hits

Drømmen om en pergola...

Det er vinter og vinteren det er en tid man drømmer...
Da sømfares nettet, blader og bøker...
Med kaffe i koppen og knitrende peis...
Og pulsen er lav...
Skikkelig kvalitetstid!

I dag morges har jeg drømt om pergola...
Vi har en del av terrassen vår som ikke blir brukt. Kanskje mest fordi vi liker å sitte og se utover, og da er det best å sitte på "utsiktsplassen". 

Men om vi hadde hatt en pergola der, da hadde vi sikkert brukt plassen!
Se på denne da... SÅ FIN!!!

 

Eller kanskje noe ala denne...

 

Jeg ønsker meg tett tak, så vi kan sitte der i all slags vær...

 

Men jeg ønsker også å ha et "levende tak"...

 

Med klatreplanter.
Kanskje roser?

 

Eller druer?

 

Og belysning...

 

Det er så romantisk...

 

Kanskje den skal være malt?

 

 

 

Eller en rustikk vri...


 

Og med en spiseplass under...


Alle bildene er funnet på Pintrest. 

For øvrig en super plass å drømme seg bort og hente inspirasjon.

Her i huset blir det ikke mer drømmeland i dag. Først skal det jobbes litt, så skal det forberedes til familiemiddag i morgen.

Alle jentene, barnebarnet og svigersønn, kommer hjem. Da skal vi kose oss med deilig mat og prater sammen.
Vi prøver å ha familiemiddag en gang i måneden. Alle er jo så travle, så da er det fint å få de hjem og roe ned. Og det er en tradisjon vi alle setter stor pris på.

Ha en fin-fin lørdag! 

Klem fra Line

 

 

 

 

 

Huset på landet fra luften.

Ja det må jeg si...
Det er ganske rart egentlig... Å se huset og hagen fra fugleperspektiv... 

I fjor sommer kom min bror på besøk. Han hadde investert og kjøpt seg drone. Vi leser jo stadig om hvordan droner sendes i luften og invaderer privatlivets fred. Og det kan jeg forstå at ikke er så hyggelig. Men når det er en selv som sender denne rariteten i luften, og ser hvor fantastisk det er. Da blir det noe annet...

Dronen ble startet, og jeg fikk nøy beskrivelse av hva som skjedde, og hva den kunne gjøre.
Nå er ikke dette et innlegg om droner, men bare et eksempel på hva en kan se.

Han sendte den opp, og kjøre den rundt området vårt.
Artig var det da å få bilder av Huset på landet fra luften...




Det er ganske annerledes å se hagen fra luften. 
Alt blir på en måte annerledes. Og plutselig får jeg innspill til nye ideer...

Her for eksempel... 


Her burde vi virkelig lage en trapp ned steinklova. Og så selvfølgelig med en gangsti ned til trappen..
På hver side av den trappen ser Jarle nå for seg en fontene med løvehode som spruter vann ut og ned i et lite basseng. Hørtes ikke det fint ut!
 

Som dere ser, ligger huset vårt midt i skogen...


Og ja... Om dere lurer... Det er null kveldssol!

Men det visste vi da vi bygde huset. Men at det skulle bli et så stort savn, hadde vi aldri trodd.
Så dere... 
Skal dere kjøpe tomt og bygge hus, er det tre ting som betyr noe. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.

Men uansett... Vi elsker plassen og stortrives her. 
Det å bo på landet er noe helt spesielt. Med stillheten og naturen rundt seg. We love it!

Line

 

Favorittstarten på helg


De fleste gleder seg vel til helgen. Det gjør i hvert fall jeg.
Og noe av det som jeg liker best på vinterstid, er å starte helgen rundt bålpanna...

Noen ganger griller vi pølser, andre ganger har vi suppe.
Noen ganger er vi alene, andre ganger kommer det venner eller familie på besøk.

Denne helgen var det bare Jarle og jeg...



Da sitter vi å ser inn i bålet, prater om dagen som har vært.





I går var det akkurat passe kaldt, rundt 0°
Da kan vi sitte i flere timer...

 



Merkelig hvilke rariteter man kan få for seg...
Å ta på seg varmedress og sette seg ute, når det finnes en god sofa mann kan ligge på inne. Og tv har sikkert flere program å by på.
Men det er virkelig å anbefale. En deilig start på helgen!
 
God helg!

Line

 

 

Reisebrev fra Japan



Nå har det gått lang, lang tid fra jeg kom hjem fra en fantastisk reise til Japan.
Men en slik fantastisk tur bare MÅ dokumenteres...

Jeg var så heldig å bli invitert med vår leverandør av Makita elektroverktøy til deres hjemland Japan, for blant annet å besøke hovedkontoret og fabrikken Makita Okazaki Factory som ligger utenfor byen Nagoya.

Men turen var så mye, mye mer enn dette.

Totalt var det ca 120 deltakere fra Norge og Sverige, som reiste fra hjemlandene våre, til Munchen i Tyskland, og hadde deretter 11 timer flytur før vi ankom Tokyo fredag 24 mars kl. 10.00. Ved ankomst stod det fire busser med guider klare for å hentet oss.

Dag 1.
Første stopp var i Imperial Palace East Garden, i Tokyo.
Imperial East Garden ligger i den østre del av området rundt keiserpalasset, og er en populær "grønn lunge" i Tokyo.



Håpet for meg, som er over gjennomsnittet hageinteressert, var at vi fikk oppleve full kirsebærblomstring, men det var dessverre litt for tidlig. Men noen trær var allikevel i gang...



Her er det fra utsiden av parken.


Inne i parken ble vi møtt av en fantastisk park med flotte murer og en mengde av trær. Alle beskåret med omhu...





Med en innsjø med fisker og fossefall.






Og det var ganske spesielt, for parken lå kloss inntil høye skyskrapere...


Ganske spesielt å gå ut fra parken å rett inn i skyskraper-verden.

Etter besøket i Imperial Palace East Garden, gikk turen videre med buss til hotellet, Shinagawa Prince Hotel, i Tokyo.

Her skulle vi bo i to netter.

Etter en ganske turbulent innsjekking, skulle vi finne rommene våre. De lå selvfølgelig spredt i alle etasjer. I et hotell fordelt i tre bygninger, som føltes som en middel stor by. Og da kan jeg love dere at jeg følte meg forlatt. Da jeg sto der helt alene... Alle var borte... Det var faktisk over 3600 rom der...


Foto: Funnet på Google.

Og da jeg omsider fant rommet mitt, og fikk sparket av meg skoene, kom det obligatoriske dobesøket...Etter nesten et døgn på reisefot, og en panisk "måholdemeg-syndrom" var dette rommet meget kjærkomment...




Men hvordan i helv... skal man håndtere dette greine???



Man kunne vaske både tissetasser og rompehull etter beste evne. Men hvordan man skulle få spylt vekk innholdet i toalettet... DET var for meg et stor spørsmål!!!
Men med et stor reisefølge og heldigvis en felles-side på Facebook - fikk jeg svar på det... Det var en dings på veggen, man skulle trykke på!

Så da var jeg redet, og kvelden kunne fortsette...

Etter en liten time eller to, skulle vi møte på "møteplassen" for felles transport til kveldens middag på Roppongi Hills Club.



Min kollega Tommy og jeg veldig fornøyde.

Deltakerne var fra forskjellige butikker i Norge og Sverige, så det var mange mennesker som skulle bli kjent med hverandre.




Utsikt over Tokyo fra restauranten...




Dag 2.
Neste dag var det tidlig opp.
Det var full dag på programmet.

Først reiste vi med buss til National museum of Emerging Science and innovation.




Her var det mye å se...



Over er en H-IIA-rakett som har blitt brukt til å starte satellitter og måneskipende romfartøy og å lansere Akatsuki, som studerte planeten Venus. H-IIA fl¸y første gang i 2001.


Vi fik også se SHINKAI 6500 som er en ubemannet nedsenkbar ubåt som kan dykke til 6.500 meter - dypere enn noen annen. Slike blir brukt til forskning over hele verden i dag. Både i Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og havet rundt Japan...





Besøket ble avsluttet av en oppvisning av roboten Ashimo, som kunne både gå, løpe, hinke og sparke ball...





Så var det på tide å flytte oss videre...
 




Og nå var det på tide med litt mat.
Så neste stopp var til en lokal restaurant George Town in Ariake Washington Hotel, hvor vi spiste buffet...


Og jeg elsker buffet, og mate smaker fremdeles nydelig!

Og måltidet ble avsluttet med en liten mini-is og kaffe...






Så var det ut til neste besøk.
Vi befinner oss enda i Tokyo, og nå skal i opp i dette tårnet...


Sky Tree er et 634 meter høyt tårn i Sumida-ku, iTokyo. Tårnet ble åpnet 22. mai 2012, og er 34 meter høyere enn Canton Tower i Kina
Det er to utsiktsplattformer i tårnet, et på 350 og et på 450 meter over bakken.


Jeg stoppet på 350 meter, og syntes det var MER enn høyt nok!!!

Jeg er ikke så veldig glad i høyder, og det var ganske ubehagelig å være der. Følelsen av å konstant gynge var noe ubehagelig, så det var helt greit å komme ned igjen. I en heis som gikk i en rasende fart.


Etter dette fikk vi et par timer egentid en plass i Tokyo sentrum...

Det myldret av mennesker. 
Og for meg som er vant til å bo og leve på landet, var det ganske så overveldene.
Men trygt i gjeng med mine tre kjente, gikk det veldig bra.

På kvelden var det ut på middag igjen. Nå skulle vi spise på en Japans grillrestaurant, Gyu-Kaku



Her bestilte vi det vi ville spise, og grillet maten vår selv. 

Dag 3.
Neste dag skulle vi forflytte oss, og turen gikk nå videre til Nagoya.
Vi skulle reise med Bullet Train, et hurtigtog som gikk opp til 320 km...





Ombord fikk vi servert matpakke...










Etter ankomst i Nagoya gikk turen videre til Makita Okazaki factory. Hovedkontoret til Makita i Japan.
Og våre flagg var heis til ære for besøket...





Vi ble ønsket velkommen...




Fikk så en omvisning på fabrikken, og der tar man ikke bilder.
Men på showrommet ble det vist frem det meste av hva Makita har av elektroverktøy.

Her er en type i forskjellige utgaver...




Vi spiste lunsj og hadde demo, hvor vi fikk se nyheter og selv fikk lov å teste ut det vi ville av verktøy.





Etter en hel dag på fabrikken gikk turen videre til hotellet med buss.




Og dag 3 ble avsluttet med gallamiddag.





Lekkert pyntet bord...




Underholdning ble det også...





Kveldens meny...
























Her er bilde av "bordet mitt" sammen med alle direktørene. For verden, Europa, Skandinavia og Norge...


En flott opplevelse!

Turen er enda ikke over. Henger du med?
Nå er det dag 4 og den starter med en god frokost...



Før turen går videre med buss til Toyota Commemorative Museum og Industry and Technology




Det var mye å se, og Toyota er ikke bare bil...










Men med to reisekamerater som var litt over gjennomsnittet interessert i bil, tok det laaaaang tid før det ble pause...





Så bar det av sted med buss, til neste stopp, Okage Yokocho der vi først spiste lunsj... 



Til informasjon kan jeg fortelle at nesten alt vi spiste var fiskeretter. 

Så var det en liten sigtseeing


(Bildet er lånt av Trip Advisor)







Og på utsiden av Okage Yokocho ligger Ise Jingu, som var neste stopp på agendaen...





Ise Jingū er et Shintotempel som ligger i byen Ise. Tempelet ble oppført år 4 f.Kr. og er tilegnet solgudinnen Amaterasu





Overalt var det flotte trær...












Etter nok en utrolig opplevelse, gikk turen videre med buss gjennom et vakkert landskap...
 


Det gjaldt å følge med, for det var mye som dukket opp av godbiter under veis.


Etter hvert kom vi omsider til hotellet, Ise-Shima Royal Hotel. 

(bildet funnet på Google)

Og hold deg fast. Her var det ingen seng!!!


Jeg endevendte alt, i håp om å finne en plass å sove.
Men det eneste jeg fant var laken, pute og dyne. Så her var det bare å innlosjere seg på gulvet.


Så var det tid for middag. Og kveldens antrekk lå klart på rommet...


Undertegnede ikledd en Yukata.


Kveldens middag ble inntatt nesten på gulvet...




Menyen...





Og slik så den menyen ut...


Fremdeles fisk på menyen. De er glad i fisk i Japan.


Selv begynner jeg å lengte etter kjøtt, men er like blid...





Dag 5.
Dagen etter skulle vi forflytte oss med bullet train til Hiroshima. 
Og der skulle vi ut med båt...




En glad gjeng. Ut på tur, aldri sur...




Og så kom vi til målet, Miyajima, en liten øy på utsiden av Hiroshima...




Der gikk hjortedyrene i gatene...




Og der ligger den berømte Itsukushima-helligdommen, som er kjent for å være en av "Japan Sankyo" (Japans tre mest berømte naturskjønne steder). Et UNESCOs verdensarvsted for sin "flytende" røde torii-gate


"Torii er en tradisjonell japansk portal som vanligvis markerer inngangen til en shintohelligdom eller en hellig plass i naturen. Den står som et skille mellom verdslig og sakralt, og som en påminnelse om at man bør rense seg rituelt før man trår inn på hellig grunn" (hentet fra Wikipedia).

Koselige gater med mulighet til å kjøpe med suvenirer...





Og suvenir ble det...














Etter fire timer på øya, tok vi båten tilbake til Hiroshima. Og gikk til fots til Hiroshima Washington Hotel, hvor natten skulle tilbringes.
Men først skulle vi til byen for å spise middag...





Nå skulle vi spise Japansk pannekake...




Ja, om du lurer... Det er fisk... :-)





Her tilberedte maten mens vi satt rundt bordet...










Selv om Japansk mat blir tilberedt etter alle kunstens regler, og det er en opplevelse å smake, måtte vi innom en annen restaurant på veien tilbake til hotellet...





Dag 6.
Nå var dagen kommet, og det var den dagen jeg så mest frem til på hele turen. Alt vi hadde opplevd så langt var bare så utrolig fantastisk, men nå skulle vi besøke plassen de fleste har hørt om. Der hvor bomben over Hiroshima falt.

Hiroshima Peace Memorial Park and Museum...





Her står jeg på broen hvor bomben falt. Og dette er bygningen som utrolig nok ikke ble totalt jevnet med jorden...




Det var mange følelser som dukket opp her.



Og på museumet kom det også mange tanker. Ord blir fattige, når man ser hva som en gang skjedde...





























Barnas Fredsmonument...



Sadako og de tusen tranene.
Historien om Sadako, jenta som ble rammet av leukemi etter atombombingen av Hiroshima, er kjent over hele verden. Men dette er mer enn en fortelling om ei jente de beskriver skjebnen til mange overlevere i både Hiroshima og Nagasaki, og på andre steder i verden der atomvåpen er blitt prøvesprengt og radioaktivt nedfall er blitt spredt.
Sadako Sasaki var to år gammel da atombomben falt over hennes hjemby Hiroshima, Japan. Hun befant seg 2 km fra bombens nedslagsplass. I motsetning til de omkring 140 000 menneskene som ble drept og de omtrent like mange som ble skadet, unnslapp Sadako atombomben uten synlige skader.
Da Sadako var blitt 11 år gammel, ble hun tatt ut på stafettlaget for sin skole for den årlige idrettsturneringen. Hun blev veldig glad og stolt, og når dagen kom, førte hun laget sitt til seier. Sadako hørte ikke så mye av bifallet fordi hun var så svimmel, noe hun ikke fortalte til noen.
Sadako fortsatte å slite med svimmelhetsanfall, og en dag falt hun om i skolegården. Hun ble lagt inn på sykehuset og der konstaterte legene at hun hadde leukemi, en kreftsykdom man nå satte i forbindelse med radioaktiv bestråling.
En dag kom hennes venn Chizuku til sykehuset med ett forgylt papir. Av papiret brettet hun en trane samtidig som hun fortalte sagnet om den hellige hvite tranen. Det sies at den lever i tusen år. Hvis den som er syk bretter tusen papirtraner, vil hun bli frisk. Sadako begynte med én gang å brette papirtraner. Alle som besøkte henne tok med papir. Sadako ga aldri opp håpet om å overleve, men hun rakk bare å brette 644 traner før hun døde. Klassekameratene brettet de siste 356 papirtranene til begravelsen, og Sadako fikk med seg de tusen tranene i graven.
Klassekameratene ble ulykkelige av Sadakos død og fortalte andre barn om Sadako og papirtranene. De samlet inn penger fra elever i 3100 japanske skoler til et minnesmerke over Sadako. I 1958 sto Barnas Fredsmonument ferdig i Fredsparken i Hiroshima. På toppen av en stein står Sadako med utstrakte hender og løfter en trane av gull mot himmelen. Under momunentet kan man lese:
Dette er vårt rop,
dette er vår bønn;
fred i verden.






Etter mange, mange inntrykk, var besøket der over, og vi skulle reise videre.
Vi dro fra Hiroshima station med bullet Train, og skulle videre til Kyoto.

Her fikk jeg hjelp til å bære hattene jeg hadde kjøpt...




Og matpakke fikk vi...




Etter ankomst i Kyoto gikk turen videre med buss til Kinkakuji.




Tempelet ligger i vakre omgivelser.




Pavliongen er dekket av gull...




Og det var flere severdigheter i parken...









Her kunne man tenne røkelse...





Dagen er fremdeles ikke omme. 
Vest for Kyoto ligger Arashiyama, som er et flott tempelområde. Der er kan man se Togetsukyo-broen av tre... 





Og Bambus-skogen...



Dette område heter Arashiyama Bamboo Grove
(klikk på linken om du vil lese om stedet)





Og selvfølgelig ligger det også templer her.
Både Jojakkoji-templetet og Tenryuji-templetet, men disse så ikke jeg.


På ettermiddagen ankom vi hotellet Apa Hotel Kyoto Gion Excellent, hvor vi skulle bo de to siste nettene.
Resten av dagen var satt av til fri disposisjon, så da var det ut å se i Kyoto...




Og litt shopping...




Se litt rundt...




Så kom siste kvelden.
Da ble det arrangert en avskjedsmiddag på Kenninji Temple. Et av fire viktigste Zen Tempel i Kyoto.




Der var det underholdning.









Og mat...






 

Og så fikk jeg hilse på disse to...

Dette er to geisaer, Geiko og Mejko. Enda enn flott opplevelse, og jeg setter faktisk veldig stor pris på å ha fått oppleve dette. Vi ble fortalt at selv Japanesere opplever sjelden å møte ekte geisaer. Og de som er på bilde med meg er to av de mest berømte i Tokyo.

Nå har reisen kommer til en ende. Vi har hatt 8 fantastiske dager i Japan. Jeg er så takknemlig for hva vi har fått oppleve disse 8 dagene.

Så til sist vil jeg bare si til MAKITA Norge og MAKITA Japan.
HJERTELIG TUSEN TAKK!

Line

 

#reisebrev #japan #tokyo #imperialpalaceeastgarden #kirsebærblomstring #nationalmuseumofemergingscienceandinnovation #ashimo #skytree #gyukaku #nagoya #makitaokazakifactory #toyotacommemorativemuseumandindustryandtechnology #okageyokocho #isejingu #shintotempel #hiroshima #miyajima #itsukushimahelligdommen #japansankyo #torii #sadako #barnasfredsmonument #kyoto #kinkakuji #arashiyama #togetsukyobroen #arashiyamabamboogrove #kenninjitemple #geisa #geiko # mejko

 

Godt nytt år!


Nytt år med nye muligheter! 
Jeg har ikke noen nyttårsforsetter, men jeg har noen tanker om hva jeg skal gjøres annerledes i 2019. Så får vi se da, hva det blir ut av det. Ambisjonene er der i hvert fall!

Fjorårets siste dag i Huset på landet, ble feiret med familie og bordet ble dekket på i spisestuen, som vi alltid gjør på slike dager.

Det ble pyntet med hvitt og grønt og noen kongler...


 

Rent og enkelt...




Forretten var soyamarinert ørret med syltede grønnsaker....




Til hovedrett var det lammeskank med mandelpotetmos og ovnsbakte grønnsaker...




Og til dessert var det creme brulee...

I år har gjestene tilbudt seg å hjelpe til med maten. Svigersønn sto for forretten, min mor og jeg sto for hovedretten, og mamma sto også for desserten. En skikkelig dugnadsmiddag. Det var veldig hyggelig, og absolutt å anbefale!


Og her er gjengen min... ♥ ♥ ♥

Godt nytt år fra oss til deg...

I dag har jeg fri og er hjemme alene. Det er egentlig litt rart, etter så mange dager med selskap og mange mennesker. Julen er over, og huset vårt er snart tomt for julepynt. Solen skinner og det skal nytes. 

Nå skal Maja og jeg ut på tur i skogen, før siste rest av julepynt settes bort.

Men ønske om en fin-fin dag...


 


 

Nest siste dag i hageåret 2018

Hei, 

Lenge siden sist nå...
Det siste året har jeg brukt på jobben min, og både hage og blogg har måttet lide for det.
Men nå begynner jeg å se "lyset i tunellen" og både hage og blogg skal tas bedre vare på.

I dag har jeg gått en tur rundt huset, og sett hagen i vinterdrakt. Det er ganske fint nå på vinteren det også. Tankene går tilbake til sommeren som var, og til sommeren som kommer. Hva jeg har lyst til av nye prosjekter i 2019.
Det var solskinn og 3 minusgrader. Iskrystaller prydet de nakne grenene. De vakre sommerfargene er byttet ut med brunt.
En vakker dag i vårt paradis.

Bli gjerne med å se...





















































 

 



Tenk hvor stor forskjell det er mellom sommer og vinter. Hagen har gått i dvale, og det har jammen jeg også. 
Nå lades batteriene og før vi aner er tiden der igjen, hvor blomsterknopper dukker opp, og dagene blir lyse og lange igjen.

Hver tid har sin sjarm. Og jeg nyter de alle.

Ha en fortsatt fin-fin søndag.






 

Bestetiden i året

Nå er endelig tiden kommet hvor det meste dreier seg om hage.

Våronna på jordene er ferdig, overvintrede planter står ute til herding, og skal nå plasseres der de skal stå i sommer. Pynteting letes frem og jeg lurer fremdeles på hvor alle de lure plassene er. Ja, for jeg legger ofte ting på en lur plass, så det skal være lett å finne de igjen... Sukk! Lærer aldri...

Plantesenter besøkes etter tur.


Øynene fanger opp hver minste detalj...

 

 

 

 

 


Urtehagen begynner å komme på plass...

 

Tønna er fylt opp med vann...

 

Planting i det som plantes kan...

 

Og kjenne lykken over resultatet...

Ha en strålende dag!

 

#hage #urter #vintønne #jernurne #urne #hagebenk #hortensia

Tilbakeblikk i hagen 2017


Julepynten er ute, nå er det januar og nytt år. Og jeg kjenner jeg begynner å bli klar for å starte med hage-planleggingen for 2018. I fjor ble det ikke gjort så mye i hagen, som det planene var, men som man sier... Nytt år - nye muligheter! Og jeg gleder meg!

Vinteren blir brukt til å se på gamle blogginnlegg og bilder fra hagen. Da ser jeg hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra. For eksempel skulle jeg virkelig ha fylt på mer jord og kompost i bedet langs skogen. Her har plantene alt for lite å vokse i. Noe som resulterte i at det ble tørt, og plantene vokste dårlig...

Her er noen bilder fra hageåret 2017, på godt og vondt...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

































































































































































































Så nå er det bare å rigge seg til med kaffen og notatblokka, og kose seg med gamle bilder, blogger og hagemagasiner. Og kanskje dukker det opp en god ide eller to. 

Ha en fin-fin søndag!
 



Siste dag jul i Huset på landet

Nå begynner jeg virkelig å forstå at min alder har passert ungdommen, og raser av sted mot alderdommen. Og det største tegnet er vel at tiden går så utrolig fort! Jeg fikk med meg at jeg i midten av november, begynte å kjenne på julefølelsen, men måtte da holde igjen med pynting frem til 1. desember. Og vips! Så var det siste helg før julaften, og jeg hadde ikke pyntet noe, og jeg hadde heller ikke bakt en eneste julekake! Og nå! Nå er julen over og i kveld skal det feires overgangen til et nytt år. Er det ikke rart? Håper inderlig det er flere enn meg som har denne "tiden-går-så-altfor-fort-følelsen", hvis ikke tror jeg at jeg må oppsøke lege eller noe.

Men jul ble det.

Peisen fikk sin tradisjonelle pynt med einer og julepynt..

 

Juletre kom i hus, og jammen må vi ha vært snille i år. For se den pakkehaugen!

 

Tv får stå på, for vi må jo få med oss "Tre nøtter til Askepott" og "Reisen til Julestjernen"...

 

Jul i hver en krok...

 

Varme fra peisen...

 

Litt julegodt må man ha...

 

Og i spisestuen dekkes det til julemiddag...

 

Etter et sterkt ønske fra mannen i huset, ble dekk-tallerkenene sløyfet, men det ble jo pent allikevel... 

 

Så var det klart til å ta imot gjestene. Med fakler og rød løper...

 

I år feiret 7 store og en bitte-liten gutt, julen i sammen her hos oss. Vil du hilse på familien min, så kommer de her...

Dette er eldstejenta Tonje og det nye tilskuddet i familien, hennes sønn og vårt barnebarn Herman...

 

Og Herman har også en pappa...
Dette er Rune.

 

Så har vi mellomstejenta Stine og yngstejenta Sara...

 

Så har vi mamma`n min, Kari...

 

Og til slutt...
Min kjære mann Jarle og jeg...



Tror du ikke vi fikk besøk også...
Hils på nissemor... 



Ja julen kom og julen gikk...
I morgen ryker den ut igjen. For nå klør det skikkelig i "rydde-bort-julen-fingrene" mine.

Men først skal det gjøres klart til nyttårsfeiring. Og her skal kvelden feires hjemme med gode venner og familie. Vi gleder oss!

Ønsker deg en riktig fin nyttårsaften, og alt godt for det nye året.

Håper vi "ses" i 2018.





#jul #husetpålandet #familie #juletre #julepynt 

Kyllingsalat som virkelig anbefales

Dette er ikke og kommer ikke til å bli noen matblogg. Men da jeg hadde jentekveld her forleden, fikk jeg så god tilbakemelding på kyllingsalaten som ble servert, at jeg tenkte å dele den med dere også.

Nå har jeg nemlig spist alt som hører julen til, opptil flere ganger allerede. Så da er det greit å spise litt annet, så julematen smaker godt på julaften.

Nå skal jeg ikke ta hele æren for denne, for jeg fant en oppskrift på nettet, som jeg tok utgangspunkt i. Men her er min versjon, og det er nok til 8-10 personer...

Jeg begynner alltid med det som skal kokes eller stekes.

3 dl ukokt pasta, kokes og legges til avkjøling
5 egg hardkokes (12 min) og avkjøles.
2 pk bacon kuttes i små biter, stekes og avkjøles.
1,5 stekt kylling, ta av skinnet og kutt opp kjøttet i passende biter. 
1 pose pinjekjerner, varmes lett i tørr stekepanne
100 gram parmesan (frisk som rives på rivjern)
1 rød paprika
1/2 purre
1/3 isbergsalat

1 boks snacktomater, deles i 2
1/ rødløk, kuttes i små biter




Sausen som skal blandes i salaten lages av

1,5 boks creme fraiche
2 ss pesto
3-4 fedd hvitløk
Noen dråper sitron
1 dl kremfløte

salt og pepper etter smak og behag

Røres sammen...




Så er det bare å blande alt utenom tomater, rødløk og egg i sammen...




Deretter dandere det på fat, og pynt med tomater, rødløk og egg... 




Jeg elsker hvitløk, så jeg stekte hvitløks-brød og lagde en hvitløksdressing ved siden av. Dette kan selvfølgelig byttes ut med annet som man liker.

Oppskrift på hvitløksdressing:



1 boks rømme
3/4 pose majones
1 pakke gressløk, kuttes i fine biter (jeg klipper med saks). Spar litt til pynt.
3 store fedd hvitløk kuttes i fine biter.
2 ss sitronsaft

Bland i sammen, og pynt med litt av gressløken...



VELBEKOMME!

Da er det bare å be sammen noen venner eller familie og nyte førjulskveldene med en nydelig salat!
Og kanskje litt godt i glasset...





#kyllingsalat #kveldskos #pastasalat #mat #jentekveld 

Tid for å pynte ute

Det var den ferieuken.
Rart hvor fort noen fridager går. Så mye jeg skulle rekke og få gjort.
Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt, men noe fikk jeg utført....

I strålende solskinn hadde jeg mange fine timer ute.




Målet var å pynte rekkverket på verandaen med granbar og lys...




Granbaret ble kuttet i passe størrelser og surret fast rundt rekkverket, med ståltråd...




Det blir SÅ fint!




Å tenk! Jammen kom snøen og toppet stemningen...




Får rent julestemning av å se ut jeg...




I en dag...



Så kom regnet, og borte ble både snøen og julestemningen.
Men det er enda en stund til jul, så det er jo håp om at det blir en hvit jul allikevel...

Tid for selskap

Nå har omsider høsten kommet, og høsten den har jammen i meg snart passert. Nå er det snart vinter og tid for juleforberedelser.

Åååå!!! Som jeg elsker den tiden! Ja jeg elsker sommer og hage, men jammen er det godt når mørket kommer, og arbeidsdagen er over, og man bare inne. Noen kvelder kommer arbeidslysten til meg, og jeg rydder i skaper, eller vasker vegger og tak. Det er slike ting jeg ikke en gang vurderer på en vår- eller sommerdag. 
Men jeg må jo faktisk vaske og rydde litt inne jeg også. Og for meg, så passer førjulstiden til det.

En annen ting jeg elsker med denne tiden, er selskap. Nå har vi plutselig tid til å invitere venner en kveld. Ikke misforstå... Vi ønsker venner velkommen hele året vi, men nå inviterer vi. Inne. Jeg dekker bord og lager mat, og mørke høstkvelder blir til mange hyggelige sammenkomster. Oftes på kjøkkenet, men det er jo hyggelig å bruke spisestuen også.

Og nå sist inntok gjestene spisestuen, og anledningen denne oppdekningen var hyggekveld for damene i Drambuidene. 
 



Bordet ble dekket med brun lin-duk, dekk-tallerkener, lin-servietter og kongle-vaser fra Fredrikstad blomster...

Ja jeg har sagt det før, og sier det igjen... Det er slik at jeg finner ofte interiør jeg liker, i blomsterbutikker! Det er jo ikke slik at det bare er blomster i en blomsterbutikk lenger.

 

Gamle eike-nøtter, orkidè blomster fra en stueplante, lys fra matbutikken, og gamle lerkegrener i plastikk... 

 

Lin-servietter i fargen plomme, i en bastserviettring... 





Bordet dekket og klart til en hyggelig kveld...
 

 

Nå har Jarle og jeg tatt ut noen av de siste feriedagene våre.
Ikke skal vi reise bort. Bare være hjemme. <3
Nå skal jeg kose meg! Jeg skal pynte opp ute med granbar og lys, jeg skal fortsette med ryddingen i skaper, vaske kjøkkentaket og veggene, kanskje til og med male litt!

Deilig det også da. Og få tatt et lite røsk inne.
Kanskje skal jeg til og med ta meg en tur til byen. Se litt i butikker, gå på cafe... Det er det jammen lenge siden jeg har gjort!!!

Tror dette blir en knall-fin uke jeg!

Med ønske om en fin kveld...




 

#bordekking #tablesetting #interiør #interior #spisestue #diningroom

 

 

 

 

En sommer uten hageprosjekter



Dette er den rareste sommeren jeg har hatt noen gang. Alle de hageprosjektene og målene jeg hadde for sesongen har rett og slett ikke blitt gjennomført. Vi fikk satt opp fontenen, og that`s it liksom. Ikke har jeg tatt noen særlig bilder heller, og det gjør ikke akkurat blogging noe særlig enkelt. 

Men Jarle, han hadde et prosjekt i år. Han er såååå kjeeeeeedelig når han finner på egne ting. For Jarles prosjekt var å grøfte og oppgradere vår 900 meter lange vei. Og da valgte han å bruke en uke av ferien vår til det. Og mang en kveld, og fridager til det. Og det betydde jo at jeg dermed mistet både "Jarle-musklene" og redskapen til det jeg trengte hjelp til. Og det er sikkert derfor ikke jeg har fått gjennomført mine prosjekter. Sukk...
Men for all del... Det har blitt mange timer i hagen allikevel. 

Og så fikk vi se vår egen hage på tv... 

 

Og jammen var vi med også...





Vi har vært på hytta...




Vi har spist masse god mat...




Vi har slappet av...




Og vi har kost oss... 




Hatt mange stille og varme kvelder på verandaen...



Vi har kjøpt oss en røykmaskin, som vi egentlig skal ha i et fremtidig hageprosjekt, men som jeg bare måtte ta i bruk...





Og så gror det seg til...





Og blomstret så fint...




Og plutselig er sommeren forbi...




Nå er hagemøbler satt inn, lysthuset fylt med planter for overvintring, vedskjulet er fullt av ved, og vi koser oss inne.
Det er jo deilig det også da.

På torsdag kjøpte jeg meg nye halmkranser, som skal henge på dørene. Så i dag skal jeg ut i skogen og plukke litt som jeg kan pynte med. 
Men først skal jeg kose meg litt til på kjøkkenet med kaffen mens det knitrer så koselig i grua. 

Med ønske om en fin søndag!


Ny fontene i hage

Har du kjent den følelsen, når du har sett noe som du virkelig synes er fint og som du veldig gjerne skulle hatt selv, men av en eller annen grunn ikke kan få? Den følelsen har i hvert fall jeg hatt mange, mange ganger, Men det som er så fint med å ønske seg noe, det er at ønskene plutselig går i oppfyllelse. 

Jeg har ønsket meg en vannfontene til hagen...

Den jeg ønsket meg har jeg sett i forskjellige størrelser både på reiser, lest i blader og på nett. Jeg ønsket meg en i tre etasjer, Jeg visste ikke hvor man kunne kjøpe en slik, og ikke hva den skulle koste. Men at den ville passe inn i hagen vår, var jeg bombesikker på!


Men SÅ... En sommerdag i 2016, var jeg på Krukkegården i Ås.
Og nææææ... Der sto den jo! Helt alene for seg selv litt utenfor alt annet. Akkurat som om den var holdt av til meg.



Men sukk... Vi måtte reist hjem uten den vakre fontenen som akkurat hadde møtt sin utkårede (meg).


Men så kom høsten. 
Og Jarle og jeg, bilen og hengeren, var klare til et rørende gjensyn med den vakre gamle skapningen. For å virkelig få maksimalt utbytte av turen, inngikk jeg en avtale med Jarle om at han skulle gi meg 20 minutter å rusle rundt på - før han skulle begynne å mase om å reise hjem igjen...

 





Så da gikk jeg der i lykkerus og tittet i alle kriker og kroker. Og SÅ kjøpte vi skatten vår, og reiste hjem. 

Men det var oktober, og tiden var ikke inne for å montere vannfontene. Så den ble satt pent til side i vente på en ny vår og nytt liv i hagen hos oss.

Så ble det vår, og her skal fontenen stå...



Undertegnede som har tålmodighet som en unge på julaften, var en smule utålmodig med å komme i gang med prosjekt "hagefontene". Og siden Jarle var opptatt med andre ting, så var det bare å begynne selv...

Et hull ble gravd og fylt med grus og vatret opp...





En skiferhelle litt større enn sokkelen på fontenen ble lagt på toppen, slik at fonten skulle stå stødig. 


Og nå var jeg klar til å sette opp fontenen. Men den er kjempetung, så her måtte jeg ha hjelp.


Men da hjelpen kom, hadde jeg visst gjort feil. For det skulle jo lagt rør til strøm i bakken, og et hull i skiferplata hvor røret skulle komme opp... Hallo, sier nå jeg... Jeg hadde bare tenkt meg en skjøteledning!

Men etter en preken som gikk noe sånt som "skjøtekabel på gresset..." Gressklipper"... "kutter kabel..." "grave i bedet"  "bla-bla-bla..."
Så får han gjøre det selv da vet du...





Og slik gikk det... 




Og siden jeg synes grunnarbeider er noe av det treigeste jeg vet, så blir det kun bilder...

































Men vips! Så er den ferdig på plass!






Og jeg er strålende fornøyd. 









Med ønske om en fin-fin søndag...









#hage #vannfonten #vannihagen #fontene

Klipping av tujahekk



Til å være litt over gjennomsnittet hageinteressert, må jeg komme med en liten innrømmelse... Jeg er SÅ utrolig bra på å utsette ting. Noe blir på en måte bare borte fra hodet. Som tujahekken for eksempel... 
Den skulle vært klipt i sånn ca 4 år, men det virker som om jeg aldri helt har fått tid til det. Og derfor har den jo også vokst og vokst...








Og nå har jeg gått til anskaffelse av en helt ny batteridrevet hekksaks, og bevæpnet med den var jeg omsider klar for å gå til angrep på den noe ustrukturerte hekken.

Først måtte toppene tas...


Når sønnavinden blåser er det ikke noe trivelig å være ute hos oss, derfor må vi prøve å lage noen lune kroker. Så om vi skal ha litt le, kan ikke hekken klippes for kort. 
Og jeg klipte og klipte... Strålende fornøyd...

Vel... Så lenge var ikke Eva i Paradis... For da jeg kom til den siste toppen... ÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!!!! Da gjorde jeg noe grusomt. Jeg visste det ikke, altså... Helt sant! Men det var et fuglerede i toppen, og da jeg klipte den ned, så falt rede ned i bakken. Med 5 små fuglunger i... 
Jeg ble så lei mei. HVA gjør man da? De stakkars små overlevde fallet, og noen av de løp bort å gjemte seg ved husveggen. Åååå... Med vondt i hjertet tok jeg redet forsiktig opp, og plukket de små opp, (med hansker på) la de i redet, og puttet det forsiktig inn i treet igjen.

Håpet er nå at fuglemammaen så hva som skjedde og at jeg la redet tilbake - nesten på samme sted - og at hun vil finne barna sine igjen.

Og tujahekken... Den rører jeg ikke før til høsten. Da er jeg sikker på at det ikke er noen fugler i den.

God pinse fra meg med fryktelig dårlig samvittighet... Og som nå skal for å prøve å godtgjøre noe... Ikke spise kylling eller egg, og fylle på alt jeg har av fuglemat og meiseboller. Og kanskje lage meg et lite demonstrasjonstog på tunet... "Ikke klipp hekken nå!"   "La fuglene leve!" 






#hage #tuja #hekk #klippehekk 

Les mer i arkivet » Januar 2019 » Desember 2018 » Mai 2018
Huset på landet

Huset på landet

48, Fredrikstad

Jeg heter Line, er en "gladjente" og har bloggen "HUSET PÅ LANDET" - Den handler om min interesse for interiør, hagen, byggeprosjekter og ellers det som opptar meg. Velkommen! Om du lurer på noe, ta gjerne kontakt på mail: linee-oe@online.no

Norske blogger


Instagram

Arkiv