For her i “Huset på landet” har vi fremdeles rød kjøkkeninnredning.
Planen er jo å male denne i en lys farge, men siden mannen i huset da også vil ha ny benkeplate i sort granitt, medfører dette også nye fliser på gulvet… Og da snakker vi plutselig mer arbeide! Og det ser jeg at vi ikke har tid til med det første – så da får jeg vel heller prøve å spille litt på den røde fargen da.
Vi holder på å gnur vi vet du… Med “hestekjærre-prosjektet” vårt.
Kjærra har jo tidliger stått på gressplenen, noe jeg synes har vært pent, men VELDIG upraktisk! For når gresset skal klippes, må kjærra flyttes, eller så må jeg til med kantklipperen… Derfor ble det bestemt at vi skulle lage en platting under kjærra… Da var veien kort – ned til steinlageret…
For vi har nå bestemt oss for at alt vi gjør i hagen skal bidra til lettere hagearbeide. Vi blir jo ikke akuratt yngere vi heller…
Kjærra har nå fått en ny plassering i hagen. Og der er det også gress – i hvertfall foreløpig…
Et tau ble brukt for å finne ut hvordan vi ønsket å ha plattingen.
Så måtte gresset fjernes…
Grus ble fylt på…
Så var det bare til å legge ut steinene…
Et aldri så lite puslespill… Og siden det sto “Fra 42 år” på pakken, fikk ikke jeg lov til å være med å legge… Tror kanskje at Jarle syns jeg er en “pest og plage” når ting er veldig nøye. For jeg sier bare… “Det er ække så nøye se…” Og der er ikke Jarle! Han sier: Det skal gjøres ordentlig, ellers kan du bare drite i det!
Og nøye er han… Tilpassing er viktig…
Skjønner dere hvorfor jeg ikke får lov å legge…. Sykt nøye!!!
Her legges sort flis og de siste skiferhellene tilpasses. Mannen er veldig fornøy med hvor lite kapp det ble – for da har vi masse skifer igjen til neste prosjekt…
Tada! Ferdig med plattingen! Sort flis, hentet i nabobyen Moss – Jarles hjemby ♥ – fordi her i Fredrisktad har de bare brun… Og som Jarle sier… Det må være ordentlig – ellers kan du bare dri…… i det! :-))
Jeg fikk lov til å spyle over… Tror ikke det kan gjøres feil – det er sikkert derfor jeg fikk lov… 🙂
Så ble kjærra satt på plass. Et melkespann står ved siden av… Og nå gjenstår bare blomstene!
Den siste uken har min kjære restaurerings-mann jobbet med hestekjærra – eller “møkkakjærra” som jeg ble informert om at den ble kalt her på “landet” 🙂
De som har sett tidligere inlegg, husker kanskje hvordan den så ut…
Dette bilde er fra i fjor sommer, med vognen full av roser og Pelargonia. Vakkert – ikke sant!
Nå i våres så trallen slik ut…
Ikke rart at Jarle klør seg i hue, når han får beskjed om at jeg VELDIG, VELDIG gjerne vil at han skal reparere den…
Men jeg tror han la opp en plan, for han gikk i gang med liv og lyst!!!
Ny bunn måtte lages… Og fresing matte til for å få dette til å passe sammen.
Så var det “skrinet med det rare i” – det som Jarle ALDRI noen gang trodde han skulle få bruk for. En gammel, rusten verktøykasse full av veldig gamle og rustne skruer og spiker…
Så måtte jeg bidra litt…
Jarle har nemlig fått for seg at det er veldig viktig at vi gjør ting i sammen! Derfor måtte jeg gjøre litt, jeg også…
Her har undertegnede fått i oppdrag å skru sammen kassen som skal holde på jorden, slik at de gamle ytterkarmene ikke blir mer ødelagt av tyngden og fuktig jord…. Og sjekk “bukken” – den krakken – som tidligere manglet. her har mannen vært på tyveritukt i skjulet til svigerfar (heretter kalt reservedelslageret), og funnet en gammel planke, som nå får jobben som krakk 🙂
Husfrua sveiser!!! For det er selvfølgelig lov til å jukse litt… Gamle naglehoder blir nå sveiset fast til beslaget , for å beholde den gamle “looken” Men i virkeligheten skjuler beslaget noen lange skruer anno 2012 !
Her er baklemmen ferdig. Den er laget av bord fra “reservedelslageret” til svigerfar. De gamle beslagene har kommet på plass igjen. Her brukte Jarle en håndsag for å “raspe” kantene slik at de ser gamle og slitte ut…
Her skrur han litt også…
Nå har vognen blitt hel, og kledd med en innvendig kasse – klar til å settes i sammen med resten av kjærra…
Her montere boltene fast i akselen.
Flink mann jeg har… Som har brukt maaaange timer på å fikse kjærra!
Her er den innvendige kassa tatt ut for at boltene skulle treffe rett sted på akselene.
Tada!!!
Ferdig restaurert hestekjærre – eller møkkakjærre – klar til å motta mange blomster, slik at vi i mange år fremover kan glede oss over dette. Ekstra artig at materialene som ble brukt, stort sett er gamle planker vi fant i vedskjulet.
Tusen takk min kjære, for at du er så snill å hjelper meg med alt jeg ber om!
Og pappa… Vi skal sette i stand vedskjulet igjen! :-)) Hi-hi… (Jarle sier at det kan bli fint med et vindu i det hullet i veggen…)
Husker du at jeg skulle ta førerkort på henger? Biltilsynet har visst bestemt at man må ha førerkort på klasse BE for å kjøre henger av litt størrelse… Og jeg – mitt nek – trodde at C1 hadde lov til å kjøre inntil 7500 kg med henger… Næææ… Feil! Det hadde jeg ikke lov til!
Så da ble det en tur på kjøreskolen, teorikurs og dertill kjøretimer…
Både sommerfuglene og jeg, hadde mange fine timer på messa. Mens Jarle da stakkars… Hadde vel ikke så veldig glede av det 🙂 stakkar… Han hadde nok ikke såå lyst til å være med, men siden jeg veldig, veldig, veldig ville ha ham med – så ble`n med.
Jeg var godt rustet med kamera og klar til å motta masse inspirasjon! (glemte i farta å forandre på kamerainnstillingen, så bildene ble dessverre litt uklare)
Her kommer noen bilder…
Litt redskap hengene til pynt.
Standen til Easy Country Style hadde mange fine ting til utekjøkken.
Og en “løvevask”…
Badekar i hagen kanskje…
Så et besøk på standen til Hageblogger. Dit måtte jeg selvfølgelig!
Hilste på disse herlige bloggedamene som gledelig sto på stand.
Det ble også tid til en liten halvtime på bloggtreff. Alltid hyggelig å hilsen på andre bloggere!
Denne benken i stein liker jeg VELDIG godt!
Som fersk rosedyrker, melde jeg meg inn i Norges roseforbund… 🙂
Og Jarle venter…
Og venter…
En slik bue hadde ikke vært å forrakte…
Vi jaktet etter noe vi kan sitte på inne i smijernslysthuset vårt, men det var ikke mye å se.
Disse stolene og bordet var vel noe av det som var finest – og de tillhørte en stand som ikke solgte møbler…
Gynge, gynge… Fin den, hadde det ikke vært for at jeg alltid blir uvell av å sitte i stoler som beveger seg…
Et utemiljø med vedranke som bakgrunn.
Et grønnsakshjørne…
Et miljø laget av Hvam – en skole som har hatt hagemessen som prosjekt. Kjempefint!
Og Jarle – han venter…
Han er nok mer tolmodig enn denne steinhuggeren, tenker jeg…
Så avlsutter jeg innlegget med en skigard. Det synes jeg at er sååå koselig, og kunne gjerne ønsket meg en slik et sted…
Nå har undertegnede vært på en liten skattejakt på eiendommen, og det er alltid spennende!
Vel, jeg synes i hvertfall det er veldig spennende, mens mannen i huset – han synes som regel IKKE det! Han blir heller en smule skeptisk når jeg ivrig sier “Jarle, Jarle! Jeg har funnet noe fint!”
Nå er jo Jarle på låven, fullt opptatt med restaurering av den gamle kjærra, så han vet ikke hva jeg har funnet i dag!
Etter mange fantastiske soldager, måtte selvfølgelig værguden gjøre sitt “fornødende”. De har holdt seg lenge, så det er jo ikke så rart at noe vått omsider måtte komme ned fra oven! Men det stoppet ikke meg…
Kledd i så mye tøy at jeg så ut som en levende Michelin-dukke – vagget jeg rundt med skuffa og gravde bort gressplen – for NÅ skulle jeg virkelig ha flere blomsterbed… Bilde av hvordan jeg så ut kan selvfølgelig ikke vises offentlig, siden jeg også har et liv utenfor hagen!
Men det foreløpige resultatet av det ene blomsterbeddet kan dere jo alltids få se… 🙂
Her står de 12 små rosene som utrolig nok overlevde vinteren i den gamle kjærra. Det er roser som vi kjøpte til Saras konfirmasjon, altså små pynteroser, som etter hva gartneren sa, kunne klare seg i hagen hvis de sto lunt.
Jeg har ikke turt å beskjære de enda, selv om bjørka her har fått “museører”…
Slik så rosene ut da jeg kjøpte de for et år siden:
Vakre hvite roser som jeg selvfølgelig ikke vet navnet på… Og jeg som driver og lager hageplan med oversikt over det som blir plantet! Tror jeg rett og slett kaller den for “Sara”. :-)) Hvis ikke noen kanskje kan hjelpe til med det riktige navnet her…?
To kuletujaer ble flyttet fra “hotellet” og fikk plass ved trappen. Der sto det tidligere to Kristorn, som ikke trivdes. (Egentlig ikke så rart – for da jeg gravde de opp – hadde de føttene i bare pukk!!!) Mannen i huset var jo så redd for at muren skulle rase ut, at det var STORE mengder med pukk som drenering bak buren!
Pukken ble fjernet og masse jord ble fylt i hullet. Litt kompost, så får vi håpe at disse to vil trives på sin nye plassering.
Og så var det hestekjærra da…
Stakkars! Den ligger i bare deler og det hele ser virkelig trist ut!
Men etter en befaring hos “restaureringsmannen” min på låven… Så ser dette virkelig lovende ut! Hestekjærra blir nok god som gull igjen!
Her skinner solen, og dagen vil bli tilbrakt i hagen i dag også.
Det er nesten litt rart hvor tidlig våren har kommet til oss her på østlandet. Krokusen er ferdig blomstret og nå står tulipanene i blomst flere steder! Og samtidig leser jeg hos flere av mine bloggevenninner – at der de bor har det kommet mer snø. En fortalte om 75 cm med ny snø! Stakkars…
Men vi har IKKE snø, og er LYKKELIGE for det – så vi holder på i hagen…
Og i går bråfant mannnen i huset ut, at han ville starte “Oprasjon redd kjærra”. Den gamle hestevognene som jeg i fjor plantet roser og Pelargonia i.
Jeg ble virkelig fornøyd med den. Nå skal det sies at “tante grusom” fikk hjelp fra “oven” med vanningen, noe som resulterte med et hav av blomster!
Men kjærra er gammel. Veldig gammel… og veldig råtten… Så hvis det skal bli blomster i den igjen – må noe gjøres – og derfor startet mannen opp redningsaksjonen! 🙂
Jeg tømte kjærra for roser og Jarle inspiserer…
Det er mange deler som kom frem. Ikke alle hadde en plass fra før…
Jeg tror jeg velger å kalle det ekstrautstyr! For ekstrautstyr – det kan man velge om skal være på eller ikke. 🙂
Hvordan skal man gripe ann, mon tro?
Vel, jeg overlater tenkingen til han – for nå hadde jeg plutselig 12 roser som jeg må finne en ny plass til.
Med en trillebor full av roser, gikk jeg rundt hele hagen ??? før jeg igjen ankom utgangspunktet! Noe uskikker på hvorfor de ble med rundt, men tror kanskje de skulle få velge sin egen plass selv…
Valget endte på en nytt bed her. Tenkte jeg skulle kjøpe eller så noen lavendel mellom grupper av rosene. Tror kanskje hvitt og blå/lilla kan bli fint sammen!
Så nå koker jeg meg en kanne kaffe – inntar arbeidstøyet – og fortsetter gravingen!
Nå er det påskeferie…. Og jeg skal nyte mange fine dager sammen med familien! Vi har klart å samle troppene – så i hvertfall deler av påsken er alle jentene hjemme!
For oss bruker påsken å være en tid da vi får “tatt et røsk” her hjemme. I år blir det nok ingen unntak… men jeg prøver å forhandle meg frem til noen dager på hytta…
