Er jeg sent eller tidlig ute tro…

Nå har vi passert midtveis i februar, og snøen som snøen er nå snart borte. Så nå er jeg daglig en runde i hagen for å se om det har kommet noen nye vårtegn.

I utkanten på hagen har jeg en plass hvor jeg setter planter “på vent”. Og der sto de… Oppe på bakken…  Stakkars! Helt uten noe rundt seg. Verken potter eller jord… Flere perleblomster og tulipaner som jeg bare hadde tømt ut.

Samvittigheten min ble med ett veldig dårlig, så da var det bare å hente frem jord og noe å plante i…

Og da… Under min leting etter noe å plante i, at jeg kom over en noe som lå inneimellom bortimellom.
En pose med tulipanløker…

Ja da var det bare å sette i gang.
Noen av løkene var det litt mugg på, men jeg plantet de allikevel. Selv om de sikkert har blitt utsatt for frost, var de faste og fine.

Så da lurer jeg…

Er jeg sent ute?

Eller er jeg tidlig ute?
Uansett, jeg plantet de. Og hva er det verste som kan skje? At de ikke kommer opp.

I dag er det tykk tåke og 4 grader. Vi venter på at klokken skal være over kirketid, så skal vi i skogen og felle trær. Rart det der… Etter kirketid… Akkurat som om de hører at vi er i skogen med motorsag!

Fin søndag til deg!

Line

Drømmen om en pergola…

Det er vinter og vinteren det er en tid man drømmer…
Da sømfares nettet, blader og bøker…
Med kaffe i koppen og knitrende peis…
Og pulsen er lav…
Skikkelig kvalitetstid!

I dag morges har jeg drømt om pergola…
Vi har en del av terrassen vår som ikke blir brukt. Kanskje mest fordi vi liker å sitte og se utover, og da er det best å sitte på “utsiktsplassen”. 

Men om vi hadde hatt en pergola der, da hadde vi sikkert brukt plassen!
Se på denne da… SÅ FIN!!!

 

Eller kanskje noe ala denne…

 

Jeg ønsker meg tett tak, så vi kan sitte der i all slags vær…

 

Men jeg ønsker også å ha et “levende tak”…

 

Med klatreplanter.
Kanskje roser?

 

Eller druer?

 

Og belysning…

 

Det er så romantisk…

 

Kanskje den skal være malt?

 

 

 

Eller en rustikk vri…


 

Og med en spiseplass under…


Alle bildene er funnet på Pintrest. 

For øvrig en super plass å drømme seg bort og hente inspirasjon.

Her i huset blir det ikke mer drømmeland i dag. Først skal det jobbes litt, så skal det forberedes til familiemiddag i morgen.

Alle jentene, barnebarnet og svigersønn, kommer hjem. Da skal vi kose oss med deilig mat og prater sammen.
Vi prøver å ha familiemiddag en gang i måneden. Alle er jo så travle, så da er det fint å få de hjem og roe ned. Og det er en tradisjon vi alle setter stor pris på.

Ha en fin-fin lørdag! 

Klem fra Line

 

 

 

 

 

De vakre Engletrompetene…

For tre år siden kom mannen min hjem med to kvister av en rosa Engletrompet.

Hmm… Engletrompet, hva i all verden er det?

Jeg hadde aldri hørt om Engletrompet, men mannen min som hadde fått avleggere av en venninne, fortalte meg at det var en utrolig flott plante med store rosa blomster. Og så fikk jeg beskjed om å bare sette kvistene i en potte med jord – og vanne litt. Som jeg ble fortalt – så gjorde jeg. Og det tok ikke lange tiden før det kom blader. De vokste fort, og jeg stelte med de så godt jeg kunne. Ikke visste jeg hvordan Engletrompeter en gang så ut. Så spenningen var stor da sommeren kom å de ble satt ut.

Og gurimalla for noen blomster den fikk!!!

SONY DSC
Store vakre rosa blomster som luktet nydelig sitron.

Det første året ble planten ca 1 meter høy…

SONY DSC

Engletrompeter er ikke vinterherdige i Norge, så de blir oppbevart frostfritt gjennom vinteren.

Året etter kjøpte jeg nye og større potter til dem. Og det gjorde nok godt.
Og når det i tillegg var en varm og god sommer, så bare vokste og vokste de.
Og de blomstret og blomstret…

SONY DSC
De var virkelig en fryd for øyet!

Stor stas var det også da jeg fikk en melding på Facebook fra en annen hageglad dame, som fortalte at hun hadde en gul Engletrompet og lurte på om vi skulle bytte avleggere.
Og det var jeg ikke sen om å si ja til.

Og slik ble denne nykommeren…

Tenk! Dette er en plante som bare var en kvist noen måneder tidligere…

Med fantastiske gule blomster som også lukter nydelig sitron…

Er det rart man blir betatt av slike skjønnheter som i tillegg lukter helt fantastisk…

Nå står de til vinteroppbevaring i lysthuset og begynner så smått å få blader på seg…

Og jeg gleder meg… Om noen måneder så kommer det en ny sommer med nok en blomstring av disse skjønhetene!

#hage #engletrompet

Bålpanne i hagen

WOW!!! Jeg må ha vært veldig snill, for se hva jeg fikk av nissen i år…

En bålpanne!

Eller rettere sagt, dette er en “kadai”, et bålfat som kommer fra India.
Jeg vet ikke om denne er gammel, eller om den er laget av resirkulert jern. For de finnes både i nylagede og gamle varianter.

Slike kadaier ble brukt av familier i bryllup og sermonier, plassert direkte over bålet til å varme mat for gjestene. .

Jeg har ikke noen akutte planer om annen matlaging enn pølse på pinne, over flammene…

Eller en kopp med noe varmt i, når jeg sitter ved siden min mann og titter inn i flammene…

Jeg synes den er så fin… ♥ ♥ ♥ 

En gammel potetkasse er kjekk å ha vedkubbene i…

Og reinsdyr skinnet er godt og varmet å sitte på…

Jarle og jeg har allerede testet den, og det er SÅ koselig. 
Og jeg tror nok vi skal få mange hyggelige stunder rundt denne.  ♥

#bålpanne #bålfat #kadai #firepit #firebowl #bålplass

Gammel budsykkel med preg av høst

Jeg liker gamle ting.
Ting som man kan bruke til noe.
Ting som overrasker når man går i hagen.
For eksempel den gamle bud-sykkelen…

Den gamle bud-sykkelen har jeg blitt så glad i, at jeg ikke har hjerte til å ta den inn helt enda.

Jeg satt en potetkasse i “budkassa”…

 Fylte den med Lyng, Asters og Eføy…

Og nå får den stå slik og glede oss, helt til vinteren og snøen kommer.

Med ønske om en FIN kveld!

Inngangspartiet høstpyntet

Hei!
Et lite livstegn her i fra “Huset på landet”, etter et plutselig veldig langt fravær.
To besøk av “Tor med hammer`n”  i høst har gjort at vi har vært uten internett i flere uker. Og så går jo dagene så himla fort!

Men tenk så deilig… Høsten har nå kommet for fullt. 
Jeg har kapitulert, og innrømmer herved at jeg nå er fornøyd med hageaktiviteter.

Det som skulle plantes i jorden er i jorden.
Sommerblomstene har nå fått nytt tilholdssted i komposten, og blitt erstattet av høstplanter.

Lykter i flere varianter pynter opp…

Konger i en kurv…

Lyng surret rundt en ståltråd, formet som et hjerte, ble det litt ekstra pynt på veggkrukka…

Ja! Jeg kjenner at jeg liker at høsten er her.

Den gode friske luften…
Løvet daler ned…
Mørkere kvelder…
Levende lys…
Innekos…

Å ja! Dere… Er det ikke godt med høsten!

Et hav av planter

I forrige uke opplevde jeg å få en gledes-telefon! Jeg har fått en slik telefon en gang tidligere, og jeg trodde ikke akkurat at dette var noe, som noen gang ville skje igjen.

Se for dere situasjonen…
Jeg står på hode i hagen og har det som vanlig veldig hyggelig. Solen skinner, humlene summer og koser seg, enda er det sommerfugler her, som flyr fra blomst til blomst… Jeg er som vanlig glad og fornøyd når jeg er i hagen.

Så ringer telefonen…
Det var Linn. “Hei, Line. Har du tid til et par minutter” Og selvfølgelig har jeg det.
Linn har jeg blitt kjent med etter “noen” besøk i hennes blomsterbutikk på Gressvik. Og jeg prater alltid masse med henne når vi treffes. Og med samme interesser for blomster, hage, og drivhus – mangler vi aldri noe å snakke om.  Selv om jeg ikke har drivhus… (og bare “bitte-litt” misunnelig på hun, som har akkurat slik drivhus som jeg ønsker meg!)
Etter en lang prat sa hun plutselig: “Du Line… Jeg skal rydde i butikken min, og jeg har en del stauder som ikke lenger er salgbare, vil du ha de?”

Det var vel da jeg ble stille i telefonen…  Det er nemlig ikke lett å si noe, når smilet går fra øre til øre!

Og som dere sikkert skjønner, svarte jeg JA!

Jeg var hoppende glad, og gledet meg som et lite barn, til hun skulle ringe tilbake når hun hadde ryddet.

SÅ en dag, midt i middagen, tikket det inn en tekstmelding fra Linn: “1 tralle 4 U klar :-)” sammen med dette bilde…   


Gledeshyl!
Poteta satt seg vel på tvers, og Jarle måtte nesten knyte meg fast, slik at vi skulle spise ferdig middagen. Og Sara satt bare å ristet på hode, før hun sa: “Mamma… Bare dra du, jeg rydder av bordet”.

Og “brum-brum” jeg for av sted…

Og hvis none lurer på om Jarle var fornøyd for at jeg ikke tok med henger…

Så er svaret: JA!!!

I frykt for at Linn, skulle angre, lempet jeg plantene i all hast inn i bilen. Så da jeg kom hjem og fikk satt plantene i system, først da skjønte jeg virkelig hvor mye dette var!

Jeg hentet meg en stol, og satt og tittet på blomsterhavet, resten av den kvelden.

Og jeg har nok sittet på den stolen noen timer i løpet av uka. For når man får SÅ mange planter, må man legge en plan. 
Så det jeg har gjort er å “Google” de jeg ikke kunne, for å finne ut hvor de vil trives, og så plante litt hver dag. Og så sparer jeg noe planter til Jarle er ferdig med trappa. For der trenger jeg masse forskjellig!

Og da jeg sendte det siste bilde her til en kollega, med teksten “Hvis jeg ikke kommer på jobben den neste uka, så vet du hvor du finner meg” – måtte jeg le, og si meg enig i svaret hans: Gudbevaremegvel!!! Vi ses i september!

Fuglebad

Det er så fint med dam i hagen. Jeg liker vann.

En gang for mange år siden, prøvde jeg å lage dam i hagen. Den gangen skulle jeg jobbe helt på egenhånd… Det funka dårlig!
Dammen ble nemlig ikke i vater. Og prøv å få vann til å ligge skjeft æ…

Det går jo selvfølgelig ikke, og tanken på en dam som ikke lå rett, hadde ikke slått meg, så duken var langt over vannet på den ene siden, og det var ikke akkurat lekkert.

En annen ting med dammen var at den fungerte som klekkeri for en million knott! Og når en million knott får barn… Da blir det mange knotte-barn! Og når alle de knottene hadde meg som matfat, så måtte dammen bort.
Og jeg har nå innsett at det aldri, aldri vil komme noen hage-dam i vår hage.

Men et lite fuglebad, det kan jeg jo ha!

I påvente av å finne “det rette” fuglebadet, har jeg laget meg et midlertidig fuglebad…

Selvfølgelig er ikke det heller i vater… Er det mulig!

Jeg brukte et blomster-fat som jeg satt oppe på et fakkelstativ…

Så la jeg opp i en stein som fuglene kan sitte på når de drikker, og noen blomster jeg plukka i hagen…

Nå kan jeg tenke meg at alle de små fuglene ble kjempeglad!
Et helt eget vannanlegg, hvor de kan slå seg ned, og selv velge om de vil drikke eller bade.

Jeg er selvfølgelig fornøyd, og synes dette ble riktig så lekkert.
Det eneste som mangler nå da… Er fuglene.


#fuglebad #fat #hage #blomster #vannihagen

Nå blomstrer det i hestekjærra igjen

Det var en travel vår i “Huset på landet” og det har blitt mange innlegg som jeg ikke har fått laget ferdig. Som dette for eksempel…

Hestekjærra som vi har blomster i – den har ikke hatt helt godt av – å stå ute hele året. Ikke så rart kanskje, når den i tillegg har stått med fullt lass døgnet rundt… året rundt…

Så nå var det tid for hjulbytte!
Men det viste seg at det var ikke bare å dra til dekkforhandleren og kjøpe nye hjul, for sortimentet deres går mer i gummi…
Dermed måtte vi lete andre plasser.
Vi har besøkt bruktbutikker og lett på Finn, men hjul, med de helt riktige målene, var vanskelig å finne. Helt til Jarle tilfeldig spurte en venn på en gård i nabolaget… Han hadde hjul! 🙂

Så da var det bare å sette igjang!

Stakkars hjulene på kjærra var en smule redusert…

Kjærra ble tømt for jord, og garasje-jekken hentet frem. Det er jo tross alt et dekkbytte, og da må man ha jekk!

Men disse hjulene har nok sittet på en stund…

Så det krevde både smøring, muskelkraft og tålmodighet…

Men min hjulbytter-mann klarte det han!

Og nå er kjærra igjen fylt med blomster igjen, akkurat slik den skal!

Og om du ser under kjærra, så ser du at han har laget avlastningsben, slik at ikke all vekten blir belastet hjulene…

Så nå håper jeg vi kan ha glede av kjærra i mange år til!

Og se!
Den har den fått lys ved siden av seg også…

Det gjør jo så vi også kan se kjærra når mørket siger på. Og det er jo hyggelig… 🙂

Overgrodd smijernslysthus

Først plantet jeg forskjellige roser rundt smijernslysthuset. Klatrerosen “New Dawn” ved hvert hjørne, og buskrosen “Summer wind” under vindusåpningene.

Det med tanke på at de skulle klatre opp ved hjørnene og buske seg under vinduene…

Med i fjor plantet jeg erteblomster i mellom, og de tok fullstendig overhånd! Så det skulle jeg ikke ha i år! Men lite viste jeg om at erteblomstene ville klare vinteren og komme igjen i år også! Bare enda kraftigere…

Ja, ja..
Vi får i hvertfall mange vakre og duftende buketter med erteblomster på bordet!

Men til neste år blir det kun roser og klematis som skal pryde smijernslysthuset!

Men vakkert er det okke som, med all blomstringen…

Ha en FIN kveld!