Nå har peisen endelig kommet på plass – og vi er klare for å møte vinterens kulde…
Bare det å få peisen opp til huset var en utfordring. Med en stupbratt bakke opp til huset – som i tillegg har sving – og en peis på flere hundre kilo på hengeren… Det er ikke lett med en liten bil.
Men etter et par forsøk – og bytting av biler kom de opp – både bil, henger og peis.
Her ligger deler av den utover stuegulvet. Det er veldig mange biter som skal til.
Første stein vatres og legges. Dette er ikke noe vi gjør selv – men en godkjent fagman.
Stablingen er i gang. Kan tenke meg at “peismannen” synes det er utolig morsomt at jeg flyr rundt og knipser bilder hele tiden :-))
Nå er den halvferdig. Vi måtte ha ny feieluke, siden peisen kom foran den gamle luka. Hvis dere lurer på om det støver når de borer og pigger i mur… er svaret JA!!! Nå må det vaskes… Alt er grått…
Ferdig monter… og vi er strålende fornøyd!
På kvelden skal vi feire tenkte vi – med fyr i peisen og litt godt i glasset. Men nei… Vi må nok pent vente en uke. Slik at støpen rundt røret hadde herdet. Sukk… Vi får vel klare oss med telys, enn så lenge.
Telys fungerer fint det… Godt at ikke kulda har satt inn riktig enda.
For de som ikke vet det, jobber jeg med verktøy. Jeg selger alt av festemidler og verktøy til bygg- og håndverkerbransjen. Og det er det kansje ikke så mange jenter som gjør.
Vi selger mange forskjellige merker – men vesentlig Bosch elektroverktøy. I dag kom Bosch-guttene S-H og G på en liten visitt. Etter en gjennomgang av de neste månders tilbud kom de smilende med en lite pakke (lekkert pakket inn med gullpapir) til meg. Skal si jeg ble glad! :-))
Dette var kortet som fulgte med…
Og det som jeg har sagt til guttene – er at jeg ønsket meg en drill med diamanter! Det er jo perfekt for en jente som elsker både verktøy og diamanter…
Og dette var det jeg fikk:
Med denne gaven følger det også en historie…
For en tid siden fikk jeg nyss om at det var laget en drill med “diamanter” som skulle komme på markedet. Jeg tenkte at det måtte være en perfekt gave til alle jenter som titt og ofte skrur sammen Ikea-møbler og henger opp både det ene og det andre… Så jeg sendte en mail til Bosch og spurte om dette var tilfelle. Men dessverre… Det var kun laget en prototype som skulle brukes i utstilling. Den var laget i sammarbeid med en kjent smykkeforhandler og det var brukt ekte diamanter. Så den kunne jeg nok ikke få…
Når Bosch-guttene har vært innom har jeg spurt om jeg kunne få denne originalen… :-)) Hi-hi…Jeg er jo så snill! Men de bare lo av meg, men de sa at om de traff selveste sjefen – skulle de spørre han om jeg kunne få den!
Så noen særlige store forhåpninger hadde jeg ikke…
Og i dag kom de med gaven… Men selvfølgelig var ikke dette den ekte. Men det var laget noen få kopier med ekte krystaller. Og en av dem fikk jeg!!! Er de ikke snille!!!
Jeg er så klart strålende fornøyd – glad og takknemlig for denne fantastiske gaven!
Tusen hjertelig takk til de fantastiske Bosch-guttene! :-))
Den heter Jøtul FS 162 – og er produsert i Fredrikstad! Og som de “lokal-patriotene” vi er – ønsker vi å støtte våre lokale produsenter. Men, den er jo fin også da! :-))
Det som er så fint med denne peisen er at den har en ventil på toppen Og når ventilen er åpen varmer den “skikkelig” , men når ventilen stenges så blir varmen lagret over lengre tid.
Her er bildet og info fra Jøtul`s nettbrosjyre:
Jøtul FS 162
Klebersteinen er varmelagrende og gir jevn varmeavgivelse over lang tid
Kombinasjonen av støpejern og kleberstein gir peisen unike varmeegenskaper og lavere fyringskostnader
Unik ventilløsning gir fleksibilitet i valg av konveksjonsvarme og varmelagring
To høyder: 158 cm og 195 cm
Rentbrennende peisinnsats med store sideglass
Passer både for hjørne og rett vegg
Peisen er tilpasset brennkammeret fra Jøtul F 370-konseptet
Den finnes i to høyder som dere ser. Vi har valgt 195 cm – for vi trenger skikkelig varme.
Siden vi har gratis ved – er nemlig håpet nå – at strømregningene som har vært skyhøye, blir veldig redusert… HÅPER!!!
Men med tre jenter i huset, går det jo med “noen” liter varmtvann, så det er mulig jeg setter lås på dusjen også… he-he
Og de skråningene ønsker vi å gjøre noe fint ut av. De vi allerede har – er det plantet i. Noen har også fått en trapp.
Men vi har blandt annet en skråning, som vi liksom ikke helt har funnet ut av – hvordan vi skal ha det.
Den strekker seg fra gressplenen og opp til terrassen.
Da jeg leste litt i den gammle hageboken – som dukket opp da det ble ryddet i huset etter min kjære bestemor – fikk jeg en strålende ide…
Riktig tykk bok forresten… :-))
Den hadde mange flotte tegninger av både forslag til løsninger i hagen, og tegninger av blomster og planter… Artig å lese i, selv om den er gammel – Det er det jo masse aktuelt selv i dag… :-))
Her er et bilde jeg virkelig falt for. Ser for meg skråningen med skifertrapp, med steiner og planter ved siden av. Trappen skal følge naturen opp mellom steiner og fjell…
Synes også disse trærne var flotte med steiner rundt…
Og for ikke å snakke om denne pergola`n. Kunne vært hyggelig med et bord og noen stoler under denne. Kanskje med Humle og Klematis som klatrer opp, og gjør det til en koselig plass for ettermiddagskaffen…
Hva det blir – vet jeg ikke… Men gøy å titte i boka var det lell!
Jeg blir med og viser frem toalettkomoden og “håndkleholderen”jeg kjøpte på loppemarked for mange år siden. Komoden var egentlig hvit, men jeg – som da var (og er) – “brun”, skrapte av malingen og beiset den brun…
På kommoden står et vaskevannsfat og mugge som er fra min oldemor. Muggen har dessverre gått i stykker, men jeg har prøvd å lime den, etter beste evne…
På hånkleholderen henger det et pyntehåndle med en brodert “M” – for Marie – som er fra mine barns oldemor, Det skal en av de få med seg når de får et eget sted å bo. I mellomtiden pynter det opp på vårt gjestetoalett…
Med dette ønsker jeg alle deltakere lykke til og en riktig god kveld.
De har nå vokst seg litt større, og jeg har veldig lyst til å beholde dem. Det blir fort dyrt om man skal kjøpe nye hvert eneste år…
Hva bør jeg gjøre?
Kan de stå som de gjør? Var det bare en usedvanlig kald vinter som tok knekken på dem i fjor? Eller skal jeg kanskje pakke de inn striesekker? Er det kanskje vårsolen som tar knekken på dem – og ikke kulden? Kan det kanskje være best å sette de inn i garasjen? (hmm.. Da blir ikke mannen glad! Han mener garasjen er for biler – ikke blomster og busker… Hi-hi)
Alltid når jeg blogger hageinnlegg glemmer jeg hva de forskjellige plantene heter. Jeg vet det godt, skjønner du – men når jeg setter meg ned å skal skrive – Vips! Borte…
Så mens jeg skal prøve å “rydde” opp litt i toppetasjen kan dere lese her og se om det er flere som kjenner seg igjen…
Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet. Alt i orden: jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt hvem som har skrevet til meg.
Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søpla er full. O.K., jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søpla. Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken til regningene som haster. Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen?
Mens jeg leter etter det arket jeg hadde notert på dukker et gammelt foto fram. Meg og gamlekjæresten. Jeg blir sittende å mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet. Albumet hadde masse løse bilder lagt inn. Jeg fikser dem alle og skriver tekst under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet oppå bøkene. Jeg finner støvkosten og feier alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet oppi hjørnet under taket med det samme.
Aha! Der over skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicen fra computeren. Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen.
Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann. Setter fra meg glasset på kjøkkenbenken og. Hei!! Der er brillene mine!! Jeg har lett etter de i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først.
Fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet! Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme.
Kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med det samme.) Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med.
Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene. Når jeg oppdaget at at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset.
Jeg vet at jeg hadde en svært travel dag!! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på Internett.
Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail…
