Etter utallige timer i hagen denne sesongen, må jeg nå innrømme at jeg er sjeleglad for at det nå er høst og tid for inne aktiviteter. Vi holder fremdeles på ute da, men nå bare i helgene.
Jarle synes visst det var en kjempe-ide og starte på et lite støttemur-prosjekt, sånn helt på tampen, noe som vi da selvfølgelig håpet å få ferdig i høst.
Etter at trappa var ferdig, måtte det fylles på med jord. Fremkommeligheten var ikke akkurat på topp, så her var det å bære jord i bøtter…
Men vi fikk omsider fylt på jord nok til at plantene skal klare seg…
Noen steiner ble også lagt ut, for å få litt variasjon i skråningen.
Så startet plantingen…
Og enda mer…
Og enda litt til…
Så nå er både stauder og busker i jorden…
Det har blitt noen turer til hagesenteret, men jeg vil virkelig få takke Linn, i Kreative Blomster på Gressvik, for nok en telefon som førte til en bil stappfull av planter!!! Dette håper og tror jeg at kommer til å bli helt fantastisk neste år…
Jada, jeg vet at jernbanesviller er fulle av kreosot! Og at det ikke er helt bra for hverken oss eller miljøet. Det er bare det at jeg synes jernbanesviller er kjempefint, og de passer akkurat inn til det vi har hatt i tankene.
Siden vi har en regel om at vi skal bli ferdig med et prosjekt før vi starter neste, var ikke Jarle noe vanskelig å be. Han har nemlig noe han gleder seg VELDIG til å starte med, men det kan han ikke før trappa er ferdig.
Som vanlig synes jeg det er morsomt med før/etter bilder. Her er skråningen som skal få ny trapp…
Der det ikke var fjell, la han duk. Jarle elsker duk…
Så startet morroa…
Svillene ble kappet i passe lengde og lagt på plass. Det ble boret hull i dem, og så ble armeringsjern slått igjennom og ned i bakken. I tillegg slo han et jern igjennom opptrinnet, og inn i inntrinnet.
Det går sakte men sikkert fremover…
Her er alle trinnene lagt ferdig, og mangler bare den siste “landgangen” inn til plattingen.
Så var det rekkverk… Vi hadde egentlig tenkt å bruke gammelt treverk fra “gamle-stua”, men det var i så dårlig forfatning at vi måtte kjøpe nytt.
Jarle kappet stolpene i passe lengder, før han skrå-skjerte toppene.
Så var det å montere disse fast i trappa…
Det ble målt opp riktig avstand mellom stolpene.
Og SÅ fikk undertegnede lov å være med…
Såååå…
Tau mellom stolpene…
Stolpene skulle vært i samme farge som jernbanesvillene, men det får vi ta til neste år!
Nå skal det fylles på med jord, og så plantes. Men det er “min ting”, så her blir jeg alene om jobben.
Og Jarle… Er nå i gang med neste prosjekt… (men i dag har`n fått fri!)
Mens Jarle har tatt fatt på den nye trappa som skal gå ned til gressplenen, driver jeg med beplantningen rundt plattingen. Noe har jeg kjøpt nytt, mens annet har jeg flyttet litt på.
Men i ytterkanten av plattingen har jeg fått en liten utfordring…
Siden kantsteinene måtte støpes fast, ble det dermed ikke plass til noe særlig jord på utsiden. Og jeg har nå tenkt og tenkt på hva som kunne plantes der… Og løsningen min ble altså Sukkulenter!
Egentlig er vel Sukkulenter planter jeg forbinder med stueplanter. Men de kan jo fint plantes ute også! Og det som er ekstra fint, for sånne som meg – er at de nesten ikke trenger vann!
Og det som i tillegg passet fint, er at jeg i fjor kjøpte flere “reste-poser” med Sukkulenter, som allerede står et annet sted i hagen. Dermed var det bare å begynne å flytte planter…
Plantene rakk helt til “svingen”, og så da får jeg se hva det blir videre rundt.
I min søken etter hva jeg skulle plante, kom jeg over flere bilder av Sukkulenter på Pinterest. Her er det bare å la seg inspirere…
En krukke eller tre med sukkulente planter kan være skikkelig lekkert! Og siden de nesten ikke krever noe stell, er jo dette helt kanon-bra!
Bildet over og under er mine favoritter…
Og så litt gjenbruk…
Og når fuglen har fløyet, kan man jo alltids bruke huset til noe annet…
Må bare si jeg er betatt! Sukkulenter er lekkert!
Og så må jeg bare fortelle dere! Husker dere den telefonen jeg fikk i våres, da Mona skulle slette blomsterbedet sitt… I`m blessed!!!! Jeg har akkurat fått en ny telefon. Denne gangen fra Linn!
Og jeg lover å vise dere bilder snart, jeg må bare få summet meg litt og komme over gledes-sjokket!!! 🙂 🙂 :-)))
Egentlig begynte jeg å skrive dette på fredag, og da ville jeg bare ønske dere alle en riktig god helg, men så bestemte vi oss for å dra en tur på hytta – og nå har helgen snart gått, så da får jeg ønske dere en ny fin uke i stedet.
Men selvfølgelig har jeg gjerne noe jeg vil få ut…
Tenk så deilig det hadde vært om man bare kunne gjøre det som var morsomt her i livet… Slippe husarbeid, vaske og stryke klær og andre kjedelige ting. Det er faktisk ganske mange ting som jeg må gjøre, som jeg synes er kjedelig. Vanne blomster er også ganske tregt, men det er vel slik at man bare må.
Jeg har egentlig bare lyst til å pusle i hagen for tiden. Det liker jeg! Men tror du ikke det er noen som absolutt må forstyrre! En som sier at jeg må gjøre noe annet også. Nå har nemlig Jarle (som jeg i et tidligere innlegg kalte prosjektleder – noe som gikk rett i hode på han) bestemt at jeg måtte hjelpe til og være “snekker” . For han mener nemlig at jeg – like godt som han – kan være “snekker”.
Æsj…
Så da får jeg vel prøve det da – i hvert fall med de enkle tingene…
En gang i tiden, hadde vi en plan om at trappa skulle gå opp til terrassen. Derfor ble det aldri satt opp rekkverket den siste biten.
Men slik ble det jo ikke, for trappa går nå opp til rosebuen i stedet. Og da måtte vi lage mer rekkverk…
Siden vi bare skal forlenge rekkverket har vi jo målene i det gamle. Så utrustet med meterstokk og sag, var det bare å sette i gang.
Så skulle disse bitene skrus i sammen…
Og så skrus inn i det eksisterende rekkverket…
“Hatten” til stolpene fikk freste kanter…
Toppbordet måtte Jarle gjøre, for her måtte det skjæres ut “hull” for at det skulle tres ned på stolpene, og det er ikke jobb for meg, for jeg er ikke så nøye….
Men opp kom det og da var det frem med male-kosten… (og for dere som vet at man ikke skal male impregnerte materialer når de er nye, kan jeg informere om at de vi brukte har lagt lenge på låven, og var tørre)
Men, det som er det positive her, er at rekkverket nå etter snar 12 år, endelig er ferdig.
Nå da plattingen er ferdig, så starter fortsettelsen… Nå skal det gjøres pent i området rundt plattingen.Og det er her at moroa begynner!
Vi skal lage trapp og vi skal plante skråningen ned mot gressplenen. I skråningen opp mot huset, skal det plantes i bedet og rundt trappa. Det som blir utfordringen her er vel å få tak i de plantene og buskene vi ønsker oss. Siden utvalget hos planteutsalgene ikke akkurat er helt på topp om dagen.
Og selvfølgelig varmen… 31 grader i skyggen er kanskje ikke den ideelle arbeidstemperaturen, men nå har det vært varmt så lenge att vi ikke vil vente lenger.
Det er mange skråninger i hagen vår, og siden gressplenen oppe, ikke var helt rett, måtte den justeres litt. Vi startet med å skru opp impregnerte bord og fylle opp med stein og grus på baksiden.
Så var det å fylle på med jord…
Gress-frø er kjøpt inn, men vi venter litt med å så til vi er ferdig med all fartinga over her.
På toppen av trappa ser det heller ikke helt bra ut…
Her skal det legges skifer.
Og da får jo jeg litt alenetid, siden Jarle ikke vil ha “puslespill-hjelpen” min…
Bruddskifer kan være en utfordring å jobbe med, for den er jo ikke akkurat laget på de målene og vinklene man ønsker. Derfor er vinkelsliperen kjekk å ha! Vi brukte en hageslange for å markere hvor vi ønsket å avslutte…
Og se så fin den ble…
Jeg klarte selvfølgelig ikke å vente med å pynte opp…
For jeg er som et lite barn på julaften når jeg får noe nytt til hagen…
Og denne rosebuen falt jeg pladask for da vi var å kjøpte ute-lampene i vinter. Og jeg har nesten ikke klart å vente med å få den opp og plante rundt!
Skulle bare ønske at roser og klematis kunne vokse i super-rekord-fart, sånn at buen vil bugne av blomster! Nå!
Men sukk hjerte…
Disse små krabatene må nok få litt tid på seg. Men jeg planter med masse kompost og kugjødsel for å hjelpe dem så godt jeg kan!
Her er det plantet to stk rosa klematis (Hagley Hybrid) og 1 stk klatre-rose (New Dawn) på hver side.
Og så må jeg bare smøre meg med tålmodighet, og vente på den store blomsterfloraen… Uff… Det er SÅ tregt å vente!
Siden vi startet “Prosjekt Platting 2014” tidlig i juni, har vi hatt en liten sykemeldingsperiode på “arbeidslederen”, og derfor har plattingen stått på stedet hvil. Men med en friskmeldt mann og litt ferie, ble det fart i sakene igjen. Og nå er jammen plattingen ferdig!
Som vanlig tok det mye lenger tid enn det vi trodde, siden vi begge har den egenskapen at vi tror at alt er så fort gjort…
Så etter å ha trilla på lass på lass med fin grus, kom jobben med å støpe fast granittstein som kantstein…
Så måtte det fylles på og rettes opp med mere grus, for å gjøre klar plattingen for skifer…
Skiferen vi har lagt er en blanding av gammel skifer som har lagt i hagen til min farmor, og kjøpt Oppdal bruddskifer.
Og det er jammen litt av et puslespill å få dette til å gå opp…
Selv synes jeg at jeg var spesielt god på å finne skifer som passet sammen, og jeg løp velvillig, opp og ned på plattingen for å legge det klart til Jarle. Men av en eller annen merkelig grunn var ikke Jarle like enig i mine puslespill, så han takket så mye for hjelpen, før jeg pent fikk beskjed om å gå å gjøre noe annet!???
Dermed måtte jeg ta min hatt og gå, og han fikk pusterom…
Og selv om det sitter langt inne, så må jeg jo innrømme at han klarte seg utmerket godt på egenhånd!
Den største utfordringen hans, virket som at var undertegnede, som stadig var nede og hadde en mening om noe…
Men etter den vanlige “Men Line`æ…”, fant jeg det best i å skygge banen…
Og det var vel kanskje ikke så dumt da, tenker jeg…
Når plattingen gikk fra dette…
Til dette…
Og det er SÅ morsomt dere! Siden tomten vår var bare “skog”, så er det en herlig følelse hver gang vi kommer et skritt nærmere en “ordentlig” hage!
Så selv om vi har MYE igjen å ta tak i, er det en stor glede for oss når vi “lander” prosjektene våre!
Mange har kanskje en krok i hagen hvor det ikke er så pent. Vi har i hvertfall det. Vi har egentlig mange plasser i hagen som ikke er så pene. Men vi prøver å ta tak i dem, en etter en.
Tidligere i våres satt vi å gremmet oss over en av dem, og lurte på hva vi kunne gjøre sånn i litt “full fart”. Og etter litt frem og tilbake ble vi enige og satte i gang…
Her er bildet av området som skulle til få en aldri så liten ansiktsløftning:
Muren har en litt brå avslutning, fordi vi skulle bruke enden til å kjøre opp gressklipperen. Men siden vi ikke bruker den så har det bare blitt en plass hvor vi tømmer ugress og annet hageavfall.
Så derfor ville vi legge kantstein bortover mot vedskjulet. Dermed var det bare å sette i gang med gravingen…
Og jeg har en effektiv gravemaskin!
Og siden vi elsker stein, og stein er tungt som fy, har vi tidligere kjøpt oss en steinklype. Og den har ryggene våre hatt mye glede av!
Grøfta ble fylt med pukk, og så med mørtel…
Så startet steinleggingen…
Og det gikk fort…
Deretter fylte vi opp med jord og strødde masse blomster-frø.
Så skulle det pyntes opp litt! Jarle hadde for et par år siden kommet over en krakk, som nå endelig kom til rette.
Mens jeg puslet med frøene, fikk Stine og Jarle jobben med å montere krakken.
Og tiden gikk…
Frøene har nå blitt til vakre skjønnheter, og nå blomstrer de om kapp med hverandre!
Planen var å kunne plukke av disse, for å ha vakre blomsterbuketter, men enn så lenge har jeg ikke hatt hjerte til å ta noen av dem. De er jo så vakre der de står!
Og krakken, den står ved siden av og blir flittig brukt…
Pelargonia i sinkpotter synes jeg er kjempefint, og at alle plantene har klart seg gjennom vinteren her hos “tante-Grusom” er jo i seg selv et under!
Og nå synes vi kroken er mye penere…
Men dere… Det er nå noe jeg lurer på…
Vil disse blomstene frø-sår seg selv, og komme tilbake neste år? Eller må det såes på nytt?
For en fin helg! Vi har hatt et fantastisk vær her på Østlandet, og det er nok mange med oss, som har hatt deilige sommerdager nå.
Vi har kost oss hjemme. Kjøkkenhageprosjektet er vel i havn, og jeg er veldig flink. Jeg har vannet hver eneste dag! (eller Jarle, da. Men det får gjelde som meg)
Og det som er så fint med å bli ferdig med noe – er at da kan man begynne med noe nytt…
