Er jeg sent eller tidlig ute tro…

Nå har vi passert midtveis i februar, og snøen som snøen er nå snart borte. Så nå er jeg daglig en runde i hagen for å se om det har kommet noen nye vårtegn.

I utkanten på hagen har jeg en plass hvor jeg setter planter “på vent”. Og der sto de… Oppe på bakken…  Stakkars! Helt uten noe rundt seg. Verken potter eller jord… Flere perleblomster og tulipaner som jeg bare hadde tømt ut.

Samvittigheten min ble med ett veldig dårlig, så da var det bare å hente frem jord og noe å plante i…

Og da… Under min leting etter noe å plante i, at jeg kom over en noe som lå inneimellom bortimellom.
En pose med tulipanløker…

Ja da var det bare å sette i gang.
Noen av løkene var det litt mugg på, men jeg plantet de allikevel. Selv om de sikkert har blitt utsatt for frost, var de faste og fine.

Så da lurer jeg…

Er jeg sent ute?

Eller er jeg tidlig ute?
Uansett, jeg plantet de. Og hva er det verste som kan skje? At de ikke kommer opp.

I dag er det tykk tåke og 4 grader. Vi venter på at klokken skal være over kirketid, så skal vi i skogen og felle trær. Rart det der… Etter kirketid… Akkurat som om de hører at vi er i skogen med motorsag!

Fin søndag til deg!

Line

Samlet til familiemiddag

 

Nå har de håpefulle for lengst flyttet hjemmefra, og startet livet i voksenverden, og dagene deres er travle og opptatte. Og det å besøke mamma eller pappe er absolutt ikke det første som står på planen.

I stedet for å bli fornærmet over fraværet, har vi derfor innført en månedlig familiemiddag, hvor det er møteplikt. I hvert fall må det en veldig god grunn til at de får slippe…
Heldigvis er dette noe de alle tre liker og gleder seg til. Søstrene treffer hverandre, og skravla går fra de kommer til de drar. Nå har vi også fått en svigersønn og hans to barn inn i familien. Og et barnebarn… En liten Herman, som selvfølgelig er verdens vakreste og sjarmerer alle på sin vei.

Familiemiddag, dere… Det er så utrolig hyggelig! Det er virkelig noe vi anbefaler dere alle å innføre.

Helgen som sammenkomsten skal være, er satt av til forberedelser og kos. Da glemmer jeg alt av det jeg skulle ha gjort, og koser meg heller med å dekke bordet, og lage mat.

På menyen kan det være hva som helst. Men siden jeg er veldig glad i å lage mat, og synes det er kjempegøy å prøve nye ting, har de alle godkjent at jeg får prøve ut nye oppskrifter, og de er villige smakstestere. Og det er gøy!
Sist familiemiddag var menyen som følger…

Sashimisalat med salmalaks og ponzusaus.

Hovedretten besto av andebryst med søtpotetmos, stekt rosenkål med valnøtter, asparges og appelsinsaus…

Desserten er det Tonje, eldstejenta, som er fast ansvarlig for. Og denne gang var det kokkosbollekake på menyen…

Mmmm… Det smakte godt alt sammen!

Men det beste av alt var å være sammen med familien igjen. Det blir bare bedre og bedre. Lurer litt på om det er  jeg som begynner å bli gammel? Eller er det kanskje fordi de er så sjelden hjemme?

Samma det. Hyggelig er det uansett!

Klem fra Line

Tilbakeblikk i hagen 2018

På denne tiden for et år siden startet jeg planlegging av hagesysler for 2018. Det gikk ikke slik jeg hadde tenkt. Og det er mange grunner for det.
Først og fremst ble fritiden liten på grunn av jobbsituasjon, så var det varmen, som varte og rakk. Og da var det mer enn nok bare å vanne. Og det ble rett og slett for mye. Jeg hadde ikke mulighet til å vanne flere timer hver eneste dag, så det blir spennende å se hva som klarte seg, og som dukker opp i år. Men i år – da skal det bli andre boller! 🙂

Nå er jeg klar for å starte med hage-planleggingen for 2019.

Så nå blir det mange timer foran meg med å se på bilder både fra vår hage, og andre sine hager.
Vinteren skal brukes godt.

Her er noen bilder fra hageåret 2018…

 

 

Drømmen om en pergola…

Det er vinter og vinteren det er en tid man drømmer…
Da sømfares nettet, blader og bøker…
Med kaffe i koppen og knitrende peis…
Og pulsen er lav…
Skikkelig kvalitetstid!

I dag morges har jeg drømt om pergola…
Vi har en del av terrassen vår som ikke blir brukt. Kanskje mest fordi vi liker å sitte og se utover, og da er det best å sitte på “utsiktsplassen”. 

Men om vi hadde hatt en pergola der, da hadde vi sikkert brukt plassen!
Se på denne da… SÅ FIN!!!

 

Eller kanskje noe ala denne…

 

Jeg ønsker meg tett tak, så vi kan sitte der i all slags vær…

 

Men jeg ønsker også å ha et “levende tak”…

 

Med klatreplanter.
Kanskje roser?

 

Eller druer?

 

Og belysning…

 

Det er så romantisk…

 

Kanskje den skal være malt?

 

 

 

Eller en rustikk vri…


 

Og med en spiseplass under…


Alle bildene er funnet på Pintrest. 

For øvrig en super plass å drømme seg bort og hente inspirasjon.

Her i huset blir det ikke mer drømmeland i dag. Først skal det jobbes litt, så skal det forberedes til familiemiddag i morgen.

Alle jentene, barnebarnet og svigersønn, kommer hjem. Da skal vi kose oss med deilig mat og prater sammen.
Vi prøver å ha familiemiddag en gang i måneden. Alle er jo så travle, så da er det fint å få de hjem og roe ned. Og det er en tradisjon vi alle setter stor pris på.

Ha en fin-fin lørdag! 

Klem fra Line

 

 

 

 

 

Huset på landet fra luften.

Ja det må jeg si…
Det er ganske rart egentlig… Å se huset og hagen fra fugleperspektiv… 

I fjor sommer kom min bror på besøk. Han hadde investert og kjøpt seg drone. Vi leser jo stadig om hvordan droner sendes i luften og invaderer privatlivets fred. Og det kan jeg forstå at ikke er så hyggelig. Men når det er en selv som sender denne rariteten i luften, og ser hvor fantastisk det er. Da blir det noe annet…

Dronen ble startet, og jeg fikk nøy beskrivelse av hva som skjedde, og hva den kunne gjøre.
Nå er ikke dette et innlegg om droner, men bare et eksempel på hva en kan se.

Han sendte den opp, og kjøre den rundt området vårt.
Artig var det da å få bilder av Huset på landet fra luften…

Det er ganske annerledes å se hagen fra luften. 
Alt blir på en måte annerledes. Og plutselig får jeg innspill til nye ideer…

Her for eksempel… 


Her burde vi virkelig lage en trapp ned steinklova. Og så selvfølgelig med en gangsti ned til trappen..
På hver side av den trappen ser Jarle nå for seg en fontene med løvehode som spruter vann ut og ned i et lite basseng. Hørtes ikke det fint ut!
 

Som dere ser, ligger huset vårt midt i skogen…


Og ja… Om dere lurer… Det er null kveldssol!

Men det visste vi da vi bygde huset. Men at det skulle bli et så stort savn, hadde vi aldri trodd.
Så dere… 
Skal dere kjøpe tomt og bygge hus, er det tre ting som betyr noe. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.

Men uansett… Vi elsker plassen og stortrives her. 
Det å bo på landet er noe helt spesielt. Med stillheten og naturen rundt seg. We love it!

Line

 

Favorittstarten på helg

De fleste gleder seg vel til helgen. Det gjør i hvert fall jeg.
Og noe av det som jeg liker best på vinterstid, er å starte helgen rundt bålpanna…

Noen ganger griller vi pølser, andre ganger har vi suppe.
Noen ganger er vi alene, andre ganger kommer det venner eller familie på besøk.

Denne helgen var det bare Jarle og jeg…

Da sitter vi å ser inn i bålet, prater om dagen som har vært.

I går var det akkurat passe kaldt, rundt 0°
Da kan vi sitte i flere timer…

 

Merkelig hvilke rariteter man kan få for seg…
Å ta på seg varmedress og sette seg ute, når det finnes en god sofa mann kan ligge på inne. Og tv har sikkert flere program å by på.
Men det er virkelig å anbefale. En deilig start på helgen!
 
God helg!

Line

 

 

Reisebrev fra Japan

Nå har det gått lang, lang tid fra jeg kom hjem fra en fantastisk reise til Japan.
Men en slik fantastisk tur bare MÅ dokumenteres…

Jeg var så heldig å bli invitert med vår leverandør av Makita elektroverktøy til deres hjemland Japan, for blant annet å besøke hovedkontoret og fabrikken Makita Okazaki Factory som ligger utenfor byen Nagoya.

Men turen var så mye, mye mer enn dette.

Totalt var det ca 120 deltakere fra Norge og Sverige, som reiste fra hjemlandene våre, til Munchen i Tyskland, og hadde deretter 11 timer flytur før vi ankom Tokyo fredag 24 mars kl. 10.00. Ved ankomst stod det fire busser med guider klare for å hentet oss.

Dag 1.
Første stopp var i Imperial Palace East Garden, i Tokyo.
Imperial East Garden ligger i den østre del av området rundt keiserpalasset, og er en populær “grønn lunge” i Tokyo.

Håpet for meg, som er over gjennomsnittet hageinteressert, var at vi fikk oppleve full kirsebærblomstring, men det var dessverre litt for tidlig. Men noen trær var allikevel i gang…


Her er det fra utsiden av parken.

Inne i parken ble vi møtt av en fantastisk park med flotte murer og en mengde av trær. Alle beskåret med omhu…

Med en innsjø med fisker og fossefall.

Og det var ganske spesielt, for parken lå kloss inntil høye skyskrapere…


Ganske spesielt å gå ut fra parken å rett inn i skyskraper-verden.

Etter besøket i Imperial Palace East Garden, gikk turen videre med buss til hotellet, Shinagawa Prince Hotel, i Tokyo.

Her skulle vi bo i to netter.

Etter en ganske turbulent innsjekking, skulle vi finne rommene våre. De lå selvfølgelig spredt i alle etasjer. I et hotell fordelt i tre bygninger, som føltes som en middel stor by. Og da kan jeg love dere at jeg følte meg forlatt. Da jeg sto der helt alene… Alle var borte… Det var faktisk over 3600 rom der…


Foto: Funnet på Google.

Og da jeg omsider fant rommet mitt, og fikk sparket av meg skoene, kom det obligatoriske dobesøket…Etter nesten et døgn på reisefot, og en panisk “måholdemeg-syndrom” var dette rommet meget kjærkomment…

Men hvordan i helv… skal man håndtere dette greine???

Man kunne vaske både tissetasser og rompehull etter beste evne. Men hvordan man skulle få spylt vekk innholdet i toalettet… DET var for meg et stor spørsmål!!!
Men med et stor reisefølge og heldigvis en felles-side på Facebook – fikk jeg svar på det… Det var en dings på veggen, man skulle trykke på!

Så da var jeg redet, og kvelden kunne fortsette…

Etter en liten time eller to, skulle vi møte på “møteplassen” for felles transport til kveldens middag på Roppongi Hills Club.

Min kollega Tommy og jeg veldig fornøyde.

Deltakerne var fra forskjellige butikker i Norge og Sverige, så det var mange mennesker som skulle bli kjent med hverandre.

Utsikt over Tokyo fra restauranten…

Dag 2.
Neste dag var det tidlig opp.
Det var full dag på programmet.

Først reiste vi med buss til National museum of Emerging Science and innovation.

Her var det mye å se…

Over er en H-IIA-rakett som har blitt brukt til å starte satellitter og måneskipende romfartøy og å lansere Akatsuki, som studerte planeten Venus. H-IIA fl¸y første gang i 2001.

Vi fik også se SHINKAI 6500 som er en ubemannet nedsenkbar ubåt som kan dykke til 6.500 meter – dypere enn noen annen. Slike blir brukt til forskning over hele verden i dag. Både i Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og havet rundt Japan…

Besøket ble avsluttet av en oppvisning av roboten Ashimo, som kunne både gå, løpe, hinke og sparke ball…

Så var det på tide å flytte oss videre…
 

Og nå var det på tide med litt mat.
Så neste stopp var til en lokal restaurant George Town in Ariake Washington Hotel, hvor vi spiste buffet…


Og jeg elsker buffet, og mate smaker fremdeles nydelig!

Og måltidet ble avsluttet med en liten mini-is og kaffe…

Så var det ut til neste besøk.
Vi befinner oss enda i Tokyo, og nå skal i opp i dette tårnet…


Sky Tree er et 634 meter høyt tårn i Sumida-ku, iTokyo. Tårnet ble åpnet 22. mai 2012, og er 34 meter høyere enn Canton Tower i Kina
Det er to utsiktsplattformer i tårnet, et på 350 og et på 450 meter over bakken.

Jeg stoppet på 350 meter, og syntes det var MER enn høyt nok!!!

Jeg er ikke så veldig glad i høyder, og det var ganske ubehagelig å være der. Følelsen av å konstant gynge var noe ubehagelig, så det var helt greit å komme ned igjen. I en heis som gikk i en rasende fart.

Etter dette fikk vi et par timer egentid en plass i Tokyo sentrum…

Det myldret av mennesker. 
Og for meg som er vant til å bo og leve på landet, var det ganske så overveldene.
Men trygt i gjeng med mine tre kjente, gikk det veldig bra.

På kvelden var det ut på middag igjen. Nå skulle vi spise på en Japans grillrestaurant, Gyu-Kaku

Her bestilte vi det vi ville spise, og grillet maten vår selv. 

Dag 3.
Neste dag skulle vi forflytte oss, og turen gikk nå videre til Nagoya.
Vi skulle reise med Bullet Train, et hurtigtog som gikk opp til 320 km…

Ombord fikk vi servert matpakke…

Etter ankomst i Nagoya gikk turen videre til Makita Okazaki factory. Hovedkontoret til Makita i Japan.
Og våre flagg var heis til ære for besøket…

Vi ble ønsket velkommen…

Fikk så en omvisning på fabrikken, og der tar man ikke bilder.
Men på showrommet ble det vist frem det meste av hva Makita har av elektroverktøy.

Her er en type i forskjellige utgaver…

Vi spiste lunsj og hadde demo, hvor vi fikk se nyheter og selv fikk lov å teste ut det vi ville av verktøy.

Etter en hel dag på fabrikken gikk turen videre til hotellet med buss.

Og dag 3 ble avsluttet med gallamiddag.

Lekkert pyntet bord…

Underholdning ble det også…

Kveldens meny…

Her er bilde av “bordet mitt” sammen med alle direktørene. For verden, Europa, Skandinavia og Norge…


En flott opplevelse!

Turen er enda ikke over. Henger du med?
Nå er det dag 4 og den starter med en god frokost…

Før turen går videre med buss til Toyota Commemorative Museum og Industry and Technology

Det var mye å se, og Toyota er ikke bare bil…

Men med to reisekamerater som var litt over gjennomsnittet interessert i bil, tok det laaaaang tid før det ble pause…

Så bar det av sted med buss, til neste stopp, Okage Yokocho der vi først spiste lunsj… 

Til informasjon kan jeg fortelle at nesten alt vi spiste var fiskeretter. 

Så var det en liten sigtseeing


(Bildet er lånt av Trip Advisor)

Og på utsiden av Okage Yokocho ligger Ise Jingu, som var neste stopp på agendaen…

Ise Jingū er et Shintotempel som ligger i byen Ise. Tempelet ble oppført år 4 f.Kr. og er tilegnet solgudinnen Amaterasu

Overalt var det flotte trær…

Etter nok en utrolig opplevelse, gikk turen videre med buss gjennom et vakkert landskap…
 

Det gjaldt å følge med, for det var mye som dukket opp av godbiter under veis.

Etter hvert kom vi omsider til hotellet, Ise-Shima Royal Hotel. 

(bildet funnet på Google)

Og hold deg fast. Her var det ingen seng!!!


Jeg endevendte alt, i håp om å finne en plass å sove.
Men det eneste jeg fant var laken, pute og dyne. Så her var det bare å innlosjere seg på gulvet.

Så var det tid for middag. Og kveldens antrekk lå klart på rommet…


Undertegnede ikledd en Yukata.

Kveldens middag ble inntatt nesten på gulvet…

Menyen…

Og slik så den menyen ut…


Fremdeles fisk på menyen. De er glad i fisk i Japan.

Selv begynner jeg å lengte etter kjøtt, men er like blid…

Dag 5.
Dagen etter skulle vi forflytte oss med bullet train til Hiroshima. 
Og der skulle vi ut med båt…

En glad gjeng. Ut på tur, aldri sur…

Og så kom vi til målet, Miyajima, en liten øy på utsiden av Hiroshima…

Der gikk hjortedyrene i gatene…

Og der ligger den berømte Itsukushima-helligdommen, som er kjent for å være en av “Japan Sankyo” (Japans tre mest berømte naturskjønne steder). Et UNESCOs verdensarvsted for sin “flytende” røde torii-gate


“Torii er en tradisjonell japansk portal som vanligvis markerer inngangen til en shintohelligdom eller en hellig plass i naturen. Den står som et skille mellom verdslig og sakralt, og som en påminnelse om at man bør rense seg rituelt før man trår inn på hellig grunn” (hentet fra Wikipedia).

Koselige gater med mulighet til å kjøpe med suvenirer

Og suvenir ble det…

Etter fire timer på øya, tok vi båten tilbake til Hiroshima. Og gikk til fots til Hiroshima Washington Hotel, hvor natten skulle tilbringes.
Men først skulle vi til byen for å spise middag…

Nå skulle vi spise Japansk pannekake…

Ja, om du lurer… Det er fisk… 🙂

Her tilberedte maten mens vi satt rundt bordet…

Selv om Japansk mat blir tilberedt etter alle kunstens regler, og det er en opplevelse å smake, måtte vi innom en annen restaurant på veien tilbake til hotellet…

Dag 6.
Nå var dagen kommet, og det var den dagen jeg så mest frem til på hele turen. Alt vi hadde opplevd så langt var bare så utrolig fantastisk, men nå skulle vi besøke plassen de fleste har hørt om. Der hvor bomben over Hiroshima falt.

Hiroshima Peace Memorial Park and Museum…

Her står jeg på broen hvor bomben falt. Og dette er bygningen som utrolig nok ikke ble totalt jevnet med jorden…

Det var mange følelser som dukket opp her.

Og på museumet kom det også mange tanker. Ord blir fattige, når man ser hva som en gang skjedde…

Barnas Fredsmonument…

Sadako og de tusen tranene.
Historien om Sadako, jenta som ble rammet av leukemi etter atombombingen av Hiroshima, er kjent over hele verden. Men dette er mer enn en fortelling om ei jente de beskriver skjebnen til mange overlevere i både Hiroshima og Nagasaki, og på andre steder i verden der atomvåpen er blitt prøvesprengt og radioaktivt nedfall er blitt spredt.
Sadako Sasaki var to år gammel da atombomben falt over hennes hjemby Hiroshima, Japan. Hun befant seg 2 km fra bombens nedslagsplass. I motsetning til de omkring 140 000 menneskene som ble drept og de omtrent like mange som ble skadet, unnslapp Sadako atombomben uten synlige skader.
Da Sadako var blitt 11 år gammel, ble hun tatt ut på stafettlaget for sin skole for den årlige idrettsturneringen. Hun blev veldig glad og stolt, og når dagen kom, førte hun laget sitt til seier. Sadako hørte ikke så mye av bifallet fordi hun var så svimmel, noe hun ikke fortalte til noen.
Sadako fortsatte å slite med svimmelhetsanfall, og en dag falt hun om i skolegården. Hun ble lagt inn på sykehuset og der konstaterte legene at hun hadde leukemi, en kreftsykdom man nå satte i forbindelse med radioaktiv bestråling.
En dag kom hennes venn Chizuku til sykehuset med ett forgylt papir. Av papiret brettet hun en trane samtidig som hun fortalte sagnet om den hellige hvite tranen. Det sies at den lever i tusen år. Hvis den som er syk bretter tusen papirtraner, vil hun bli frisk. Sadako begynte med én gang å brette papirtraner. Alle som besøkte henne tok med papir. Sadako ga aldri opp håpet om å overleve, men hun rakk bare å brette 644 traner før hun døde. Klassekameratene brettet de siste 356 papirtranene til begravelsen, og Sadako fikk med seg de tusen tranene i graven.
Klassekameratene ble ulykkelige av Sadakos død og fortalte andre barn om Sadako og papirtranene. De samlet inn penger fra elever i 3100 japanske skoler til et minnesmerke over Sadako. I 1958 sto Barnas Fredsmonument ferdig i Fredsparken i Hiroshima. På toppen av en stein står Sadako med utstrakte hender og løfter en trane av gull mot himmelen. Under momunentet kan man lese:
Dette er vårt rop,
dette er vår bønn;
fred i verden.

Etter mange, mange inntrykk, var besøket der over, og vi skulle reise videre.
Vi dro fra Hiroshima station med bullet Train, og skulle videre til Kyoto.

Her fikk jeg hjelp til å bære hattene jeg hadde kjøpt…

Og matpakke fikk vi…

Etter ankomst i Kyoto gikk turen videre med buss til Kinkakuji.

Tempelet ligger i vakre omgivelser.

Pavliongen er dekket av gull…

Og det var flere severdigheter i parken…

Her kunne man tenne røkelse…

Dagen er fremdeles ikke omme. 
Vest for Kyoto ligger Arashiyama, som er et flott tempelområde. Der er kan man se Togetsukyo-broen av tre… 

Og Bambus-skogen…

Dette område heter Arashiyama Bamboo Grove
(klikk på linken om du vil lese om stedet)

Og selvfølgelig ligger det også templer her.
Både Jojakkoji-templetet og Tenryuji-templetet, men disse så ikke jeg.

På ettermiddagen ankom vi hotellet Apa Hotel Kyoto Gion Excellent, hvor vi skulle bo de to siste nettene.
Resten av dagen var satt av til fri disposisjon, så da var det ut å se i Kyoto…

Og litt shopping…

Se litt rundt…

Så kom siste kvelden.
Da ble det arrangert en avskjedsmiddag på Kenninji Temple. Et av fire viktigste Zen Tempel i Kyoto.

Der var det underholdning.

Og mat…

 

Og så fikk jeg hilse på disse to…

Dette er to geisaer, Geiko og Mejko. Enda enn flott opplevelse, og jeg setter faktisk veldig stor pris på å ha fått oppleve dette. Vi ble fortalt at selv Japanesere opplever sjelden å møte ekte geisaer. Og de som er på bilde med meg er to av de mest berømte i Tokyo.

Nå har reisen kommer til en ende. Vi har hatt 8 fantastiske dager i Japan. Jeg er så takknemlig for hva vi har fått oppleve disse 8 dagene.

Så til sist vil jeg bare si til MAKITA Norge og MAKITA Japan.
HJERTELIG TUSEN TAKK!

Line

 

#reisebrev #japan #tokyo #imperialpalaceeastgarden #kirsebærblomstring #nationalmuseumofemergingscienceandinnovation #ashimo #skytree #gyukaku #nagoya #makitaokazakifactory #toyotacommemorativemuseumandindustryandtechnology #okageyokocho #isejingu #shintotempel #hiroshima #miyajima #itsukushimahelligdommen #japansankyo #torii #sadako #barnasfredsmonument #kyoto #kinkakuji #arashiyama #togetsukyobroen #arashiyamabamboogrove #kenninjitemple #geisa #geiko # mejko

 

Godt nytt år!

Nytt år med nye muligheter! 
Jeg har ikke noen nyttårsforsetter, men jeg har noen tanker om hva jeg skal gjøres annerledes i 2019. Så får vi se da, hva det blir ut av det. Ambisjonene er der i hvert fall!

Fjorårets siste dag i Huset på landet, ble feiret med familie og bordet ble dekket på i spisestuen, som vi alltid gjør på slike dager.

Det ble pyntet med hvitt og grønt og noen kongler…


 

Rent og enkelt…

Forretten var soyamarinert ørret med syltede grønnsaker….

Til hovedrett var det lammeskank med mandelpotetmos og ovnsbakte grønnsaker…

Og til dessert var det creme brulee…

I år har gjestene tilbudt seg å hjelpe til med maten. Svigersønn sto for forretten, min mor og jeg sto for hovedretten, og mamma sto også for desserten. En skikkelig dugnadsmiddag. Det var veldig hyggelig, og absolutt å anbefale!

Og her er gjengen min… ♥ ♥ ♥

Godt nytt år fra oss til deg…

I dag har jeg fri og er hjemme alene. Det er egentlig litt rart, etter så mange dager med selskap og mange mennesker. Julen er over, og huset vårt er snart tomt for julepynt. Solen skinner og det skal nytes. 

Nå skal Maja og jeg ut på tur i skogen, før siste rest av julepynt settes bort.

Men ønske om en fin-fin dag…

 

 

Nest siste dag i hageåret 2018

Hei, 

Lenge siden sist nå…
Det siste året har jeg brukt på jobben min, og både hage og blogg har måttet lide for det.
Men nå begynner jeg å se “lyset i tunellen” og både hage og blogg skal tas bedre vare på.

I dag har jeg gått en tur rundt huset, og sett hagen i vinterdrakt. Det er ganske fint nå på vinteren det også. Tankene går tilbake til sommeren som var, og til sommeren som kommer. Hva jeg har lyst til av nye prosjekter i 2019.
Det var solskinn og 3 minusgrader. Iskrystaller prydet de nakne grenene. De vakre sommerfargene er byttet ut med brunt.
En vakker dag i vårt paradis.

Bli gjerne med å se…


 

 

Tenk hvor stor forskjell det er mellom sommer og vinter. Hagen har gått i dvale, og det har jammen jeg også. 
Nå lades batteriene og før vi aner er tiden der igjen, hvor blomsterknopper dukker opp, og dagene blir lyse og lange igjen.

Hver tid har sin sjarm. Og jeg nyter de alle.

Ha en fortsatt fin-fin søndag.

 

Bestetiden i året

Nå er endelig tiden kommet hvor det meste dreier seg om hage.

Våronna på jordene er ferdig, overvintrede planter står ute til herding, og skal nå plasseres der de skal stå i sommer. Pynteting letes frem og jeg lurer fremdeles på hvor alle de lure plassene er. Ja, for jeg legger ofte ting på en lur plass, så det skal være lett å finne de igjen… Sukk! Lærer aldri…

Plantesenter besøkes etter tur.

Øynene fanger opp hver minste detalj…

 

 

 

 

 

Urtehagen begynner å komme på plass…

 

Tønna er fylt opp med vann…

 

Planting i det som plantes kan…

 

Og kjenne lykken over resultatet…

Ha en strålende dag!

 

#hage #urter #vintønne #jernurne #urne #hagebenk #hortensia