De som har fulgt bloggen en stund vet at det nå er 9 år siden vi rev den gamle trappen, for endelig å bygge ny.
Men før vi kunne lage den, måtte vi fjerne en del fjell. Det tok tid, og så har årene bare gått.
Men NÅ!!! I herrens år 2019 ble det laget ny trapp!
Siden trappen ikke er rett, men skrår ca 30 cm til hver side, var det enklest å legge gulvet med litt ekstra mål, for så å tegne opp hvor det skulle kappes.
Det ble gjort i skumringen siden det da var mye lettere å se laserstreken, enn i dagslys…
Den øverste trappen ble laget, og så var det rekkverket sin tur…
Siden jeg er litt over gjennomsnittet utålmodig, hadde jeg malt materialene til alt rekkverket før vi kappet til…
Å bygge et rekkverk i en trapp som skrår utover og i tillegg skal ha på toppbord og hatter på stolpene, var jammen ikke lett.
Og sjekk det nederste trinnet…
Det har Jarle laget det også!
Jeg er så imponert over den mannen!
Så at jeg har måttet vente i 9 år på denne trappen, og at vi brukte to av våre tre sommerferieuker på å bygge den… Det var det virkelig verdt!!!
Dokumentering av hagens prosjekter er morsomt å ha. Men siden jeg ikke har vært noe flink til å blogge, blir det heller ikke noe å se tilbake på. Derfor prøver jeg nå å gå i gjennom bilder litt her og der, og få dette sammen så det kommer inn på bloggen. Men jeg har jammen ikke vært flink til å ta bilder heller… Sukk.
Hageåret 2019 startet etter årets våronn på jordene og kapping og klyving av veden som ble hugget i vinter.
Endelig var det tid for å starte i hagen igjen.
Her starter årets hageprosjekt…
Tenk, det har nå gått 9 år siden vi rev trappen fra verandaen og ned i hagen. Men nå skulle vi endelig gjøre dette området og trappen ferdig!
For å ha færrest mulig “problemområder” med hensyn til vedlikehold, ønsket vi å “binde sammen” støttemuren og plattingen til trappen.
Her skal det legges skifer, men først la vi ut et lagt med “flis” som setteunderlag…
Og Jarle gikk i gang med friskt mot…
Skiferen som vi har brukt er rester fra egen hage, og skifer vi har fått av min bror.
De har derfor ikke samme tykkelse, noe som skaper mye ekstra jobb med leggingen, siden grunnlaget da må være i forskjellig høyde…
Siden mine skiferlegger-kunnskaper begrenser seg til å legge skifer en og en, som gangsti, var det begrenset hva jeg kunne gjøre for å bidra. Men kantsten det kan jeg klare, så da la jeg belegging-stenene som går foran muren. Og så måtte jeg ta de opp igjen, da jeg ikke hadde lagt de i riktig høyde i forhold til skiferen…
Men det ble bra til slutt, og da var det bare å fylle flis i mellom.
I tillegg la vi tørr mørtel i mellom, så vi slipper jobben med å luke. For ugress blir det, om det er mulighet for å gro.
Så var den plattingen ferdig.
Sløvingene tok selvfølgelig ikke bilde av resultatet, så her er bildet fra en dag i nå i januar…
Foran skal det etterfylles med jord, og sås ny gressplen.
Men det tar vi sammen med prosjektet som skal i gang nå i 2020.
Så var det andre siden av plattingen som sto for tur.
Vi la ut en vannslange fra muren på andre siden, og formet den slik vi så for oss at muren burde gå.
Så var det å grave og legge pukk og flis…
En liten støttemur av smågatestein…
Ble laget, for å holde igjen massene ovenfor…
Så ble det fylt på med mer flis, før det ble klart til å legge kantstein og skifer, på plattingen nedenfor blomsterbedet.
Kantstein ble lagt i tørr mørtel, som vi fuktet når vi var ferdige…
Så var det å lage støttemur nede på gresset…
Så var det å legge skifer…
Og Jarle har blitt rene raceren på skiferlegging…
Når plattingen var ferdig, var det å fylle på med jord, plante litt, legge på duk, og til slutt et lag med sort pukk på toppen.
Og så litt pynt selvfølgelig…
Et lite lag med jord ble også lagt på rett nedenfor plattingen, og så beplantet med sukkulenter.
Jeg nok må kjøpe en del flere sukkulenter om det skal dekke jorden. Men jeg lurer på å legge sedunmatter i stedet, og så plante sukkulentene i mellom.
Men det får vi se på til våren.
Nå var juni nesten over, og vi tok noen dagers pause..
Vi fikk dessverre ikke avsluttet dette prosjektet, fordi vi ikke fikk de materialene vi trengte for å komme videre. Men de kommer vel nå i vinter regner jeg med, så da er det bare å fortsette.
Det er heldigvis ikke så mye igjen.
Området som skal til pers er pynten og skråningen nedenfor verandaen…
Det er skrått terreng, bratt fjell på utsiden, og mye fjell. Noe som tilsier lite jord og derfor vanskelig å beplante.
Men jeg har mange ideer på hvordan det kan bli.
Nå er første utkast kladdet ned…
Utfordringen er at min kjære også har tanker og ideer.
Og hans forslag er laaaangt fra mitt førsteutkast…
Dette kan bli en lang runde å gå kjenner jeg… 🙂
Siden jeg har en VELDIG god ide, men som Jarle mener det ikke er plass til, måtte jeg trosse vær og vind, kle meg i regntøy og sydvest, og kjempe meg igjennom stormen, for å gå på befaring. Det er 7 meter Jarle. Det er plass nok!
Men for all del. Det er ikke dumt det han tenker heller. men kanskje ikke så lett å forstå etter hans hurtig-tegning. 🙂
Jammen er det godt at det er tidlig i januar enda, så vi fremdeles har lang tid på oss til å bli enig.
Et tips til andre som har lyst til å lage en hageplan er å gå inn på din kommunes side, og hente ut plantegningen på din eiendom. Da får du både hus og tomten i riktig skala. Så kan du bare tegne i vei!
Flere enn meg som har begynt med planlegging for årets sesong?
Det er rart hvordan ting kan skje “helt av seg selv”…
Når man er ute i hagen…
Og bare skal ta bort julelys, granbar og annet julestæsj…
Spesielt når jeg bare “snur ryggen” til mannen min i to minutter…
For i går skjedde det faktisk hos oss.
Stål-lysthuset som vi har hatt i mange år, som ja, Jarle, det hadde begynt å ruste. Det kan hende at den ene veggen også hadde løsnet…
Jeg skal innrømme det.
MEN, at det datt ned av seg selv, mens DU tok ned julelysene… DET tror jeg IKKE på…
Slik lå det faktisk da jeg kom opp bakken, etter å ha hentet søppeldunken.
Lysthuset vårt…
Der som vi giftet oss…
Og som NRK var og filmet…
Som vi har sittet og pratet i, mange, mange ganger…
Som var fotoplassen da Sara kom hjem etter et år i Florida…
Der hvor julestemningen skapes…
Det ligger nå i biter og klar til å kjøres på fyllinga!
Så nå har du skapt deg et nytt prosjekt for denne våren min elskede…
For lysthus skal vi ha. Og jammen skal det bli et nytt prosjekt til i 2019.
Da er det jammen godt at det ser ut til å bli en mild vinter, og at vi har maaaange arbeidslamper til å lyse opp mørke kvelder mens du arbeider ute…
Men du har mang en gang bevist at du er en utrolig dyktig “diversør”, så jeg er helt overbevist om at det kommer en ny utgave av lysthuset, men i en annen variant denne gang.
Jeg gleder meg, og skal hjelpe til så godt jeg kan.
Det har jammen meg gått en tid siden det har vært et livstegn fra Huset på landet og liv i bloggen.
Men nå er tiden inne for å samle trådene, og arkiverer årets prosjekter.
Nå er julen snart over, og roen har senket seg. Jobben med å rydde i bilder har startet.
Og nå er det bare en glede! For det har tross alt gått flere måneder uten hagearbeid, og slik er det med meg… I slutten på august er jeg rett og slett lei hage.
Så da har jeg vel fått den pausen jeg trenger.
Utfordringen min er nå å få bildene fra mobilen og over til Pc`n, siden de to har bestemt seg for å ikke snakke sammen. Så dette tar tid, kjenner jeg!
Med de første bildene som kom over er der vi slapp i vinter.
Tulipanløkene som ble satt 17. februar…
Det gikk fint det. Slik så de altså ut den 29. april!
Så resultatet ble bra. Så dere som har løker liggende, gi de et forsøk så fort telen har gått.
Vi fikk i hvert fall en fin blomstring, og i høst fikk tulipanene et nytt oppholdssted i bakken.
Så da er det bare å krysse fingrene for at de vil trives der og at ikke rådyrene tar de…
Nå har vi passert midtveis i februar, og snøen som snøen er nå snart borte. Så nå er jeg daglig en runde i hagen for å se om det har kommet noen nye vårtegn.
I utkanten på hagen har jeg en plass hvor jeg setter planter “på vent”. Og der sto de… Oppe på bakken… Stakkars! Helt uten noe rundt seg. Verken potter eller jord… Flere perleblomster og tulipaner som jeg bare hadde tømt ut.
Samvittigheten min ble med ett veldig dårlig, så da var det bare å hente frem jord og noe å plante i…
Og da… Under min leting etter noe å plante i, at jeg kom over en noe som lå inneimellom bortimellom.
En pose med tulipanløker…
Ja da var det bare å sette i gang.
Noen av løkene var det litt mugg på, men jeg plantet de allikevel. Selv om de sikkert har blitt utsatt for frost, var de faste og fine.
Så da lurer jeg…
Er jeg sent ute?
Eller er jeg tidlig ute? Uansett, jeg plantet de. Og hva er det verste som kan skje? At de ikke kommer opp.
I dag er det tykk tåke og 4 grader. Vi venter på at klokken skal være over kirketid, så skal vi i skogen og felle trær. Rart det der… Etter kirketid… Akkurat som om de hører at vi er i skogen med motorsag!
Nå har de håpefulle for lengst flyttet hjemmefra, og startet livet i voksenverden, og dagene deres er travle og opptatte. Og det å besøke mamma eller pappe er absolutt ikke det første som står på planen.
I stedet for å bli fornærmet over fraværet, har vi derfor innført en månedlig familiemiddag, hvor det er møteplikt. I hvert fall må det en veldig god grunn til at de får slippe…
Heldigvis er dette noe de alle tre liker og gleder seg til. Søstrene treffer hverandre, og skravla går fra de kommer til de drar. Nå har vi også fått en svigersønn og hans to barn inn i familien. Og et barnebarn… En liten Herman, som selvfølgelig er verdens vakreste og sjarmerer alle på sin vei.
Familiemiddag, dere… Det er så utrolig hyggelig! Det er virkelig noe vi anbefaler dere alle å innføre.
Helgen som sammenkomsten skal være, er satt av til forberedelser og kos. Da glemmer jeg alt av det jeg skulle ha gjort, og koser meg heller med å dekke bordet, og lage mat.
På menyen kan det være hva som helst. Men siden jeg er veldig glad i å lage mat, og synes det er kjempegøy å prøve nye ting, har de alle godkjent at jeg får prøve ut nye oppskrifter, og de er villige smakstestere. Og det er gøy!
Sist familiemiddag var menyen som følger…
Sashimisalat med salmalaks og ponzusaus.
Hovedretten besto av andebryst med søtpotetmos, stekt rosenkål med valnøtter, asparges og appelsinsaus…
Desserten er det Tonje, eldstejenta, som er fast ansvarlig for. Og denne gang var det kokkosbollekake på menyen…
Mmmm… Det smakte godt alt sammen!
Men det beste av alt var å være sammen med familien igjen. Det blir bare bedre og bedre. Lurer litt på om det er jeg som begynner å bli gammel? Eller er det kanskje fordi de er så sjelden hjemme?
På denne tiden for et år siden startet jeg planlegging av hagesysler for 2018. Det gikk ikke slik jeg hadde tenkt. Og det er mange grunner for det.
Først og fremst ble fritiden liten på grunn av jobbsituasjon, så var det varmen, som varte og rakk. Og da var det mer enn nok bare å vanne. Og det ble rett og slett for mye. Jeg hadde ikke mulighet til å vanne flere timer hver eneste dag, så det blir spennende å se hva som klarte seg, og som dukker opp i år. Men i år – da skal det bli andre boller! 🙂
Nå er jeg klar for å starte med hage-planleggingen for 2019.
Så nå blir det mange timer foran meg med å se på bilder både fra vår hage, og andre sine hager.
Vinteren skal brukes godt.
Det er vinter og vinteren det er en tid man drømmer…
Da sømfares nettet, blader og bøker…
Med kaffe i koppen og knitrende peis…
Og pulsen er lav…
Skikkelig kvalitetstid!
I dag morges har jeg drømt om pergola…
Vi har en del av terrassen vår som ikke blir brukt. Kanskje mest fordi vi liker å sitte og se utover, og da er det best å sitte på “utsiktsplassen”.
Men om vi hadde hatt en pergola der, da hadde vi sikkert brukt plassen!
Se på denne da… SÅ FIN!!!
Jeg ønsker meg tett tak, så vi kan sitte der i all slags vær…
Men jeg ønsker også å ha et “levende tak”…
Med klatreplanter.
Kanskje roser?
Eller druer?
Og belysning…
Det er så romantisk…
Kanskje den skal være malt?
Eller en rustikk vri…
Og med en spiseplass under…
Alle bildene er funnet på Pintrest.
For øvrig en super plass å drømme seg bort og hente inspirasjon.
Her i huset blir det ikke mer drømmeland i dag. Først skal det jobbes litt, så skal det forberedes til familiemiddag i morgen.
Alle jentene, barnebarnet og svigersønn, kommer hjem. Da skal vi kose oss med deilig mat og prater sammen.
Vi prøver å ha familiemiddag en gang i måneden. Alle er jo så travle, så da er det fint å få de hjem og roe ned. Og det er en tradisjon vi alle setter stor pris på.
Ja det må jeg si…
Det er ganske rart egentlig… Å se huset og hagen fra fugleperspektiv…
I fjor sommer kom min bror på besøk. Han hadde investert og kjøpt seg drone. Vi leser jo stadig om hvordan droner sendes i luften og invaderer privatlivets fred. Og det kan jeg forstå at ikke er så hyggelig. Men når det er en selv som sender denne rariteten i luften, og ser hvor fantastisk det er. Da blir det noe annet…
Dronen ble startet, og jeg fikk nøy beskrivelse av hva som skjedde, og hva den kunne gjøre.
Nå er ikke dette et innlegg om droner, men bare et eksempel på hva en kan se.
Han sendte den opp, og kjøre den rundt området vårt.
Artig var det da å få bilder av Huset på landet fra luften…
Det er ganske annerledes å se hagen fra luften.
Alt blir på en måte annerledes. Og plutselig får jeg innspill til nye ideer…
Her for eksempel…
Her burde vi virkelig lage en trapp ned steinklova. Og så selvfølgelig med en gangsti ned til trappen..
På hver side av den trappen ser Jarle nå for seg en fontene med løvehode som spruter vann ut og ned i et lite basseng. Hørtes ikke det fint ut!
Som dere ser, ligger huset vårt midt i skogen…
Og ja… Om dere lurer… Det er null kveldssol!
Men det visste vi da vi bygde huset. Men at det skulle bli et så stort savn, hadde vi aldri trodd.
Så dere…
Skal dere kjøpe tomt og bygge hus, er det tre ting som betyr noe. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.
Men uansett… Vi elsker plassen og stortrives her.
Det å bo på landet er noe helt spesielt. Med stillheten og naturen rundt seg. We love it!
