Kvelden er her og roen har senket seg i “Huset på landet”…
Not!
Mens jeg sitter på kjøkkenet og koser meg med en kopp kaffe, begynner den Duracellkjærringa mi å bråke!
Er det virkelig mulig? Nå som jeg skulle sitte her, helt i min egen verden… Lese masse blogger og bare kose meg!
Da tar ho jammen frem moppen og svinger seg rundt i takten med en musikk jeg ikke engang ønsker å gjengi her.
Nå er det visst tid for rengjøring!
Selvfølgelig kan jeg ikke klage på dette…
Så jeg tar på meg øreklokkene og snur ryggen til! :-))
Nå jeg ser på bildet over, skjønner jeg at selv om barna har blitt store og lekene for lengst er byttet ut med PC og IPAD – har vi fremdeles en liten rotebøtte i huset… Men stakkars ho Maja da… Ho må jo få ha lekene sine fremme hun da…
Ha en strålende kveld!
He aldri haurt om slike duracell kjerringar før, men sannelig; ej kan godt tenke mej “ei”
skulle gjerne hatt en slik kjærring jeg også :))det hadde vært noe det
ewymarie: He-he… Ja ikke sant! Takk for støtten :-))
Klem
Artig skrevet : ) Slike kaniner er gull verdt : )
Kos deg med blogg og kaffe-det er velfortjent : )
Linnette i SkippertaksHuset: He-he… Ja ikke sant! Takk for din herlige hilsen som gjør at jeg dukker tilbake til bloggeverdenen…
God klem fra Line
Lenge leve duracell”kjerringer”! Bare å la han holde på og krype inn i bloggeverdenen igjen