Jeg fortsetter med “dyrk din egen mat” jeg. Men jeg gjentar igjen… Jeg er ingen spesialist, jeg bare prøver og feiler. Og jeg vil nok si at jeg er mest i den siste kategorien… Feile-kategorien.
Selv om jeg har blitt litt flinkere (etter noen års prøve-feile taktikk), når det gjelder dyrking, så har jeg blitt mye flinkere til å bruke friske urter i maten. Og det vil jeg si! Det smaker himmelsk i forhold til tørkede urter!
Noe som urtedyrkingen har medført, er at jeg har mer lyst til å lage mat. Det smaker jo så godt! I vinter har jeg laget forretter, middager og desserter, både pyntet med og laget med friske urter. Nå skal det sies at jeg ikke har dyrket urter i vinter, nei de er fra butikken. Men jeg har brukt de! Og det har jeg ikke vært noe flink til tidligerere.
Her er et bilde av fjorårets urtehage…
(som for øvrig ikke akkurat ble utnyttet som den burde…)
Og med koriander til høyre!
Til info: Jeg liker IKKE koriander. Samme hvor mye jeg har prøvd. Jeg liker IKKE koriander! Det smaker såpe!
Men persille og dill derimot…
Det liker jeg!
Siden jeg ikke er så flink til å vite hvilke krydder som skal brukes i de forskjellige rettene, har jeg Googlet og prøvd å lære. Selv synes jeg det er enklest når jeg finner ferdige oppskrifter, gjerne med et lekkert bilde av maten, for så å prøve meg frem. Og det har slått begge veier. Noen ganger har det vært en suksess, andre ganger har det vært for mye eller for lite.
I mine runder på nett har jeg samlet litt info om de forskjellige urtene. Kanskje det er flere enn meg som trenger litt mer info?
På sidene til Meny har jeg funnet følgende:
Gressløk:
Gressløk Gressløk har en mild, god løkaroma. Ved varmebehandling tilsettes gjerne gressløken mot slutten av koketiden. Gressløk er deilig i alle retter der du ellers bruker løk. Til fisk, kjøtt og grønt. Frisk, finhakket, gressløk drysses på supper, salater, kylling, poteter, kokte grønnsaker og eggretter. Også godt på grillet kjøtt og fisk.
Basillikum:
Basilikum har en søtaktig og mild smak. Bruk bladene hele, eller riv eller fin snitt dem. Stilkene kan også hakkes og brukes. Smaken blir forsterket ved oppvarming, men forsvinner om du koker basilikum for lenge. Tilsett urten mot slutten av matlagingen. Basilikum kler alle tomatretter, er utsøkt i salater, obligatorisk til pasta, nydelig på pizza, og går også godt sammen med gresskar, squash, bønner, sopp og fisk. Visste du at basilikum holder fluene borte?
Dill:
Dill er på sitt beste når planten er 15-20 cm høy. Man bruker de smale, velsmakende bladene som krydder. Smaken av dill kan minne om anis og persille og er karakteristisk og litt kraftig. Skyll bunten godt. Fjernde groveste stilkene (disse kan eventuelt brukes til å koke kraft). Dill passer ypperlig til fisk og skalldyr. Finhakkes til dressinger, marinader og sauser. Dill har sin selvfølgelige plass sammen med gravlaks, dillsaus, reker, krepseanretninger, potetretter og salater.
Estragon:
Estragon er lett bitter. Fransk estragon, også kalt “ekte estragon”, er rikere på smak, russisk er mer hardfør i hage. Estragon bør brukes nøkternt i matlagingen, men gir da en fyldig og fin aroma. Uunnværlig i béarnaise- og hollandaisesaus, supper, fiskeretter, god i fyll til kylling og i eggretter. Hakk eller klipp bladene og bruk det som krydder. Man kan lett lage estragoneddik ved å legge hele stilker med blad i eddikflasken. Det ser dekorativt ut, og kan for eksempel brukes til gaver. Ellers bør man ikke bruke stilkene, da de har en veldig kraftig og skarp smak.
Koriander:
Koriander er favoritturten i det meksikanske kjøkken og brukes i mange typer salsa. Bladene har en nydelig lukt og en litt skarpere smak som egner seg godt i salater, til grønnsaker, laks og til fjørferetter. Bruk gjerne hele planten og la stilkene være med når du kutter eller hakker.. Korianderfrøene har en mye kraftigere smak enn bladene og skal knuses i en morter. Koriander bør tilsettes heltmot slutten av varmebehandlingen for aller best smak. Koriander inngår også i mange curryblandinger. Korianderfrø brukes bl.a. som brødkrydder, i ris- og grønnsakretter, kaker og desserter. Ofte brukes koriander sammen med for eksempel kanel, ingefær og nellik.
Sitronmelisse:
Sitronmelisse smaker og dufter svakt av sitron. Dette er en typisk desserturt som kan brukes både som ingrediens og pynt. Bladene brukes hele som pynt eller opphakket som smakstilsetning. Sitronmelisse må ikke koke, da forsvinner smaken. Plukk av de ytterste bladene ved bruk. Friske blader kan blant annet smaksette
Persille:
Persille er en av våre gamle kulturplanter og har blitt dyrket i minst 2000 år. I det gamle Grekenland var persille et symbol for sorg, mens romerne brukte den som legeurt og mente den hadde dempende effekt på “bakrus” dagen derpå. Finhakket persille har utallige bruksområder og hele stilker setter sammen med andre urter god smak på for eksempel supper.
Rosmarin:
Rosmarin betyr opprinnelig “havets dugg” og er fremforalt elsket av det franske kjøkken. Rosmarinblomstene kan du kandisere og bruke som garnityr. Rosmarin inneholder eteriske oljer og bitre smaksemner som gir en søt, litt bitter smak som kan minne om kamfer. Smaken er veldig gjennomtrengende og man bør krydre med varsomhet. Tåler å koke med i matretter. Rosmarin passer bra til vilt og fete kjøtt- og fiskeretter, da den kraftige smaken bryter en litt fet smak. Husk på denne urten til lammesesongen!
Salvie:
Salvie har en bitter, aromatisk og veldig dominerende smak, og bør av den grunn brukes med forsiktighet. Det er bare de unge bladene som brukes som krydder. Det er ikke alltid nødvendig å hakke bladene, om man griller kjøtt eller fisk kan man legge på hele salvieblader. Bladene kan også kokes med i retter. Salvie kan brukes sammen med mange andre krydderurter, som persille, mynte, merian, oregano og basilikum. Til fet fisk brukes salvie ofte sammen med timian og til svinekjøtt sammen med rosmarin. Bruk gjerne salvie når du koker bønner og kjøtt med mye fett – som svin, gås og and, til fet fisk og i retter med kalvelever eller pasta.
Timian:
Timian er en anvendelig urt med sterkt aromatiske blader som er ypperlige i kjøtt- og fiskesupper, gryteretter, mat fra frysedisk, spagettisaus, pateer og kjøtt av alle slag. Alt løftes opp ett hakk med litt timian. Prøv litt finhakket timian i kålrotstappen eller fårikålen å få en ny, smaksrik og eksotisk vri. Det er bladene og de unge skuddene som brukes som krydder og de klippes av straks før planten blomstrer.
Oregano:
Oregano vil ha det tørt og solrikt. På Kreta vokser oregano vilt under nøyaktig disse varme forhold. Det gir oreganoen ekstra god fylde og naturlig smak. Likevel vil mange si at oregano har sin rette plass i det italienske kjøkken, til pasta og pizza. Brukes også til kjøtt, fjærfe, grønnsaker og eggretter, sauser, supper og risretter. Oregano er litt skarp på smak og bør derfor brukes med forsiktighet. I kokte retter bør oregano tilsettes straks før servering, da koking ødelegger smaksemnene.
En liten måletabell for hvordan friske urter kan erstattes med tørkede:
Hvor mye er passe?
Tørkede urter er sterkere enn ferske.
En gyllen regel er at 1 ts tørket, malt eller støtt urtekrydder tilsvarer 1 kopp friske, hakkede urter. Men noen urter har sterkere smak enn andre. Til en rett for 4 porsjoner sier internettet at det passer med:
½ – 1 msk Dill
1 ?-1½ tsk Basilikum
½ – 1 tsk Estragon
½ – 1 msk Gressløk
1 – 1½ tsk Kjørvel
1 – 1½ tsk Merian
½ – 1 tsk Mynte
½ – 1 tsk Oregano
½ – 1 tsk Rosmarin
½ – 1 tsk Salvie
½ – 1 tsk Timian
Hvis man blander flere urter, anbefales det laveste målet. Smak alltid til før servering, og tilsett litt ekstra hvis det kreves mer urtesmak.
I min urtehage i år, skal det være basilikum, gressløk, timian, persille, mynte (som vi har fra i to år tilbake), sitronmelisse (som jeg ser kommer igjen), rosmarin og dill. Salvie har vi i blomsterbedet, men har aldri brukt av den.
Hva med deg? Dyrker du urter? Og hva er i så fall din favoritt?
#hage #urter #urtehage #dyrkdinegenmat #trädgård
