Dette er den rareste sommeren jeg har hatt noen gang. Alle de hageprosjektene og målene jeg hadde for sesongen har rett og slett ikke blitt gjennomført. Vi fikk satt opp fontenen, og that`s it liksom. Ikke har jeg tatt noen særlig bilder heller, og det gjør ikke akkurat blogging noe særlig enkelt.
Men Jarle, han hadde et prosjekt i år. Han er såååå kjeeeeeedelig når han finner på egne ting. For Jarles prosjekt var å grøfte og oppgradere vår 900 meter lange vei. Og da valgte han å bruke en uke av ferien vår til det. Og mang en kveld, og fridager til det. Og det betydde jo at jeg dermed mistet både “Jarle-musklene” og redskapen til det jeg trengte hjelp til. Og det er sikkert derfor ikke jeg har fått gjennomført mine prosjekter. Sukk… Men for all del… Det har blitt mange timer i hagen allikevel.
Og så fikk vi se vår egen hage på tv…
Og jammen var vi med også…
Vi har vært på hytta…
Vi har spist masse god mat…
Vi har slappet av…
Og vi har kost oss…
Hatt mange stille og varme kvelder på verandaen…
Vi har kjøpt oss en røykmaskin, som vi egentlig skal ha i et fremtidig hageprosjekt, men som jeg bare måtte ta i bruk…
Og så gror det seg til…
Og blomstret så fint…
Og plutselig er sommeren forbi…
Nå er hagemøbler satt inn, lysthuset fylt med planter for overvintring, vedskjulet er fullt av ved, og vi koser oss inne. Det er jo deilig det også da.
På torsdag kjøpte jeg meg nye halmkranser, som skal henge på dørene. Så i dag skal jeg ut i skogen og plukke litt som jeg kan pynte med. Men først skal jeg kose meg litt til på kjøkkenet med kaffen mens det knitrer så koselig i grua.
Har du kjent den følelsen, når du har sett noe som du virkelig synes er fint og som du veldig gjerne skulle hatt selv, men av en eller annen grunn ikke kan få? Den følelsen har i hvert fall jeg hatt mange, mange ganger, Men det som er så fint med å ønske seg noe, det er at ønskene plutselig går i oppfyllelse.
Jeg har ønsket meg en vannfontene til hagen…
Den jeg ønsket meg har jeg sett i forskjellige størrelser både på reiser, lest i blader og på nett. Jeg ønsket meg en i tre etasjer, Jeg visste ikke hvor man kunne kjøpe en slik, og ikke hva den skulle koste. Men at den ville passe inn i hagen vår, var jeg bombesikker på!
Men SÅ… En sommerdag i 2016, var jeg på Krukkegården i Ås. Og nææææ… Der sto den jo! Helt alene for seg selv litt utenfor alt annet. Akkurat som om den var holdt av til meg.
Men sukk… Vi måtte reist hjem uten den vakre fontenen som akkurat hadde møtt sin utkårede (meg).
Men så kom høsten. Og Jarle og jeg, bilen og hengeren, var klare til et rørende gjensyn med den vakre gamle skapningen. For å virkelig få maksimalt utbytte av turen, inngikk jeg en avtale med Jarle om at han skulle gi meg 20 minutter å rusle rundt på – før han skulle begynne å mase om å reise hjem igjen…
Så da gikk jeg der i lykkerus og tittet i alle kriker og kroker. Og SÅ kjøpte vi skatten vår, og reiste hjem.
Men det var oktober, og tiden var ikke inne for å montere vannfontene. Så den ble satt pent til side i vente på en ny vår og nytt liv i hagen hos oss.
Så ble det vår, og her skal fontenen stå…
Undertegnede som har tålmodighet som en unge på julaften, var en smule utålmodig med å komme i gang med prosjekt “hagefontene”. Og siden Jarle var opptatt med andre ting, så var det bare å begynne selv…
Et hull ble gravd og fylt med grus og vatret opp…
En skiferhelle litt større enn sokkelen på fontenen ble lagt på toppen, slik at fonten skulle stå stødig.
Og nå var jeg klar til å sette opp fontenen. Men den er kjempetung, så her måtte jeg ha hjelp.
Men da hjelpen kom, hadde jeg visst gjort feil. For det skulle jo lagt rør til strøm i bakken, og et hull i skiferplata hvor røret skulle komme opp… Hallo, sier nå jeg… Jeg hadde bare tenkt meg en skjøteledning!
Men etter en preken som gikk noe sånt som “skjøtekabel på gresset…” Gressklipper”… “kutter kabel…” “grave i bedet” “bla-bla-bla…” Så får han gjøre det selv da vet du…
Og slik gikk det…
Og siden jeg synes grunnarbeider er noe av det treigeste jeg vet, så blir det kun bilder…
Til å være litt over gjennomsnittet hageinteressert, må jeg komme med en liten innrømmelse… Jeg er SÅ utrolig bra på å utsette ting. Noe blir på en måte bare borte fra hodet. Som tujahekken for eksempel… Den skulle vært klipt i sånn ca 4 år, men det virker som om jeg aldri helt har fått tid til det. Og derfor har den jo også vokst og vokst…
Og nå har jeg gått til anskaffelse av en helt ny batteridrevet hekksaks, og bevæpnet med den var jeg omsider klar for å gå til angrep på den noe ustrukturerte hekken.
Først måtte toppene tas…
Når sønnavinden blåser er det ikke noe trivelig å være ute hos oss, derfor må vi prøve å lage noen lune kroker. Så om vi skal ha litt le, kan ikke hekken klippes for kort. Og jeg klipte og klipte… Strålende fornøyd…
Vel… Så lenge var ikke Eva i Paradis… For da jeg kom til den siste toppen… ÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!!!! Da gjorde jeg noe grusomt. Jeg visste det ikke, altså… Helt sant! Men det var et fuglerede i toppen, og da jeg klipte den ned, så falt rede ned i bakken. Med 5 små fuglunger i… Jeg ble så lei mei. HVA gjør man da? De stakkars små overlevde fallet, og noen av de løp bort å gjemte seg ved husveggen. Åååå… Med vondt i hjertet tok jeg redet forsiktig opp, og plukket de små opp, (med hansker på) la de i redet, og puttet det forsiktig inn i treet igjen.
Håpet er nå at fuglemammaen så hva som skjedde og at jeg la redet tilbake – nesten på samme sted – og at hun vil finne barna sine igjen.
Og tujahekken… Den rører jeg ikke før til høsten. Da er jeg sikker på at det ikke er noen fugler i den.
God pinse fra meg med fryktelig dårlig samvittighet… Og som nå skal for å prøve å godtgjøre noe… Ikke spise kylling eller egg, og fylle på alt jeg har av fuglemat og meiseboller. Og kanskje lage meg et lite demonstrasjonstog på tunet… “Ikke klipp hekken nå!” “La fuglene leve!”
I år har jeg hatt en veldig travel vår, med tur til både Japan, Italia og London. Det har tidvis vært en kald og ruskete vår, og hagesesongen har liksom ikke kommet i gang. Men nå er våronna på jordene ferdig, bare noe opprydding og rengjøring som gjenstår. Men ærlig talt, jeg har jo en mann. Det kan han ta – og jeg kan konsentrere meg om hagen igjen.
Lysthuset blir vinterstid brukt til å oppbevare plantene som ikke tåler kulde. Og nå var det endelig tid for å tømme det og gjøre det klart for sommeren.
Alt må ut… Nå skal det vaskes!
Og blomster og planter er satt til herding…
De står på gresset under tørkesnora. Her har jeg et tynt dekke som jeg drar over de mest solfylte timene av dagen.
Så var det rengjøringen…
Tak og vegger, møbler, pynt, gulv og vinduer! Alt skal vaskes.
Og så… Kan tingene settes tilbake…
Rosa pelargonia. De har vi mange av. De liksom hører til her ute på landet.
Vi har valgt å ikke ha lamper i lysthuset, bare stearinlys i lysestaker og lykter…
Oliventreet lever enda. Det er 4 år siden jeg kjøpte det, og Jarle er like overrasket hvert år. Han trodde ikke at det skulle overleve den første sommeren en gang. 🙂
Flere lys… Og en ny blomst…
Og i går kveld ble det grilling og kos i lysthuset…
Å! Så deilig det er å ha lysthuset “tilbake” igjen.
I dag er det haging som står på planen. Det skal plantes i urner og bed. Litt luking og klipping av både det ene og det andre. Så da er det bare å hoppe i arbeidstøyet og ut med meg!
Med ønske om en fin-fin lørdag…
Har du lyst til å se hvordan vi bygde lysthuset, kan du trykke “her”.
Fikk du med deg “Hagen min” som begynte på NRK på tirsdag? Det gjorde vi! Vi fikk vite om programmet som skulle lages i forfjor – da de ringte og spurte om å få filme hagen vår. Og filming ble det i juni 2016. Derfor var det med ekstra stor spenning vi dro til NRK sine lokaler for å se programmet sammen med andre hageeiere.
Vi ankom gamlebyen i Fredrikstad, med magen full av sommerfugler.
Inne fikk vi en varm og hyggelig mottagelse, og en omvisning i lokalene.
Deretter samlet vi oss i “miljørommet” hvor vi ble presentert for hverandre og hvor vi sammen så på siste episode av “Hagen min”.
Et herlig bilde av disse to ekte gladjentene som har laget programmet… Heidi Sivertzen-Oksmo og Camilla Næss.
Foto: Tor René Stryger / NRK
Deretter gikk vi ned på spiserommet hvor vi ble servert nydelig mat, og hvor vi skulle se på første episode.
I første episode besøkes hagen til Elsa og Jens Morten Dannevigs i Halden, gjennom fire årstider. Her er huset på vinteren…
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK
Og sommeren…
Foto: Camilla Næss / NRK.
De sår og dyrker det meste. Her er flotte Auberginer.
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK
I episoden ble det plantet Lobelia ut og ned gjennom en krukke. Og se så flott det ble…
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK Dette står på ønskelisten til Jarle, så det spørs om ikke det blir en krukke med Lobelia her også etter hvert.
I programmet blir vi også kjent med grovsnekker Stine Bjørnstad, gartner Steinar Johansen og kokk Dag Tjersland.
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK
Med på premierefesten var også det første programmets hageeiere Elsa og Jens Morten Dannevig.
Og jeg var der…
Fotografert sammen med Heidi Sivertzen-Oksmo og Camilla Næss
Og her sammen med snekkeren i programmet, Stine Bjørnstad…
Jeg blir så glad av å være sammen med blide og glade mennesker. Og den kvelden så bugnet det av dem… <3
Om du ikke fikk sett episoden og har lyst kan du trykke “her“.
Det som er viktig å tenke på er at alle de hagene som blir besøkt, inklusiv vår hage, ikke er laget for å bli vist frem i et tv-program. Men hagene er laget med masse slit, kjærlighet og egeninteresse. Ingen av oss er gartnere men bare glade i å være i hagen. Og det er derfor jeg synes det er så fascinerende å se slike flotte hager. Tross alt… Dette er jo “bare” er en hobby.
Velkommen til “Huset på landet”. Gården som har vært i vår familie siden slutten på 1800 tallet.
Det er ganske rart å se hvordan gården nå ser ut, i forhold til den gang. Det var mine oldeforeldre som kjøpte gården, og bodde her med sine fire barn. To av sønnene giftet seg og flyttet, mens de to andre, en sønn og en datter, ble boende på gården til de døde på 1990 tallet.
I 1995 overtok mine foreldre gården. De hadde tidligere måttet rive den gamle låven, siden halvparten av den allerede hadde falt i sammen. De gamle som bodde her, klarte dessverre ikke å holde den ved like. Huset sto heller ikke til å redde. Av valget mellom å restaurere et gammelt og dårlig vedlikeholdt hus, kontra å bygge nytt, så ble resultatet å bygge nytt.
I 1996 skadet min pappa seg i en ulykke, og da kom tiden for meg til å gjøre et valg. Det er jo slik i Norge, at om man har en gård i familien, gjelder odelsloven. Og siden jeg var det første barnet mine foreldre fikk, ble jeg faktisk født til å velge først. Derfor var det jeg som fikk muligheten til å overta gården. Og den muligheten ønsket jeg å benytte meg av.
Så i år 2000 bygde vi en kårbolig og overtok driften på gården. Og slik ser det ut på gården i dag…
Og for deg som har fulgt med på “Huset på landet” så kjenner du kanskje igjen huset vårt som ligger oppe i skråningen.
Før vi bygde huset vårt var det bare tett skog der, men etter noen hundre eller tusen timer med haging, så begynner det nå å nærme seg den hagen jeg ønsker meg. “Men det er lang vei dit, sa gutten å pekte på månen…”
Er man en hageelsker er det en drøm å få besøke andres hager. Og jeg er ingen unntak. På hagebesøk får jeg mange tips og ideer, og masse inspirasjon. Hagen jeg vil vise dere i dag ligger idyllisk til på en av de ytterste øyene på Hvaler. En gammel og godt etablert hage.
En skikkelig romantisk “bestemors hage”. Fylt med vakre blomster. En plass til rekreasjon og til å drømme seg bort. Alle som har en hage, vet at en vakker hage ikke kommer av seg selv. Og i denne hagen har det nok gått med noen arbeidstimer.
Jeg fortsetter med “dyrk din egen mat” jeg. Men jeg gjentar igjen… Jeg er ingen spesialist, jeg bare prøver og feiler. Og jeg vil nok si at jeg er mest i den siste kategorien… Feile-kategorien.
Selv om jeg har blitt litt flinkere (etter noen års prøve-feile taktikk), når det gjelder dyrking, så har jeg blitt mye flinkere til å bruke friske urter i maten. Og det vil jeg si! Det smaker himmelsk i forhold til tørkede urter!
Noe som urtedyrkingen har medført, er at jeg har mer lyst til å lage mat. Det smaker jo så godt! I vinter har jeg laget forretter, middager og desserter, både pyntet med og laget med friske urter. Nå skal det sies at jeg ikke har dyrket urter i vinter, nei de er fra butikken. Men jeg har brukt de! Og det har jeg ikke vært noe flink til tidligerere.
Her er et bilde av fjorårets urtehage… (som for øvrig ikke akkurat ble utnyttet som den burde…)
Og med koriander til høyre! Til info: Jeg liker IKKE koriander. Samme hvor mye jeg har prøvd. Jeg liker IKKE koriander! Det smaker såpe!
Men persille og dill derimot…
Det liker jeg!
Siden jeg ikke er så flink til å vite hvilke krydder som skal brukes i de forskjellige rettene, har jeg Googlet og prøvd å lære. Selv synes jeg det er enklest når jeg finner ferdige oppskrifter, gjerne med et lekkert bilde av maten, for så å prøve meg frem. Og det har slått begge veier. Noen ganger har det vært en suksess, andre ganger har det vært for mye eller for lite.
I mine runder på nett har jeg samlet litt info om de forskjellige urtene. Kanskje det er flere enn meg som trenger litt mer info? På sidene til Meny har jeg funnet følgende:
Gressløk:
Gressløk Gressløk har en mild, god løkaroma. Ved varmebehandling tilsettes gjerne gressløken mot slutten av koketiden. Gressløk er deilig i alle retter der du ellers bruker løk. Til fisk, kjøtt og grønt. Frisk, finhakket, gressløk drysses på supper, salater, kylling, poteter, kokte grønnsaker og eggretter. Også godt på grillet kjøtt og fisk.
Basillikum:
Basilikum har en søtaktig og mild smak. Bruk bladene hele, eller riv eller fin snitt dem. Stilkene kan også hakkes og brukes. Smaken blir forsterket ved oppvarming, men forsvinner om du koker basilikum for lenge. Tilsett urten mot slutten av matlagingen. Basilikum kler alle tomatretter, er utsøkt i salater, obligatorisk til pasta, nydelig på pizza, og går også godt sammen med gresskar, squash, bønner, sopp og fisk. Visste du at basilikum holder fluene borte?
Dill:
Dill er på sitt beste når planten er 15-20 cm høy. Man bruker de smale, velsmakende bladene som krydder. Smaken av dill kan minne om anis og persille og er karakteristisk og litt kraftig. Skyll bunten godt. Fjernde groveste stilkene (disse kan eventuelt brukes til å koke kraft). Dill passer ypperlig til fisk og skalldyr. Finhakkes til dressinger, marinader og sauser. Dill har sin selvfølgelige plass sammen med gravlaks, dillsaus, reker, krepseanretninger, potetretter og salater.
Estragon:
Estragon er lett bitter. Fransk estragon, også kalt “ekte estragon”, er rikere på smak, russisk er mer hardfør i hage. Estragon bør brukes nøkternt i matlagingen, men gir da en fyldig og fin aroma. Uunnværlig i béarnaise- og hollandaisesaus, supper, fiskeretter, god i fyll til kylling og i eggretter. Hakk eller klipp bladene og bruk det som krydder. Man kan lett lage estragoneddik ved å legge hele stilker med blad i eddikflasken. Det ser dekorativt ut, og kan for eksempel brukes til gaver. Ellers bør man ikke bruke stilkene, da de har en veldig kraftig og skarp smak.
Koriander:
Koriander er favoritturten i det meksikanske kjøkken og brukes i mange typer salsa. Bladene har en nydelig lukt og en litt skarpere smak som egner seg godt i salater, til grønnsaker, laks og til fjørferetter. Bruk gjerne hele planten og la stilkene være med når du kutter eller hakker.. Korianderfrøene har en mye kraftigere smak enn bladene og skal knuses i en morter. Koriander bør tilsettes heltmot slutten av varmebehandlingen for aller best smak. Koriander inngår også i mange curryblandinger. Korianderfrø brukes bl.a. som brødkrydder, i ris- og grønnsakretter, kaker og desserter. Ofte brukes koriander sammen med for eksempel kanel, ingefær og nellik.
Sitronmelisse:
Sitronmelisse smaker og dufter svakt av sitron. Dette er en typisk desserturt som kan brukes både som ingrediens og pynt. Bladene brukes hele som pynt eller opphakket som smakstilsetning. Sitronmelisse må ikke koke, da forsvinner smaken. Plukk av de ytterste bladene ved bruk. Friske blader kan blant annet smaksette
Persille:
Persille er en av våre gamle kulturplanter og har blitt dyrket i minst 2000 år. I det gamle Grekenland var persille et symbol for sorg, mens romerne brukte den som legeurt og mente den hadde dempende effekt på “bakrus” dagen derpå. Finhakket persille har utallige bruksområder og hele stilker setter sammen med andre urter god smak på for eksempel supper.
Rosmarin: Rosmarin betyr opprinnelig “havets dugg” og er fremforalt elsket av det franske kjøkken. Rosmarinblomstene kan du kandisere og bruke som garnityr. Rosmarin inneholder eteriske oljer og bitre smaksemner som gir en søt, litt bitter smak som kan minne om kamfer. Smaken er veldig gjennomtrengende og man bør krydre med varsomhet. Tåler å koke med i matretter. Rosmarin passer bra til vilt og fete kjøtt- og fiskeretter, da den kraftige smaken bryter en litt fet smak. Husk på denne urten til lammesesongen!
Salvie:
Salvie har en bitter, aromatisk og veldig dominerende smak, og bør av den grunn brukes med forsiktighet. Det er bare de unge bladene som brukes som krydder. Det er ikke alltid nødvendig å hakke bladene, om man griller kjøtt eller fisk kan man legge på hele salvieblader. Bladene kan også kokes med i retter. Salvie kan brukes sammen med mange andre krydderurter, som persille, mynte, merian, oregano og basilikum. Til fet fisk brukes salvie ofte sammen med timian og til svinekjøtt sammen med rosmarin. Bruk gjerne salvie når du koker bønner og kjøtt med mye fett – som svin, gås og and, til fet fisk og i retter med kalvelever eller pasta.
Timian: Timian er en anvendelig urt med sterkt aromatiske blader som er ypperlige i kjøtt- og fiskesupper, gryteretter, mat fra frysedisk, spagettisaus, pateer og kjøtt av alle slag. Alt løftes opp ett hakk med litt timian. Prøv litt finhakket timian i kålrotstappen eller fårikålen å få en ny, smaksrik og eksotisk vri. Det er bladene og de unge skuddene som brukes som krydder og de klippes av straks før planten blomstrer.
Oregano:
Oregano vil ha det tørt og solrikt. På Kreta vokser oregano vilt under nøyaktig disse varme forhold. Det gir oreganoen ekstra god fylde og naturlig smak. Likevel vil mange si at oregano har sin rette plass i det italienske kjøkken, til pasta og pizza. Brukes også til kjøtt, fjærfe, grønnsaker og eggretter, sauser, supper og risretter. Oregano er litt skarp på smak og bør derfor brukes med forsiktighet. I kokte retter bør oregano tilsettes straks før servering, da koking ødelegger smaksemnene.
En liten måletabell for hvordan friske urter kan erstattes med tørkede: Hvor mye er passe?
Tørkede urter er sterkere enn ferske. En gyllen regel er at 1 ts tørket, malt eller støtt urtekrydder tilsvarer 1 kopp friske, hakkede urter. Men noen urter har sterkere smak enn andre. Til en rett for 4 porsjoner sier internettet at det passer med:
½ – 1 msk Dill
1 ?-1½ tsk Basilikum
½ – 1 tsk Estragon
½ – 1 msk Gressløk
1 – 1½ tsk Kjørvel
1 – 1½ tsk Merian
½ – 1 tsk Mynte
½ – 1 tsk Oregano
½ – 1 tsk Rosmarin
½ – 1 tsk Salvie
½ – 1 tsk Timian
Hvis man blander flere urter, anbefales det laveste målet. Smak alltid til før servering, og tilsett litt ekstra hvis det kreves mer urtesmak.
I min urtehage i år, skal det være basilikum, gressløk, timian, persille, mynte (som vi har fra i to år tilbake), sitronmelisse (som jeg ser kommer igjen), rosmarin og dill. Salvie har vi i blomsterbedet, men har aldri brukt av den.
Hva med deg? Dyrker du urter? Og hva er i så fall din favoritt?
Dette epletreet tror jeg at aldri vært beskåret tidligere. Det gir masse frukt, med eplene er små. Så nå håper jeg at en liten beskjæring vil gjøre at avlingen skal bli noe bedre. Ikke nødvendigvis i antall, men i kvalitet.
Det andre treet som også skulle til pers, er et podet tre, som bærer tre forskjellige eple-slag…
Det har heller ikke vært beskåret, i hvert fall ikke av mennesker. Men rådyrene derimot, gjorde nesten kort prosess med treet da det var nyplantet. Og derfor er det nesten blitt en eplebusk, i stedet for et epletre.
Godt i gang med det store treet…
Tre kraftige greiner ble sagen bort. Og mange, mange oppadgående, og kryssende grener, måtte se seg tapt av sagen. Alle klipt over skudd som gikk utover. For det har jeg lært på Youtube… 🙂
Her er treet nesten klart ferdig beskåret for i år…
Siden jeg ikke er noen form for gartner, men hadde ønske om å gjøre dette selv, har jeg sett mange videoer på Youtube om beskjæring av epletrær. Og det de sier er at man ikke må ta for mye på en gang, men heller fordele beskjæringen over to eller tre år. Så da gjør jeg vel det da… 🙂
Det lille treet fikk en mindre beskjæring…
Men etter bildet ble tatt, var jeg blitt vågal… Så da tok jeg et tak til på de lange greinene.
Så da gjenstår det å se… Om noen måneder kommer blomstringen… Forhåpentligvis! Og så blir det spennende å se om det blir noen epler i år. Og selvfølgelig… Blir de store og kraftige? Jeg tror det. Jeg tror faktisk det blir slike store, røde og skinnende “Snøvit-epler”… Det er i hvert fall lov å leve i håpet…
Om det er noen som kan dette der ute, setter jeg stor pris på evnt. tilbakemeldinger. På godt og vondt… 🙂
Jeg elsker å være på besøk i hagen til Lise og Henrik! Det er som å gå på en uendelig oppdagelsesferd. Hver gang jeg er der, oppdager jeg noe nytt. Og uansett hvor jeg snur meg er det noe spennende å se.
Lise er en mester i å plante i de utroligste ting. Det som de fleste ikke en gang vurderer å ha i hagen. Vel… Helt til man ser det i hagen til Lise og Henrik…
Da kommer nemlig kvalene for alt jeg har kastet eller takket nei til. For hvem hadde vel tenkt på å ta vare på gamle sko, baljer i alle varianter, gamle drensrør, gamle utslitte dører, blikkplater, kjerrehjul, høvelbenk eller garnkuler…
Bli med på vandringen, og kanskje får du også noen gode ideer…
Jeg ser på disse bildene og blir så fasinert. Håper de er til inspirasjon for deg også. Om du har lyst til å lese mer om denne herlige hagen, trykk her. Da kommer du til Blomsterlise sin blogg, hvor du også kan lese mange deilige oppskrifter på aldeles nydelig mat.
I dag skinner solen i Fredrikstad, og den skal jeg nå ut å nyte. Ha en FIN dag og…
