Etter at en fantastisk dag i Holmenkollen var over, skulle jeg ta fatt på hjemveien. Kald og sliten.
Bussen fra Kollen var forsinket, så det toget jeg egentlig skulle ta, kjørte mens jeg enda var i Holmenkollen.

Da jeg omsider kom til hotellet for å hente bagasjen, var ikke tid det jeg hadde nok av… Må rekke toget!!!
Heseblesende, rød i mosen og full-lastet med bagasje, kom undertegnede vaklende inn på Ski stasjon.
Det er ikke ofte denne dama reiser med tog – så stresset økte da jeg forsto at stasjonen var ubemannet…
Den eneste jeg kunne spørre om hjelp – var en maskin som sto der i hjørnet.

Siden jeg ikke hadde noe særlig lyst til å stå på jernbanestasjonen i en time – for å vente på neste tog – gikk jeg med friskt mot, bort til maskinen, og trykte på knappene etter beste evne…
Og etter en liten stund stod jeg der med billetten i hånden, riktig så stolt av meg selv!

Da kom neste utfordring.

Hvor kommer dette etterlengtede toget?
Jeg kikket på tavla, jo der sto det:
Moss spor 3
Fredrikstad spor 3
Halden spor 3

Ja det var jo en enkel match! Jeg velger spor 3.
Så jeg lesset på meg bagasjen og stablet meg ut gjennom dørene, ned noen glatte trapper, og opp noen enda glattere trapper. Phuuu… tungt!
Da jeg omsider kom opp, rød i mosen og med nærvene i helspenn… kom toget.
Menneskene strente inn da dørene åpnet seg. Jeg fulgte strømmen, fant meg en plass, lesset av bagasjen, og toget gikk.
Phu – lettet…
(Når man bor på landet, og sjelden reiser noen sted, er det ikke bare, bare)

Jeg så meg rundt…
Den lettede følelsen jeg hadde, ble nå med ett forandret til en noe mer usikker følelse…
Her var det noe som ikke stemte…

Toget jeg tok inn til Ski var nytt og fint, det var ikke dette toget…

En ung tennåringsjente satt i setet ved siden av meg, tydelig med mer togerfaing enn meg. Så jeg tok mot til meg og spurte:

Unnskyld, men jeg lurte bare på en ting… Hvor går dette toget?

Jenta: “Smilende” Det går til Moss.

Surrehue – meg: (sa ufine ord inni meg) – Til Moss? Ikke litt lenger da?

Jenta: (med et enda større smil) Nei, det stopper i Moss. Skal du ikke dit?

Surrehue: (som nå for alvor skjønte at noe ikke stemte) Nei, hadde nok tenkt meg litt lenger da… Går ikke dette toget til Fredrikstad?

Jenta: Nei, det stopper i Moss, og går ikke lenger…

Men jeg kan jo gå av på neste stasjon, og hoppe på toget mitt der! (kjente håpet stige)

Jenta: Dessverre, det tror jeg ikke du burde. Ditt tog stopper ikke der. Dette er et lokaltog. Men hvis du er heldig, kanskje togt ditt er forsinket, da rekker du å bytte i Moss…

Surrehue: Da krysser jeg fingrene… og håper på det.

Så satt jeg der da. Sliten og oppgitt… Kunne ikke forstå at jeg kunne være så dum. Og jeg som skulle bli hentet på stasjonen i Fredrikstad…
Da toget nærmet seg Moss, kjente jeg en rar vakumfølelse. Rart… Trodde ikke det var tunell før Moss…
Og så klart var det ikke det.

Det var toget mitt som passerte!

Så da var det bare å gå av i Moss.

Jeg tok det med et smil, og kjøpte meg en kopp kaffe, som jeg forøvrig helte ut over mine nye hvite støvler, hvite skjerf og lue… Og ventet på min kjære, som ble omdirigert til Moss stasjon i stedet…

Ja det går alltid et tog – Bare ikke alltid det rette… Jammen godt jeg ikke endte i Bergen!