Dagene går og jeg planter og planter, i sol og i regn. Jarle har vært svært så hjelpsom med å skuffe jord til skråningen. Jeg var nok litt tøff i tryne da jeg sa at det var “min” ting, for etter å ha spadd en lasteskuff med våt jord, var undertegnede mer en nok fornøyd, og synes absolutt det var godt med litt hjelp…
Det meste av det jeg fikk av Linn, er nå i jorden. Og jeg har vært på Hageland og tømt lommeboka igjen. Det ble mye fint, og jeg gleder meg til å vise det frem når det er i jorden.
I mellomtiden kan jeg vise dere at Jarles “drømmebenk” endelig har kommet, og nå står den på plassen sin…
Jada, jeg vet at jernbanesviller er fulle av kreosot! Og at det ikke er helt bra for hverken oss eller miljøet. Det er bare det at jeg synes jernbanesviller er kjempefint, og de passer akkurat inn til det vi har hatt i tankene.
Siden vi har en regel om at vi skal bli ferdig med et prosjekt før vi starter neste, var ikke Jarle noe vanskelig å be. Han har nemlig noe han gleder seg VELDIG til å starte med, men det kan han ikke før trappa er ferdig.
Som vanlig synes jeg det er morsomt med før/etter bilder. Her er skråningen som skal få ny trapp…
Der det ikke var fjell, la han duk. Jarle elsker duk…
Så startet morroa…
Svillene ble kappet i passe lengde og lagt på plass. Det ble boret hull i dem, og så ble armeringsjern slått igjennom og ned i bakken. I tillegg slo han et jern igjennom opptrinnet, og inn i inntrinnet.
Det går sakte men sikkert fremover…
Her er alle trinnene lagt ferdig, og mangler bare den siste “landgangen” inn til plattingen.
Så var det rekkverk… Vi hadde egentlig tenkt å bruke gammelt treverk fra “gamle-stua”, men det var i så dårlig forfatning at vi måtte kjøpe nytt.
Jarle kappet stolpene i passe lengder, før han skrå-skjerte toppene.
Så var det å montere disse fast i trappa…
Det ble målt opp riktig avstand mellom stolpene.
Og SÅ fikk undertegnede lov å være med…
Såååå…
Tau mellom stolpene…
Stolpene skulle vært i samme farge som jernbanesvillene, men det får vi ta til neste år!
Nå skal det fylles på med jord, og så plantes. Men det er “min ting”, så her blir jeg alene om jobben.
Og Jarle… Er nå i gang med neste prosjekt… (men i dag har`n fått fri!)
I forrige uke opplevde jeg å få en gledes-telefon! Jeg har fått en slik telefon en gang tidligere, og jeg trodde ikke akkurat at dette var noe, som noen gang ville skje igjen.
Se for dere situasjonen… Jeg står på hode i hagen og har det som vanlig veldig hyggelig. Solen skinner, humlene summer og koser seg, enda er det sommerfugler her, som flyr fra blomst til blomst… Jeg er som vanlig glad og fornøyd når jeg er i hagen.
Så ringer telefonen… Det var Linn. “Hei, Line. Har du tid til et par minutter” Og selvfølgelig har jeg det. Linn har jeg blitt kjent med etter “noen” besøk i hennes blomsterbutikk på Gressvik. Og jeg prater alltid masse med henne når vi treffes. Og med samme interesser for blomster, hage, og drivhus – mangler vi aldri noe å snakke om. Selv om jeg ikke har drivhus… (og bare “bitte-litt” misunnelig på hun, som har akkurat slik drivhus som jeg ønsker meg!) Etter en lang prat sa hun plutselig: “Du Line… Jeg skal rydde i butikken min, og jeg har en del stauder som ikke lenger er salgbare, vil du ha de?”
Det var vel da jeg ble stille i telefonen… Det er nemlig ikke lett å si noe, når smilet går fra øre til øre!
Og som dere sikkert skjønner, svarte jeg JA!
Jeg var hoppende glad, og gledet meg som et lite barn, til hun skulle ringe tilbake når hun hadde ryddet.
SÅ en dag, midt i middagen, tikket det inn en tekstmelding fra Linn: “1 tralle 4 U klar :-)” sammen med dette bilde…
Gledeshyl! Poteta satt seg vel på tvers, og Jarle måtte nesten knyte meg fast, slik at vi skulle spise ferdig middagen. Og Sara satt bare å ristet på hode, før hun sa: “Mamma… Bare dra du, jeg rydder av bordet”.
Og “brum-brum” jeg for av sted…
Og hvis none lurer på om Jarle var fornøyd for at jeg ikke tok med henger…
Så er svaret: JA!!!
I frykt for at Linn, skulle angre, lempet jeg plantene i all hast inn i bilen. Så da jeg kom hjem og fikk satt plantene i system, først da skjønte jeg virkelig hvor mye dette var!
Jeg hentet meg en stol, og satt og tittet på blomsterhavet, resten av den kvelden.
Og jeg har nok sittet på den stolen noen timer i løpet av uka. For når man får SÅ mange planter, må man legge en plan. Så det jeg har gjort er å “Google” de jeg ikke kunne, for å finne ut hvor de vil trives, og så plante litt hver dag. Og så sparer jeg noe planter til Jarle er ferdig med trappa. For der trenger jeg masse forskjellig!
Og da jeg sendte det siste bilde her til en kollega, med teksten “Hvis jeg ikke kommer på jobben den neste uka, så vet du hvor du finner meg” – måtte jeg le, og si meg enig i svaret hans: “Gudbevaremegvel!!! Vi ses i september!
Mens Jarle har tatt fatt på den nye trappa som skal gå ned til gressplenen, driver jeg med beplantningen rundt plattingen. Noe har jeg kjøpt nytt, mens annet har jeg flyttet litt på.
Men i ytterkanten av plattingen har jeg fått en liten utfordring…
Siden kantsteinene måtte støpes fast, ble det dermed ikke plass til noe særlig jord på utsiden. Og jeg har nå tenkt og tenkt på hva som kunne plantes der… Og løsningen min ble altså Sukkulenter!
Egentlig er vel Sukkulenter planter jeg forbinder med stueplanter. Men de kan jo fint plantes ute også! Og det som er ekstra fint, for sånne som meg – er at de nesten ikke trenger vann!
Og det som i tillegg passet fint, er at jeg i fjor kjøpte flere “reste-poser” med Sukkulenter, som allerede står et annet sted i hagen. Dermed var det bare å begynne å flytte planter…
Plantene rakk helt til “svingen”, og så da får jeg se hva det blir videre rundt.
I min søken etter hva jeg skulle plante, kom jeg over flere bilder av Sukkulenter på Pinterest. Her er det bare å la seg inspirere…
En krukke eller tre med sukkulente planter kan være skikkelig lekkert! Og siden de nesten ikke krever noe stell, er jo dette helt kanon-bra!
Bildet over og under er mine favoritter…
Og så litt gjenbruk…
Og når fuglen har fløyet, kan man jo alltids bruke huset til noe annet…
Må bare si jeg er betatt! Sukkulenter er lekkert!
Og så må jeg bare fortelle dere! Husker dere den telefonen jeg fikk i våres, da Mona skulle slette blomsterbedet sitt… I`m blessed!!!! Jeg har akkurat fått en ny telefon. Denne gangen fra Linn!
Og jeg lover å vise dere bilder snart, jeg må bare få summet meg litt og komme over gledes-sjokket!!! 🙂 🙂 :-)))
Egentlig begynte jeg å skrive dette på fredag, og da ville jeg bare ønske dere alle en riktig god helg, men så bestemte vi oss for å dra en tur på hytta – og nå har helgen snart gått, så da får jeg ønske dere en ny fin uke i stedet.
Men selvfølgelig har jeg gjerne noe jeg vil få ut…
Tenk så deilig det hadde vært om man bare kunne gjøre det som var morsomt her i livet… Slippe husarbeid, vaske og stryke klær og andre kjedelige ting. Det er faktisk ganske mange ting som jeg må gjøre, som jeg synes er kjedelig. Vanne blomster er også ganske tregt, men det er vel slik at man bare må.
Jeg har egentlig bare lyst til å pusle i hagen for tiden. Det liker jeg! Men tror du ikke det er noen som absolutt må forstyrre! En som sier at jeg må gjøre noe annet også. Nå har nemlig Jarle (som jeg i et tidligere innlegg kalte prosjektleder – noe som gikk rett i hode på han) bestemt at jeg måtte hjelpe til og være “snekker” . For han mener nemlig at jeg – like godt som han – kan være “snekker”.
Æsj…
Så da får jeg vel prøve det da – i hvert fall med de enkle tingene…
En gang i tiden, hadde vi en plan om at trappa skulle gå opp til terrassen. Derfor ble det aldri satt opp rekkverket den siste biten.
Men slik ble det jo ikke, for trappa går nå opp til rosebuen i stedet. Og da måtte vi lage mer rekkverk…
Siden vi bare skal forlenge rekkverket har vi jo målene i det gamle. Så utrustet med meterstokk og sag, var det bare å sette i gang.
Så skulle disse bitene skrus i sammen…
Og så skrus inn i det eksisterende rekkverket…
“Hatten” til stolpene fikk freste kanter…
Toppbordet måtte Jarle gjøre, for her måtte det skjæres ut “hull” for at det skulle tres ned på stolpene, og det er ikke jobb for meg, for jeg er ikke så nøye….
Men opp kom det og da var det frem med male-kosten… (og for dere som vet at man ikke skal male impregnerte materialer når de er nye, kan jeg informere om at de vi brukte har lagt lenge på låven, og var tørre)
Men, det som er det positive her, er at rekkverket nå etter snar 12 år, endelig er ferdig.
