Fikk du med deg “Hagen min” som begynte på NRK på tirsdag?
Det gjorde vi!
Vi fikk vite om programmet som skulle lages i forfjor – da de ringte og spurte om å få filme hagen vår. Og filming ble det i juni 2016. Derfor var det med ekstra stor spenning vi dro til NRK sine lokaler for å se programmet sammen med andre hageeiere.
Vi ankom gamlebyen i Fredrikstad, med magen full av sommerfugler.
Inne fikk vi en varm og hyggelig mottagelse, og en omvisning i lokalene.
Deretter samlet vi oss i “miljørommet” hvor vi ble presentert for hverandre og hvor vi sammen så på siste episode av “Hagen min”.
Et herlig bilde av disse to ekte gladjentene som har laget programmet… Heidi Sivertzen-Oksmo og Camilla Næss.
Foto: Tor René Stryger / NRK
Deretter gikk vi ned på spiserommet hvor vi ble servert nydelig mat, og hvor vi skulle se på første episode.
I første episode besøkes hagen til Elsa og Jens Morten Dannevigs i Halden, gjennom fire årstider. Her er huset på vinteren…
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK
Og sommeren…
Foto: Camilla Næss / NRK.
De sår og dyrker det meste. Her er flotte Auberginer.
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK
I episoden ble det plantet Lobelia ut og ned gjennom en krukke. Og se så flott det ble…
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK
Dette står på ønskelisten til Jarle, så det spørs om ikke det blir en krukke med Lobelia her også etter hvert.
I programmet blir vi også kjent med grovsnekker Stine Bjørnstad, gartner Steinar Johansen og kokk Dag Tjersland.
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK
Med på premierefesten var også det første programmets hageeiere Elsa og Jens Morten Dannevig.
Og jeg var der…
Fotografert sammen med Heidi Sivertzen-Oksmo og Camilla Næss
Og her sammen med snekkeren i programmet, Stine Bjørnstad…
Jeg blir så glad av å være sammen med blide og glade mennesker. Og den kvelden så bugnet det av dem… <3
Om du ikke fikk sett episoden og har lyst kan du trykke “her“.
Det som er viktig å tenke på er at alle de hagene som blir besøkt, inklusiv vår hage, ikke er laget for å bli vist frem i et tv-program. Men hagene er laget med masse slit, kjærlighet og egeninteresse. Ingen av oss er gartnere men bare glade i å være i hagen. Og det er derfor jeg synes det er så fascinerende å se slike flotte hager. Tross alt… Dette er jo “bare” er en hobby.
Det startet en høstkveld tidlig i oktober 2015, nærmere bestemt klokken 20.00…
Telefonen ringte… “Hei! Det er Camilla Næss fra NRK… Vi skal lage et hageprogram, og har fått anbefalt å filme i hagen deres… Og vi lurte på om dere var interessert i å være med? Og om det passer kommer vi gjerne på en liten hagetitt i morgen formiddag?”
Himmel og hav!!!
Hjertet mitt slo som en dampveivals og det føltes som om det var på tur ut av kroppen…
Det var oktober(!) og hagen var for lengst blitt overlatt til seg selv. Så noe “tv-mat” var det absolutt ikke. Men etter en lang prat på telefonen, så sa vi ja til å ta imot besøk. Jeg var livredd for at de ikke skulle like det de kom til å se. Men tross alt skulle det filmes til sommeren 2016, og da er jo heldigvis hagen noe mer pressantabelt.
Men jeg var såpass nervøs, at jeg kledde på meg, og fòr ut i hagen for å luke! Jarle ble tvunget til å lyse for meg med lommelykt, i mens han prøvde etter alle kunstens regler å forklare meg at dette ikke var nødvendig. Og etter tre kvarter, og jeg var ferdig med ca 20m², skjønte jeg at jeg ikke kom til å klare å få ferdig de resterende 3,5 målene. Så jeg kapitulerte…
Morgendagen kom – etter en til tider søvnløs natt – og vi fikk besøk av disse to herlige damene…
Bilde: NRK Østfolds Heidi Sivertzen-Oksmo og Camilla Næss. De lager et hageprogram (klikk på linken for å lese mer om det) som kommer på NRK1 våren 2017. (Foto: Tor René Stryger / NRK)
Etter en befaring i hagen, litt kaffe og en munter prat ved kjøkkenbordet, ble jeg beroliget. Nå gledet jeg meg heller til å få filmbesøk i hagen til sommeren.
Og tiden gikk fort.
Plutselig kom dagen, da NRK-bilen sto parkert på gården…
Nervene som i løpet av vinteren var sporløst forsvunnet, kom da tilbake i full retur!!!
Men da besøket var disse to sprudlene menneskene, Kathrine og Thomas…
Tok det ikke lange tiden før vi føltes som “gamle kjente”, og filmingen kunne starte…
Temaet hos oss, var samarbeide i hagen.
Og de første timene med filming, hadde vi noen småprosjekter som vi hadde planlagt å gjennomføre. Stemningen var løs, og latteren like så. Og det virket nesten som en helt vanlig hage-økt.
Plutselig var vi ferdig med filmingen og da forsvant Thomas ut på filmeoppdrag alene…
(Stakkars Thomas… Som hadde meg på slep, som en fotograferende hale)
Full av spenning fulgte jeg med…
Jeg kan levende forestille meg at Thomas ble en smule frustrert over alle mine spørsmål, men han var like proff. Svarte etter beste evne og fortsatte filmingen sin…
Da Thomas og Kathrine var ferdig, og Jarle og jeg satt igjen alene, dukket plutselig spørsmålene opp…
Det var nesten som rene “fylleangsten”.
Hva var det vi sa? Hva var det vi gjorde? Hvordan kommer dette til å bli? Hvordan vil vi bli fremstilt? Og de berømte nervene var med ett tilbake! Men nå var det unnagjort, og vi ble enig om at vi bare fikk håpe på det beste…
Nå har tiden gått. Og nesten 7 måneder har passert.
Det hele har på en måte forsvunnet litt ut av hukommelsen, men dukker til tider opp igjen. Og da blir vi nervøse igjen!
Etter nok et “tilbakeblikk” i hukommelsen, tok jeg før helgen kontakt med Camilla, og spurte om vi fikk lov å se resultatet av filmingen.
Og en blid Camilla svarte beroligende med at dette hadde gått fint. Og så ønsket hun oss hjertelig velkommen til en liten titt i NRK sine lokaler i gamlebyen i Fredrikstad…
Og mandag formiddag sto vi spente på utsiden…
Og nok en gang var vi i selskap med disse herlige jentene…
I mørke lokaler, med gardinene godt trukket for vinduene, sitter Heidi og Camilla og tryller frem det mest fargerike og vakre en kan tenke seg. Med disig og grått vær på utsiden, var det nesten som å komme inn i himmelen da de startet filmfremvisningen.
Jarle var nok like spent som meg, men klarte å holde det litt mer for seg selv, mens vi ventet på at jentene skulle finne frem filmsnutten…
Jeg derimot, snakket på utover og innover pust, og med nevene godt knyttet, fulgte en noe anspent undertegnede med på hva som skulle komme…
Og så var det gjort!
Filmen fra hagen vår ble ganske så bra, om jeg må si det selv, i all beskjedenhet… Det er ikke en episode, men et hagebesøk som vises noen minutter i et program. For mange er det sikkert ikke så stort, men for oss er det faktisk det.
Det å se seg selv på tv, er ganske rart, men det å se hagen, som vi har skapt, filmet av utrolig flinke folk… DET var en utrolig opplevelse.
Så nå er det bare å glede seg til april… For da starter denne herlige hageserien. Og jeg kan love dere… Tirsdager mellom kl. 19.45 til 20.30 – fra midten av april… Da er jeg overhode ikke å treffe. Da sitter jeg benket foran TV og ser på “Hagen min”…
Sitat fra NRK:
BLOMSTERSYKKEL: Det meste handler om blomster og planter i «Hagen min». Selv sykkelen programleder Heidi bruker, er selvfølgelig pyntet med blomster. Foto: Tor René Stryger / NRK
Så kom dagen som Jarle har gledet seg til i laaaaang, laaaaang tid! Ikke nødvendigvis fordi han skulle feire sitt 50-års lag, men fordi han ville samle alle sine nærmeste venner og familie. Dette var en fest for de som betyr noe i livet hans.
Låven var pyntet til fest, og vi gledet oss!
For å piffe opp låvens grå sponvegger ble de først grunnet sorte, før den ble delvis dekorert med kledningen fra gamlestua som nå er nede for telling. I tillegg bygde vi en bar med reisverk og takstein som også kom fra stua.
Den gamle dieselpumpa som vi kjøpte for noen år siden, som skal i bruk ute neste år – har fått hedersplass mellom baren og gavebordet. Som for øvrig er den gamle høvelbenken fra min farfar.
I den flotte røde kassen var det selv-betjent drikke.
Og i baren hadde vi en selvkomponert meny…
Alt av redskap var kjørt ut, og presenninger var hengt opp for å skjule alt det som står i pallereolene. For å senke taket , ble armerings-nett hengt opp, og pyntet med bjørkeløv, lysrekker og hengende lys-lykter…
Bodene ble dekket med strie, og pyntet med korn fra årets avling, lyslykter, kubbelys, epler og blomster fra alle Lises hortensia.
Hjemmelaget tapas var kveldens meny…
Laget av flinkeste Lise og Lene…
Da var alt klart og festen kunne begynne…
Og her er den flotte jubilanten – i gulljakke for anledningen – som tar imot sine gjester med velkomstdrink på sitt “John-Deere-bord”…
Kvelden var en suksess og vi takker alle våre venner og familie for at dere gjorde festen til det den ble. ♥
Vi ankom en vakker, liten og etter hvert fullsatt Skiptvedt kirke, en smule nervøse. Vi hadde lenge tenkt på overlevering av dåpsfatet. Avgjørelsen var tatt og det var ingen vei tilbake. Men allikevel var det vemodig å gi fra seg dette dåpsfatet, som i så mange år har vært en del av vår familie.
Gudstjenesten ble holdt av sogneprest Eivor Andresen. Den inneholdt både taler og vakker sang…
Hun holdt en preken om Syndefallet, livets start og ekteskapet. Noe som gjorde at det ble en rød tråd – med tanke på at motivet på dåpsfatet var nettopp Syndefallet. Tidligere sogneprest Yngvar Nilsen holdt en liten tale om dette. «Vi ser Eva står der og lurer stakkars Adam, slangen er like bak, og vi ser også kunnskapens tre. Nettopp dette var jo også basis i dagens tekst om syndefallsberetningen – og etter 250 år så er dette et ganske underlig sammentreff».
Yngvar Nilsen fortalte i sin tale til menigheten hvordan riksantikvaren hadde gitt samtykke til at menigheten fikk beholde fatet. Han fortalte om brannen i 1762, og at det som var igjen var deler av kirkeveggene, messinglysestakene, og noe sølvtøy til nattverdsutstyret. De regnet også med at messingfatet ble berget ut, men ellers var alt tapt. Og alt var et stort kaos.
Yngvar Nilsen fortalte at de etter møtet med vår familie begynte med slektsgransking. De viste jo navnet Kristen Knudsen, at han var en «Sketveing» og at han var gravlagt i Onsøy i år 1900. Derfra kunne de gå i kirkebøkene og fant da ut at Kristen Knudsen var fra gården Ladim, ca. 3 km fra Skiptvedt kirke.
Til slutt fortalte han at fatet skal henge i buen ved den nåværende døpefonten, når det er arrangementer i kirken, men ellers skal det oppbevares i safen sammen med resten av det gamle sølvtøyet. Vider fortalte han at de drev og forsket på hvor gammelt fatet er og hvem som har laget det. Han forsikret da menigheten og familien om at dette skulle bli fortalt både til menigheten og familien så fort de fant ut av dette. Men at dette var et vanskelig lerret å bleke, så at noen svar til neste uke kunne ikke forventes.Noe som førte til latter i menigheten.
Så ble ordet gitt til min bror, Fritjof som holdt en tale, hvor han fortalte historien om Kristen Knudsen, slik vi har lært den å kjenne.
Nå har vår del av historien blitt avsluttet, og dåpsfatet er endelig der det hører hjemme, etter 250 år på avveie.
Så ble det utført en overrekkelse av dåpsfatet fra vår familierepresentant Fritjof, til menighetsrådsformann i Skiptvedt menighet, Olav Pedersen. Det hele ble avsluttet med applaus fra menigheten.
Etter overrekkelsen var det kirkekaffe (med servering av en NYDELIG kake jeg gjerne skulle hatt oppskriften på), og menigheten fikk da lov å ta dåpsfatet ved nærmere ettersyn. Det var med stor interesse de fremmøtte kom frem til dåpsfatet, løftet på det, studerte og diskuterte. Flere kom til oss og hadde spørsmål, og vi svarte etter beste evne.
For vår familie var dette en veldig god opplevelse. Det at vi så at medlemmene i Skiptvedt menighet var så takknemlig for at fatet nå hadde kommet tilbake. De viste en stor glede, noe som gjorde at vi i vår familie er svært takknemlig for at vi har fått æren av å gi dette dåpsfatet tilbake. Nå sitter vi alle igjen med mange gode minner, samt en historie som nå har kommet til ende.
Vi håper at Skiptvedt menighet får glede av fatet i mange, mange år.
For vår families del startet historien i 1896 da min oldefar var seilskuteskipper og lå til kai i New York. Der ble han kontaktet av en normann ved navn Kristen Knudsen, en mann i 60-årene som unggutt hadde reist til Ameria for å søke lykken. Nå hadde han hjemlengsel og ønsket derfor transport tilbake til fedrelandet.
Han fikk lov til å bli med, og under turen til Norge, ble disse to – min oldefar og Kristen – godt kjent med hverandre.
Da de nærmet seg fedrelandet lurte Kristen på om min oldefar viste om et sted han kunne bo. Han fikk da beskjed om å reise hjem til oldefars familie og bo der. “Si at jeg har sagt at du kan bo hos oss, du”. Og som sagt så gjort! Kristen Knudsen reiste til oldefars familie og fikk lov til å bli boende…
Historien sier videre at da Kristen Knudsen reiste ut som veldig ung gutt, fikk han av sin mor med seg to ting: En nistepakke og et messingfat. Han fikk da vite – av sin mor – at dette var dåpsfatet, som sto i døpefonten i Skiptvedt kirke, som forsvant under brannen i 1762.
Dåpsfatet står registret i Christies middelalderkirkens inventarlister allerede i 1675. Men kan faktisk være så gammelt som fra 1400-tallet!
Hovedmotiv er fra Syndefallet…
Fatet har ikke blitt pusset på baksiden. Her ser man hvordan motivet er preget inn og går ut bak…
Fatet er laget i messing – mest sansynlig i Tyskland, Det er med masse detaljer og er også signert. Initialene er litt vanskelig å tyde men vi tror det er HRHB.
Vi har også fått en liten spalteplass i lørdagens utgave av Fredikstad Bad. Trykkpå linken under om du vi lese artikkelen…
Dessverre ble ikke historien om Kristen Knudsen så lang. Få år etter hjemkomsten, i år 1900 døde han, og ble gravlagt på Onsøy Kirkegård. Fatet ble gitt til oldefars familie som takk for at de tok i mot ham, og lot han få bo i deres hjem. Det har siden hengt på veggen i mine forfedres hjem – og nå sist hos mine foreldre. De har alle tatt godt vare på det, og det har i mange år vært snakket om å gi det tilbake til Skiptvedt kirke.
Etter min nylig avdøde pappas ønske – og vår families ønske, vil vi nå avslutte dette kapittelet, så i morgen blir døpefatet tilbakeført til Skiptvedt kirke – med garanti fra riksantikvaren om at fatet skal henge i Skiptvedt kirke, så menigheten skal få gleden av fatet. De har lovet å ikke pakke det ned og gjemme det bort i en krok! Det er for oss veldig godt å vite.
Det har i lengre tid vært stille på bloggen og det er fordi det har skjedd noe stort i “Huset på landet”… For tenk! Vi har giftet oss etter snart 11 år som samboere!
Lørdag 11. august 2012 inviterte vi venner og familie til hagefest 🙂 Overaskelsen ble derfor STOR da gjestene skjønte at dette ikke bare var en hagefest…
Vi har i hele sommer planlagt og forberdet. Og de av dere som har planlagt et slikt arrangement vet at det er MYE å tenke på. Siden bryllupet skulle feires hjemme, var det mange ting som måtte ordnes både ute og inne. Vi skulle ha telt, gulv, stoler og bord – mat, drikke, kaker og nattmat. Og det skulle pyntes både ute og inne. Så denne ferien har vi ikke hatt mange late dager!
Her er vi i gang med å rigge opp teltene:
Det er jammen kjekt å være mange som hjelper til… Dette går som en drøm!
Teltene er nå ferdig oppsatt, og lyktene er hengt opp. Nå er det bare å begynne inne…
Siden vi inviterte til hagefest, valgte vi en ny vri vedrørende bordkort. Gjesten fikk hver sin jakke, i tilfelle det skulle bli kjølig utover kvelden…
Selvfølgelig med navnene brodert på…
Lørdag kl. 18.00 ankom gjestene… De ble tatt godt imot av Jarle som for anledningen hadde laget en bar (med god hjelp av Harald) i bunnen av den forferdelige tunge bakken vår. Der fikk gjestene en liten “styrkedrikk” for å bli godt rustet til å gå opp bakken…
Navnet på baren er en selvfølgelighet… 🙂
Her står jarle klar til å ta imot gjestene, og Harald var utnevnt til “parkeringsvakt” 🙂
Og styrkedrikken var selvfølgelig en “Bache-dram”…
Her er bunnen på bakken…
For de som trengte litt moralsk støtte eller påfyll av styrkedrikken, sto Tonje plassert med “ropert” og heiet gjesten frem. Hun hadde også påfyll i en “styrkedrikk-flaske”…
Og når gjestene kom heseblesende opp bakken – og i mål, ble de alle belønnet med en gullmedalje (av sjokolade) og en velkomstdrikke, av Stine, Sara og undertegnede…
Det ble litt løs “mingling” og gjestene ante fremdeles ingen ting…
Bålpanna ble plassert ut med stoler rundt.
Gjestene ble ønsket velkommen, og nå skulle jentene fortelle hemmeligheten… Ta dere gjerne tid til å høre den flotte talen til jentene våre…
Så gikk gjestene ut av teltet for å ta imot brudeparet og overvære ringpåsettelsen og en liten bryllupseremoni…
Gjestene får utdelt noe å skåle med… og så startet brudemasjen!
Seremonien ble holdt i smijernslysthyset vi satte opp tidligere i våres.
Her er vi “lykkelige gift” og skåler med gjestene…
Og jentene våre var forlovere og hadde vakre blomsterkranser i håret….
Love you… ♥
Maja var selvfølgelig også tilstede. Hun hadde fin hvit blondekjole og blomsterkrans rundt halsen…
Ringene våre var knytt i rosa og lyseblått bånd på kjolen hennes…
Steinhellen som ligger ved inngangen til lysthuset, har vi gravert inn den riktige bryllupsdagen.
Så nå bør det i hvertfall ikke være noen unskyldning for å glemme bryllupsdagen i årene fremover… 🙂
Bryllupskake er en selvfølgelighet…
Festen varte laaangt ut i de sene timer…
Vi vil herved få takk våre gjester for deltakelsen på vår sommerfest, eller… jeg mener bryllupsfeiring.
Tusen hjertelig takk for at dere gjorde dagen vår til en uforglemmelig opplevelse! ♥♥♥
Tonje var en av 25 glade bydamer som reiste landet rundt i denne bussen, for å finne drømmebygda eller drømmemannen. I hele 11 uker var hun borte fra oss.
I hele høst kan jeg garantere at eldstejenta har sysselsatt oss foran TV-skjermen…
Og i spenning har vi fulgt med på alle episodene! Vel bortsett fra de to siste – for da måtte selvfølgelig dekoderen vår ryke!!! Er det mulig??? Jeg fikk faktisk ikke sett de to siste episodene! Men jeg satser på at den nye dekodern kommer i dag, så jeg får sett reprisen på søndag!
Siden jeg vet at det er flere av mine bloggevenner som har fulgt med på serien, skal jeg fortelle hvordan det egentlig sluttet, for vårt familiemedlem!
Tonje fant kjærligheten! :-))
Den første uka på turen var Tonje i Audnedal. Der traff hun den trivlige Harald… Men tror du ikke hun reiste fra både han og bygda! “Sukk” Vi trodde faktisk at han var en gutt for henne… Jeg satt faktiskt med tårenen i øynene da Tonje tok kofferten og dro videre.
Men så gikk det jo slik da, allikevel. Hun reiste jammen tilbake! :-))
Har du lyst til å lese reportasjen fra ukebladet “Her og Nå” trykk på linken Tonje reiser tilbake til Audnedal.
Nok en gang har jeg vært så heldig å bli invitert til et supert arrangement av en av våre leverandører. Denne gangen var vi på Spa og Resort Holmsbu. Selfølgelig ble det ikke tid til noen Spa-behanndling for undertegnede, for her var tidssjema trangt.
Men tok noen bilder for å vise det fantastiske stedet. Her er bilder av noen av sjøbodene som noen av kundene bodde i.
Dere skjønner, her i “Huset på landet” er vi sååå spente om dagen. For det har seg slik, at eldstejenta skal være med i et tv-program som skal sendes på TV Norge i hele høst! Og hun har vært så hemmelighetsfull, så vi vet nesten ingenting…
Himmel og hav! Dere kan tro vi er nyskjærrige! Hva får vi se? Hvordan blir hun fremstilt? Hva gjør hun? Og hva sier hun?
Til mandag starter altså “Gøy på landet” og der er vår eldste med. Skrekk og gru… Programmet handler om 25 jenter/damer som går på en buss, som skal reise til fraflytningstruede kommuner i hele Norge, i håp om å finne kjærligheten der… Tror det blir en blanding av “Jakten på kjærligheten” og “Alt for Norge”. Programmet skal gå fra mandag til torsdag hver uke, i 11 uker.
Her er et bilde av henne fra en reklame som har blitt vist på TV Norge en god stund.
Og dette blidet fikk vi se i TV Guiden, som kommer for neste uke…
Vi har også fått vite at hun er avbildet i flere ukeblader som kommer ut neste uke. Er det rart vi er spente? Og stolte!
Jeg tenkte kanskje det var hyggelig for dere å vite dette, for da “kjenner” også dere, en som er med i programmet – mine kjære, gode bloggevenner!
I morgen arrangerer vi et byggtreff på jobben. Det er påmeldt ca 300 mannfolk. Så jeg kan garantere at det har vært en travel tid på jobben i det siste… Dermed blir arbeidstiden fra 08.00-16.00, noe avvikende… :-))
Det har vært møter med leverandører,rydding, mottak og stablig av pallevis av varer. Masse som s skal handles inn. Bestilling av ca 1000 håndstekte karbonader og 600 pølser, som skal grilles… Og alt som hører med!
Men det er helt utrolig gøy, for det er en fantastisk oppslutning om messa vår! Det kommer sååå mange hyggelige og blide mannfolk! De er jo kanskje så nær paradis de kan komme? God mat og masse flott verktøy! Godteributikk for voksen menn, kaller de det!
Her er bilder fra tidligere messer:
Det er 16 leverandører som stiller stands,
Og håndverkere fra hele Østfold kommer på besøk!
Måtte ta bilde av bilene som tilhørte våre besøkende :-))
De okkuperte faktisk hele område rundt oss.
Og så de stakkars grillmestere…: Det blir grusomt varmt å stå ved grillen i flere timer. Guttene gjør en hederlig innsats! Og jeg er så takknemlig for all den fantastiske innsatsen som alle ansatte bidrar med!
Det er altså forberedelsene til dette som tar tiden min om dagen. Flere ukers med forarbeide, og flere uker med etterarbeide… som betyr travle dager! Men jeg elsker det!!!
