I forrige uke opplevde jeg å få en gledes-telefon! Jeg har fått en slik telefon en gang tidligere, og jeg trodde ikke akkurat at dette var noe, som noen gang ville skje igjen.
Se for dere situasjonen…
Jeg står på hode i hagen og har det som vanlig veldig hyggelig. Solen skinner, humlene summer og koser seg, enda er det sommerfugler her, som flyr fra blomst til blomst… Jeg er som vanlig glad og fornøyd når jeg er i hagen.
Så ringer telefonen…
Det var Linn. “Hei, Line. Har du tid til et par minutter” Og selvfølgelig har jeg det.
Linn har jeg blitt kjent med etter “noen” besøk i hennes blomsterbutikk på Gressvik. Og jeg prater alltid masse med henne når vi treffes. Og med samme interesser for blomster, hage, og drivhus – mangler vi aldri noe å snakke om. Selv om jeg ikke har drivhus… (og bare “bitte-litt” misunnelig på hun, som har akkurat slik drivhus som jeg ønsker meg!)
Etter en lang prat sa hun plutselig: “Du Line… Jeg skal rydde i butikken min, og jeg har en del stauder som ikke lenger er salgbare, vil du ha de?”
Det var vel da jeg ble stille i telefonen… Det er nemlig ikke lett å si noe, når smilet går fra øre til øre!
Og som dere sikkert skjønner, svarte jeg JA!
Jeg var hoppende glad, og gledet meg som et lite barn, til hun skulle ringe tilbake når hun hadde ryddet.
SÅ en dag, midt i middagen, tikket det inn en tekstmelding fra Linn: “1 tralle 4 U klar :-)” sammen med dette bilde…
Gledeshyl!
Poteta satt seg vel på tvers, og Jarle måtte nesten knyte meg fast, slik at vi skulle spise ferdig middagen. Og Sara satt bare å ristet på hode, før hun sa: “Mamma… Bare dra du, jeg rydder av bordet”.
Og “brum-brum” jeg for av sted…
Og hvis none lurer på om Jarle var fornøyd for at jeg ikke tok med henger…
Så er svaret: JA!!!
I frykt for at Linn, skulle angre, lempet jeg plantene i all hast inn i bilen. Så da jeg kom hjem og fikk satt plantene i system, først da skjønte jeg virkelig hvor mye dette var!
Jeg hentet meg en stol, og satt og tittet på blomsterhavet, resten av den kvelden.
Og jeg har nok sittet på den stolen noen timer i løpet av uka. For når man får SÅ mange planter, må man legge en plan.
Så det jeg har gjort er å “Google” de jeg ikke kunne, for å finne ut hvor de vil trives, og så plante litt hver dag. Og så sparer jeg noe planter til Jarle er ferdig med trappa. For der trenger jeg masse forskjellig!
Og da jeg sendte det siste bilde her til en kollega, med teksten “Hvis jeg ikke kommer på jobben den neste uka, så vet du hvor du finner meg” – måtte jeg le, og si meg enig i svaret hans: “Gudbevaremegvel!!! Vi ses i september!
Den Lykkelige Hagen: Ja, jeg har vært kjempeheldig. Og jeg er kjempetakknemlig også! Har fremdeles masse som ikke er i jorda, men det er enda ikke helt klart der de skal stå. Jeg driver å spar og bærer jord for harde livet. Blir veldig fint synes jeg :-))
Line
Solveig: Så veldig hyggelig hilsen! Tusen takk, søte deg 🙂
Tone: Her-he… Nei, jeg sitter nok ikke der fremdeles. Har ikke blitt så mye sitting i det heletatt den siste uken. 🙂
fruensvilje: Takk, Connie. Ja jeg vet veldig, veldig godt at jeg har vært kjempeheldig! Og jeg er også veldig takknemlig for å få alt dette!
Så koslig å få så mange planter 🙂 Å du verden for en flott blogg du har .Ønsker deg en fin uke med mye planting stikker innom bloggen din igjen for å se 🙂 Hilsen fra Sol
Heldige deg, og snille Linn! Håper du ikke sitter i stolen fremdeles 🙂
Er det mulig å ha sånn flaks 2 ganger :)) og selv om att det ikke er min hage :)så gleder jeg meg virkelig til å se forvandlingen i hagen din fremover :))lykke til heldige Line
Hvordan går det an å være så heldig!? Skjønner godt at du har måttet tenke litt på hvor du skal plassere alt 🙂
Lykke:-)
Jeg hadde ikke hatt noe imot en slik telefon, så jeg har ingen problem med å forstå reaksjonen din.