De som har fulgt bloggen en stund vet at det nå er 9 år siden vi rev den gamle trappen, for endelig å bygge ny.
Men før vi kunne lage den, måtte vi fjerne en del fjell. Det tok tid, og så har årene bare gått.
Men NÅ!!! I herrens år 2019 ble det laget ny trapp!
Siden trappen ikke er rett, men skrår ca 30 cm til hver side, var det enklest å legge gulvet med litt ekstra mål, for så å tegne opp hvor det skulle kappes.
Det ble gjort i skumringen siden det da var mye lettere å se laserstreken, enn i dagslys…
Den øverste trappen ble laget, og så var det rekkverket sin tur…
Siden jeg er litt over gjennomsnittet utålmodig, hadde jeg malt materialene til alt rekkverket før vi kappet til…
Å bygge et rekkverk i en trapp som skrår utover og i tillegg skal ha på toppbord og hatter på stolpene, var jammen ikke lett.
Og sjekk det nederste trinnet…
Det har Jarle laget det også!
Jeg er så imponert over den mannen!
Så at jeg har måttet vente i 9 år på denne trappen, og at vi brukte to av våre tre sommerferieuker på å bygge den… Det var det virkelig verdt!!!
Dokumentering av hagens prosjekter er morsomt å ha. Men siden jeg ikke har vært noe flink til å blogge, blir det heller ikke noe å se tilbake på. Derfor prøver jeg nå å gå i gjennom bilder litt her og der, og få dette sammen så det kommer inn på bloggen. Men jeg har jammen ikke vært flink til å ta bilder heller… Sukk.
Hageåret 2019 startet etter årets våronn på jordene og kapping og klyving av veden som ble hugget i vinter.
Endelig var det tid for å starte i hagen igjen.
Her starter årets hageprosjekt…
Tenk, det har nå gått 9 år siden vi rev trappen fra verandaen og ned i hagen. Men nå skulle vi endelig gjøre dette området og trappen ferdig!
For å ha færrest mulig “problemområder” med hensyn til vedlikehold, ønsket vi å “binde sammen” støttemuren og plattingen til trappen.
Her skal det legges skifer, men først la vi ut et lagt med “flis” som setteunderlag…
Og Jarle gikk i gang med friskt mot…
Skiferen som vi har brukt er rester fra egen hage, og skifer vi har fått av min bror.
De har derfor ikke samme tykkelse, noe som skaper mye ekstra jobb med leggingen, siden grunnlaget da må være i forskjellig høyde…
Siden mine skiferlegger-kunnskaper begrenser seg til å legge skifer en og en, som gangsti, var det begrenset hva jeg kunne gjøre for å bidra. Men kantsten det kan jeg klare, så da la jeg belegging-stenene som går foran muren. Og så måtte jeg ta de opp igjen, da jeg ikke hadde lagt de i riktig høyde i forhold til skiferen…
Men det ble bra til slutt, og da var det bare å fylle flis i mellom.
I tillegg la vi tørr mørtel i mellom, så vi slipper jobben med å luke. For ugress blir det, om det er mulighet for å gro.
Så var den plattingen ferdig.
Sløvingene tok selvfølgelig ikke bilde av resultatet, så her er bildet fra en dag i nå i januar…
Foran skal det etterfylles med jord, og sås ny gressplen.
Men det tar vi sammen med prosjektet som skal i gang nå i 2020.
Så var det andre siden av plattingen som sto for tur.
Vi la ut en vannslange fra muren på andre siden, og formet den slik vi så for oss at muren burde gå.
Så var det å grave og legge pukk og flis…
En liten støttemur av smågatestein…
Ble laget, for å holde igjen massene ovenfor…
Så ble det fylt på med mer flis, før det ble klart til å legge kantstein og skifer, på plattingen nedenfor blomsterbedet.
Kantstein ble lagt i tørr mørtel, som vi fuktet når vi var ferdige…
Så var det å lage støttemur nede på gresset…
Så var det å legge skifer…
Og Jarle har blitt rene raceren på skiferlegging…
Når plattingen var ferdig, var det å fylle på med jord, plante litt, legge på duk, og til slutt et lag med sort pukk på toppen.
Og så litt pynt selvfølgelig…
Et lite lag med jord ble også lagt på rett nedenfor plattingen, og så beplantet med sukkulenter.
Jeg nok må kjøpe en del flere sukkulenter om det skal dekke jorden. Men jeg lurer på å legge sedunmatter i stedet, og så plante sukkulentene i mellom.
Men det får vi se på til våren.
Nå var juni nesten over, og vi tok noen dagers pause..
Vi fikk dessverre ikke avsluttet dette prosjektet, fordi vi ikke fikk de materialene vi trengte for å komme videre. Men de kommer vel nå i vinter regner jeg med, så da er det bare å fortsette.
Det er heldigvis ikke så mye igjen.
Det er rart hvordan ting kan skje “helt av seg selv”…
Når man er ute i hagen…
Og bare skal ta bort julelys, granbar og annet julestæsj…
Spesielt når jeg bare “snur ryggen” til mannen min i to minutter…
For i går skjedde det faktisk hos oss.
Stål-lysthuset som vi har hatt i mange år, som ja, Jarle, det hadde begynt å ruste. Det kan hende at den ene veggen også hadde løsnet…
Jeg skal innrømme det.
MEN, at det datt ned av seg selv, mens DU tok ned julelysene… DET tror jeg IKKE på…
Slik lå det faktisk da jeg kom opp bakken, etter å ha hentet søppeldunken.
Lysthuset vårt…
Der som vi giftet oss…
Og som NRK var og filmet…
Som vi har sittet og pratet i, mange, mange ganger…
Som var fotoplassen da Sara kom hjem etter et år i Florida…
Der hvor julestemningen skapes…
Det ligger nå i biter og klar til å kjøres på fyllinga!
Så nå har du skapt deg et nytt prosjekt for denne våren min elskede…
For lysthus skal vi ha. Og jammen skal det bli et nytt prosjekt til i 2019.
Da er det jammen godt at det ser ut til å bli en mild vinter, og at vi har maaaange arbeidslamper til å lyse opp mørke kvelder mens du arbeider ute…
Men du har mang en gang bevist at du er en utrolig dyktig “diversør”, så jeg er helt overbevist om at det kommer en ny utgave av lysthuset, men i en annen variant denne gang.
Jeg gleder meg, og skal hjelpe til så godt jeg kan.
Det har jammen meg gått en tid siden det har vært et livstegn fra Huset på landet og liv i bloggen.
Men nå er tiden inne for å samle trådene, og arkiverer årets prosjekter.
Nå er julen snart over, og roen har senket seg. Jobben med å rydde i bilder har startet.
Og nå er det bare en glede! For det har tross alt gått flere måneder uten hagearbeid, og slik er det med meg… I slutten på august er jeg rett og slett lei hage.
Så da har jeg vel fått den pausen jeg trenger.
Utfordringen min er nå å få bildene fra mobilen og over til Pc`n, siden de to har bestemt seg for å ikke snakke sammen. Så dette tar tid, kjenner jeg!
Med de første bildene som kom over er der vi slapp i vinter.
Tulipanløkene som ble satt 17. februar…
Det gikk fint det. Slik så de altså ut den 29. april!
Så resultatet ble bra. Så dere som har løker liggende, gi de et forsøk så fort telen har gått.
Vi fikk i hvert fall en fin blomstring, og i høst fikk tulipanene et nytt oppholdssted i bakken.
Så da er det bare å krysse fingrene for at de vil trives der og at ikke rådyrene tar de…
På denne tiden for et år siden startet jeg planlegging av hagesysler for 2018. Det gikk ikke slik jeg hadde tenkt. Og det er mange grunner for det.
Først og fremst ble fritiden liten på grunn av jobbsituasjon, så var det varmen, som varte og rakk. Og da var det mer enn nok bare å vanne. Og det ble rett og slett for mye. Jeg hadde ikke mulighet til å vanne flere timer hver eneste dag, så det blir spennende å se hva som klarte seg, og som dukker opp i år. Men i år – da skal det bli andre boller! 🙂
Nå er jeg klar for å starte med hage-planleggingen for 2019.
Så nå blir det mange timer foran meg med å se på bilder både fra vår hage, og andre sine hager.
Vinteren skal brukes godt.
Da sitter vi å ser inn i bålet, prater om dagen som har vært.
I går var det akkurat passe kaldt, rundt 0°
Da kan vi sitte i flere timer…
Merkelig hvilke rariteter man kan få for seg…
Å ta på seg varmedress og sette seg ute, når det finnes en god sofa mann kan ligge på inne. Og tv har sikkert flere program å by på.
Men det er virkelig å anbefale. En deilig start på helgen!
