Hello, this is Line’s children speaking! Av og til, så må barna få slippe til på bloggen og fortelle hvordan det virkelig er å være datter av en interiørblogger.
Dette er oss forresten: 
Det stemmer. Det blir et julekortbilde. For vet dere hva som skjer når mor i huset begynner å blogge? Da blir det ikke tatt bilder av barna lenger!
Før bloggen til Line ble “født” så måtte vi smile og se glade ut uansett hva vi gjorde, for vi visste aldri når det kunne dukke opp et kamera. Hvis vi satt ute i snøen: Knips! Hvis vi lå og så på film: knips! Og så fort julen kom måtte vi stille oss opp forran juletrær og peiser og det som var, for å kaste glans over høytiden. Men dette var før.
Situasjonen nå? Vi stiller oss opp forran treet: “kan dere passe dere litt, jeg skal bare ta bilde av det fine juletreet til bloggen”. Så stiller vi oss opp forran peisen, og gjør mentale forberedelser før det tradisjonelle julebildet: Vi blir nok en gang bedt om å tre til side, vi har tross alt fått ny julepynt som skal blogges om!
Vi vil ikke gjøre små mammahjerter oppskaket her, men en ting skal dere vite: At våre dorull-nisser og pasta-engler har blitt byttet ut med fabrikat, det sårer. Før fikk man alltid høre at mødre blir så glade hvis de fikk ting barna har laget og det stemmer nok enda, men den eneste julepynten som florerer nå om dagen står det “Eva Solo” eller “Lisbeth Dahl” på. Når ble disse to favorittbarna, som alle ville ha hjemmelaget julepynt fra?
Men i kveld, i kveld har vi tatt saken i egene hender! Vi har lenge lurt på hva som må til for at vi nok en gang skal tre inn i rampelyset! Det er interiør som gjelder på denne bloggen, og det har vi skjønt og tatt høyde for!
På vegne av alle barn av interiørbloggere: Kjære mamma’er. Kan dere være så snill å ta bilde av oss, hvertfall på juleaften? Når vi blir voksne vil vi ikke ha 400 bilder av julepynten til Eva Solo.
Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese våre hjertesukk. Dere er veldig flinke til å pynte opp hjemme og blogge om det alle sammen, men når det er så mye pynteputer i sofaen at det ikke er plass til oss lenger må vi sette ned en fot!
Og til Line, mamma, bonusmamma, bloggeren og superwoman: ( Ikke begyn å gråt nå) Vi er så skikkelig glad i deg, og du er den beste vi kunne bedt om. Det er ikke rart at du ligger i fosterstilling med munnen åpen og snorker og sikler når det blir fredag kveld og klokken passerer 20:00, fordi du er så flink resten av uka! Vi er veldig stolte av deg og syntes bloggen din er skikkelig fin! Du sørger for at det alltid er pent og koselig i hjemmet vårt, og det har gjort oss til de ryddige menneskene vi er i dag. Vi vet ikke hva vi skulle gjort uten en sånn supermamma som deg.
Masse klemmer til alle “bloggevennene” til Line, og til Line’n vår.
Fra Tonje, Stine og Sara.
