For kort tid siden prøvde jeg ut en matoppskrift som jeg fant på NIB. Kylling og skinke i tortillalefser Det smakte kjempegodt, og kan VIRKELIG anbefales!
Nå har det seg sånn at når jeg lager mat, bruker jeg det jeg har tilgjengelig. Jeg hadde nemlig ikke serranoskinke, så jeg brukte spekeskinke istedet. Så brukte jeg et annet sterkt kyllingkrydder, siden Santa Maria krydderet ikke var noe jeg hadde… Men det smakte veldig godt, likevel!
Så om du har lyst på noe annet en fredagstacos, så prøv gjerne denne:
De voksne i her i “Huset på landet” har snart voksne barn…
Det kan by på mange utfordringer! De skal nå prøve seg frem, med alt hva det innebærer- for å bli så selvstendige som mulig… Og vår jobb har selvfølgelig vært – helt fra de vår små – å ruste de så godt vi kan, slik at de skal mestre hverdagen.
Det er da jeg lurer på hvor god jobb vi har gjort, når jeg ser dette bilde fra en av våre håpefulles blogg:
Og siden mannen min som nå er “sveisegutt” driver på i garasjen, hver kveld, tenkte jeg at litt varm eplekake kunne smake…
En ekte bestemorsoppskrift blir til en varm og god kake som nytes ute i deilig vær. For pause er viktig – det må man ha!
Og det som kjennetegner en EKTE bestemorseplekake-oppskrift, er at det nesten ikke står noen ting om hva og hvordan den skal bakes. Og når du spør, får du til svar: En “dæsj” av ditt og en “dæsj” av datt… :-))
Hvis du har lyst til å bake en ekte bestemors eplekake, er oppskriften her: (Jeg har korregert litt, og satt inn noe mer enn en dæsj, jeg da…)
Uka er på full fart mot en ny helg og jeg like så!
Nå er det urnene ved garasjen som står for tur. Der har jeg i flere år hatt “Buksbomkuler”. Men de har overhode ikke vært samarbeidsvillige. De bare dør, rett og slett. Hvert eneste år!
Det ble ikke akkurat en slik hagebenk jeg hadde sett på, men da jeg bråstakk innom Plantasjen bare sto den der med tårevått blikk, og ville bli med meg hjem…
Rart, men jeg tror jeg har en sånn tiltrekningskraft på ting som på død og liv skal være med meg hjem! Ihvertfall er det det jeg sier til min elskede, når han oppgitt ser jeg tømmer bilen for allskens greier…
Dette søte plantebordet eller benk, kanskje det heter, skrudde jeg sammen helt selv, og skyndet meg å sette opp, og pynte – mens han mannen var nede på låven en tur. (Som dere kanskje husker, er han en sånn mann som absolutt skal ha meninger om interiør og sånn! Phu! Slitsomt. Derfor var det viktig å få det pent FØR han rakk å si at det ikke var fint!)
En enkel utgave av et bord, men jeg liker det jeg!
En vannkanne som sto i utstilling, fikk jeg lov til å kjøpe. Synes den var kjempefin. Den rosa bærbusken har “tante grusom” tatt livet av, men den funker like godt død som levende…
Bedre med en fulg i skålen enn ti på taket…
Så slik ser inngangspartiet ut nå.
Jeg vet ikke helt om bordet tåler vinter og sne, men det får tiden vise…
Ikke det at jeg hadde noen planer om noen store innkjøp, men jeg sto nå der helt alene med meg selv – med klar beskjed om å forholde meg helt rolig… Og tittet rundt meg..
Å der sto de! Jeg kunne høre ropene i det fjerne: “LIIIINEEEE, KOM Å KJØP OSS!”
Stakkars da…
For å si det sånn…
Nå står de trygt plassert i hallen vår… :-)) I påvente av ny plassering og noe til å ha oppi…
Nå har en ny arbeidsuke startet, og late dager i København har blitt historie… Rart hvor fort tiden flyr egentlig. Det gjorden den ikke før, da jeg var liten. Da gikk tiden VELDIG sakte. Men nå synes jeg at dagene er over på et blunk!
Min kjære, og jeg har hatt en langweekend i København. Og København, er vel en av de deiligste byene å være i. Eller hva mener du?
Siden det hvite service jeg kjøpte meg for et år siden, ikke tålte oppvaskmaskin (noe butikke sa at det gjorde), fikk jeg levert det tilbake og refundert hele beløpet. Vikelig god service!
Men jeg ønsket meg jo et nytt service til kjøkkenet, og jeg har ikke funnet det rette enda… før nå!
