Helgen her på Østlandet har vært helt utrolig flott. Med strålende sol fra skyfri himmel, vinden var som blåst bort og vårfølelsen kjentes virkelig i kroppen. Selv om det fremdeles var februarmåned og jeg vet mange har full vinter med masse snø, så må jeg bare si at jeg storkoste meg!
Et av gjøremålene i helgen var å stusse litt på kuletujaene i hagen…
For tre år siden kom mannen min hjem med to kvister av en rosa Engletrompet.
Hmm… Engletrompet, hva i all verden er det?
Jeg hadde aldri hørt om Engletrompet, men mannen min som hadde fått avleggere av en venninne, fortalte meg at det var en utrolig flott plante med store rosa blomster. Og så fikk jeg beskjed om å bare sette kvistene i en potte med jord – og vanne litt. Som jeg ble fortalt – så gjorde jeg. Og det tok ikke lange tiden før det kom blader. De vokste fort, og jeg stelte med de så godt jeg kunne. Ikke visste jeg hvordan Engletrompeter en gang så ut. Så spenningen var stor da sommeren kom å de ble satt ut.
Store vakre rosa blomster som luktet nydelig sitron.
Det første året ble planten ca 1 meter høy…
Engletrompeter er ikke vinterherdige i Norge, så de blir oppbevart frostfritt gjennom vinteren.
Året etter kjøpte jeg nye og større potter til dem. Og det gjorde nok godt.
Og når det i tillegg var en varm og god sommer, så bare vokste og vokste de.
Og de blomstret og blomstret…
De var virkelig en fryd for øyet!
Stor stas var det også da jeg fikk en melding på Facebook fra en annen hageglad dame, som fortalte at hun hadde en gul Engletrompet og lurte på om vi skulle bytte avleggere.
Og det var jeg ikke sen om å si ja til.
Og slik ble denne nykommeren…
Tenk! Dette er en plante som bare var en kvist noen måneder tidligere…
Med fantastiske gule blomster som også lukter nydelig sitron…
Er det rart man blir betatt av slike skjønnheter som i tillegg lukter helt fantastisk…
Nå står de til vinteroppbevaring i lysthuset og begynner så smått å få blader på seg…
Og jeg gleder meg… Om noen måneder så kommer det en ny sommer med nok en blomstring av disse skjønhetene!
Etter å ha kjøpt ny gass til sveiseapparatet kunne vi i går kveld ta fatt på siste rest av den første blomsterstøtten.
Den skulle til slutt sveises sammen i toppen, og så skulle kronen på verket på plass…
Dette er smijernspynt som har stått på toppen av et gammelt smijernsrekkverk et sted i Oslo. Disse godbitene kjøpte vi for nesten et år siden, og de har siden den gang lagt på lur i påvente av å bli brukt til noe helt spessielt. Og NÅ kom den rette anledningen. Nå skulle de bli kronen på verket!
De får hedersplassen på toppen av blomsterstøttene!
Men det å få den til å stå rett og pent på toppen – var ingen enkel sak.
Først prøvde vi å neste den fast med stativet liggende på bakken. Det var absolutt ingen suksess, og det var helt umulig å få den til å se rett ut. Så stativet måte reises opp og Jarle måtte klatre opp på en stige for å nå toppen. Men da ble det til gjengjeld veldig fint!
Å rettferdiggjøre hvor fin jeg synes den har blitt – med bilde tatt en sen kveld inne på en låve, er umulig for meg. Men ferdig ble den, og jammen rakk vi å sveise sammen en til!
Nå har vi bare to til igjen å sveise, så er vi ferdig med årets første hageprosjekt!
Og med en værmelding som sier at det skal bli strålende vær resten av uken, så skulle det jammen ikke forundre meg om det blir litt smårydding i hagen til helgen. Det er virkelig vårfølelser som sniker seg inn under huden min nå… 🙂
Og nå en uke etter “rustbehandlingen” kan dere se hvor fin og rusten den første Peonstøtten har blitt…
I helgen har vi laget ferdig resten av peonstøttene. Det ble totalt 10 stk. Nå er de smurt inn med litt kunstgjødselsvann, som gjør at rustprossessen begynner i superfart! 🙂
Men det stopper ikke her. Jeg er nemmelig veldig fan av Claus Dahlby og på hans hjemmeside fant jeg noen fantastiske blomsterstøtter som jeg ønsket meg. Ikke helt like, men nesten…
Jeg ringte et stålfirma og bestilte stålet jeg trengte. Og siden jeg tok hengerlappen for noen år siden er jeg ganske selvhjullpen når det gjelder å hente ting med henger. Og det er kjekt! 🙂
Så for et par uker siden tok jeg turen til stålfirmaet for å hente det bestilte stålet. Og i dag – med stålet fremdeles trygt plassert på hengeren – og Jarle som fremdeles var ganske så uvitende om prosjektet, slapp jeg bomben…
(Bildet er funnet på Google)
Og Jarles som er en ganske så rolig mann så på meg med undrene blikk og sa: 2,8m? Vet du hvor høyt det er! Hva i all verden skal du med det???
Jeg forklarte med stor entusiasme om de fantastiske Clematisene som til sommeren skal klatre i dette stativet og det bugnede blomsterhavet som det skal bli. Og etter at han hadde ristet på hodet en liten stund gikk han med på prosjektet. (Mulig jeg i forglemmelsen ikke hadde nevnt at jeg har kjøpt jern til 4 stk. Ups! :-))
Men Jarle er så snill… Og han er så glad i å sveise atte…
Det han forlangte var at jeg måtte lage malene…
Grrrr… Jarle, han gjørs på! For han vet at jeg HATER grunnarbeider. Og maler går under punktet grunnarbeider! Sukk…
Men for å få disse blomsterstøttene så innså jeg at jeg ikke hadde noen valg. Jeg måtte ta min del…
Så var det bare å sette i gang.
Sirkelen i bunnen skulle være 73 cm…
Og for at de 2,8 m lange jerna ikke bare skulle stå i hytt å pine, lagde jeg en mal (etter Jarles beskrivelse) for å holde de stengene på plass lengre oppe.
Og jeg måtte kappe til…
Og så skulle det måles ut for å bore små hulla til jerna…
Så ble disse tredd inn i malen…
Og deretter ble jerna i bunnen satt ned i den underste malen.
Lodd ble hengt opp for å finne senteret, og gradene på stengene ble målt…
Så var det klart til “sveisermester” Jarle…
Den første ringen ble sveiset fast 30 cm oppe, og deretter ble 4 ringer sveiset på med 50 cm mellomrom…
Wow! Se æ!!! Den blir ganske høy!
Jeg må kanskje innrømme at jeg ikke helt hadde tenkt på hvor høyt 2,8 meter egentlig var. Og i tillegg skal jeg ha på en pynt som måler ca 20 cm på toppen. Men pytt… 3 meter er ikke så høyt. :-))
Den siste ringen måtte sveises nedeifra…
Selv om jeg som selvutnevnt HMS ansvarlig påsto at det gikk sikkert fint å stå på en stol, ble jeg ikke hørt.
Og så da vi nesten var ferdig! Gikk vi tom for gass!!! Åååå!!! SÅ TYPISK…
Så i morgen må jeg på shopping etter mer gass og DA skal denne lekkerbisken bli ferdig!
Nå er det ekstra lykke i “Huset på landet” for i dag ble dagen da de overvintrede plantene skulle få fjernet gammel jord i bytte mot ny frisk og gjødslet godjord. ♥
Da jeg kom hjem fra jobben hadde Jarle hengt opp ekstra lys i lyshuset, slik at dagene der inne, skal bli litt lengre. Ny plantejord og kugjødsel er kjøpt inn. Og i dag var det alle Pelargoniane og de fleste andre plantene i små potter som skulle få en ny og god start på sommeren…
Det er tyvtitter`n Jarle, som har vært kveldens fotograf, og han sto utenfor lysthuset i kveldens mørke og smugfotograferte…
Mens jeg sto helt uvitende i min egen lille lykkelige blomsterverden…
Med jord under neglene, og alle plantene rundt meg, kjenner jeg at jeg virkelig kobler ut.
Om jeg trives her ute… ?
Å JA!!!
Nå har ca 15 planter fått ny god jord, varmen er skrudd litt opp og det ekstra lystet er stilt inn med tidsur. I i morgen er det de store plantene som står for tur. Da er det blant annet Engletrompetene som skal få sitt stell. Men siden de har blitt så store, og pottene veier nesten like mye som en “liten lastebil”, skal de nå bare få ny toppjord blandet med kugjødsel. Jeg har ikke lenger krefter til å ta de store plantene opp av urnene og bytte jorden. Men det skal nok bli bra allikevel tror jeg.
Det er vinter og februar.
Jeg liker fremdeles ikke vinteren, og venter så veldig, så veldig på våren. Men når det først er slik at man ikke kan gjøre noe ute, så får vi finne på noe annet…
