I frykt for at dere skal tro at “Huset på landet” er i ferd med å bli matblogg, kan jeg betrygge dere med at det kommer den ALDRI til å bli Nå skal jeg egentlig bare få frem at jeg ikke satt på rumpa i hele går…

Neida! Periodevis var jeg faktisk ganske så flink.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg lagde horn – varme horn med ost og skinke… Varme… jeg gjentar VARME horn til min kjære mann, som akkurat i går valgte å komme en time senere hjem, da jeg for en gang skyld var “hjemmeværende hustru” og hadde maten klar!

Selvfølgelig hadde han unskyldninger som at han hadde forsovet seg denne morgenen (noe som var sant) og at han da ikke kunne dra fra jobben når han ikke var ferdig, selv om det var endt arbeidsdag (perfekt i mine arbeidsgiverører!!!).

Selvfølgelig er jeg helt enig i dette… Men

I min “husmor-hjerne” er det JEG og OSS som er i sentrum!

Og “Husmor-ørene” mine hører da ikke på slike unskyldninger… Og at jeg ellers kommer sent hjem nesten hver eneste dag, bør heller ikke nevnes her… :-))

Men en ting ska sies da dere: 
Min kjære mann var veldig så uheldig i går… Det blåste nemlig nordavind, og da gikk jo røksignalene han sendte helt feil vei…

Og dere: Lunka horn er ganske godt det også…   :-))

Og siden jeg brukte opp all skinken, etter 24 horn, lagde jeg noen ostebricks i tillegg.
Og det ble frokost i dag!