Reisebrev fra Japan

Nå har det gått lang, lang tid fra jeg kom hjem fra en fantastisk reise til Japan.
Men en slik fantastisk tur bare MÅ dokumenteres…

Jeg var så heldig å bli invitert med vår leverandør av Makita elektroverktøy til deres hjemland Japan, for blant annet å besøke hovedkontoret og fabrikken Makita Okazaki Factory som ligger utenfor byen Nagoya.

Men turen var så mye, mye mer enn dette.

Totalt var det ca 120 deltakere fra Norge og Sverige, som reiste fra hjemlandene våre, til Munchen i Tyskland, og hadde deretter 11 timer flytur før vi ankom Tokyo fredag 24 mars kl. 10.00. Ved ankomst stod det fire busser med guider klare for å hentet oss.

Dag 1.
Første stopp var i Imperial Palace East Garden, i Tokyo.
Imperial East Garden ligger i den østre del av området rundt keiserpalasset, og er en populær “grønn lunge” i Tokyo.

Håpet for meg, som er over gjennomsnittet hageinteressert, var at vi fikk oppleve full kirsebærblomstring, men det var dessverre litt for tidlig. Men noen trær var allikevel i gang…


Her er det fra utsiden av parken.

Inne i parken ble vi møtt av en fantastisk park med flotte murer og en mengde av trær. Alle beskåret med omhu…

Med en innsjø med fisker og fossefall.

Og det var ganske spesielt, for parken lå kloss inntil høye skyskrapere…


Ganske spesielt å gå ut fra parken å rett inn i skyskraper-verden.

Etter besøket i Imperial Palace East Garden, gikk turen videre med buss til hotellet, Shinagawa Prince Hotel, i Tokyo.

Her skulle vi bo i to netter.

Etter en ganske turbulent innsjekking, skulle vi finne rommene våre. De lå selvfølgelig spredt i alle etasjer. I et hotell fordelt i tre bygninger, som føltes som en middel stor by. Og da kan jeg love dere at jeg følte meg forlatt. Da jeg sto der helt alene… Alle var borte… Det var faktisk over 3600 rom der…


Foto: Funnet på Google.

Og da jeg omsider fant rommet mitt, og fikk sparket av meg skoene, kom det obligatoriske dobesøket…Etter nesten et døgn på reisefot, og en panisk “måholdemeg-syndrom” var dette rommet meget kjærkomment…

Men hvordan i helv… skal man håndtere dette greine???

Man kunne vaske både tissetasser og rompehull etter beste evne. Men hvordan man skulle få spylt vekk innholdet i toalettet… DET var for meg et stor spørsmål!!!
Men med et stor reisefølge og heldigvis en felles-side på Facebook – fikk jeg svar på det… Det var en dings på veggen, man skulle trykke på!

Så da var jeg redet, og kvelden kunne fortsette…

Etter en liten time eller to, skulle vi møte på “møteplassen” for felles transport til kveldens middag på Roppongi Hills Club.

Min kollega Tommy og jeg veldig fornøyde.

Deltakerne var fra forskjellige butikker i Norge og Sverige, så det var mange mennesker som skulle bli kjent med hverandre.

Utsikt over Tokyo fra restauranten…

Dag 2.
Neste dag var det tidlig opp.
Det var full dag på programmet.

Først reiste vi med buss til National museum of Emerging Science and innovation.

Her var det mye å se…

Over er en H-IIA-rakett som har blitt brukt til å starte satellitter og måneskipende romfartøy og å lansere Akatsuki, som studerte planeten Venus. H-IIA fl¸y første gang i 2001.

Vi fik også se SHINKAI 6500 som er en ubemannet nedsenkbar ubåt som kan dykke til 6.500 meter – dypere enn noen annen. Slike blir brukt til forskning over hele verden i dag. Både i Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og havet rundt Japan…

Besøket ble avsluttet av en oppvisning av roboten Ashimo, som kunne både gå, løpe, hinke og sparke ball…

Så var det på tide å flytte oss videre…
 

Og nå var det på tide med litt mat.
Så neste stopp var til en lokal restaurant George Town in Ariake Washington Hotel, hvor vi spiste buffet…


Og jeg elsker buffet, og mate smaker fremdeles nydelig!

Og måltidet ble avsluttet med en liten mini-is og kaffe…

Så var det ut til neste besøk.
Vi befinner oss enda i Tokyo, og nå skal i opp i dette tårnet…


Sky Tree er et 634 meter høyt tårn i Sumida-ku, iTokyo. Tårnet ble åpnet 22. mai 2012, og er 34 meter høyere enn Canton Tower i Kina
Det er to utsiktsplattformer i tårnet, et på 350 og et på 450 meter over bakken.

Jeg stoppet på 350 meter, og syntes det var MER enn høyt nok!!!

Jeg er ikke så veldig glad i høyder, og det var ganske ubehagelig å være der. Følelsen av å konstant gynge var noe ubehagelig, så det var helt greit å komme ned igjen. I en heis som gikk i en rasende fart.

Etter dette fikk vi et par timer egentid en plass i Tokyo sentrum…

Det myldret av mennesker. 
Og for meg som er vant til å bo og leve på landet, var det ganske så overveldene.
Men trygt i gjeng med mine tre kjente, gikk det veldig bra.

På kvelden var det ut på middag igjen. Nå skulle vi spise på en Japans grillrestaurant, Gyu-Kaku

Her bestilte vi det vi ville spise, og grillet maten vår selv. 

Dag 3.
Neste dag skulle vi forflytte oss, og turen gikk nå videre til Nagoya.
Vi skulle reise med Bullet Train, et hurtigtog som gikk opp til 320 km…

Ombord fikk vi servert matpakke…

Etter ankomst i Nagoya gikk turen videre til Makita Okazaki factory. Hovedkontoret til Makita i Japan.
Og våre flagg var heis til ære for besøket…

Vi ble ønsket velkommen…

Fikk så en omvisning på fabrikken, og der tar man ikke bilder.
Men på showrommet ble det vist frem det meste av hva Makita har av elektroverktøy.

Her er en type i forskjellige utgaver…

Vi spiste lunsj og hadde demo, hvor vi fikk se nyheter og selv fikk lov å teste ut det vi ville av verktøy.

Etter en hel dag på fabrikken gikk turen videre til hotellet med buss.

Og dag 3 ble avsluttet med gallamiddag.

Lekkert pyntet bord…

Underholdning ble det også…

Kveldens meny…

Her er bilde av “bordet mitt” sammen med alle direktørene. For verden, Europa, Skandinavia og Norge…


En flott opplevelse!

Turen er enda ikke over. Henger du med?
Nå er det dag 4 og den starter med en god frokost…

Før turen går videre med buss til Toyota Commemorative Museum og Industry and Technology

Det var mye å se, og Toyota er ikke bare bil…

Men med to reisekamerater som var litt over gjennomsnittet interessert i bil, tok det laaaaang tid før det ble pause…

Så bar det av sted med buss, til neste stopp, Okage Yokocho der vi først spiste lunsj… 

Til informasjon kan jeg fortelle at nesten alt vi spiste var fiskeretter. 

Så var det en liten sigtseeing


(Bildet er lånt av Trip Advisor)

Og på utsiden av Okage Yokocho ligger Ise Jingu, som var neste stopp på agendaen…

Ise Jingū er et Shintotempel som ligger i byen Ise. Tempelet ble oppført år 4 f.Kr. og er tilegnet solgudinnen Amaterasu

Overalt var det flotte trær…

Etter nok en utrolig opplevelse, gikk turen videre med buss gjennom et vakkert landskap…
 

Det gjaldt å følge med, for det var mye som dukket opp av godbiter under veis.

Etter hvert kom vi omsider til hotellet, Ise-Shima Royal Hotel. 

(bildet funnet på Google)

Og hold deg fast. Her var det ingen seng!!!


Jeg endevendte alt, i håp om å finne en plass å sove.
Men det eneste jeg fant var laken, pute og dyne. Så her var det bare å innlosjere seg på gulvet.

Så var det tid for middag. Og kveldens antrekk lå klart på rommet…


Undertegnede ikledd en Yukata.

Kveldens middag ble inntatt nesten på gulvet…

Menyen…

Og slik så den menyen ut…


Fremdeles fisk på menyen. De er glad i fisk i Japan.

Selv begynner jeg å lengte etter kjøtt, men er like blid…

Dag 5.
Dagen etter skulle vi forflytte oss med bullet train til Hiroshima. 
Og der skulle vi ut med båt…

En glad gjeng. Ut på tur, aldri sur…

Og så kom vi til målet, Miyajima, en liten øy på utsiden av Hiroshima…

Der gikk hjortedyrene i gatene…

Og der ligger den berømte Itsukushima-helligdommen, som er kjent for å være en av “Japan Sankyo” (Japans tre mest berømte naturskjønne steder). Et UNESCOs verdensarvsted for sin “flytende” røde torii-gate


“Torii er en tradisjonell japansk portal som vanligvis markerer inngangen til en shintohelligdom eller en hellig plass i naturen. Den står som et skille mellom verdslig og sakralt, og som en påminnelse om at man bør rense seg rituelt før man trår inn på hellig grunn” (hentet fra Wikipedia).

Koselige gater med mulighet til å kjøpe med suvenirer

Og suvenir ble det…

Etter fire timer på øya, tok vi båten tilbake til Hiroshima. Og gikk til fots til Hiroshima Washington Hotel, hvor natten skulle tilbringes.
Men først skulle vi til byen for å spise middag…

Nå skulle vi spise Japansk pannekake…

Ja, om du lurer… Det er fisk… 🙂

Her tilberedte maten mens vi satt rundt bordet…

Selv om Japansk mat blir tilberedt etter alle kunstens regler, og det er en opplevelse å smake, måtte vi innom en annen restaurant på veien tilbake til hotellet…

Dag 6.
Nå var dagen kommet, og det var den dagen jeg så mest frem til på hele turen. Alt vi hadde opplevd så langt var bare så utrolig fantastisk, men nå skulle vi besøke plassen de fleste har hørt om. Der hvor bomben over Hiroshima falt.

Hiroshima Peace Memorial Park and Museum…

Her står jeg på broen hvor bomben falt. Og dette er bygningen som utrolig nok ikke ble totalt jevnet med jorden…

Det var mange følelser som dukket opp her.

Og på museumet kom det også mange tanker. Ord blir fattige, når man ser hva som en gang skjedde…

Barnas Fredsmonument…

Sadako og de tusen tranene.
Historien om Sadako, jenta som ble rammet av leukemi etter atombombingen av Hiroshima, er kjent over hele verden. Men dette er mer enn en fortelling om ei jente de beskriver skjebnen til mange overlevere i både Hiroshima og Nagasaki, og på andre steder i verden der atomvåpen er blitt prøvesprengt og radioaktivt nedfall er blitt spredt.
Sadako Sasaki var to år gammel da atombomben falt over hennes hjemby Hiroshima, Japan. Hun befant seg 2 km fra bombens nedslagsplass. I motsetning til de omkring 140 000 menneskene som ble drept og de omtrent like mange som ble skadet, unnslapp Sadako atombomben uten synlige skader.
Da Sadako var blitt 11 år gammel, ble hun tatt ut på stafettlaget for sin skole for den årlige idrettsturneringen. Hun blev veldig glad og stolt, og når dagen kom, førte hun laget sitt til seier. Sadako hørte ikke så mye av bifallet fordi hun var så svimmel, noe hun ikke fortalte til noen.
Sadako fortsatte å slite med svimmelhetsanfall, og en dag falt hun om i skolegården. Hun ble lagt inn på sykehuset og der konstaterte legene at hun hadde leukemi, en kreftsykdom man nå satte i forbindelse med radioaktiv bestråling.
En dag kom hennes venn Chizuku til sykehuset med ett forgylt papir. Av papiret brettet hun en trane samtidig som hun fortalte sagnet om den hellige hvite tranen. Det sies at den lever i tusen år. Hvis den som er syk bretter tusen papirtraner, vil hun bli frisk. Sadako begynte med én gang å brette papirtraner. Alle som besøkte henne tok med papir. Sadako ga aldri opp håpet om å overleve, men hun rakk bare å brette 644 traner før hun døde. Klassekameratene brettet de siste 356 papirtranene til begravelsen, og Sadako fikk med seg de tusen tranene i graven.
Klassekameratene ble ulykkelige av Sadakos død og fortalte andre barn om Sadako og papirtranene. De samlet inn penger fra elever i 3100 japanske skoler til et minnesmerke over Sadako. I 1958 sto Barnas Fredsmonument ferdig i Fredsparken i Hiroshima. På toppen av en stein står Sadako med utstrakte hender og løfter en trane av gull mot himmelen. Under momunentet kan man lese:
Dette er vårt rop,
dette er vår bønn;
fred i verden.

Etter mange, mange inntrykk, var besøket der over, og vi skulle reise videre.
Vi dro fra Hiroshima station med bullet Train, og skulle videre til Kyoto.

Her fikk jeg hjelp til å bære hattene jeg hadde kjøpt…

Og matpakke fikk vi…

Etter ankomst i Kyoto gikk turen videre med buss til Kinkakuji.

Tempelet ligger i vakre omgivelser.

Pavliongen er dekket av gull…

Og det var flere severdigheter i parken…

Her kunne man tenne røkelse…

Dagen er fremdeles ikke omme. 
Vest for Kyoto ligger Arashiyama, som er et flott tempelområde. Der er kan man se Togetsukyo-broen av tre… 

Og Bambus-skogen…

Dette område heter Arashiyama Bamboo Grove
(klikk på linken om du vil lese om stedet)

Og selvfølgelig ligger det også templer her.
Både Jojakkoji-templetet og Tenryuji-templetet, men disse så ikke jeg.

På ettermiddagen ankom vi hotellet Apa Hotel Kyoto Gion Excellent, hvor vi skulle bo de to siste nettene.
Resten av dagen var satt av til fri disposisjon, så da var det ut å se i Kyoto…

Og litt shopping…

Se litt rundt…

Så kom siste kvelden.
Da ble det arrangert en avskjedsmiddag på Kenninji Temple. Et av fire viktigste Zen Tempel i Kyoto.

Der var det underholdning.

Og mat…

 

Og så fikk jeg hilse på disse to…

Dette er to geisaer, Geiko og Mejko. Enda enn flott opplevelse, og jeg setter faktisk veldig stor pris på å ha fått oppleve dette. Vi ble fortalt at selv Japanesere opplever sjelden å møte ekte geisaer. Og de som er på bilde med meg er to av de mest berømte i Tokyo.

Nå har reisen kommer til en ende. Vi har hatt 8 fantastiske dager i Japan. Jeg er så takknemlig for hva vi har fått oppleve disse 8 dagene.

Så til sist vil jeg bare si til MAKITA Norge og MAKITA Japan.
HJERTELIG TUSEN TAKK!

Line

 

#reisebrev #japan #tokyo #imperialpalaceeastgarden #kirsebærblomstring #nationalmuseumofemergingscienceandinnovation #ashimo #skytree #gyukaku #nagoya #makitaokazakifactory #toyotacommemorativemuseumandindustryandtechnology #okageyokocho #isejingu #shintotempel #hiroshima #miyajima #itsukushimahelligdommen #japansankyo #torii #sadako #barnasfredsmonument #kyoto #kinkakuji #arashiyama #togetsukyobroen #arashiyamabamboogrove #kenninjitemple #geisa #geiko # mejko

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg