
(gjør oppmerksom på at anlegget er 12V, noe som gjør at alle har lov til å legge det)
Så kom mørket…
Og nå står vidunderet å skinner hver eneste kveld.
Strålende fornøyd med at lysthuset endelig er på plass, gjør at jeg kan leve på denne lykkefølelsen, når vi nå holder på med et nytt og kjempekjedelig, men veldig nødvendig prosjekt, . Nå har vi gravd opp bakken opp til huset, for å legge nye masser, slik at veien ikke forsvinner hver gang det kommer kraftig regn. Og det er så kjeeeeedelig… Mye morsommere å være i hagen.
Her i Huset på landet er det ferietilstander. Ikke sånn at vi ligger på stranden og sender bilde av tærne våre på Face. Nei, det skal vi gjøre til vinteren det. Her har vi bestemt at i år skal vi bruke sommerferien til blant annet å få malt det som males skal. Huset, garasjen, vedskjulet, lysthuset og rekkverket på verandaen.
Det er ikke så ille, egentlig. Man får gjort veldig mye på en feriedag, kontra en ettermiddag etter jobb. Og så blir det jo så pent!
Og når jag maler, har jeg «Carola» på øra, og jeg synger med så godt jeg kan. Jeg mener selv at jeg er flink. (Og da er det er ganske spesielt når man snur seg og ser mannen sin le så han griner?)
I natt har det regnet, så da har jeg litt kvalitetstid med kaffen og bloggen. Og siden bilder av oss som henger på veggen, ikke er så veldig inspirerende, blir det noen bilder fra hagen i stedet.
Jeg har nok fått litt dilla på å pynte opp med litt annet enn blomster i hagen. Noe av det jeg liker beste når jeg besøker andres hager, er overraskelser som dukker opp under veis. Det kan være ting av alle slag. Kanskje en stein, en lykt, eller kanskje en figur. Bor man ved sjøen er det ekstra kost med maritime ting. Bor man på landet, er det kost med bondeting. Og det er her vi kommer inn…
Høvelbenken er et resultat av et besøk i bruktbutikken på Svinesund. Vi har en gammel høvelbenk stående etter min farfar, men den har jeg ikke hjerte til å sette ut i vær og vind. Den kan jo heller fungere som bar når vi har festligheter på låven. Der står den jo tørt og godt.
Men en høvelbenk som jeg kjøpte for en slikk og ingenting – den kan få stå ute.
En kjempemaur pynter opp sammen med en gammel kake-boks fylt med en timianplante.
Litt annet stæsj ble funnet frem og plassert litt her og der.
Jeg synes det ble fint jeg. Men nå er alt sammen flytta i et eget sammensurium midt på gressplenen. For nå har vi snart ferie, og ferien – den skal blant annet brukes til å male huset, garasjen, vedboden og lysthuset. Nå er de ferdig vasket og de har tørket noen dager, så da er det bare å sette i gang. Skikkelig morsomt! Not. Men det må til…
Da vi i våres holdt på med veden, (noe vi fremdeles ikke er ferdig med!) fant Jarle ut at han ville lage noe til meg. Først ville han ikke si hva det var, men med litt kvinnelist fikk jeg lokket det frem… Han skulle lage en pidestall. Hmmm… Noe skeptisk ble jeg, for jeg så ikke helt for meg hvordan det skulle bli. Men pytt… Hva var det verste som kunne skje? At vi må kappe opp tømmeret til ved, senere?
Så Jarle satte i gang. Han målte og han kappet. Tre stokker, som ble nøye tilpasset til hverandre, deretter kjørte han de opp i gården og satte de opp.
Tada! Det ble jo fint! Manglet bare litt “stæsj”, men det elsker jeg å pusle med, så det var bare å stupe inn på stabburet på jakt etter noe å bruke!
Ting tar tid. Så enkelt er det. Men omsider har vi fått støttemuren ferdig, på begge sider av trappen. Trappen… som vi rev i 2010 og hadde planlagt å lage ny året etter, har fremdeles ikke kommet opp.
Den gamle støttemuren laget av små kampesteiner ble fjernet og jorden rettet ut. Ugresset har virkelig hatt god plass, og vokst seg stort og frodig.
En liten såle ble støpt før vi la lecablokker som blir liggende under bakkenivå.
Så var det å støpe fast granittstein, luke og fylle på med ny og god jord…
Og så kom det morsomste…
Plante i bedet! :-)) Her har vi plantet forskjellige roser, astilbe, revebjeller, riddersporer og kryptimian.
Vi er kjempefornøyd og driver nå med område på nedsiden av muren.
Der skal det fylles på med masser, legges skifer på ny platting, lage ny støttemur både på plattingen og nedenfor. Så skal det legges belegningsstein før vi skal lage ny trapp.
Ha en strålende søndag, og riktig god sommer! Selv har vi ikke ferie enda, men dere får nyte deilige sommerferie-dager dere som har.
Det blir dessverre lenge mellom blogginnleggene, men jeg poster litt bilder på Instagram. Så om du ønsker kan du følge meg der.
Det er så deilig å se alt som blomster og alt som står i sprekkeferdige knopper…
Hagestøtten som vi lagde i vinter gjør nå nytten rundt Honningknoppurten…
I skogkanten…
Revebjeller som har selvsådd seg…
Hortensia og Eføy pynter opp i den gamle hestekjærra…
Rododendron blomstrer og Hostaen er på vei…
På verandaen er årets urtehage plassert i potter og kar…
Og rundt det høye klatrestativet strekker Klematisen seg sakte men sikkert oppover…
Storkonvallen er på hell, men har vært en fantastisk skue…
Så her i hagen er det deilig å være, men bare frem til rundt kl. 18.30, da kommer knotten. Til info kan jeg fortelle at min rekord er å ha 64 knottestikk på en kjake!
Du verden som tiden raser av sted. Her på gården ligger vi laaaaangt etter mitt skjema. Jarle er ikke akkurat så opptatt av det, mens jeg blir mer eller mindre smårar av å ikke få tilbrakt tiden i hagen. Jeg vil, jeg vil – men tiden strekker ikke til… Sukk
Det peneste i hagen akkurat nå er vel rosa Hortensia i den gamle hestekjærra…
Selv om starten var bra da vi gikk sterk ut – en vårdag i april…
Et aldri så lite røsk fikk vi da tatt. Jeg fikk luket noen av blomsterbedene, og fylt på med ku-kompost…
Men enda har jeg nesten halvparten av hagen igjen.
Jarle vasket verandaen, så vi fikk satt ut hagemøblene…
De overvintrede plantene i lysthuset…
Ble bært ut – og inn – og ut – og inn – og ut – og inn…
De har nå blitt herdet og jeg potter og planter de ut, så fort jeg har litt ledig tid…
Så har vi vært bønder…
Og kornet har nå kommet i jorden, og redskapen er vi snart ferdig med å vaske og ryddeT på plass…
Hønen er på plass…
De er ikke så kravstore akkurat. De står der jeg setter de, og trenger verken mat eller vann. Men dekorative er de, synes jeg.
Fuglehuset har i år igjen fått nye leietagere, og der er det skikkelig handtering om dagen – med mange små fuglebarn som er veldig sultne…
Jarle har kjørt med mosefjerner/plenlufter…
Vi har raket mose til den store gullmedalje…
Jarle har gjødslet…
Etter at han for noen år siden gjødslet plenen for hånd, og resultatet var – foruten en grinete kjærring – mange og store gule flekker (brent gressplen). Så nå har han gått til anskaffelse av gjødselspreder. Og denne gang ser det ut til å ha gått riktig så bra!
Så måtte det gresset vannes…
Og blomstene like så.
I ettermiddag har det regnet, men inne i mellom bygene har jeg fått plantet litt. Og forhåpentligvis blir det snart litt pent rundt dørene her også.
Helgen her på Østlandet har vært helt utrolig flott. Med strålende sol fra skyfri himmel, vinden var som blåst bort og vårfølelsen kjentes virkelig i kroppen. Selv om det fremdeles var februarmåned og jeg vet mange har full vinter med masse snø, så må jeg bare si at jeg storkoste meg!
Et av gjøremålene i helgen var å stusse litt på kuletujaene i hagen…