Det er snart midten av mars, og enda er det flere måneder igjen til vi kan nyte hage, sol og sommer.
Sjelden tror jeg at jeg har ventet og gledet meg mer til den kommer, enn nå i år.
For noen dager siden var det snøfritt og grønt i hagen, og jeg rakk å få smaken av vår, før snøen lavet ned igjen. Æsj!
Så da må jeg vel bare innrømme at det ikke er klart for hagesysler helt enda.
Men å drømme det er lov…
Drømme om at vi får mange, mange, mange flotte solfylte dager!
Ja drømme om slike dager kan jeg.
Og så får jeg bruke tiden til å planlegge og forberede meg. Vi har mange planer om nye prosjekter i år, og bunken med hageblader gjør ventetiden om ikke kortere, mer behagelig.
Her på gården fortsatte vi med prosjektet.
Vi hadde nå stabla ferdig muren, tiden har kommet til da vi skulle lage ny trapp. Det var jo faktisk bare den som vi egentlig skulle lage til og begynne med.
Denne gang valgte vi at trappen skulle lages av jernbanesviller.
Og for at svillene ikke skulle ligge rett i jorden hvor de fort kan råtne, men å vare lengst mulig, ble det lagt veiduk i bunnen, og fylt på med pukk.
Jernbanesvillene ble kappet i riktig lengde, og lagt på plass en etter en.
Vi boret hull i svillene som ligger på flasken, og slo to armeringsjern ned i, og dermed ble trinnene forankret i bakken. Da holder de seg på plass.
Til rekkverk ønsket vi å gjenta det vi lagde i skråningen oppe ved verandaen på huset.
Det er stolper av 98×98 impregnert, som ble saget med spiss på toppene. Totalt 6 stk skulle det bli…
Tykt hampetau ble knytt rundt stolpene og brukt som rekkverk.
For å holde tauet på plass, skrudde vi en skrue midt i knuten, og inn i treverket.
Endene ble surret med hampe-tråd, og deretter ble endene “dratt ut” til en dusk.
Og slik ble trappen til slutt…
Men det som bare skulle være et “trappe-prosjekt” hadde utviklet seg.
For vi hadde jo fjernet alle buskene, og nå var det jo helt tomt og stusselig overalt.
Nei slik kunne det absolutt ikke være, så jeg tok bil og henger og farte avsted! Hagesenteret kalte. Nå skulle det shoppes!
Det er bare et lite men her… For det som egentlig skulle vært gjort først, var å legge kantsten rundt gressplenen, og fylt på med mer jord.
Akkurat som om jeg hadde tid til å vente på det.
Her skulle det plantes ja!
Jeg grublet litt rundt beplantningen, og valget falt på Buksbom og Hjerte-tre.
Tanken var også at dette område skulle være enkelt å vedlikeholde.
Rundt hjertetreet ønsket jeg meg en kant av små-gatestein.
For å få dette pent, på en enkel måte, tok jeg en plankebit -(det nærmeste jeg fant) og bant på en hyssing-bit og rundt treet, og dermed hadde jeg laget meg en passer…
En enkel måte å lage en sirkel på, og akkurat i den størrelsen jeg ønsket meg.
På med duk, grus og sement. Da vil steinene ligge pent for alltid…
Planen videre var å lage et miljø, dekket med dekor-stein. Og for å slippe å få steinene ut i gresset, la vi ned en kant av stål.
Deretter gikk turen til Frithjof Paulsen, for å kjøpe stein.
Det ble akkurat slik jeg ønsket meg!
Rundt stammen ved treet, ble det plantet hasselurt. Det var ingen suksess, for de liker absolutt ikke en tilværelse i full sol. Og nå er det nesten ingen blader igjen. Her har jeg nok ikke noe valg. De må tas opp og jeg får finne en annen plass til dem.
Ved kanten av granittblokkene ble det plantet vårfloks. Planen er at disse skal vokse seg store og henge ut over kanten.
Ved trappa ble det plantet Flikrandstopp som vokser fort, og skal dekke skråningen. For der var det umulig og legge stein. De bare triller av.
Ved enden inn til garasjeveggen, ble det en liten skråning, og der ønsket Jarle seg en liten trapp…
Og hvis Jarle vil ha trapp, så blir det trapp. 🙂
For at det ikke skal bli for mye av jernbanesviller, valgte vi steintrapp…
Jeg bare digger de gamle steinene!
For at steinene skal holde seg på plass, ble det først lagt duk, og så fylt opp med pukk.
Vi startet med å legge nederste trinn, for så å fylle på med mer pukk i bakkant av steinen, slik at pukken lå helt rett i flukt med den første steinen. Deretter la vi neste stein oppe på pukken, kant i kant med steinen under.
Slik fortsatte vi trinn for trinn.
Deretter fylte vi på med jord på sidene, og så skal det plantes.
Men nå har tiden rukket å kommet til juni, og vi har et vær som slår den beste sydenvarme. Rundt 30 grader i en lang periode, derfor valgte vi å vente litt med å plante.
Det var så langt.
Nå som var trappene ferdig, var det på tide å fortsette på det som nå var blitt et nytt hageprosjektet…
På tide å legge kantstein.
Vi målte opp og gravde opp for å legge duk og pukk. Grunnarbeider! Æsj. Det tregeste jeg vet om…
Det er bare kjedelig og tar det mye tid. Men noe en bare må være nøye med, om man ikke ønsker å gjøre jobben på nytt.
Men når det først var gjort, gikk det raskt å legge ut kantsteinene.
Vi fylte inntil kantene på begge sider med mørtel.
Da blir steinene liggende, selv om vi skulle kjøre på de med traktoren. Det er det nemlig veldig fort gjort å gjøre.
Så skulle det fylles på med jord for å få bakken rett og pen.
Da fikk Jarle det for seg at han ikke synes at det ble pen overgang til dekor-steinene. Så da tok han like godt bort de fleste steinene igjen! Så fylte han på mer jord.
Jeg synes det var fint som det var, og da ble jeg så frustrert at jeg rett og slett måtte gå vekk. :-))
Så var det å så gress…
Og det var så langt.
Nå er det bare å vente på at det skal vokse og bli grønt og pent.
Nå har vi passert midtveis i februar, og snøen som snøen er nå snart borte. Så nå er jeg daglig en runde i hagen for å se om det har kommet noen nye vårtegn.
I utkanten på hagen har jeg en plass hvor jeg setter planter “på vent”. Og der sto de… Oppe på bakken… Stakkars! Helt uten noe rundt seg. Verken potter eller jord… Flere perleblomster og tulipaner som jeg bare hadde tømt ut.
Samvittigheten min ble med ett veldig dårlig, så da var det bare å hente frem jord og noe å plante i…
Og da… Under min leting etter noe å plante i, at jeg kom over en noe som lå inneimellom bortimellom.
En pose med tulipanløker…
Ja da var det bare å sette i gang.
Noen av løkene var det litt mugg på, men jeg plantet de allikevel. Selv om de sikkert har blitt utsatt for frost, var de faste og fine.
Så da lurer jeg…
Er jeg sent ute?
Eller er jeg tidlig ute? Uansett, jeg plantet de. Og hva er det verste som kan skje? At de ikke kommer opp.
I dag er det tykk tåke og 4 grader. Vi venter på at klokken skal være over kirketid, så skal vi i skogen og felle trær. Rart det der… Etter kirketid… Akkurat som om de hører at vi er i skogen med motorsag!
Det er vinter og vinteren det er en tid man drømmer…
Da sømfares nettet, blader og bøker…
Med kaffe i koppen og knitrende peis…
Og pulsen er lav…
Skikkelig kvalitetstid!
I dag morges har jeg drømt om pergola…
Vi har en del av terrassen vår som ikke blir brukt. Kanskje mest fordi vi liker å sitte og se utover, og da er det best å sitte på “utsiktsplassen”.
Men om vi hadde hatt en pergola der, da hadde vi sikkert brukt plassen!
Se på denne da… SÅ FIN!!!
Eller kanskje noe ala denne…
Jeg ønsker meg tett tak, så vi kan sitte der i all slags vær…
Men jeg ønsker også å ha et “levende tak”…
Med klatreplanter.
Kanskje roser?
Eller druer?
Og belysning…
Det er så romantisk…
Kanskje den skal være malt?
Eller en rustikk vri…
Og med en spiseplass under…
Alle bildene er funnet på Pintrest.
For øvrig en super plass å drømme seg bort og hente inspirasjon.
Her i huset blir det ikke mer drømmeland i dag. Først skal det jobbes litt, så skal det forberedes til familiemiddag i morgen.
Alle jentene, barnebarnet og svigersønn, kommer hjem. Da skal vi kose oss med deilig mat og prater sammen.
Vi prøver å ha familiemiddag en gang i måneden. Alle er jo så travle, så da er det fint å få de hjem og roe ned. Og det er en tradisjon vi alle setter stor pris på.
For tre år siden kom mannen min hjem med to kvister av en rosa Engletrompet.
Hmm… Engletrompet, hva i all verden er det?
Jeg hadde aldri hørt om Engletrompet, men mannen min som hadde fått avleggere av en venninne, fortalte meg at det var en utrolig flott plante med store rosa blomster. Og så fikk jeg beskjed om å bare sette kvistene i en potte med jord – og vanne litt. Som jeg ble fortalt – så gjorde jeg. Og det tok ikke lange tiden før det kom blader. De vokste fort, og jeg stelte med de så godt jeg kunne. Ikke visste jeg hvordan Engletrompeter en gang så ut. Så spenningen var stor da sommeren kom å de ble satt ut.
Og gurimalla for noen blomster den fikk!!!
Store vakre rosa blomster som luktet nydelig sitron.
Det første året ble planten ca 1 meter høy…
Engletrompeter er ikke vinterherdige i Norge, så de blir oppbevart frostfritt gjennom vinteren.
Året etter kjøpte jeg nye og større potter til dem. Og det gjorde nok godt.
Og når det i tillegg var en varm og god sommer, så bare vokste og vokste de.
Og de blomstret og blomstret…
De var virkelig en fryd for øyet!
Stor stas var det også da jeg fikk en melding på Facebook fra en annen hageglad dame, som fortalte at hun hadde en gul Engletrompet og lurte på om vi skulle bytte avleggere.
Og det var jeg ikke sen om å si ja til.
Og slik ble denne nykommeren…
Tenk! Dette er en plante som bare var en kvist noen måneder tidligere…
Med fantastiske gule blomster som også lukter nydelig sitron…
Er det rart man blir betatt av slike skjønnheter som i tillegg lukter helt fantastisk…
Nå står de til vinteroppbevaring i lysthuset og begynner så smått å få blader på seg…
Og jeg gleder meg… Om noen måneder så kommer det en ny sommer med nok en blomstring av disse skjønhetene!
Eller rettere sagt, dette er en “kadai”, et bålfat som kommer fra India. Jeg vet ikke om denne er gammel, eller om den er laget av resirkulert jern. For de finnes både i nylagede og gamle varianter.
Slike kadaier ble brukt av familier i bryllup og sermonier, plassert direkte over bålet til å varme mat for gjestene. .
Jeg har ikke noen akutte planer om annen matlaging enn pølse på pinne, over flammene…
Eller en kopp med noe varmt i, når jeg sitter ved siden min mann og titter inn i flammene…
Jeg synes den er så fin… ♥ ♥ ♥
En gammel potetkasse er kjekk å ha vedkubbene i…
Og reinsdyr skinnet er godt og varmet å sitte på…
Jarle og jeg har allerede testet den, og det er SÅ koselig. Og jeg tror nok vi skal få mange hyggelige stunder rundt denne. ♥
Hei! Et lite livstegn her i fra “Huset på landet”, etter et plutselig veldig langt fravær. To besøk av “Tor med hammer`n” i høst har gjort at vi har vært uten internett i flere uker. Og så går jo dagene så himla fort!
Men tenk så deilig… Høsten har nå kommet for fullt. Jeg har kapitulert, og innrømmer herved at jeg nå er fornøyd med hageaktiviteter.
Det som skulle plantes i jorden er i jorden. Sommerblomstene har nå fått nytt tilholdssted i komposten, og blitt erstattet av høstplanter.
Lykter i flere varianter pynter opp…
Konger i en kurv…
Lyng surret rundt en ståltråd, formet som et hjerte, ble det litt ekstra pynt på veggkrukka…
I forrige uke opplevde jeg å få en gledes-telefon! Jeg har fått en slik telefon en gang tidligere, og jeg trodde ikke akkurat at dette var noe, som noen gang ville skje igjen.
Se for dere situasjonen… Jeg står på hode i hagen og har det som vanlig veldig hyggelig. Solen skinner, humlene summer og koser seg, enda er det sommerfugler her, som flyr fra blomst til blomst… Jeg er som vanlig glad og fornøyd når jeg er i hagen.
Så ringer telefonen… Det var Linn. “Hei, Line. Har du tid til et par minutter” Og selvfølgelig har jeg det. Linn har jeg blitt kjent med etter “noen” besøk i hennes blomsterbutikk på Gressvik. Og jeg prater alltid masse med henne når vi treffes. Og med samme interesser for blomster, hage, og drivhus – mangler vi aldri noe å snakke om. Selv om jeg ikke har drivhus… (og bare “bitte-litt” misunnelig på hun, som har akkurat slik drivhus som jeg ønsker meg!) Etter en lang prat sa hun plutselig: “Du Line… Jeg skal rydde i butikken min, og jeg har en del stauder som ikke lenger er salgbare, vil du ha de?”
Det var vel da jeg ble stille i telefonen… Det er nemlig ikke lett å si noe, når smilet går fra øre til øre!
Og som dere sikkert skjønner, svarte jeg JA!
Jeg var hoppende glad, og gledet meg som et lite barn, til hun skulle ringe tilbake når hun hadde ryddet.
SÅ en dag, midt i middagen, tikket det inn en tekstmelding fra Linn: “1 tralle 4 U klar :-)” sammen med dette bilde…
Gledeshyl! Poteta satt seg vel på tvers, og Jarle måtte nesten knyte meg fast, slik at vi skulle spise ferdig middagen. Og Sara satt bare å ristet på hode, før hun sa: “Mamma… Bare dra du, jeg rydder av bordet”.
Og “brum-brum” jeg for av sted…
Og hvis none lurer på om Jarle var fornøyd for at jeg ikke tok med henger…
Så er svaret: JA!!!
I frykt for at Linn, skulle angre, lempet jeg plantene i all hast inn i bilen. Så da jeg kom hjem og fikk satt plantene i system, først da skjønte jeg virkelig hvor mye dette var!
Jeg hentet meg en stol, og satt og tittet på blomsterhavet, resten av den kvelden.
Og jeg har nok sittet på den stolen noen timer i løpet av uka. For når man får SÅ mange planter, må man legge en plan. Så det jeg har gjort er å “Google” de jeg ikke kunne, for å finne ut hvor de vil trives, og så plante litt hver dag. Og så sparer jeg noe planter til Jarle er ferdig med trappa. For der trenger jeg masse forskjellig!
Og da jeg sendte det siste bilde her til en kollega, med teksten “Hvis jeg ikke kommer på jobben den neste uka, så vet du hvor du finner meg” – måtte jeg le, og si meg enig i svaret hans: “Gudbevaremegvel!!! Vi ses i september!
En gang for mange år siden, prøvde jeg å lage dam i hagen. Den gangen skulle jeg jobbe helt på egenhånd… Det funka dårlig! Dammen ble nemlig ikke i vater. Og prøv å få vann til å ligge skjeft æ…
Det går jo selvfølgelig ikke, og tanken på en dam som ikke lå rett, hadde ikke slått meg, så duken var langt over vannet på den ene siden, og det var ikke akkurat lekkert.
En annen ting med dammen var at den fungerte som klekkeri for en million knott! Og når en million knott får barn… Da blir det mange knotte-barn! Og når alle de knottene hadde meg som matfat, så måtte dammen bort. Og jeg har nå innsett at det aldri, aldri vil komme noen hage-dam i vår hage.
Men et lite fuglebad, det kan jeg jo ha!
I påvente av å finne “det rette” fuglebadet, har jeg laget meg et midlertidig fuglebad…
Selvfølgelig er ikke det heller i vater… Er det mulig!
Jeg brukte et blomster-fat som jeg satt oppe på et fakkelstativ…
Så la jeg opp i en stein som fuglene kan sitte på når de drikker, og noen blomster jeg plukka i hagen…
Nå kan jeg tenke meg at alle de små fuglene ble kjempeglad! Et helt eget vannanlegg, hvor de kan slå seg ned, og selv velge om de vil drikke eller bade.
Jeg er selvfølgelig fornøyd, og synes dette ble riktig så lekkert. Det eneste som mangler nå da… Er fuglene.
