Låvesalg/loppemarked

Velkommen til låvesalg/loppemarked på Østlie Gård.

Lørdag 31.juli kl. 11.00 – 16.00

Søndag 1. august kl. 12.00 – 17.00

Vikaneveien 549/551 – 1623 Gressvik

 

Det blir også salg av klær, vesker og sko, samt bøker og blader.

Uteplassen blir også fylt opp før lørdag.

Salg av kaffe og kake.

 

Velkommen!

 

 

 

 

 

 

Uteplassen blir også fylt opp før lørdag. Men noe er satt ut…

 

 

Klikk på bildet, for å hente kartet fra Gule sider:

Vikaneveien 549, 1623 Gressvik

Lengter etter sommer og sol…

Det er snart midten av mars, og enda er det flere måneder igjen til vi kan nyte hage, sol og sommer.
Sjelden tror jeg at jeg har ventet og gledet meg mer til den kommer, enn nå i år.

For noen dager siden var det snøfritt og grønt i hagen, og jeg rakk å få smaken av vår, før snøen lavet ned igjen. Æsj!
Så da må jeg vel bare innrømme at det ikke er klart for hagesysler helt enda.
Men å drømme det er lov…

 

Drømme om en kopp kaffe i lysthuset…

 

 

Drømme om å plukke blomster og pynte bordet med…

 

Drømme om at vi får mange, mange, mange flotte solfylte dager!

 

Ja drømme om slike dager kan jeg.
Og så får jeg bruke tiden til å planlegge og forberede meg. Vi har mange planer om nye prosjekter i år, og bunken med hageblader gjør ventetiden om ikke kortere, mer behagelig.

Gleder meg som en unge til ny sesong.

Ha en fin søndag!

 

Pynter opp i gårdsplassen

Hage er så mangt…

Vi har en stor hage, ca 3500 m². Og det er utenom gårdsplassen ved låven og kjøkkenhagen.

Det krever sin mann (eller kvinne) og holde en så stor hage i orden. Og jeg klarer slettes ikke å komme igjennom alt jeg ønsker på en sesong. Derfor luker jeg fra en side det ene året, og motsatt ende neste år, og da blir liksom alt tatt vare på i løpet av et år. Bare ikke alt i samme sesong.
Det jeg imidlertid synes er viktig, er at der hvor vi går og oppholder oss, der skal det være hyggelig og lett å vedlikeholde. Og med det mener jeg: Kort vei til vanning!
For det er faktisk slik at de plantene og pottene som står plassert langt unne, fort blir glemt, og får dessverre ikke det stellet de bør ha, og fortjener.

Så for å beholde roen og hagegleden må jeg ha noen plasser som er lett å vedlikeholde. En av de plassene er langs garasjeveggen.

Her har vi laget et hagemiljø med blant annet tømmerstubber, melkespann, en gammel oljetønne og gamle sinkbaljer…

Levende innslag her er blomster, jordbær, og noen urter.

En gammel høvelbenk vi kjøpte i en bruktbutikk på Svinesund, er et artig innspill…

En gammel kakeboks fungere som potteskjuler…

 

En smijerns-urne jeg fikk av en kollega, passer perfekt med en rød Pelergonia…

Denne plassen nytes hver eneste dag, og er et levende hagemiljø.

På våren pyntes det med vårblomster. På høsten med lyng, kongler og granbar. Og på vinteren pyntes det med grantrær og lys.

Nå er jeg langt inne i sommerdrømmer og planer for en varmere tid. Jeg kjenner at jeg bare har lyst til å se på bilder fra hagen, og planlegge for neste sesong…

Hva med deg?

Er du også utålmodig og venter på en ny hagesesong?
Fin kveld til deg og…

Utebelysning

Når man bor på landet, og er omringet av skog og mørket, er det viktig med utelys.

I dag skal jeg vis frem noen av de flotte utelampene vi har rundt i hagen.

 

Denne lampen er vi så fornøyd med, så den har vi flere av på flere steder i hagen.

Her står en ved siden av smijernspergolaen. Den lyser den opp gangstien vår fra trappen nede og opp i hagen…

Her er en annen, men lik, lampe som står nede på gårdsplassen, og lyser opp foran låven og nedenfor bakken…

Vi synes de er så flotte!

I sommer kjøpte vi samme type lampe, men til å henge på vegg.
En lampe på stabburet, og tre stykk på låven…

På disse bildene er det sol og sommer, og lampene er mer til pynt enn til nytte.

Nå i mørketiden derimot, har de vært med på å skape mangt et nydelig kveldsbilde.
Lyst opp der vi går. Og det er med på å komme gjennom vinteren med et smil.

Hver av lampene ser jeg som på en liten sol, i påvente av den virkelige solen, som lyser fra tidlig morgen til sen kveld.

Jeg sier bare: Jeg er klar!

Vår, sol og sommer… Kom til meg!

 

Laget klatrestativ, helt på egenhånd!

Ja tenk det. Jeg har laget klatrestativ til sukkerertene helt alene!

Jeg hadde gått å mæla om et klatrestativ i lange tider, og fikk ikke noen respons fra han som jeg tenkte skulle lage det, ja da fikk en gjøre seg selv da. Hvor vanskelig kan det være, liksom?

Jeg startet med å finne frem planker, 48x48mm, og kappet de i riktig lengde. Så langt, så bra.

Fant frem sort maling, som jeg hadde kjøpt for å male pallekarmene. og begynte å male. Gikk bra det også, gitt!

 

Armeringsnettet som tidligere var blitt brukt som “tak” i anledning Jarles 50-års lag, skulle nå få et nytt liv som klatrestativ for sukkererter!
Frem med verneutstyr og vinkelsliper. Det var litt skummelt, men tror du ikke jeg klarte det også!

 

Plankene ble skrudd sammen, og deretter festet jeg nettet med stålkramper…

 


Det gikk sånn tålig bra. Armeringsnettet satt fast, men det var kanskje ikke det peneste håndverk jeg har sett.

Jordspyd ble skrudd fast, og det var veldig lett!
Det var bare å dytte de inn, og skru inn en skrue på  to sider.

Vipps! Ferdig! Nå gjensto bare å sette det på plass.

Men her fikk jeg hjelp altså.
Stativet ble ganske så langt. Så å få det på plass alene, det klarte jeg ikke. Men med hjelp fra mannen, så fikk vi det på plass…

Sukkerertene ble plantet, og fikk stå i nesten en uke, før rådyrene kom og spiste opp alle sammen.

I tidligere år har jeg strødd “Hjorteskrekk”; små kuler som ligner leca, og visstnok skal lukte vondt for rådyrene. Det gjorde jeg ikke i fjor, og dermed ble det meste av grønnsakene spist opp.

Veldig lite gøy med kjøkkenhage, når alt blir borte opp over natten, liksom.
Så i år, går jeg på med nytt mot! Det skal bygges gjerde! Og jeg skal hive ut “Hjorteskrekk”, og lage en port inn til kjøkkenhagen.

Jeg skal male resten av pallekarmene, for det rakk jeg ikke, (les gadd) da all glede med kjøkkenhagen denne sesongen var borte. For det toppet seg med at det kom jordrotter i redikkene. Og da turte vi ikke spise de, enda så flotte de var.

Noen som har erfaring med jordrotter? For jeg lurer på om det er farlig å spise grønnsakene om det er rotter/vond i jorden? Vi så ikke at de hadde spist på grønnsaken, bare at det var laget en “gang” ned i kassen.

Dette må jeg finne ut av, ellers må hele kjøkkenhagen flyttes til et annet sted.
Så skrik ut om du vet noe!

Ute laver snøen ned… Men snart er det vår!

Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg liker vinteren eller ikke.

Egentlig så er jeg vel like ustabil som det vinteren er her i Fredrikstad. Snø… Regn… Bart… Snø… Regn… Sol…

Jeg liker vinteren når det er snø, men ikke før vi har måkt så kommer regnet! Og all snøen blir borte igjen. Og dette gjentar seg fra desember til mars. Er det rart en blir lei? Æsj! Sier i hvert fall jeg!

 

Men i dag har jeg hatt en lang prat med venninnen min, og vi har snakket om sommer, planter og deilige varme dager! Så nå fikk jeg lyst til å blogge igjen. Tenke og kjenne på den nydelige tiden som kommer… Ikke bare det. Nå er jeg klar for å tenke over hva jeg har lyst til å gjøre i kommende hage-sesong.

Noe jeg absolutt skal gjøre i år også, er dette…

Så solsikker og kosmos!
Se alle de vakre solsikkene!

Hundrevis av smilende soler!!!

Til glede for oss, og alle som gikk i gjennom gården…

Kosmos i forkant…

Til fryd for øye og en stor glede for meg å plukke blomster til vakre blomsterbuketter…

Bare helt fantastisk, ikke sant!

Så nå er jeg i gang!

Planer skal legges og ting skal forberedes. Og nå kjenner jeg på følelsene… Det er følelsen av sommer og lykke!

Og du da?

Gledes det til vår og sommer?

 

DIY – Pergola

Hei.

 

Da er tiden kommet til slutten av prosjektet. Og det er dette som er prikken over ièn. Der villnisset en gang var, skulle det nå bli et fint hagemiljø.

Vi skal vi lage pergola!

Det var bare å sette i gang.
Dette her er Jarle sitt prosjekt. Han hadde alt klart i hode, og jeg visste lite om hvordan dette kom til å bli når det ble ferdig. Egentlig ganske frustrerende, men det blir alltid bra det han gjør, så han hadde min fulle tillitt.

Selv om det ikke er anbefalt, velger vi å grunne materialene før vi setter de opp. Derfor lager vi ferdig delene så langt det lar seg gjøre.
2″5″ skulle brukes til dragere, og de skal få den samme profilen som hjørneknektene.

Jarle tegner og kapper. Totalt 6 stk skal det bli.

Jeg er maleansvarlig og med fin musikk på radioen koser jeg meg med det.

Mens Jarle driver med tilpasninger…

Her har jeg detti av for lengst…
Jeg skjønte overhode ikke hva han drev med. Men han forklarte at han måtte felle inn i stolpen, slik at hjørneklossen skulle treffe både stolpen og drageren…

Okei… Det hørtes fornuftig ut (men jeg skjønte fremdeles ikke noe av det).

Når alt vi kunne lage på forhånd var klart, var tiden inne til å sette dette i sammen.
Det første vi gjorde var å måle ut hvor søylene skal stå. Deretter settes jordspyd i bakken.

 

Så settes stenderene opp…

Deretter ble den første drageren (en 2″4″) skrudd fast i veggen, og i stolpen.
Hjørneklossen ble satt på og hjelper til med å holde ting på plass…

Det samme gjøres på andre siden…

For at ikke hjørneklossene skal sprekke, bores det hull der skruene skal stå…

Så skrudde vi fast lekter som støtte, før vi løftet på plass drageren foran.
Den har fått samme endeavslutning som utstikkene på garasjen.

 

Det neste som skal gjøres nå var å måle og kappe dragerene på toppen.
De skal også kappes for å “tres” på forkantdrageren (hmmm… forkantdrageren? er det et ord? Jeg mener i hvert fall den planken som ligger foran)

En og en ble målt og tilpasset, og satt på plass. En etter en…

Og det var så langt.
Planen videre er at vi skal ha drueplanter som skal vokse opp og drueklaser skal henge ned fra taket.
Men da må de ha noe å klatre i…

 

Klatrestativet blir satt i søylespyd, og festet i toppen.
Og en hjørnekloss til avstiving og pynt…

 

 

 

Og litt finjustering med malingsrulla…

Det var pergolaen, og nå skal det plantes drueplante på hver side, og en i midten.
Den i midten måtte også få noe å klatre i. Der falt valget på armeringsmatte.
For å gjøre den litt utenom, ble den kuttet som en slags trekant.

På bakken i pergolane valgte vi tre 70×70 cm betongheller og grus i mellom.
Disse hellene var så tunge at han John Deere måtte løfte de opp…

Det ble målt opp, og hellene lagt sentrert i pergolaen.
Og drueplantene plantet og armeringsmatten skrudd opp.

Så var det å fylle på med mer grus, og så litt finraking.

 

Og så var prosjektet ferdig!

 

 

Og bare for å vise hvordan det så ut da vi startet…

Vi skulle bare lage ny trapp…

Hei igjen, og god søndag.

 

Her på gården fortsatte vi med prosjektet.
Vi hadde nå stabla ferdig muren, tiden har kommet til da vi skulle lage ny trapp. Det var jo faktisk bare den som vi egentlig skulle lage til og begynne med.

 

Denne gang valgte vi at trappen skulle lages av jernbanesviller.
Og for at svillene ikke skulle ligge rett i jorden hvor de fort kan råtne, men å vare lengst mulig, ble det lagt veiduk i bunnen, og fylt på med pukk.

Jernbanesvillene ble kappet i riktig lengde, og lagt på plass en etter en.
Vi boret hull i svillene som ligger på flasken, og slo to armeringsjern ned i, og dermed ble trinnene forankret i bakken. Da holder de seg på plass.

 

Til rekkverk ønsket vi å gjenta det vi lagde i skråningen oppe ved verandaen på huset.
Det er stolper av 98×98 impregnert, som ble saget med spiss på toppene.  Totalt 6 stk skulle det bli…

 

Tykt hampetau ble knytt rundt stolpene og brukt som rekkverk.
For å holde tauet på plass, skrudde vi en skrue midt i knuten, og inn i treverket.

Endene ble surret med hampe-tråd, og deretter ble endene “dratt ut” til en dusk.

Og slik ble trappen til slutt…

Men det som bare skulle være et “trappe-prosjekt” hadde utviklet seg.

For vi hadde jo fjernet alle buskene, og nå var det jo helt tomt og stusselig overalt.

 

Nei slik kunne det absolutt ikke være, så jeg tok bil og henger og farte avsted! Hagesenteret kalte. Nå skulle det shoppes!

Det er bare et lite men her… For det som egentlig skulle vært gjort først, var å legge kantsten rundt gressplenen, og fylt på med mer jord.
Akkurat som om jeg hadde tid til å vente på det.

Her skulle det plantes ja!

Jeg grublet litt rundt beplantningen, og valget falt på Buksbom og Hjerte-tre.
Tanken var også at dette område skulle være enkelt å vedlikeholde.

Rundt hjertetreet ønsket jeg meg en kant av små-gatestein.
For å få dette pent, på en enkel måte, tok jeg en plankebit -(det nærmeste jeg fant) og bant på en hyssing-bit og rundt treet, og dermed hadde jeg laget meg en passer…

En enkel måte å lage en sirkel på, og akkurat i den størrelsen jeg ønsket meg.

På med duk, grus og sement. Da vil steinene ligge pent for alltid…

 

Planen videre var å lage et miljø, dekket med dekor-stein. Og for å slippe å få steinene ut i gresset, la vi ned en kant av stål.

Deretter gikk turen til Frithjof Paulsen, for å kjøpe stein.

Det ble akkurat slik jeg ønsket meg!

Rundt stammen ved treet, ble det plantet hasselurt. Det var ingen suksess, for de liker absolutt ikke en tilværelse i full sol. Og nå er det nesten ingen blader igjen. Her har jeg nok ikke noe valg. De må tas opp og jeg får finne en annen plass til dem.

Ved kanten av granittblokkene ble det plantet vårfloks. Planen er at disse skal vokse seg store og henge ut over kanten.

Ved trappa ble det plantet Flikrandstopp som vokser fort, og skal dekke skråningen. For der var det umulig og legge stein. De bare triller av.

Ved enden inn til garasjeveggen, ble det en liten skråning, og der ønsket Jarle seg en liten trapp…

Og hvis Jarle vil ha trapp, så blir det trapp. 🙂

For at det ikke skal bli for mye av jernbanesviller, valgte vi steintrapp…

Jeg bare digger de gamle steinene!

For at steinene skal holde seg på plass, ble det først lagt duk, og så fylt opp med pukk.
Vi startet med å legge nederste trinn, for så å fylle på med mer pukk i bakkant av steinen, slik at pukken lå helt rett i flukt med den første steinen. Deretter la vi neste stein oppe på pukken, kant i kant med steinen under.
Slik fortsatte vi trinn for trinn.

 

Deretter fylte vi på med jord på sidene, og så skal det plantes.
Men nå har tiden rukket å kommet til juni, og vi har et vær som slår den beste sydenvarme. Rundt 30 grader i en lang periode, derfor valgte vi å vente litt med å plante.

 

Det var så langt.

Nå som var trappene ferdig, var det på tide å fortsette på det som nå var blitt et nytt hageprosjektet…

På tide å legge kantstein.

 

Vi målte opp og gravde opp for å legge duk og pukk. Grunnarbeider! Æsj. Det tregeste jeg vet om…
Det er bare kjedelig og tar det mye tid. Men noe en bare må være nøye med, om man ikke ønsker å gjøre jobben på nytt.

 

Men når det først var gjort, gikk det raskt å legge ut kantsteinene.

Vi fylte inntil kantene på begge sider med mørtel.

Da blir steinene liggende, selv om vi skulle kjøre på de med traktoren. Det er det nemlig veldig fort gjort å gjøre.
Så skulle det fylles på med jord for å få bakken rett og pen.

Da fikk Jarle det for seg at han ikke synes at det ble pen overgang til dekor-steinene. Så da tok han like godt bort de fleste steinene igjen! Så fylte han på mer jord.

Jeg synes det var fint som det var, og da ble jeg så frustrert at jeg rett og slett måtte gå vekk. :-))

 

Så var det å så gress…

 

Og det var så langt.

Nå er det bare å vente på at det skal vokse og bli grønt og pent.

 

Med ønske om en fin-fin dag…

 

 

 

.

 

Støttemur av gamle granittblokker

Hei!

Årets hagesesong startet tidlig. Egentlig skulle vi reist til Gran Canaria i mars, men siden hele verden stengte ned, ble det to uker ferie hjemme i stedet.

Vinter og snø i Fredrikstad har også glimret med sitt fravær i år, så da var det bare å sette i gang. Planen var – vi skal lage ny trapp nede ved låven. Og etter det, skal vi fortsette i hagen, der vi slapp i fjor.

 

Så i stedet for å ligge på en solseng i Spania, tok vi på oss arbeidstøy, og erklærte hagesesongen for åpnet!

Uteområdet nede ved låven har ikke fått noe spesiell pleie på mange år, så det som en gang var lite og pent, har nå utviklet seg til et overgrodd buskas…

 

Dette er trappa som var grunnen til prosjektet.

Her måtte det jo bare gjøres noe.

 

 

Så da gikk vi igang med beskjæring og fjerning av busker og kratt…

 

Røtter ble fjernet, og jorden ble klargjort for nye planter til våren…

 

Men når buskene ble fjernet, kom den gamle muren til syne…


Og det var ikke akkurat noe lekkert syn!
(Strømkabelen i luften hang ikke lenge da Jarle skulle svinge seg med gravemaskin, så den tok vi like godt å gravde ned i bakken)

Så det var vel egentlig ikke noe å lure på…

Det må lages ny støttemur.

Heldigvis har vi et lager med stein, for i den gamle muren var det en salig blanding av smått og stort. Og ikke nok store steiner for å lage en pen mur.

Det ble lagt duk, og pukk ble fylt på, og vi tegnet med merkespray der vi ønsket at muren skulle stå…

Så startet stablingen…

Jarle har blitt en raser på å bruke klypa…

 

Siden vi ikke har noen planer om å stable denne muren flere ganger, la vi duk og pukk også bak muren.

Så til slutt fylte vi på med mer jord.

 

Så etter noen uker var vi tilbake der vi startet…


Vi skulle jo bare lage en trapp…

Fortsettelse følger… 🙂

En skigard må man jo ha…

<a href=”https://www.bloglovin.com/blog/3600088/?claim=vzwbaqs34fb”>Follow my blog with Bloglovin</a>

For noen år siden så jeg et bilde av en skigard med snø og lykter på. Det var SÅ vakkert!
Faktisk så fint at selv mannen i huset ønsket seg skigard…

Vi så for oss den i vår egen hage… Og bare MÅTTE ha det!

Det er kanskje ikke på bondelandet, i utkanten av Fredrikstad, det passer best med en skigard, men pytt! Det betyr ikke noe for oss. VI ønsket oss skigard, og skigard måtte det bli!

 

Så en sommerdag i 2018 begynte jakten på en ekte en. Vi kunne jo ikke lage dette selv. Nei, vi måtte ha en ekte en. Sånn som de har oppe i dalene…

Heldige er vi, som har en hytte-nabo fra Gålå! En som sa seg villig til å kjøpe den for oss og frakte den helt hit til Huset på landet!
Stian… TUSEN TAKK!!! Du er bare fantastisk!

 

Så sommeren 2019 kom skigarden ferdig buntet til Huset på landet…

Dette ser ikke mye ut, men er faktisk nok til ca 40 meter.

 

Her langs kanten skulle den stå…

 

 

Så startet moroa…

Staurene ble plassert to og to, med klart til å kløvde skier legge i mellom.

 

Vi brukte spett til å stikke hull i jorden, og slegge til å slå staurene ned i bakken.
Det er litt forskjellig høyde på de, men det er jo det som er fint!

 

Her er en liten videosnutt om hvordan resultatet ble.

 

Og slik ble det når det ble vinter og snø…

 

Vi ble nok en gang fornøyd med innsatsen, og det ble akkurat slik vi så for oss.

Ønsker deg samtidig en fin søndag, og alle mammaer en strålende morsdag.
Her blåser det ville stormer og regner så det spruter! Så der blir en deilig innedag med fyr i peisen. Og jentene våre kommer på besøk i ettermiddag. Det gleder jeg meg til!