At jeg driver å dyrker min egen mat er kanskje å ta i.
Men jeg synes det er veldig artig å så frø, se de spire, vokse og gro, og til slutt kunne spise det man har fått frem.
Det morsomste hadde kanskje vært å hatt en druefarm! Da kunne jeg laget min egen vin! Men, nei… Det hadde nok ikke gått så bra det, da hadde jeg vel bare gått småbrisen rundt og smilt hele dagen…
Så det må bli noen annet.
Reddiker for eksempel er jo kjempemorsomt å så. For de vokser veldig fort.
Fra man sår frø i jorden til man kan spise de går det bare noen få uker…
De er kjempegode å bare knaske på. Og nydelig i salaten.
Etter mange forsøk på kjøkkenhage, har jeg landet på pallekarmer…
Det er superenkelt å lage i stand.
Og veldig praktisk med hensyn til luking…
Her er bilde fra fjorårets avling…
Sukkererter i forkant.
Squash, reddik, gulrot, luftløk (kommer igjen hvert år), purre, salat, dill og jordbær.
Squash er morsom å ha…
Den vokser veldig fort. Og vi klarer neimen ikke spise i tritt med det tempo squashen vokser og formerer seg. Men det gjør jo ingenting. For med 2 planter blir det mange besøkende som blir glade for å få med squash hjem.
Se her da…
Det er jo deilig å kunne gå ut og plukke seg litt frisk salat til middagen.
Salat gror også raskt, så den er det fint å så i flere omganger, for å ha salat gjennom hele sesongen.
Skilt for å vise hva som gror kan være kjekt å ha…
For når alt er sådd, og jorden er sort, går man fort i surr på hva man sådde hvor.
Og hva er ikke bedre enn å gå utenfor døren å hente inn det man skal ha i maten…
Så det er bare sette i gang, dere.
Det er morsomt. Helt sikkert!
Uansett om du vil ha grønnsakshage eller ikke…
Et lite ekstra tips på tampen…
Etter å ha lest litt om “sammenplanting” har jeg funnet ut at suverene kombinasjoner er for eksempel:
* Dill og kål (dillen hindrer kålsommerfulen til å legge egg, og da slipper man markene i kålen)
* Løk og gulrot (løken holder gulrotflua borte)
I dag har jeg fri fra jobben.
Spørsmålet er da hvordan jeg ønsker å benytte denne plutselige og veldig kjærkommen fridag.
Kanskje jeg skal vaske huset? Eller rydde i klesskapene? Skapene på vaskerommet skulle også vært ryddet…
Men egentlig har jeg bare lyst til å ordne med blomstene i lysthuset, lese om hage, drivhus og blomster.
Så da har jeg inngått et kompromiss med meg selv… halve dagen med huslige sysler, resten med det morsomme!
Og nå anser jeg meg selv som fornøyd med vasking og rydding så nå går jeg ut i lysthuset jeg!
Vil du være med?
Den lille snøen som kom, ser ikke ut til å ville smelte, enda så veldig jeg ønsker den bort.
En liten smugtitt gjennom vinduet…
Ser på Pelargoniane! Se så flotte de er!
De har fått mange blader etter at de ble klipt helt ned i høst. Og nå venter de nok i spenning på at jeg skal gi de litt ny god-jord!
Nå er vi inne i lysthuset…
Her har jeg gjort klart til ompotting…
Så ser vi oss rundt…
Her står det Pelargonia, oliventre, afrikaliljer, rosmarin og eføy.
Så har vi andre siden…
Her er det papigøyeplante, flere afrikaliljer, urner med liljer og lavendel.
Og tar vi en titt i midten av lysthuset…
Her er det fire engletompeter og en diger jukkapalme. I bakgrunn står et appelsintre som ikke fikk nok vann i høst (sukk så dum jeg var å ikke passet bedre på), et druetre med visne blader, men som heldigvis har fått en nytt skudd. Så da har vel forhåpentligvis det klart seg over vinteren!
Nå er første pelargonia på plass på plantebordet…
Ny jord står klar…
Så da er det bare å sette i gang!
I 2017 var planen faktisk at jeg ikke skulle så noen ting som helst. Men ærlig talt! Er man hekta på hage, så må man være sprø om man tror at det går an å “slutte å så”. For når januar har passert og man nærmer seg halvveis ut i februar, da er det som om man er i ferd med å gå ut av sitt eget skinn. Så jeg har kapitulert, og gitt meg hen for lysten til å dyrke og lengsel etter vår og sommer…
I helgen ble det å finne frem alt jeg trengte for å starte det som jeg ikke skulle. Og i min iver etter å komme i gang, noterte jeg meg at Jarle bare smilte. Noe sier meg at han bare har gått å ventet på at kona skulle sprekke. Og det gjorde jeg altså i helgen…
Men det jeg HAR klar å gjøre, det er å begrense meg.
Nye potter hadde jeg kjøpt, men så kom jeg på at det egentlig var mer fornuftig å hente inn de brukte pottene fra i fjor. Så da bar det ut i plantebua, og hentet pottene som ble vasket og skylt…
Å kjenne jorden mellom fingrene var herlig…
Pottene ble fylt med en blanding av jord og permalite…
(Perlite er det hvite du ser i jorden. Det er et produkt som blandes i jorden for å gi luft og struktur. Perlite brukes til såing, stiklinger og alle typer planter som trenger en luftigere jord. Perlite er helt sterilt og inneholder ingen næringsstoffer)
Så var det nesten klart til å så. Bare å vanne litt først…
Under pottene har jeg lagt et underlag som gjør at plantene kan suge vann nedenifra. Da unngår jeg forhåpentligvis at jorden, og de ventende stilkene blir angrepet av sopp og råte på grunn av fuktighet.
Så har jeg sådd, og frøene ble dekket med Vermiculite…
(Vermiculite holder på fuktigheten i frøpotten, slik at frøene ikke tørker ut, og er bra for å hindre rothalsråte, som gjør at småplantene klapper sammen. Vermiculite er helt sterilt og inneholder ingen næringsstoffer)
Og resultatet av helgens utskeielser ble som følger:
Tre slag med tomater: Chocolate cherry, Bitonto og Marmelade.
To slag med slange-agurk: Tanja og Kinesisk slange.
Av grønnsaker ble det sådd løk og purre.
Av urter ble det sådd bladpersille, oregano og timian.
Og selvfølgelig ble den noen blomster da…
Det ble rød solsikke, kattost, pyntekorg (kosmos) og Mystic Merlin.
Så nå står de der da… På badet…
Tildekket med plastlokk og plastfolie.
Og til mannens store fortvilelse! På gjestetoalettet …
Her har jeg et prøveprosjekt… Jeg har sådd frø av urter direkte i krukkene. Jeg har gjødslet jord i bunnen og såjord på toppen (såjord for at de små spirene ikke skal brenne røttene sine, og næring i jorden under når røttene kommer seg nedover).
Så nå er det bare å passe på så det ikke tørker ut. For det er VIKTIG dere. Tørker frøene før spiring, så kommer det ingen planter. Da dør de. Og det er ikke noe gøy. Nei nå går jeg hver eneste dag og titter til de, for å se om det plutselig dukker opp noe liv…
Det er SÅ spennende! Klarer nesten ikke å vente… 🙂
Nå har vi hatt noen måneder uten hagesysler, og nå kjenner jeg at det begynner å krible i fingrene igjen…
Det hjelper ikke stort at det kom snø i helgen, siden vi har hatt så mild og fin vinter tidligere, har jeg selvfølgelig lurt meg selv til å tro at våren er rett rundt hjørnet. Men det er den visst ikke…
Men da får jeg bruke litt tid på å planlegge årets prosjekter. Det er jo koselig. Det å sitte og se på hage-bilder fra tidligere, for å se hva som vi ønsker å prioritere i år. Og for et par uker siden tok jeg med meg kamera og gikk på hagebefaring. Nå skal planene legges! 🙂
Det første vi skal gjøre er å få ferdig det vi ikke rakk i høst…
Og her er det MYE som skal gjøres.
Først skal vi fylle på mer masser nedenfor muren, duken skal kuttes og det skal legges kantstein. Før det skal legges skifer på plattingen.
Nedenfor skråningen skal det bygges en støttemur (lik den som er på andre siden av den buede plattingen), så skal det fylles på med jord og plantes i to etapper. Nede bak plattingen, og i skråningen hvor duken ligger. Og så skal det plantes og pyntes!
Så er det foran lysthuset…
Ved enden av muren skal det lages en trapp som svinger nedover.
Foran lysthuset skal det fylles på jord, og rettes opp. Her kommer det mest sannsynlig noen tønner vi har stående, som det skal plantes i.
Det skal espalier laget av armeringsnett foran/mellom søylene. Disse har vi en plan på hvordan skal dekoreres.
Så er det trappa da…
Det skal forhåpentligvis bygges ny trapp. Nå er det vel på tide, Jarle…!!!
Og på venstre side av plattingen er det et område som skal skiferlegges, og der har vi sett for oss at vi skal ha et par stoler og et lite bord.
Så har vi skråningen nedenfor…
Samme skråning fra sør…
Her skal vi lage en kant/støttemur av jernbanesviller rundt hele, for så å fylle på med jord.
Så er planene å lage en form for bekk inne i mellom, og så plantes. Her har vi veldig mange ideer, men hvordan det blir får vi vise etter hvert.
Her skal det bygges en trapp!!! Hører du mann min!
Lurer også veldig på en hellegang fra den nye trappen og bort til gårdsplassen.
Så har vi denne skråningen…
Her er planen å fortsette med kantstein helt ned bakken.
Oppe langs gressplenen tenkte vi (jeg) å legge belegningsstein slik at vi får rettet opp kanten mot skråningen. Synes Jarle kjører lengre og lengre ut for hver gang han klipper gresset, og nå er nervene mine tynnslitte. Tenk om han tipper over kanten!!! Det går jo ikke!
Så er det å starte med beplantningen av skråningen. Den går rundt og ned mot gården, og er på ca 400m². Det har vært et mareritt å tenke på i mange år, siden det nesten er uløselig å fylle den med flotte busker og trær, men en gang må vi jo bare begynne.
Her skal tujahekken beskjæres, og jeg har lyst til å lage et bed foran, bort til rosebuen…
Ser for meg klematis som klatrer i hekken og noe lavt blomstrende i mellom og foran.
Her skal det fylles på mer jord og så skal det sås blomstereng…
Nå tror jeg at vi snart burde nærme oss sommerferien på tidssjema, og da blir det kanskje noen dager på hytta.
Men vi har mer på tapetet, og det kommer i nytt innlegg veldig snart…
Nå skal jeg nemlig gå igjennom blomsterfrøene fra i fjor, og legge en liten plan på hva som jeg ønsker å så. Det har jo en tendens til å bli veldig mye, men i år har jeg bestemt meg at jeg ikke skal ta helt av. Så nå må det prioriteres.
Når det er vinter og mørkt bruker vi ofte kveldene til å lage en plan over hva som skal gjøres i det kommende året. Nå er vi i full gang med planleggingen for 2017, og det er kjempespennende. Men samtidig er det artig å se tilbake på hva vi fikk utrettet i 2016.
Vil du bli med på et lite tilbakeblikk, så heng med…
Vi startet ute (eller rettere sagt på låven) i slutten på februar og utover i mars. Da lagde vi blomsterstøtter til hagen…
Det gikk noen dager og noen kvelder med sveising…
Og sliping…
Og resultatet ble 4 høye og 12 lave støtter, som fikk sine fortjente plasser både i vår og noen venners hager.
(klikk her om du vil lese mer om hvordan vi gjorde det)
Så kom april og våren!
Da var tiden moden for å starte med våropprydding og klargjøring av årets sesong. Både hus, uthus og terrassen ble vasket…
Og i hagen skulle det ryddes i mang et bed…
Herlig! Etter hvert som løv og kvister ble borte, kom vårblomstene frem!
Så kom mai du skjønne milde!
Da ble lysthuset tømt for overvintrende planter, før det ble vasket og skrubbet; både vinduer, tak og vegger…
Og endelig kunne det tas i bruk slik det er ment…
Og med nye hagemøbler ble det mange hyggelige timer her inne.
Gressplenen (eller moseplenen!) fikk noen runder med mose-fjerner…
Og det ble noen lass med mose kan jeg fortelle!
Og så ble det gjødslet…
Siden det ikke er takrenner på lysthuset er det et evig problem med leiresprut oppover veggen ved regnvær. For å unngå dette la vi duk og stein der hvor vannet treffer bakken.
Og det hjalp. Da ble det slutt på møkkete vegger hver gang det kom en skur.
Og så kom bondetilværelsen…
Selv om vi ikke har så mange målene, er det artig å drive jorden selv. Og etter en uke med intensiv jobbing, er det to lykkelige mennesker som tusler slitne opp bakken.
Kjøkkenhagen i pallekarmer ble klargjort og fikk litt påfyll av kukompost, før det ble sådd.
Det ble blant annet gulerøtter, reddik, purre, squash, salat og sukkererter.
Så kom juni og vi begynte med ny støttemur foran verandaen…
Vi er så heldige å ha gravemaskin, så det gjorde jobben med å fjerne jord og stein så utrolig mye lettere enn å stå med spaden…
Men for all del…
Det ble noen timer med spaden og krafsen allikevel!
Og etter noen uker kveldsjobbing ble det ny støttemur og nytt blomsterbed…
Det skal legges skifer foran muren, så vi startet med å fylle på pukk.
Og samtidig var det jo lurt å fylle på pukk der vi skal lage platting til den nye trappa…
Og så ble det en visst plutselig en brå forandring på tidsskjemaet.
For da hadde Jarle mer lyst til å legge belegning-stein i stedet for skiferplatting…
Så da ble det platting da.
Det er viktig å gjøre ting når man har lyst, sier “noen” her i huset. 🙂
(Og da kan det jo nevnes at “noen” ikke har hatt lyst til å lage ny trapp, siden 2010!!!)
Og det er egentlig ganske rart hvordan “noen” klarer å få viljen sin til en hver tid. Nå er det nemlig juli og vi har startet med sommerferien. Late dager på hytta ble byttet ut med maling av hus, lysthus og rekkverk…
Og vedskjul og garasje…
Men jeg tror han “noen” klarer å få vilje sin fordi han er så smart å lokker med “goderi”!
For etter å ha brukt halve ferien på å male, skulle vi endelig sette ned paviljongen jeg kjøpte året før! Og med det i tankene, og Carola “på ørene” gikk malingen nesten som en lek. Nesten!
Paviljongen skulle stå i den nederste delen av hagen. Og for å finne ut hvordan den skulle stå, lagde vi en mal…
Og etter litt “frem og tilbake” fant vi den rette plassen.
Så kunne gravingen starte…
Lysthuset med agnbøk ble satt ned…
Elektrikerrør til hagebelysning ble lagt, før vi startet steinlegging…
Og etter noen lange dager var det ferdig!
Og jeg var lykkelig!
En stund…
(klikk her om du vil lese mer om hvordan vi gjorde det)
For så hadde “noen” bestemt seg for at det passet veldig fint å ordne bakken opp til huset, i ferien. For det måtte hentes mange, mange lass med masser fra pukkverket, og det går jo ikke når vi er på jobb. Så derfor var det best å bruke ferien på det, sa “noen”…
Men først skulle gamle masser fjernes…
Så la vi sluk som skal ta overvannet fra gårdsplassen…
Det ble fylt opp med maskinkult…
Og komprimert med hoppetusse…
Så ble det kjørt på tonn etter tonn med knust asfalt…
Og så fant “noen” ut at det var smart å fortsette med kantstein langs kanten…
Mens andre måtte legge stein langs sluket…
Og gå med hoppetussa… Opp og ned, opp og ned, opp og ned osv…
Og jeg må jo krype til korset og innrømme at det ble veldig fint, og bakken har blitt så bra. Faktisk enda bedre enn vi hadde håpet på. Og da var det verdt jobben.
Så kom tiden for å gjøre ferdig veden.
Det gikk noen dager der også…
Ganske så kjedelig, men godt når vi var ferdige. Og nå har vi ved et par år…
Så nærmet det seg september…
Jarle er stor gutt, og skal snart feire 50-års lag på låven.
Planen for festlokalet var å dekorere et par vegger og lage bar, og bruke gamle materialer fra gamlestua…
Her er veggen som snart skal bli dekorert og bli bar…
Veggene ble rensket og for å “ta av litt av høyden” grunnet sorte øverst…
Deretter ble veggene kledd med den gamle kledningen…
Så startet jobben med å lage bar…
Alt bortsett fra lektene er faktisk fra gamlestua…
Ferdig!
Veggene er bekledd, og baren ferdig…
(Klikk her om du vil lese mer om hvordan vi gjorde det)
Så kom den store dagen!
Jarle ble 50 år. Venner og familie var invitert til lag…
Til glede for oss ble det en heidundrende og uforglemmelig fest!
(klikk her om du ønsker se mer av festen)
Etter det brukte vi noen dager på å rydde opp, og så gikk peppen ut av oss.
Resten av høsten brukte vi til å felle noen trær, og rydde i hagen. Og siden har vi gått i dvale…
Men nå er det nytt år med nye muligheter.
Energien begynner så smått å komme tilbake og snart er vi i gang med nye prosjekter. Og vi gleder oss!
Det startet en høstkveld tidlig i oktober 2015, nærmere bestemt klokken 20.00…
Telefonen ringte… “Hei! Det er Camilla Næss fra NRK… Vi skal lage et hageprogram, og har fått anbefalt å filme i hagen deres… Og vi lurte på om dere var interessert i å være med? Og om det passer kommer vi gjerne på en liten hagetitt i morgen formiddag?”
Himmel og hav!!!
Hjertet mitt slo som en dampveivals og det føltes som om det var på tur ut av kroppen…
Det var oktober(!) og hagen var for lengst blitt overlatt til seg selv. Så noe “tv-mat” var det absolutt ikke. Men etter en lang prat på telefonen, så sa vi ja til å ta imot besøk. Jeg var livredd for at de ikke skulle like det de kom til å se. Men tross alt skulle det filmes til sommeren 2016, og da er jo heldigvis hagen noe mer pressantabelt.
Men jeg var såpass nervøs, at jeg kledde på meg, og fòr ut i hagen for å luke! Jarle ble tvunget til å lyse for meg med lommelykt, i mens han prøvde etter alle kunstens regler å forklare meg at dette ikke var nødvendig. Og etter tre kvarter, og jeg var ferdig med ca 20m², skjønte jeg at jeg ikke kom til å klare å få ferdig de resterende 3,5 målene. Så jeg kapitulerte…
Morgendagen kom – etter en til tider søvnløs natt – og vi fikk besøk av disse to herlige damene…
Bilde: NRK Østfolds Heidi Sivertzen-Oksmo og Camilla Næss. De lager et hageprogram (klikk på linken for å lese mer om det) som kommer på NRK1 våren 2017. (Foto: Tor René Stryger / NRK)
Etter en befaring i hagen, litt kaffe og en munter prat ved kjøkkenbordet, ble jeg beroliget. Nå gledet jeg meg heller til å få filmbesøk i hagen til sommeren.
Og tiden gikk fort.
Plutselig kom dagen, da NRK-bilen sto parkert på gården…
Nervene som i løpet av vinteren var sporløst forsvunnet, kom da tilbake i full retur!!!
Men da besøket var disse to sprudlene menneskene, Kathrine og Thomas…
Tok det ikke lange tiden før vi føltes som “gamle kjente”, og filmingen kunne starte…
Temaet hos oss, var samarbeide i hagen.
Og de første timene med filming, hadde vi noen småprosjekter som vi hadde planlagt å gjennomføre. Stemningen var løs, og latteren like så. Og det virket nesten som en helt vanlig hage-økt.
Plutselig var vi ferdig med filmingen og da forsvant Thomas ut på filmeoppdrag alene…
(Stakkars Thomas… Som hadde meg på slep, som en fotograferende hale)
Full av spenning fulgte jeg med…
Jeg kan levende forestille meg at Thomas ble en smule frustrert over alle mine spørsmål, men han var like proff. Svarte etter beste evne og fortsatte filmingen sin…
Da Thomas og Kathrine var ferdig, og Jarle og jeg satt igjen alene, dukket plutselig spørsmålene opp…
Det var nesten som rene “fylleangsten”.
Hva var det vi sa? Hva var det vi gjorde? Hvordan kommer dette til å bli? Hvordan vil vi bli fremstilt? Og de berømte nervene var med ett tilbake! Men nå var det unnagjort, og vi ble enig om at vi bare fikk håpe på det beste…
Nå har tiden gått. Og nesten 7 måneder har passert.
Det hele har på en måte forsvunnet litt ut av hukommelsen, men dukker til tider opp igjen. Og da blir vi nervøse igjen!
Etter nok et “tilbakeblikk” i hukommelsen, tok jeg før helgen kontakt med Camilla, og spurte om vi fikk lov å se resultatet av filmingen.
Og en blid Camilla svarte beroligende med at dette hadde gått fint. Og så ønsket hun oss hjertelig velkommen til en liten titt i NRK sine lokaler i gamlebyen i Fredrikstad…
Og mandag formiddag sto vi spente på utsiden…
Og nok en gang var vi i selskap med disse herlige jentene…
I mørke lokaler, med gardinene godt trukket for vinduene, sitter Heidi og Camilla og tryller frem det mest fargerike og vakre en kan tenke seg. Med disig og grått vær på utsiden, var det nesten som å komme inn i himmelen da de startet filmfremvisningen.
Jarle var nok like spent som meg, men klarte å holde det litt mer for seg selv, mens vi ventet på at jentene skulle finne frem filmsnutten…
Jeg derimot, snakket på utover og innover pust, og med nevene godt knyttet, fulgte en noe anspent undertegnede med på hva som skulle komme…
Og så var det gjort!
Filmen fra hagen vår ble ganske så bra, om jeg må si det selv, i all beskjedenhet… Det er ikke en episode, men et hagebesøk som vises noen minutter i et program. For mange er det sikkert ikke så stort, men for oss er det faktisk det.
Det å se seg selv på tv, er ganske rart, men det å se hagen, som vi har skapt, filmet av utrolig flinke folk… DET var en utrolig opplevelse.
Så nå er det bare å glede seg til april… For da starter denne herlige hageserien. Og jeg kan love dere… Tirsdager mellom kl. 19.45 til 20.30 – fra midten av april… Da er jeg overhode ikke å treffe. Da sitter jeg benket foran TV og ser på “Hagen min”…
Sitat fra NRK:
BLOMSTERSYKKEL: Det meste handler om blomster og planter i «Hagen min». Selv sykkelen programleder Heidi bruker, er selvfølgelig pyntet med blomster. Foto: Tor René Stryger / NRK
Bare innom for å ønske dere alle en riktig god helg!
takker samtidig for alle varme og hyggelige hilsninger vedr. den traumatiske opplevelsen jeg hadde da jeg trakk tanna mi på onsdag. Jeg kan nå informere om at det går så mye, mye bedre. ♥
Tar samtidig et dykk i arkivet og viser noen bilder fra noen av trappene i hagen…
Nå skal jeg av sted for å feire min kjære kusine Lene sin 49 års dag. Og det gleder jeg meg til.
I dag synes jeg kjempesynd på meg selv, og det kan godt dere også gjøre. For når noen har vært hos tannlegen og trukket en tann, da er det synd på dem. Og i dag er det synd på meg, siden det er jeg som har måttet trekke en tann.
Så for å ikke drukne i selvmedlidenhet prøver jeg å tenke gode tanker…
Jeg kan tenne i peisen, så det blir godt og varmt… Phø! Det er ikke noe ved her! Nei den må jeg visst ut i mørket å hente først.
Nei, jeg får finne på noe annet…
Jeg kan spise litt mat og ta meg litt å drikke! Phø! “Du må vente i 2 timer”, sa tannlegen.
Hmmm… Dette funker dårlig…
Nei jeg får legge meg på sofaen, og så kan mannen min eller barna mine stelle og dulle litt med meg. Hente boka mi. Og bre over meg teppe. Stryke meg på panna… Phø! Det er ikke noen hjemme her!
Og typisk! Nå begynner den forb… bedøvelsen å slutte å virke!
Nei. Jeg får trøste meg med noen bilder fra lysere tider. Det bruker å hjelpe…
Men nei… I dag så hjelper det ikke.
Jeg synes fremdeles synd på meg selv.
Så med blodsmak i munnen, henter jeg boka mi, legger meg under teppe på sofaen, og venter på bedre tider…
Like sikkert som at det er januar, så startet min lengsel mot vår og sommer. ♥
I år har jeg nok en gang bestemt meg for å ikke så for mye, og heller ikke for tidlig. Mens jeg prøver å stagge lengselen til å komme i gang, pynter jeg opp med med vårlige blomster og planter rundt om i huset. Perleblomster, tulipaner og ranukler og hortensia er på plass – og jeg kjenner at jeg blir glad og tror nesten at våren er her…
Her i Fredrikstad har vi hatt en forunderlig vinter så lang. Bortsett fra en liten kuldeperiode på noen dager, har både snø og kulde uteblitt, noe som gjør at jeg blir lurt til å tro at våren er rett rundt hjørnet. Men av erfaring vet jeg at det fort kan snu. Og det håper jeg at hagen vår også forstår. Frykten er at det er så mildt at plantene tror at våren er her, for så å få en sprengkulde uten snø.
Sist det skjedde, mistet vi nesten alle rosene i hagen. Og DET er ikke noe morsomt…
I helgen tok jeg meg en rusletur i hagen, og nå tenkte jeg at du også kanskje vil bli med på en liten runde…
Her i skogkanten står bålpannen på vinteren. Nesten hver eneste fredag, starter vi helgen her…
Da starter vi helgen med å enten grille pølser på bålet, eller koker litt suppe…
Her står buksbommen fremdeles i krukker, noe jeg har dårlig erfaring med. Men de skal snart dekkes til, i håp om at de ikke skal starte våren før det er klart…
Til våren er et av prosjektene å fylle på mer jord rundt skråningen til venstre for støttemuren, og legge kantstein rundt bedet, slik at vi holder gresset ute…
I den gamle hestekjærra var det i fjor sommer fylt opp med hortensia og eføy. Men hortensia`n kommer så sent tilbake, at jeg nok velger noe nytt til sommeren…
Det kribler litt i “lukefingrene” når jeg ser ugresset i bedene…
Men jeg smører meg med tålmodighet og prøver å venter litt til.
Sjekk også de kule fakkelstativene i skråningen ved trappen!
Men her! Her ble det bråstopp i høst…
Vi rakk å fylle opp en del pukk, før det ble bråstopp. Men til våren er det nok her vi starter først. Vi skal fylle opp med mer masser, og så skal det legges skiferplatting. Og så håper jeg inderlig vi omsider får bygd ny trapp ned fra verandaen, som skal gå helt ned i hagen.
Bortsett fra Julerosene som har så vidt startet med knopper, er dette den eneste blomsten i hagen nå i januar…
Den er resultatet etter en liten visitt på Krukkegården rett før jul. Jeg bare digger rustne ting i hagen… ♥
Med full sol og blå himmel, 5+ grader og helt vindstille, er det jammen ikke rart at vårfornemmelsen kommer…
Her er lysthuset som på vinterstid er fylt til randen av blomster og planter som ikke tåler den Norske vinteren…
Utenfor har vi fuglenes matstasjon. Da kan jeg sitte på kjøkkenet og se på de mange forskjellige artene. Det liker jeg. Jarle derimot, har ikke helt den samme interessen, og synes vel egentlig jeg er litt smårar når jeg brøler ut når det dukker opp en ukjent liten kar, og blar febrilsk i fugleboka mi, for å kjenne den igjen før den flyr av sted igjen!
Rett ved siden av står to kurvstoler og et bord. De står ute hele vinteren. For her sitter vi når det er pent vær, titter utover og prater om alt vi har lyst til å gjøre til våren og sommeren…
Og med slike fridager, kaffekoppen og soloppgangen over tretoppene…
