Nå har de håpefulle for lengst flyttet hjemmefra, og startet livet i voksenverden, og dagene deres er travle og opptatte. Og det å besøke mamma eller pappe er absolutt ikke det første som står på planen.
I stedet for å bli fornærmet over fraværet, har vi derfor innført en månedlig familiemiddag, hvor det er møteplikt. I hvert fall må det en veldig god grunn til at de får slippe…
Heldigvis er dette noe de alle tre liker og gleder seg til. Søstrene treffer hverandre, og skravla går fra de kommer til de drar. Nå har vi også fått en svigersønn og hans to barn inn i familien. Og et barnebarn… En liten Herman, som selvfølgelig er verdens vakreste og sjarmerer alle på sin vei.
Familiemiddag, dere… Det er så utrolig hyggelig! Det er virkelig noe vi anbefaler dere alle å innføre.
Helgen som sammenkomsten skal være, er satt av til forberedelser og kos. Da glemmer jeg alt av det jeg skulle ha gjort, og koser meg heller med å dekke bordet, og lage mat.
På menyen kan det være hva som helst. Men siden jeg er veldig glad i å lage mat, og synes det er kjempegøy å prøve nye ting, har de alle godkjent at jeg får prøve ut nye oppskrifter, og de er villige smakstestere. Og det er gøy!
Sist familiemiddag var menyen som følger…
Sashimisalat med salmalaks og ponzusaus.
Hovedretten besto av andebryst med søtpotetmos, stekt rosenkål med valnøtter, asparges og appelsinsaus…
Desserten er det Tonje, eldstejenta, som er fast ansvarlig for. Og denne gang var det kokkosbollekake på menyen…
Mmmm… Det smakte godt alt sammen!
Men det beste av alt var å være sammen med familien igjen. Det blir bare bedre og bedre. Lurer litt på om det er jeg som begynner å bli gammel? Eller er det kanskje fordi de er så sjelden hjemme?
Samma det. Hyggelig er det uansett!
Klem fra Line
