Jeg ser på meg selv som en jente med humor. Blid og ler ofte.
Men jeg ler aldri av tegneserier!
Jarle derimot, han ler. Skikkelig…
Og han ler høyt…
(her en kveld måtte han faktisk legge bort bladet fordi han lo så ille, at senga ristet, og hans kjære våknet!!!)
Og jeg er faktisk IKKE blid når jeg blir vekt!!!
Favoritten er Tommy og Tigern:
Når han skal prøve å vise meg hvorfor han ler, forstår jeg ikke.
Jeg får ikke frem et smil…
Det napper ikke en gang bittelitt i munnviken!
Jeg ser at tegningene ofte er komiske, og kommentarene kan være veldig godt beskrevet. Men å le slik da! ???
Jarle prøver å forklare meg:
"Du ler ikke av en stripe. Du må faktisk lese litt mer.
Da er det er som om latteren bygger seg opp… som en orgas…" NEI!!! (kan ikke skrive sånt da gett)
Han sier at det er også viktig å ikke lese for mye, for det – blir for mye.
(Forstå det den som kan!)
(Han leser nemlig ofte det samme bladet om og om igjen, og GLEDER seg til han kommer til favoritt-stripene sine)
Jeg har nå plukket frem et par striper…
Jeg ser og ser, og prøver etter beste evne å forstå…
Hmmm…
Kanskje det er der feilen ligger? Man skal ikke forstå?
Ikke vet jeg, men jeg ler i hvertfall ikke…
Og nå spør jeg dere (mine 7 trofaste lesere) Hva tror dere?
Line ♥
Siste var bare helt suveren 🙂 hahahahahaha….. Skal ta med en til deg på jobb i morgen, så kan vi se om du ler da 😀