Så i dag skal det vaskes og bakes… 🙂
Bilde er kopiert fra Saras blogg, (saek.blogg.no). Tusen takk snuppa mi!
Line ♥
Shushi og bolle med brunost
Det var dagens frokost!
Men ikke i sammen,da . Det tror jeg ikke er bra…
Først Shushi og cola light, deretter bolle med brunost og en kopp kaffe. Smakte fortreffelig!
Det er ikke vanlig at jeg spiser slikt til forkost, men når man sitter alene og er sulten, da kan man det…
Dessuten er jeg voksen!
Jeg bestemmer helt selv… Hmmm… Lurer på hva jeg skal ha til middag….
He-he… Det blir hjemmelaget lapskaus i dag.
Det er søndag. Hva gjør man på en søndag?
Før i tiden gikk man i kirken (noen gjør vel det enda, kanskje). Så var det hjem til en skikkelig potetmiddag.
Etter middag så kansje damene tok frem håndarbeide, mens mennene kanskje røkte pipe og leste en bok, og barna var ute å lekte i snøen.
Jeg bruker ofte søndagen til å gjøre alt det jeg skulle ha gjort i løpet av uken, men som jeg ikke rakk.
Kanskje jeg skal være huslig idag. Men det er ikke absolutt nødvendig…
En gang i tiden hadde jeg "støv på hjernen", men ikke nå… He-he… (Hos oss er det "rent nok til å beholde lykken, og skittent nok til å beholde helsen")…
Problemet mitt er at jeg er så fryktelig ustrukturert…
Når jeg for eksempel skal sette på en vaskemaskin, går jeg opp for å hente klær. På veien finner jeg en avis.
Den tar jeg da og går ut i papirinnsamlingskassa med. På returen ser jeg at det ligger det et nøkkelknippe på benken. Det tar jeg opp, for så å henge det i nøkkelskapet… Så finner jeg noe annet… og plasserer det på sin plass… før jeg kommer på at jeg skulle hente tøy!
Tror det kalles…. Presenil?
Noen som kjenner seg igjen?
Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet. Alt i orden: jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt hvem som har skrevet til meg.
Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søpla er full. O.K., jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søpla. Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken til regningene som haster. Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen?
Mens jeg leter etter det arket jeg hadde notert på dukker et gammelt foto fram. Meg og gamlekjæresten. Jeg blir sittende å mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet. Albumet hadde masse løse bilder lagt inn. Jeg fikser dem alle og skriver tekst under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet oppå bøkene. Jeg finner støvkosten og feier alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet oppi hjørnet under taket med det samme.
Aha! Der over skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicen fra computeren. Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen.
Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann. Setter fra meg glasset på kjøkkenbenken og. Hei!! Der er brillene mine!! Jeg har lett etter de i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først.
Fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet! Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme.
Kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med det samme.) Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med.
Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene. Når jeg oppdaget at at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset.
Jeg vet at jeg hadde en svært travel dag!! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på Internett.
Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail…
Ha en fin søndag!
Line ♥
Offisiell fugletellingsdag.
Kom deg ut! 🙂 I dag skal det telles fugler!
Det er en slik dag hvor alle skal telle fugler ute i hagen, bakgata eller duer på torget om ønskelig. (ikke undulater og pappegøyer – de skal ikke telles!) Og teller du Dompapper – bør de ha fjær!
Statestikk er viktig, derfor skal fuglene telles…
Jeg har et fuglebrett utenfor kjøkkenvinduet. Jeg har også en fuglebok. Så har jeg mat, og da får fuglene mat… Det er viktig å dele! (fuglene spiser IKKE hundekjeks – det har Jarle prøvd ut etter at Maja ikke ville ha dem)
I dag sitter jeg med varetellingslister som skal sumeres. Skal si deg vi har vært flinke til å telle!!! 3-4-5-6…
869-870-871… Jeg ble forøvrig nedstemt da jeg ville forenkle tellingen og foreslo at vi skulle skrive en håndfull skruer…
Derfor har jeg ikke tenkt meg ut… Men for all del, jeg skal da bidra!!!
Et blikk ut av vinduet dann og vann… Skal vi se… 1-2-3-4….10! gulspurver og 1 spettmeis…
Se der ja, der kom både kjøttmeis og blåmeis… Flerer spurver….
Ups!!! Borte! 1 stk firbent gul og lysende skapning skremte dem!
Ok, da jobber jeg litt igjen…
Nææææ… Tror dere ekorn på fuglebrett skal telles?
Hyggelig er det i hvertfall! Men fugletellingen min går heller dårlig…
Resultaet blet:
Gulspurv: 14
Tertitt:3
Spettmeis: 2
Ekorn: 1
Strihåret dachs med vest: 1
Godt at jeg sitter inne, med en varm kopp kaffe, og med alle listene mine…
Ha en herlig lørdag!
Line♥
Kveldssinnlegg…
I dag er det fredagskveld. Det er den deiligste kvelden i uka,
Jeg er ofte sliten på fredager, etter travle men hyggelige arbeidsdager. Så da inntas joggebuksa og sofaen… Og kanskje et lite glass vin eller to…
I kveld er har vi kost oss med krabbeskjell og reker. Det var helt topp! Bortsett fra at Jarle har et lite problem med lyder…
Han blir irritert av lyder som kommer ut av munnen til folk, og da spesiellt lyder fra oss som er i familien. Det kan være en liten slurp, knasing av potetgull, bestikk som tilfeldigvis møter tennene på vei inn i munnen, eller som i dag, min måte å spise reker på…
På denne tiden av året er det nemmelig rogn i rekene. Og det er jo så godt!!! Og de må spises på den måten at rognen suges av reka… ( uff, det høres ikke bra ut!) før den skrelles. Og det er veldig viktig for å få en maksimal nytelse…
Jarle startet da en forelesning om hvor farlig det var å suge på reker på denne måten. Det kunne jo løsne et ben fra reka, som kunne sette seg fast i halsen på meg, og han mente bestemt at det var mange som hadde dødd av dette.
Er det bare jeg som spiser reker slik? Det er godt altså…
Etter at Thomas og Harald, og Golden Gold har også vært en tur på besøk på tv-skjermen, hører jeg senga roper fra annen etasje…
Forskjell mellom en mann og en kvinne:
Jeg er trett, og det er sent. Jeg tror at jeg går og legger meg…
Hun gikk ut i kjøkkenet og lagde matpakker til neste dag, tømte popkornskålene, tok kjøtt ut av fryseren til neste dag, så etter hvor mye cornflakes det var igjen i kartongen, fylte sukker i skålen, satte sukker og skjeer på bordet og gjorde kaffetrakteren klar til neste dag.
Så la hun noe tøy i tørketrommelen, satte i gang en ny vask med tøy, strøk en skjorte og sydde i en løs knapp.
Hun samlet opp avisene, som lå på gulvet.
Hun samlet sammen noe leketøy som lå på bordet, og la telefonkatalogen ned i skuffen.
Hun vannet blomstene, tømte en vaskekurv og hengte opp et håndkle til tørk.
Hun stoppet ved skrivebordet og skrev en melding til skolen, la småpenger frem til barna, og tok opp en bok som lå under en stol.
Hun skrev et fødselsdagskort til en venninne, satte et frimerke på.
Så skrev hun en huskelapp og la begge deler ved siden av lommeboken sin.
Så vasket hun seg, tok på nattkrem, børstet tennene og børstet håret.
Far ropte innenfra stuen; Jeg trodde du skulle legge deg?
Ja svarte hun. Så helte hun vann i hundens vannkopp, og slapp ut katten. Hun sjekket at alle dørene var låst. Så kikket hun inn til barna, og snakket med et av dem, som fremdeles satt og gjorde lekser.
På sitt eget soveværelse stilte hun vekkerklokken, la frem tøy til neste dag, og tok sengeteppet av sengen. Hun skrev enda tre ting på huskelappen.
På samme tidspunkt slo far av TV'n og sa til seg selv:
Nå går jeg og legger meg. – og det gjorde han!
God kveld alle sammen!
Line ♥
Vaskeplassen vår.
Når våren kommer og vi har vært i dvale et ½ års tid, våkner vi til live… Da har vi gledet oss hele vinteren til å begynne med nye prosjekter.
Siden vi bor på en gård er det nok arbeid å ta i. Bygninger som skal males, veien som må vedlikeholdes, korn som skal i marken… Pløying, harving, såing og tromling… Og dette tar tid…
Men i tillegg har vi alltid ønske om å lage nye ting.
I fjor hadde vi (eller jeg) planer om å lage ny trapp fra verandaen, ny støttemur for blomsterbeddene, og plante i beddene på nytt.
(For beplantningen ble liksom ikke helt slik jeg ønsket da vi bygde huset. Det ble bare satt blomster og planter i “vildens sky”, med ønske om en frodig hage så fort som mulig).
Det var MINE planer, for sommeren.
Men Jarle hadde andre planer… Han ville ha vaskeplass!!!
“Siden vi har den “berømte” sandveien på1 km, blir alltid bilene møkkete, Traktorer og redskapen trenger å bli skikkelig vasket etter bruk, så derfor mente han bestemt, at vi må ha en vaskeplass!”
Plutselig var Jarle igang!
Og da ble vi igang!
Fordi vi jobber aldri alene – alltid sammen! Det er en regel vi har…
Det som egentlig bare skulle være et lite tilbygg på låven, ble visst ikke bare det.
For det måtte se pent ut.
Min mor (som også bor på gården) og jeg, var helt enig om at et tilbygg ikke ble bra. Vi ville ha et eget bygg.
Og vi fikk vårt ønske oppfylt…
Men først grunnarbeidene… DET ER KJEDELIG!!!… Det fikk Jarle og fader`n ta! Og de satte igang.
Så var det plattingen. Hva skulle den bestå av?
Belleggningsten blir nok bra, tenkte vi. Så belleggningsten det ble!
Her har vi gravd opp ca 40cm matjord (som forøvrig ble 2 stk kjøkkenhager, og til et annet prosjekt jeg kommer tilbake til.).
Fylte deretter på med maskinkult og pukk.
Rammen rundt, er gammel granittstein som vi hadde liggende på gården.
Beleggningstenene har ankommet.
Plattingen blir ca 62 m².
Her er belegningsten lagt, og grunnmuren til vaskebua laget.
Materialene hentet vi med traktor og henger.
Her er bygget reis!
Sperrene har vi også laget selv.
Ferdig!!!
Se også den lille pipa som er montert slik at eksosen fra vaskeren skal komme ut.
Bua er nå fylt med varmtvannsvasker, støvsuger, bøtter, såpe, polish og svamper…
De som ikke kommer på besøk begrunnet med at bilen blir så møkkete, får nå vasket bilen…
(det gjaldt ihvertfall i fjor)
Dermed hadde vi fylt ca 1,5 mnd med arbeid.
Men sommeren var lang…
Line ♥
Hunden – Menneskets veste venn…
Eller vi kan si: Maja – Jarles beste venn.
Sommeren 2008 bøyde jeg meg for flertallet i familien (4 mot1) og sa ja til at vi skulle anskaffe oss en hund.
Etter hjelp fra "dyrevenn" ble vi hennvist til en hundeoppdretter i Holmestrand. Og 2 dager senere var vi på vei…
Men først måtte vi stoppe i dyrebutikken i Råde, siden min mann mente bestemt at vi måtte ha et hundebur, halsbånd, fast rem, rem med snelle, hundepute, hundeleker, matskåler og hundemat,..
Selv prøvde jeg å antyde at det ikke var nødvendig med sååå mye. Vi hadde jo tross alt kurv, skåler og hundebånd etter mine foreldres hund…
Så 4500,- kroner fattigere, gikk turen videre med ferja fra Moss til Horten (og viderer sørover…!)
Vi reiste til Holmestrand ( via Tønsberg!!! – siden min elskede mann ikke stolte på GPS-dama som sa: ta til Høyere i Horten og fortsatte med å si: snu om mulig, i 2 mil før hun ga opp!).
Da vi til slutt annkom Kennel Larhjelm i Holmestrand møtte vi en liten vakker skapning, som het Munter. Ei glad, lita strihåret Dachsejente. Sistevalget, som vi kaller henne, siden alle hennes søsken ble valgt bort lenge før.
En fortryllende skapning!
Etter litt informasjon fra oppdretteren og kr. 10.000,- fattigere, tok vi det "Muntre" sistevalget med oss inn i bilen (på fanget til mor – hundeburet sto tomt bak i bilen!), og en ny tidsregning tok til…
Den kjærlige hilsningen jeg fikk da jeg kom hjem fra jobb, får nå en hund…
Kjøttet til middagen blir raskt nappet bort, og servert til en hund…
Den kvalitetstiden vi hadde etter middag, får nå, far og hund, på tur…
På den armen som jeg lå på hver kveld, ligger det nå en hund….
Men nok er nok! Jeg har bestemt, a, hunden får ligge i kurven sin om natta!
(Så da har far og hund kommet til en egen ordning: Når mor sovner, får hunden komme opp i senga. Det er noe de begge to er inneforstått med…)
Nanny!!! Hvor er du???!!!
Dogwisper!!! Hvor er du???
Da vi gikk til annskaffelse av en hund, var vi alle enig om at vi ønsket en hund som kunne gå løs til en hver tid, uten at hun forsvant til skogs (så vi kjøpte en Dachs(!) og vi bor jo ved skogen med masse rådyr omkring!) SMART!!!
Det har tross alt gått over all forventnig. Hun holder seg stort sett i nærheten.
Men siden Maja mest sannsynelig har vært en Kamikaze- flyger i sitt tidligere liv, gjør hun alt hun kan for å stoppe alle biler som kommer kjørende, ved å løpe foran dem, og deretter sette seg ned!
Men Jarle hadde en ide…
En dag jeg kom hjem fra jobb møtte jeg en selvlysende skapning som kom kom løpende… Jarle hadde vært i dyrebutikken og kjøpt refleksvest til hunden!!! Nå ville hun ihvertfall synes…!
Så kom høsten og mørket falt på…
Jarle dro atter en gang til dyrebutikken…
Hunden måtte jo få lys på seg!
Det Jarle ønsker seg nå er en kevlar vest med pigger(!) til hunden, i tilfelle det skulle komme en ulv, gaupe eller løve forbi…
Det hører også med til historien at Jarle i tillegg har kjøpt: Redningsvest for evnt. båtturer og egne MissKitty-truser som Maja bruker når hun har løpetid…
Om vi ikke blir økonomisk ruinert av disse påfunn, blir jeg ihvertfall sprø! Så, siden vi heldigvis har noen kroner igjen på bok, har jeg et ordtak til ettertanke : "Når krybben er tom, bites hesene". Så har jeg i tillegg funnet opp et mer passende ordtak:
"Når familien får hund, klikker mannen"
Lykke til alle nye hunde-eiere…
Line ♥
Tennåringsdøttre
Phuuu !!!
Hvor mye skal egentlig en mamma tåle?
Er det faktisk mulig å få en ungdom SÅ sint i løpet av 3 ord: Rydd rommet ditt…
3 ord og du får en eksplosjon!
Jeg var da ikke sånn? Helt sikkert! Jeg kan ikke ha vært sånn!!!
Og er jeg virkelig så streng?
ALLE andre får lov til å pearse seg overalt!
ALLE andre får lov til å sove hos kjærsen sin!
ALLE andre får gå på kveldskino på lørdag!
De andre foreldrene er så kule de!
Men ikke jeg!
Kun 1 pearsing!
Nei, man overnatter ikke hos kjærsen før man er kanskje rundt 30 år…
Og kino kan man gå på litt tidligere…
Eller kanskje jeg overreagerer ?
BREV TIL EN MOR
En mor kommer inn på sin datters soverom og finner et brev på hodeputen
hennes. Med bange anelser og skjelvende hender åpner hun og leser det:
Kjære mamma.
Du må ikke bli lei deg for dette brevet. Jeg har reist ut i verden med min nye kjæreste. Han er ordentlig kjekk med alle piercingene og tatoveringene sine.
Men jeg har flere gode nyheter. Jeg er gravid, og jeg er sikker på at vi kommer til å bli lykkelige i den store campingvogna Kent Ståle har på MC-klubben i de svenske skogene. Han vil ha mange flere barn med meg, og det er jo min drøm også!
Jeg har lært at hasj ikke er farlig, og vi skal dyrke det til oss selv og vennene våre, som gir oss all kokainen og ecstacyen vi måtte ønske oss.
I mellomtiden ber vi for at de finner en kur for AIDS slik at Kent Ståle kan bli bedre, han fortjener det.
Ikke vær redd for meg, jeg er femten nå og stor jente. Jeg skal nok komme på besøk en dag og vise deg barnebarna dine!
Din hengivne datter,
Anita
PS: Mamma, det er ikke sant. Jeg er hos naboen. Jeg ville bare vise deg at det finnes verre ting her i livet enn karakterboka mi, som ligger i skrivebordsskuffen min.
Klem!
Hmmm…
Da er det kanskje ikke så farlig om min datter har 2 pearsinger?
Eller går på kveldskino?
Men å overnatte hos kjærsten er helt uaktuellt!
Det er jammen ikke lett å være tennåringsmor…
Line ♥
Dagen derpå.
Det som i går virket som en veldig god ide, føles i dag som en mindre god ide. Jeg har laget en blogg!!!
Minner meg litt om en fest vi var på hos min bror i fjor sommer… Da virket det som en veldig god ide at vi klokken 02.00 startet motorsaga for å ta bort det Syrintreet som vår kjære farmor hadde plantet der i 1942, bare for å få litt bedre utsikt. Dagen etter, forsto vi ikke helt hvordan dette kunne være en SÅ god ide.
Kjenner igjen den følelsen nå, men kan ikke gi opp allerede dag 2!
Så… Nå får stryketøy være stryketøy. Her skal det blogges!
Vi bor på landet. Ganske langt fra andre. Faktisk så må vi kjøre eller gå nesten en km for å komme til hovedveien. Der bussen går kl. 06.30 og 23.30 mandag til fredag. Heia kollektiv transport!
Men vi har valgt å bo her og trives med det. Nå som det er vinter, har vi gått i dvale. Det vil si at alle de nye prosjektene våre får vente til våren. Da går vi ut og blir ute til høsten kommer. Så egentlig, hvis vi tar gjennomsnittet, så er vi vel ute noen timer hver dag.
Det er om sommeren det er fantastisk å bo her. Da kan vi sitte på trappa med en kaffekopp, å se rådyr og elg gå på jordet. Det er idyllisk.
(Jordet ble sprøytet med Harmoni sprøytemiddel, noe dere kan se at fungerte dårlig, men rådyrene koste seg…)
Nå er det vinter, så da får vi heller ta kaffen ved peisen å drømme om sommeren…
Jeg drømmer om et drivhus…
Et sånt med grønn ramme og krusseduller på. Med plass til tomater, slangeagurk, ferskentre og et druetre. Det skal også ha plass til et bord og to stoler, så jeg kan sitte å lese i hagebøkene mine, mens jeg nyter et glass rødvin…
Høres ikke det romantisk ut?
Jarle kaller mitt drømmedrivhus for Kappellet.
Han mener at det er unøddvendig å lage et drivhus, når plantene allikevel dør inne i huset…
Jeg får fortsette å drømme…
Line ♥
Reaksjoner på når mamman blogger…
Fjortis…. Det tikket inn en melding fra vår eldste datter… He-he… Ikke bare bare å oppleve at "de gamle" inntar de unges verden. Men det er vel kanskje den veien vi må gå hvis vi skal henge med i tiden.
Den yngste er stolt over mammas innsats. Hun oppfordrer til videre innsats,
Den mellomste forlblir taus inntil videre…
Mannen i huset synes det er greit, så lenge det ikke går ut over han. Med hennsyn til mat , husarbeide og pleie…
Jeg går på med liv og lyst!!!
Positive innspill mottas med takk, men negative ønskes ikke på grunn av dårlig selvtillit…
Line ♥
Velkommen til min blogg.
En ny barriere er brudt! Nå har jeg laget en blogg!
Med god hjelp fra min yngste datter Sara, som har hjulpet meg med header, og gitt meg en lett forklaring på hvordan dette fungerer, er jeg nå i gang… Hvordan det skal gå når jeg skal gjøre dette alene, er jeg faktisk ganske usikker på…
I denne bloggen vil jeg dele med dere, min hverdag, ting som opptar meg og min hobby – hus og hage – Jeg vil også vise dere bilder over gangen i alle våre prosjekter.
Vi bor på en gård som opprinelig er fra sisten på 1800 tallet. Det er dessverre ikke mye igjen fra den tiden. Det eneste som er igjen er et stabbur, et skjul som ble gjort om til garasje, og et skjul som fikk en carport tilbygd.
På gården er 11 høner og en hane. Det var 12 høner helt til hønsehøken fant det for godt å forsyne seg… Og så har vi hunden vår Maja, en strihåret dachs på 1 ½ år.
Selv bor jeg i en kårbolig som ble bygget i 2001. Mine foreldre bor også på gården i hovedhuset, som ble bygd i 1995. Det gamle huset på gårde måtte dessverre rives på grunn av tilstanden og plasseringen. Låven rev igrunnen seg selv, og ble erstattet av et nytt vognskul på 1980-tallet.
For at dere skal bli litt bedre kjent med meg vil jeg fortelle at jeg bor sammen med min mann Jarle, 2 døtre, Sara og Stine og hunden Maja.
Min manns datter, Tonje, er hos oss så ofte hun kan, og sammen har vi det helt topp!
Jeg jobber i et mannsdominert yrke, jeg selger verktøy og det du trenger for å feste det du bygger med – skruer, spiker og fugemasser. Det er en jobb jeg elsker! Jeg liker også å prøve det verktøyet jeg selger, derfor må jeg jo låne det med hjem, og bygge nye prosjekter her.
Fint at jeg har en nevenyttig mann som kan hjelpe meg. Jeg synes jo faktisk at jeg er ganske flink, så adrenalinet stiger ganske så høyt når jeg ikke får det til, og mannen min ler og sier: Se så nydelig ho er der ho sitter med alt for store hansker… Men jeg prøver ihvertfall! Alt jeg fysisk klarer, prøver jeg… og litt til… he-he…
Historiene kommer etterhvert. Kan vel ikke skremme dere bort allerede nå?
Vi blogges…
klem fra Line ♥