BEKLAGER – til alle mannlige lesere…

Etter at min “bedre halvdel” leste innlegget mitt, om Mariusgenser til hunden, har jeg fått klar beskjed om at man overhode ikke kaller det mannlige kjønnsorgan for “gullfisken”!

Selv om dette faktisk dreide seg om hunder – har min mann, på vegne av hele det norske herresamfunn – krevd at jeg unnskylder dette på det sterkeste!

Derfor, mine kjære mannlige lesere:

Da jeg i et tidligere innlegg kom til skade av å kalle det mannlige kjønnsorgan for “gullfisken” må jeg herved beklage på det sterkeste…
Les derfor: Men det gjorde ikke noe, for Maja er jo jentehund og trenger ikke plass til “kjøttpølsa”…

Jeg skal selvfølgelig ta dette til etterretning, og heretter lover jeg at jeg  skal bli mer “mandig” i mine beskrivelser.

Mariusgenser til hunden

For litt siden fikk vi en MMS av en VELDIG fornøyd “eldstejente” som endelig hadde fått seg en ny, og veldig etterlengtet Mariusgenser…

Her er bildet av HELDIGE Tonje – som hadde fått Mariusgenser av kjæresten sin. ♥

Men slike ting går ikke upåaktet hen her i huset… For når Tonje hadde fått – da ville Maja også ha… (les pappa`n!)

Dypt konsentrert i en eller annet hageblogg prøvde jeg virkelig å fortrenge lyden som kom fra stua…   “Line… Kan du strikke? Liiiineeee…???”
Uff… Jeg prøvde etter beste evne å fortrenge lyden, men den gav seg ikke… Liiineee… KAN DU STRIKKE…???

Hmmm… Jeg kom vist ikke unna her…

Brått og brutalt ble jeg revet ut fra min drømmeverden…
Jeg har ikke har tatt i strikkepinner på 15-16 år, og ble ikke helt glad for den utfordringen som en Mariusgenser til en hund, ville gi meg!

Men selvfølgelig kunne jeg ikke skuffe min kjære, så jeg googlet “Mariusgenser for hunden”, og VIPS så dukket dette opp…

Marius®©genser for hund

Genseren strikkes rundt halsen og nedover. Fordelen med å strikke selv er at du kan lage lenger genser i buken på tispene og du kan strikke genseren så lang at den går helt til halen.

For at du skal bli fornøyd med resultatet må du måle hunden din.

Lengde: Mål fra midt på nakken og ned til halen. Mariusgenseren går litt over halsbåndet.

Kropp: Mål også rundt det tykkeste på din hund (rundt ribbeina som regel).

Tisper: Mål lengden fra forbein til bakbein. Her starter fellingen for tispene om du ønsker et lenger mageparti.

Strikkefasthet: 10*10 cm er 17m*26 omg p 4 (1,7 masker pr cm)

MÅLETABELL :

Str

Lengde

Kropp

XS

27 cm

33 cm

S

32 cm

43 cm

M

37 cm

48 cm

L

47 cm

55 cm

Marius har 3 farger:

bunnfarge (kropp), kontrastfarge (hals) og mønsterfarge.

Garn: Superwash Ullgarn fra Trysil garn (Europris)

Strikkepinne: 3,5 og 4 rundpinne og /eller 5 pinner (små modeller)

HALS: Legg opp 48-64-70-80 m på 5pinner p3,5 med kontrastfargen. Strikk vrbord (2 r, 2 vr) i 6-7-8-9 cm (= hals). Bytt til rundpinne 4 (5p i den minste str), strikk 1 omg glstrikk samtidig som det økes 8-10-12-14m jevnt fordelt =56-74-82-94 m. Videre strikkes Marius-mønster samtidig som du etterhvert feller til ben.

BEN: Når arb måler ca10-12-14-16 cm deles det til forben slik:

Fell 1 m, sett 11-11-11-18 m på 1 hjelpepinne/tråd (= brystet), fell 1 m, videre fortsettes mønsteret frem og tilbake på p over de gjenstående m 45-63-71-76 (rygg). Når arb måler totalt ca16-22-25-28cm (åpningen måler ca 6-8-9-10 cm). Sett m fra hjelpepinnen/tråden under magen tilbake på p og strikk mønster frem og tilbake over disse like langt som på ryggstykket.

MAGE: Sett alle m inn på samme p igjen og legg opp 1 ny m i hver side mellom over- og understykket = 56-74-82-94 m. Strikk mønsteret ferdig, deretter fortsettes det med bunnfarge.

HANNER: Når arb måler totalt ca19-23-27-35 cm felles 9-11-13-17 m midt under magen av. Videre strikkes arb ferdig frem og tilbake på p ? samtidig felles det i hver side på hver 2.p: 2 m 1-1-2-2 ganger, 1 m 5-7-7-8 ganger, 2 m 1-2–2-2 ganger og 3 m 1 gang = 27-31-37-41 m tilbake på p. Arb måler nå ca 27-32-37-47 cm.

TISPER: Når arbeidet måler ca 22-27-32-42 cm felles 9-11-13-17 m midt under magen av. Videre strikkes arb ferdig frem og tilbake på p ? samtidig felles det i hver side på hver 2.p: 2 m 1-1-2-3 ganger, 1 m 8-8-9-10 ganger, 2 m 11–2-3 ganger og 3 m 1 gang = 21-31-41 m tilbake på p. Arb måler nå ca 27-32-37-47 cm.

MONTERING: Sett de gjenværende m på liten rundp 3, strikk i tillegg opp m rundt avfellingskanten slik at det totalt blir ca 80-100-100-135 m. Strikk vrbord p 3,5 2½ -2½ -3-3 cm, fell løst av.

BEN: Strikk opp ca 30-36-44-52 m på p 3,5 med bunnfarge rundt den ene åpningen til ben. Strikk vrbord i 3-3 -4-6 cm, fell løst av med r over r og vr over vr. Gjenta rundt den andre åpningen.


Mariusmønsteret er hentet fra Illun.no. Dette er mini Marius®©.

Himmel og hav! Hvordan skal man gjøre dette da? Jeg kan røpe så mye at jeg ikke husket hva “glatt-strikk” var, så det måtte googles…
Frem med målbånd og Maja ble målt på kryss og tvers…
Garn ble kjøpt, og jeg satte i gang!

Etter noen runder, kjente jeg krampen komme i både hender og armer… Tror vel kanskje jeg anspente meg litt her!
Men jeg gav meg ikke, og etter noen dager kom jeg jammen i mål! Oppskriften ble ikke fulgt slavisk, for når det kom til felling under måtte jeg melde pass. Men det gjorde ikke noe, for Maja er jo jentehund og trenger ikke plass til “gullfisken”…

Med et smil om munnen, måtte jeg også innrømme at strikking faktisk er ganske hyggelig!

Ble hun ikke fin! :-))

Pappa`n ble i hvertfall kjempefornøyd, men jeg er kanskje noe mer usikker på hvor glad Maja ble, da hun fikk tredd en ullgenser nedover hode…

Ha en FIN kveld!

Men for å berolige alle “hunde-venner”…Hun slo seg fort til ro med den nye genseren sin, og synes det var helt greit med en kosestund i godstolen, sammen med søstra si…

Nye stoler på kjøkkenet

Nå har jeg jammen gjort det igjen…

Da jeg forrige fredag fikk nyss om en interiør/møbelbutikk jeg ikke hadde hørt om, stilte jeg meg meget villig til å levere noen varer til en kunde som “tilfeldigvis” holder til i nærheten av denne nye butikken…

Klok av skade, sendte mine medarbeidere meg avsted, samtidig som de ønsket meg en “god helg”.
Når jeg “bare” skal et ærend, har tiden en tendens til å gå VELDIG fort. De visste derfor at jeg aldri kom til å rekke tilbake på jobb innen kl 16.00.

Jeg dro avsted, varene ble levert og bilen var dermed helt tom… PERFEKT!

Det eneste problemet var mannen i huset…

Han mannen min, som absolutt skal ha en mening om interiør – han ble ikke noe særlig imponert over sin kones kromspring!

Vi har jo lenge snakket om å pusse opp kjøkkenet, for SÅ å kjøpe nye møbler.

Men nå har jeg ventet i flere år på å pusse opp kjøkkenet, og de gamle stolene gikk rett og slett i oppløsning.

Derfor… Snudde jeg litt på rekkefølgen!

Så nå kan vi faktisk sitte godt frem til vi pusser opp kjøkkenet, og jeg er ganske sikker på at de stolene også vil passe inn på det nye kjøkkenet…

Det spirer og gror…

Heisan!

Her har det har stort sett gått i blomster og frøsåing den siste tiden.
For dere skjønner… Jeg driver på med en slags utmattelsesteknikk, i håp om at mannen snart går med på å bygge drivhus. :-))

På vaskerommet, som nå er omgjort til så/planterom, går det ikke ann å være – uten risiko for å snuble i plantebrett, såkasser, såjord og andre “kjekt å ha ting”.
På bade står det maaange plastikk-beger og minidrivhus på benken og på gulvet… Fulle av små spirer som snart skal plantes om i større potter…

Husk at dette er første gang jeg prøver meg på dette.
Og jeg har bestemt meg for å ta det trinn for trinn, og ta utfordringene som de kommer.

1. trinn var enkelt. Da fylte jeg bare beger med jord og strødde frøene i.
Noen fikk et tynt lag med jord over seg, andre skulle ikke ha det, men bare legges rett oppe på jorden (det leste jeg bak på frøpakken).
Så satt jeg disse på bade-gulvet…

Trinn 2… Nå har frøene spirt og begynner å bli lange og tynne.
Her startet min første utfordring. For nå skulle det prikles!
Og prikle har jeg aldri gjort før – og ikke har jeg priklepinne heller…

Men full av pågangsmot, fylte jeg disse blomsterbrettene med jord, bevepnet meg med en kulepenn
(som fungerer veldig fint som priklepinne) og startet med flytteprossensen…

Da er det VELDIG viktig skjønner dere – og ikke ta i stilken – men i bladene.
For stilken knekker så lett, mens bladene tåler MYE mer.

Så må man pirke litt i jorden, for å få med røttene…
(Om du har sådd veldig tett, og alle spirene er en “klump” kan en gaffel være lettere å dele røttene med)

Huske å lag små hull i jorden, slik at du bare kan sette spiren rett ned.

Så løfter man opp den lille spiren og setter den forsiktig ned i et av rommene i blomsterbrettet…

Og pakker forsiktig jorden rundt den…

Her har jeg gått til anskaffelse av et papp-plantebrett fra Plantasjen. Og fryseren er et passende “bord”
Det ble nemlig fryktelig mye klin på kjøkkenbenken – så dette var vel verdt pengene!

Så har vi kommet til trinn 3:

Da skal disse små spirene settes lyst og kjølig. Hos oss er det 17-18 grader på dette rommet.
Lampen er en taklampe som jeg plasserte over to gardintrapper. Tenket det var lurt, for da kan jeg jo bare flytte den et trinn opp, når (eller hvis) plantene blir større!
Er litt usikker på om gradene er riktig, for jeg har lest at de skal ha alt fra 15-20 grader – derfor la jeg meg “midt i”…

Dette er så langt jeg har kommet i prosessen. Og nå tenkte jeg å la disse små, stå til de blir store, og trenger større potte.
Har hørt noen prater om “topping” – men det ANER jeg ikke hvordan jeg gjør. Hva- eller hvor mye som skal bort.???

Kom gjerne med innspill dere som kan dette her!

Her i Fredrikstad er det grått og trist. Det snør og blåser… Akkurat sånn vær som gjør at det overhode ikke blir aktuelt å gå ut!
Å huff- så trist… :-))

Ha en FIN søndag!

X-faktor: RØDE OG ORANGE

Nå er jeg jammen imponert over at jeg fremdeles har bilder i arkivet som viser fargene i utfordringen.
Det er jo først for et par år siden at vi begynte å lage blomsterbed.
Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er den som knipser mest bilder av blomster…

Så mot alle odds… Jeg er fremdeles med! 🙂

I denne X-faktor konkurransen til Anne hos Moseplassen, velger jeg fargen orange.
(Selvfølgelig fordi jeg ikke har noe annet å bidra med, men det bør jeg jo ikke fortelle…)

Valmue…

En blomst som jeg synes er vakker, men som blomstrer så altfor, altfor kort tid.
Men har man mange nok, så varer jo blomstringen en stund allikevel! 🙂

Så klue her dere: Ha MANGE!

Ønsker deg en fortsatt FIN kveld, og…

X-faktor: HVIT

Here we go again!

Denne gangen er det HVIT det dreier seg om i konkurransen hos Moseplassen.

Trykk gjerne på linken over for å se mange vakre bidrag i X-faktor HVIT.

Denne gangen velger jeg PRESTEKRAGE!

Og hvem er det vel som ikke har et forhold til denne vakre sommerblomsten?

Jeg sier bare: Elsker, elsker ikke…

Et vakkert barndomsminne som jeg tror de fleste har i sine hjerter.
Selv husker jeg min gamle farmor og jeg gikk tur i blomsterengen, der hvor kuene gikk å beitet. Solen skinte og alt var bare LYKKE! 

Hun plukket en Prestekrage og viste meg hvordan man dro av et og et blad, samtidig som hun sa: Elsker, elsker ikke, elsker, elsker ikke
Og det siste bladet ble resultatet på om jeg ville få en mann som elsket meg eller ikke… ♥

Vi måtte selvfølgelig fortsette helt til det endte på ELSKER…
 

Med ønske om en FIN ny uke!

X-faktor ROSA

 

X-faktor blomsterutgaven 2013: ROSA!

Dette er starten på årets X-faktor utfordring hos Anne i Moseplassen.

Har du en rosa blomsterfavoritt i hagen? (eller grøftekanten, skogen, parken, buketten). La henne (eller han) få komme opp på scenen og prøve seg i X-faktor blomsterutgaven! Uhøytidlig konkurranse, som er åpen for alle. Det er gøy å være med, inspirerende å se bidragene som kommer inn, og så har du attpå til sjangs til å vinne noen fantastiske premier 🙂

Fordelt på seks innledende runder kjemper blomstene om en plass i solen. Hvilken blomst har det lille ekstra som bringer det finaleplass og seier? Juryen ser etter sjarme og skjønnhet, og som alle juryemedlemmer lar de seg påvirke av en god historie. Dette er altså ikke en ren fotokonkurranse, tekst kan bidra til finaleplassen, og i finalen bestemmer folket!
Dette er altså runden for de ROSA blomstene. Tandere små lyserosa frøkner som hvisker i hjørnet og hylende sterkrosa pønkere, alle nyanser ønskes velkommen. Lilla er ikke egen farge denne gangen så rosa-lilla blomster er også velkommen.

Som alltid synes jeg det er artig med utfordringer, både fordi jeg liker å konkurrere, og fordi jeg liker å se andres bidrag.
Det finnes SÅ mange dyktige “hagemennesker” og hobbyfotografer der ute, og jeg ELSKER å få tips og ideer fra dem!

Rosa…
Det er min absolutte favorittfarge på blomster i hagen…

Mitt bidrag blir Pyntekorg.
En frodig plante som blomstrer fra tidlig på sommeren og når høsten kommer og de andre blomstene takker for seg så står denne med en nydelig blomsterprakt.

Den trives både i potter og er på friland. Og hvis man husker på å ta bort visne blomster når den først har startet blomstringen, kommer den med nye knopper langt utover høsten.

I år har jeg sådd frø og jeg håper at jeg skal klare å holde liv i disse små, helt til de kan plantes ut…

Gamle potetkasser

Jeg liker SÅ godt gamle potetkasser, og har lenge tenkt på å skaffe meg slike, for å pynte opp med blomster ute til sommeren.
Er faktisk ganske så frustrert over at ALLE de potetkassene som tidligere var på gården, ble brent under en opprydding for noen år siden. Lite viste de som brant disse, hvor dumt jeg synes at det er!

Men gjort er gjort, og da får jeg vel heller kjøpe noen da…

Siden jeg ikke hadde mulighet selv, sendte jeg mannen i huset på shopping av potetkasser. 
Det er ikke slik at jeg sendte han på leting altså, men han fikk beskjed om hvor han skulle og hva han skulle ha…

Og selvfølgelig dro han ikke uten protest! Det ble som vanlig: “Hva skal du med det Æ??? Har vi ikke nok drit her som det er?” 
S
elvfølgelig sa han det! 🙂 

Og jeg måtte som vanlig forklare hvor fint det kommer til å bli, når disse blir satt ut på verandaen til sommeren, med flotte blomster og litt utepynt. Og etter en liten overtalelsesrunde kjøpe han potetkasser, til sin kjære… ♥

Men siden det er lenge til sommeren…

Kan de jo alltids pynte opp inne så lenge! He-he… Det var selvfølgelig ikke planlagt…

Og det gikk som det måtte det, når jeg bærte kassene inn i stua… En oppgitt Jarle sier i frustrasjon: “Lineaaa… Skal de stå her…! Du sa jo at de skulle stå UTE til SOMMEREN…”

Så da var det igang igjen…
Du vet det, min elskede… De tar jo bare plass i garasjen, og det vil du vel ikke? Det er vel mye bedre at de står her så lenge… “blinkeøyne og smilemunn”

Og etter at jeg hadde pyntet litt, gikk han motvillig med på at det ikke var så ille alikevel… :-))

Men…
Etter at jeg kom hjem fra et møte i går kveld hadde Jarle pyntet…

Han hadde da satt inn et bilde av jentene fra Fredrikstad Blomster, som han fikk i julegave av dem – som egentlig var ment å ha på hans kontorpult på jobben…

Er det mulig?
Ja, ja…  VELKOMMEN i vårt hjem, Lise og Helene! 🙂

Ja, ja… Sånn kan det gå. Men jeg er strålende fornøyd med nye potetkasser. Synes det er fint jeg…

Hva med deg? Har du potetkasser til pynt?

Med ønske om en fortsatt FIN kveld…

Frøsåing i februar…

Her i “Huset på landet” er det stille, som vanlig på en søndag morgen. Det er mange år siden jeg ble vekt av “maaaamma – du må stå opp…” fra små jenter som ikke ville ligge i sengene sine lenger. Nå er vel egentlig situasjonen snudd seg, og jeg som vekker jentene, som synes det er veldig godt å ligge lenge på søndager…

Jeg er fremdeles like lei av vinteren, og bruker hver ledige tid på sommerlige hageblader og nettsøk, hvor jeg drømmer meg bort…

Og vet du… Denne uka har jeg faktisk sådd frø!

Det ble tomatfrø, både sherrytomater og store tomater.
Her har jeg tatt frø av de vi hadde i kjøleskapet… Ikke vet jeg om det går bra, men jeg prøver!

Paprika har jeg også tatt egne frø av og de ligger nå i god såjord og bare venter på å bli til frodige planter med maaange paprikabarn! Kanskje…

Så har jeg sådd Pyntekorg, fra en pakke jeg hadde liggende.
Jeg har også sådd Ministokkroser. Den tok jeg frø av da jeg hadde den i en urne for et par år siden, så nå ligger også de i jorden. Jeg har prøvd å finne ut litt om Mini-stokkrose men har ikke funnet noe,
så da bare dytta jeg de frøa i jorda og håper på det beste!

Som du nå sikkert skjønner er det en ganske så fersk “gartnerspire” som prøver seg her.
Og de mer drevne “sådamene” vrir seg sikker i frustrasjon…
Men min selvtillit og pågangsmot er det ikke noe i veien med, så det gjør ingenting. 🙂

Selv mannen i huset er nok noe skeptisk til min iver, og han er nok heller ikke så innmari glad for alle drue- og tomatbegerene, som nå står på baderomsguvet i påvente av spiring, men pytt!
Det får gå når kona leker at hun har grønne fingre! 🙂

Med ønske om en FIN søndag!