Etter å ha gravd, pukket og lagt kantstein, vendt jord og fylt på jord, så kom endelig det som jeg synes er det morsomste! Ja, for egentlig så synes jeg at grunnarbeider er noe av det kjedeligste som finnes. Som regel koster det penger, og i tillegg er det tungt, og på toppen av det hele, så synes det ikke etterpå! Er det rart jeg syns det er tregt? 🙂

Men dette her er gøy!

Vi ønsket oss en liten sti fra gårdsplassen til rosebuen. Og tråkkheller ble løsningen vi falt for her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hellene ble lagt ut, gresset ble fjernet og hullene ble delvis fylt opp med singel, for at de skulle ligge stabilt i flukt med gresset.

Dermed har vi fått en markert sti fra gårdsplassen og bort til rosebuen, akkurat slik vi ønsket oss.

Og mens Jarle la tråkkhellene så plantet jeg…

Her er det selvsådde sommer asters i pastellfarger, rosa georginer, hvite peoner og aprikosefargede roser…

Tror det kan bli riktig så fint i sammen!

Egentlig hadde jeg også tenkt å flytte en del forskjellige stauder inn i dette bedet, men nå synes jeg det ble fint som det er. Når dette får grodd seg litt til, vil det kanskje være nok i bedet?

Hmmm… Vi får se…

Vi har det jo ikke travelt heller. Og jeg vet det er best, og plantene vil nok gjerne, at jeg venter til høsten eller neste vår, før jeg graver de opp. Nå står de jo å strutter på plassen sin, snart klare til å springe ut i full blomst.

Så da blir det nok slik en stund til, tenker jeg.

I kveld skal vi passe våre to flotte nevøer, og leken går for fullt! 🙂

Med ønske om en riktig god helg…

#hage #rose #pelargonia #georgine #blomsterbed #granitt #kanstein #blomster #hageglede

Da var vi godt i gang med neste prosjekt i hagen. Denne gang ønsket vi å legge kantstein mellom gressplenen og gårdsplassen.
Tidligere har vi lagt stein ned hele bakken, men kun på den ene siden. Nå er vi endelig i gang med den andre siden.

Når man har kommet seg opp den bratte bakken vår, er dette noe av det du ser… 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Foruten om en logrende glad hund, er det en gressplen som vokser ut i gårdsplassen.

Og dette skal vi få bukt med nå…

Gresset i skråningen ble fjernet. Her er planen å lage et blomsterbed, siden det er så upraktisk å klippe gresset og at jeg nesten får nervøst sammenbrudd i frykt for at gressklipperen skal velte.

Så skal det graves en grøft…

Og jeg sier det igjen…

Vår viktigste hageredskap…

Er gravemaskinen! ♥
Jeg tør ikke en gang å tenke på hvor mange timer det hadde vært med en håndskuffe!

Et langt tau og en hageslange ble lagt ut for å se hvordan buen skulle bli.

Granittstein og mørtel er på plass…

Høyder skal tas, slik at kantsteinene blir i lik høyde som de på andre siden av veien…

Og undertegnede er for øyeblikket en “kikkert-jente”…

Alltid kjekt å være to.

Kantsteinen ble lagt i pukk og singel og mørtel, før vi “pakket inn” steinene med mer mørtel…

Jarle tilpasser steinene som skal brukes til inngangen til den påtenkte gangstien…

Og etter at Jarle en sånn ca 100 ganger forklarte meg hvordan jeg skulle grave og sette ned side-steinene, klarte jeg det! 🙂

Og slik ble det…

Etter et par kvelder var steinene i den øverste delen lagt…

Og jeg kunne endelig starte å rette opp kantene på gresset…

Vende litt i jorden (det skal sies at her tok Jarle – med de sterke musklene – den største jobben)…

Og så ble det fylt opp med mer jord…

Nå er det klart for neste etappe, som er å plante i det nye bedet og legge tråkkheller bort mot pergolaen i enden.
Noen av plantene er kjøpt og står klare, mens andre skal flyttes fra en annen plass i hagen.

Nå kan dere tro at det er en fornøyd Line i “Huset på landet”… ♥

#hage #granitt #kantstein

Det hele startet faktisk med at Jarle skulle rydde verkstedet…
Siden jeg er av den “ikke kast/kjekt å ha typen – ble jeg forvist fra låven under den, for meg, dramatiske ryddeperioden.

Men siden vi alltid har pauser når vi jobber, ble jeg invitert på kaffe hos ryddeansvarlige på låven.  Og det var DA jeg så den. Det gamle blå vidunderet… Og den stakkars krakken lå der halvt begravd på hengeren full av søppel, på vei til de evige jaktmarker! I det jeg passerte hengeren snappet jeg den til meg, og bar den rett opp i hageboden. Der var den trygg!

Tenke seg, kaste den gamle krakken til tante-Ragna! Nesten 100 år gammel! Gale, gale mann!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så  heldigvis ble krakken reddet, og med ett startet tankene å svirre rundt… Hva den skulle brukes til? Hvor skal den stå? Hmmm… Tenke, tenke… Og dagene gikk.

Og så etter en tur på postkontoret gikk jeg ikke forbi blomsterbutikke ved siden av. Og DA kom løsningen! For der fant jeg en herlig turkis blomsterpotte!

Yes! Dette var lurt tenkte jeg. Da “tar jeg igjen” den blå/turkise fargen. Det er fint å “ta igjen” farger har jeg hørt…

Så her står`n å tar igjen…

Med den herligste blåslitte malingen…

I sammen med de blå Afrikaliljene i den gamle potetkassen…

Og rosa Pelargonia…

Den gamle sink-kanna…

Til glede for oss, med utsikt rett fra kjøkkenvinduet…

Og den skal jeg ha glede av i mange, mange år… ♥

#hage #blåkrakk #fargeihagen #afrikalilje #hortensia #blomster #pyntihagen #nostalgi

Når man bor en gård fra “gamle-dager” kan det hende man er så heldig å ha gamle gjenstander man kanskje kan bruke til noe. Ofte blir det gamle stuet bort, for at man skal ta vare på det. Og det kan jo være fint… Men – her hos oss, ønsker vi å ha glede av det mens vi er her. Selv om ting helt sikkert blir mer ødelagt når det står ute i vær og vind, så får i hvert fall vi glede av det.

Som for eksempel den gamle hestekjærra (eller møkkakjærra som jeg har hørt de “gamle” kalle den). Den har stått ute så lenge jeg kan huske, og var i ganske dårlig forfatning. Men vi så potensiale i den og fylte den opp med jord og plantet en haug med roser og pelargonia i den.

Det var for 4 år siden…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så gikk det kun til året etter, så var kjærra i så dårlig forfatning, at vi måtte demontere den, og  etter beste evne prøve å få skikk på den igjen.

Det gikk ganske så bra, så da neste sommer kom var den full av blomster igjen…

Vi har plantet masse forskjellig, og prøver stadig noe nytt…

I år har vi plantet to-fargede verbena i rosa og lilla. I tillegge står det salvie fra i fjor, som jeg håper snart kommer med masse flotte blålilla blomster.

Jeg kjenner at jeg blir glad av å se de gamle slitte delene, og tenker at den har en gang blitt brukt i det daglige liv.

Den står nok litt skyggefullt, men jeg håper at det skal bugne i en flott blomsterprakt i år, allikevel.

Så da står den der da, til glede for oss og alle som går forbi. Det er vel bedre det enn innestengt i en låve?

Om du har lyst til å se hvordan vi restaurerte kjærra kan du trykke her.

Med ønske om en riktig god helg!

#hage #blomster #kjærre #hageglede #restaureringavgamleting #vogn

Siden vi sakte men sikkert nærmer oss 50-åra er planen å gjøre hverdagen og vedlikeholdet av hagen noe enklere (siden vi allerede nå har begynt å få “gammelmanns-lyder” les: “stønner” når vi reiser oss opp, stive og støle, etter pausene).

Så en av tingene vi prøver på, er å slippe å gå med kantklipperen mer enn nødvendig. Derfor har vi nå lagt belegningsstein langs kantene i deler av hagen.

Vel… “Vi” er det kanskje ikke riktig å si her, siden jeg ikke har tatt i en eneste stein…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men Jarle derimot…

Han har jobbet som en helt!  De siste dagene har han lagt på knea i hagen og vært stein-legger, mens jeg har kost meg med å  plante og lage nytt “miljø” i skogkanten.

Vi ble enig om at kantsteiner ville være praktisk ved gressklipping. Jeg skal altså nå slippe å gå med kantklipperen. Og det er fint! For da får jeg jo mer tid til ” å lukte på blommorna”.

Her er det ferdig langs muren…

Så skal han fortsette til venstre for trappen…

Og da startet diskusjonen…
Tror du ikke den mannen forlangte at jeg skulle fjerne plantene i bedet langs fjellet.

Selv om jeg prøvde etter beste evne å få han til å legge kantsteinene utenfor blomsterbedet, fikk jeg til svar at det var det dummeste han hadde hørt. Han skulle visst legge steinene slik at buene passet til hverandre både i sving og i høyden. Så beskjeden var klar: Plantene måtte opp! Enten av meg, eller av han.

Og da var det bare å løpe å hente spaden.
For at han skulle spa opp de stakkars uskyldige plantene, det kunne jeg ikke gamble på at skulle gå bra.

Opp kom plantene og ned kom steinene.

Her foran trappen skal han legge en liten skiferplatting,

Skiferen som er brukt her er faktisk fra en tidligere vinterhage på Sykehuset i Fredrikstad. Blant annet skulle all skiferen den gang fjernes og kastes, og da var det godt at min pappa tok vare på skiferen, da de hadde jobben med å rive og fjerne den.
Skiferen lå først i hagen til mine foreldre, før de så bygde seg tre-veranda.. For oss er det godt å slippe å kjøpe og gode minner å bruke disse…

Et avbrekk med belegningsstein midt i buen, gjorde seg.

Og så ble det klart til at jeg skulle få sette plantene tilbake…

Den store Hostaen som sto på hjørne, ble med ett delt i tre, da det ikke var plass til den store klumpen på hjørnet igjen.
I midten står bronseblad, og helt innerst ved trappen står en liten duftjasmin.

Jeg håper virkelig at de har god nok plass til å trives, selv om bedet har blitt litt smalere.

Mens jeg plantet, fortsatte Jarle med steinen…

Området rundt bjørka har alltid vært et problemområde.
Gresset vokser høyt inntil treet, og jeg glemmer selvfølgelig stadig å klippe der. Det er jo i grunnen derfor det vokser seg høyt… 🙂 

Så startet jobben med å fylle på med jord. Og da ble jeg invitert med på laget igjen…

Nå skulle det spas og trilles jord… Pust, pes, sukk, stønn…

Og rakes og rakes…

Og til slutt så nytt gress og tromle over.

Etter mange, mange trillebor-lass med jord og raking og såing i stiv kuling, kunne vi fornøyde se oss ferdig og ønske regnet velkommen.

Det er jammen godt vi slipper den varmen som sommeren kan tilby. Det er jo mye bedre å jobbe i tykt tøy og med lue på!

#hage #belegningsstein #kantstein #skifer #vedlikeholdsfrihage