Er det mulig?
Alltid når jeg blogger hageinnlegg glemmer jeg hva de forskjellige plantene heter.
Jeg vet det godt, skjønner du – men når jeg setter meg ned å skal skrive – Vips! Borte…
Så mens jeg skal prøve å “rydde” opp litt i toppetasjen kan dere lese her og se om det er flere som kjenner seg igjen…
Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet. Alt i orden: jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt hvem som har skrevet til meg.
Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søpla er full. O.K., jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søpla. Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken til regningene som haster. Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen?
Mens jeg leter etter det arket jeg hadde notert på dukker et gammelt foto fram. Meg og gamlekjæresten. Jeg blir sittende å mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet. Albumet hadde masse løse bilder lagt inn. Jeg fikser dem alle og skriver tekst under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet oppå bøkene. Jeg finner støvkosten og feier alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet oppi hjørnet under taket med det samme.
Aha! Der over skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicen fra computeren. Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen.
Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann. Setter fra meg glasset på kjøkkenbenken og. Hei!! Der er brillene mine!! Jeg har lett etter de i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først.
Fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet! Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme.
Kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med det samme.) Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med.
Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene. Når jeg oppdaget at at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset.
Jeg vet at jeg hadde en svært travel dag!! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på Internett.
Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail…
Hehe…artig innlegg! Kjenner meg godt igjen, tror at hvis min mann skulle beskrive meg, så ville det blitt noe lignende 😉 Kjempefin blogg du har, legger deg til på Bloglovin 🙂
Ha en fin dag, klem fra Nina
Herregud, du er ikke alene!! Kjenner meg veldig igjen, har faktisk mistenkt at jeg har problemer med hukommelsen;) Jeg sporer av veldig lett, dette var som å lese om meg. Leste det høyt for samboeren min her, og han sier at AKKURAT sånn er det… Så jeg velger å tro at vi ikke er presenile, men lar oss spore av og rive med veldig fort 😉 Kanskje tilfeldig, men jeg vasket faktisk bilen igår, haha! Klem Line
He-he… Riktig så ille er det nok ikke.
Ha en fin søndag du også!
Klem
God morgen.Her kjenner jeg meg nok ikke igjen og håper att det bare var en engangs situasjon for deg:)) he he tror uansett ikke att du er presenil,det er foresten ett ord jeg aldrig har hørt før.Ønsker deg en god søndag