Siden vi sakte men sikkert nærmer oss 50-åra er planen å gjøre hverdagen og vedlikeholdet av hagen noe enklere (siden vi allerede nå har begynt å få “gammelmanns-lyder” les: “stønner” når vi reiser oss opp, stive og støle, etter pausene).

Så en av tingene vi prøver på, er å slippe å gå med kantklipperen mer enn nødvendig. Derfor har vi nå lagt belegningsstein langs kantene i deler av hagen.

Vel… “Vi” er det kanskje ikke riktig å si her, siden jeg ikke har tatt i en eneste stein…

Men Jarle derimot…

Han har jobbet som en helt!  De siste dagene har han lagt på knea i hagen og vært stein-legger, mens jeg har kost meg med å  plante og lage nytt “miljø” i skogkanten.

Vi ble enig om at kantsteiner ville være praktisk ved gressklipping. Jeg skal altså nå slippe å gå med kantklipperen. Og det er fint! For da får jeg jo mer tid til ” å lukte på blommorna”.

Her er det ferdig langs muren…

Så skal han fortsette til venstre for trappen…

Og da startet diskusjonen…
Tror du ikke den mannen forlangte at jeg skulle fjerne plantene i bedet langs fjellet.

Selv om jeg prøvde etter beste evne å få han til å legge kantsteinene utenfor blomsterbedet, fikk jeg til svar at det var det dummeste han hadde hørt. Han skulle visst legge steinene slik at buene passet til hverandre både i sving og i høyden. Så beskjeden var klar: Plantene måtte opp! Enten av meg, eller av han.

Og da var det bare å løpe å hente spaden.
For at han skulle spa opp de stakkars uskyldige plantene, det kunne jeg ikke gamble på at skulle gå bra.

Opp kom plantene og ned kom steinene.

Her foran trappen skal han legge en liten skiferplatting,

Skiferen som er brukt her er faktisk fra en tidligere vinterhage på Sykehuset i Fredrikstad. Blant annet skulle all skiferen den gang fjernes og kastes, og da var det godt at min pappa tok vare på skiferen, da de hadde jobben med å rive og fjerne den.
Skiferen lå først i hagen til mine foreldre, før de så bygde seg tre-veranda.. For oss er det godt å slippe å kjøpe og gode minner å bruke disse…

Et avbrekk med belegningsstein midt i buen, gjorde seg.

Og så ble det klart til at jeg skulle få sette plantene tilbake…

Den store Hostaen som sto på hjørne, ble med ett delt i tre, da det ikke var plass til den store klumpen på hjørnet igjen.
I midten står bronseblad, og helt innerst ved trappen står en liten duftjasmin.

Jeg håper virkelig at de har god nok plass til å trives, selv om bedet har blitt litt smalere.

Mens jeg plantet, fortsatte Jarle med steinen…

Området rundt bjørka har alltid vært et problemområde.
Gresset vokser høyt inntil treet, og jeg glemmer selvfølgelig stadig å klippe der. Det er jo i grunnen derfor det vokser seg høyt… 🙂 

Så startet jobben med å fylle på med jord. Og da ble jeg invitert med på laget igjen…

Nå skulle det spas og trilles jord… Pust, pes, sukk, stønn…

Og rakes og rakes…

Og til slutt så nytt gress og tromle over.

Etter mange, mange trillebor-lass med jord og raking og såing i stiv kuling, kunne vi fornøyde se oss ferdig og ønske regnet velkommen.

Det er jammen godt vi slipper den varmen som sommeren kan tilby. Det er jo mye bedre å jobbe i tykt tøy og med lue på!

#hage #belegningsstein #kantstein #skifer #vedlikeholdsfrihage