Nå er frua i huset i ferd med å vippe over til det motsatte kjønn – igjen!
Helgen har gått med på skogsarbeide, hvor mannen og jeg har lekt skogsarbeidere med hver vår motorsag. Noe som har resultert i en kropp som virker 15 år eldre, hvor stort sett ALLE muskler i kroppen nå protesterer vilt og uhemmet – og gjør at så fort jeg bøyer meg ned, kommer de såkalte “gammelmanns-lydene” “Stønn”
Og ikke nok med det – for i dag har jeg vært på teorikurs på trafikkskolen, for nå skal jeg ta førerkort på henger! Jeg som trodde at jeg var ferdig med kjørerskole for mange år siden! Men neida – jeg glimter til igjen!
La terracottapottene eldes med stil. Rustikke terracottapotter er svært populære, men ofte er de dyre om du skal kjøpe de i blomsterbutikken.
Du kan enkelt skape denne effekten selv med en ny terracottapotte og litt surmelk. Slik gjør du det: Pensle en terracottapotte med surmelk, fyll den med jord og planten du ønsker. Vann jevnlig. I løpet av et par måneder vil potten få en herlig, rustikk sjarm.
Denne helgen har vært helt fantastisk her i Fredrikstad! Solen og jeg har skint om kapp, og tenk… Jeg har holdt på i hagen som om det var en nydelig vårdag i april! Jeg har rusket i gammelt løv, raket litt der det var tørt, fjernet kvist på plen og i bed, tror jammen det ble 7-8 trilleborlass, jeg!
Herlig!
Som dere kanskje vet er jeg forferdelig til å jobbe. Dette er ikke ment som skryt, for saken er at jeg også er så forferdelig bra på pauser… MANGE og LANGE pauser :-)) Og når jeg har pauser, liker jeg at det er pent rundt meg, der hvor pausen finner sted. Ikke sant det er viktig?
Men der hvor jeg skulle ha pause – der sto det bare en trøtt og vissen lyng til pynt… Sørgelig syn.
Så da ble gleden STOR da mannen kom hjem med denne:
En skikkelig våroppsats!
Han er flink til sånt, min mann… Men denne gangen ble han bedt om det 🙂 He-he…
Han var på jobb, og så bare… Ring-ring…” Hei! Det er bare meg! Kan ikke du være så snill å kjøpe noe fint som kan stå på bordet ute? Noe vårlig? Det er ikke noe hyggelig å ha pauser sammen med en død lyng!”
Tror jeg hørte et “grrr” i andre enden, men det overhørte jeg lett! Så vi ble enig om at han skulle se hva han fant i grøftekanten på vei hjem… Så jeg kan tenke meg at dere er overasket over hva som finnes i grøftekantene her i distriktet! :-))
Den fikk først plass ute på bordet, sammen med meg i pausene, men siden det ikke er helt vår enda, satt jeg den inn i lysthuset i fare for frost.
Dørene i lysthuset er endelig åpnet for for å få inn litt frisk vårluft 🙂
Slik ser det altså ut 25 februar!
Tror fint jeg kunne vent meg til å starte hagesesongen i februar hver år, jeg 🙂
Nå har du mast og mast kjempelenge! Nå er det nok! “Men mamma da… Jeg vil jo så veldig ha ny seng!”
Men du er jo en hund – sier jeg! Og jada – Maja er en hund… Men ikke bare en hund – hun er en hund i opposisjon! For hun har ikke fått noen ny seng, og hva gjør hun da?
I frykt for at dere skal tro at “Huset på landet” er i ferd med å bli matblogg, kan jeg betrygge dere med at det kommer den ALDRI til å bli 🙂 Nå skal jeg egentlig bare få frem at jeg ikke satt på rumpa i hele går…
Neida! Periodevis var jeg faktisk ganske så flink.
Jeg lagde horn – varme horn med ost og skinke… Varme… jeg gjentar VARME horn til min kjære mann, som akkurat i går valgte å komme en time senere hjem, da jeg for en gang skyld var “hjemmeværende hustru” og hadde maten klar!
Selvfølgelig hadde han unskyldninger som at han hadde forsovet seg denne morgenen (noe som var sant) og at han da ikke kunne dra fra jobben når han ikke var ferdig, selv om det var endt arbeidsdag (perfekt i mine arbeidsgiverører!!!).
Selvfølgelig er jeg helt enig i dette… Men
I min “husmor-hjerne” er det JEG og OSS som er i sentrum!
Og “Husmor-ørene” mine hører da ikke på slike unskyldninger… Og at jeg ellers kommer sent hjem nesten hver eneste dag, bør heller ikke nevnes her… :-))
Men en ting ska sies da dere: Min kjære mann var veldig så uheldig i går… Det blåste nemlig nordavind, og da gikk jo røksignalene han sendte helt feil vei…
Og dere: Lunka horn er ganske godt det også… :-))
Og siden jeg brukte opp all skinken, etter 24 horn, lagde jeg noen ostebricks i tillegg. Og det ble frokost i dag!
Det er sååå kjekt at nabo`n har selskap…og at de spiser som spurver… For da blir det jo alltids litt til “gribbene” også 🙂 (Love you mum!)
Ute viser gradestokken 22 grader i solen. Det blåser litt nordavind – noe som betyr at det er helt vindstille hos oss! Har vært ute på en liten befaring – det er helt nydelig!
Planene for hva jeg skulle gjøre disse to dagene har vært mange… Jeg har så mye jeg skulle ha gjort. Masse husarbeide som jeg ikke orker å ta når jeg kommer hjem etter endt arbeidsdag… Derfor er det jo veldig fint med litt fri, innimellom – sånn at man får “tatt seg inn” igjen.
Men vet du hva? Jeg er klin gæær`n jeg. For jeg har nemlig tenkt å sette meg i en stol på verandan, ta med kaffen og noen blader, og bare kose meg!
Jeg fortsetter med stor lengsel etter våren og hageprosjekter!
For en tid siden kom min bedre halvdel hjem og sa: Jeg har kjøpt noe til deg… Det er forsåvidt ikke noe nytt at han sier det, men som regel har han da vært på Biltema, hvor han har kjøpt verktøy og ymse ting – til meg! (Noe han vet å bruke mot meg… for da kan jeg jo ikke argumetere mot det!)
Men denne gang har han ikke vært på Biltema – han har vært hos Linn, i Kreative Blomster!
Det står utstilt utenfor butikken. Og jeg har tittet på det hver eneste gang jeg har vært der…
Er det ikke lekkert?
Planen er å støpe et sekskantet dekke, og så legge skifer oppe på, som lyshuset da blir stående på. Og rundt blir det plantet roser som klatrer oppover sidene. New Dawn må vel bli perfekt her? Så skal det stå en krakk inne i. Hvordan krakken skal se ut vet jeg ikke, men det vet visst mannen, så da kan det bli spennende å se hva han kommer hjem med… :-))
Det skal også lages en gangsti med skifer fra trappa og bort til lysthuset… Og så sier han at det skal monteres et lys i bakken som skal lyse opp lysthuset!
Spennende!
Plasseringen til lysthuset blir nok her – ifølge “skaperen”:
Oppe ved den gamle hestekjærra.
Ikke vet jeg – men jeg tror og håper at det blir fint – Jarles sommerprosjekt! Jeg gleder meg i hvertfall veldig til å se hvordan det blir!
Her i “huset på landet” er det rolig… Dagene går vel her, slik som hos de fleste andre:
Morgenen startes med en kopp kaffe mens jeg sitter i halvkoma og titter ut av kjøkkenvinduet. Det er nå litt lysere på morgenen. Det liker jeg… Det betyr at vi nærmer oss vår og sommer litt mer, for hver dag som går.
Jeg har i grunn en god del energi, og gleder meg til å dra på jobb. Der har jeg sååå hyggelige kollegaer og for ikke å snakke om alle de koslige kundene. Jeg er glad i jobben min!
Dagen går i en fullenes fart, og plutselig sitter jeg i bilen igjen og er så på vei hjem. Liker det også, jeg. Så skal man jo lage og spise middag.
Og det er da det skjer! Puff!!! Så er all energien som blåst bort! Alt jeg hadde tenkt å gjøre, blir et ork. Det er mørkt ute og det eneste jeg har lyst til er å innta sofan, pakke meg inn i et teppe og bare slappe av…
Tenne lys på bordet, skru på tv`n eller kanskje bare lese et blad…
Maja og pappa`n syns også det er godt å slappe av…
Jeg lengter etter våren, jeg… Da blir det lyst ute, og jeg kan begynne med hagepyslene mine…
Jeg kom meg både frem og tilbake, jeg gitt… En smule spent og nærvøs bondejente på tur, men det gikk veldig fint 🙂
Det har vært tre hektiske dager, med fult program fra kl. 07.00 til 23.00. Så noen ferietur kan man ikke akkurat si at jeg har vært på…
Da vi ankom Roma ble vi hentet med buss, og dro så direkte på sightseeing.
Denne døren er 1850 år gammel…
Trange og koselige gater, med mange småbord langs veggene. Kan forestille meg en deilig vårdag ved et av disse, med litt god mat og drikke…
Som de fleste kanskje har fått med seg var det SNØ i Roma nå. Sist det var tilsvarende vær, var i 1956, og da døde nesten alle de gamle oliventrærne. Så italienerene var bekymret nå.
Kanskje ikke de som jobbet i denne restauranten… 🙂
Roma har sååå mange flotte bygninger å vise frem. Uansett hvor man snur seg er det noe flott å se på. Fantastisk flott by!
Her er jeg sittende på Spansketrappa, i et saltbad… De saltet og saltet, for å få bort snøen.
Her er det snø og palmer om hverandre…
Etter sightseeingturen dro vi til hotellet, sjekka inn,og så bar det rett på show og stands.
Slik gikk også dag 2.
Mange “filmsnutter” ble vist.
Og verktøy testet…
Disse jakkene har varme-elementer på bryst- og ryggpartiet. Med et lite 12V batteri i en lomme på siden… De kan være gode å ha for en håndtverker eller kanskje en jeger på post… Eller rett og slett hvis du bare vil være varm!
Det var også lagt middager og litt egentid. Vi var med til en restaurant i sentrum, med nydelig mat og fantastisk underholdning, mens vi spiste.
Og bordplasseringe min, kan jeg ikke klage på 🙂
Det har vært en utrolig lærerik og minnerik tur.
Roma er en fantastisk flott by, som jeg absolutt vil reise til igjen, men neste gang – sammen med min kjære, og garantert ikke i februar…
Jeg har også kommet et skritt videre vedrørende min “alene på tur-frykt”. Og det er jo bra! Så har jeg jo lært masse nytt og sett mange nye produkter som vi skal jobbe med fremover. Så jeg er kjempefornøyd!Men som alltid, borte bra men hjemme best 🙂
Jeg har blitt invitert med en leverandør på 3-dagers tur til Roma! Det skal visst nok være en fantastisk opplevelse, både når det gjelder arkitektur, historie og nyheter i jobbsammenheng…
Men for de som kjenner meg vet dere at jeg er og blir en “bonde i by`n”…
Sist jeg var på tur alene, skulle jeg ta toget fra Ski til Fredrikstad. Det høres vel ganske enkelt ut? Men for en slik bondejente som meg, gikk det som det måtte gå… Jeg endte opp på lokaltoget til Moss, hvor så min elskverdige mann, måtte legge om kursen, og kjøre fra Fredrikstad til Moss, for å hente meg…
Da jeg ble innvitert til denne turen, ble jeg selvfølgelig veldig glad. For når man er gjest på slike arrangement, opplever man gjerne ting man ellers aldri vil oppleve.
Så derfor takket jeg selvfølgelig JA.
Men så kom tankene… “sukk”
Skulle jeg reise til Roma, uten noen kjente sammen med meg? Det vil si helt nesten alene?
Å nei… Det går nok ikke, tenkte jeg…
Dermed ringte jeg tilbake og takket for tilbudet, men dessverre valgte jeg å bli hjemme… De kunne heller gi tilbudet til noen andre…
Men så etter flere telefonsamtaler, fikk de overbevist meg om at jeg burde reise… Så da takket jeg JA allikevel :-))
Så nå gjenstår det å se da, dere… Kommer dette til å gå bra?
Min kjære skal kjøre meg til flybussen i natt, og han har gitt meg klar beskjed om at jeg IKKE under noen omstendigheter skal gå av bussen FØR den har ankommet Gardermoen. Og der skal det være en som møter meg…
Og deretter skal jeg være “en i gruppa”. Helt til jeg kommer tilbake til Gardermoen igjen…
Og da skal vel selv bondejenta klare seg vel?
Nå er kofferten pakket og jeg er klar, og veldig spent. Kjenner at jeg gledegruer meg…
