Her i Huset på landet begynner vi å se “enden” på ungdomsrommet. Det er nå ferdig malt og tapetsert.
Torsdag ettermiddag reiste vi derfor til IKEA for å kjøpe litt nytt. Og da tipper jeg dere skjønner hva vi gjorde fredags kveld og fremdeles holder på med? Jepp! Montere møbler… 🙂
I går kom eldstejenta hjem fra Audnedal. Og jeg fikk pakke!!! Tenk – en EKTE bloggepakke :-))
Hun visste at jeg synes denne glasskrukken med svibler var SÅ fin. Og at jeg ønsket meg en slik… Og plutselig så hadde hun kjøpt en slik til meg! ♥ Snakk om å være heldig!!!
Så i kveld, etter to dager på knekkebrød, syns mannen min at det var bra…
Litt kveldskos syns han at jeg fortjente… ♥ På en helt vanlig tirsdag :-)) Og jeg smeltet og ble kjempeglad!
Jeg vil gjerne si at jeg synes dette er et superflott tiltak. Det er garantert mye jobb som skal til, for å få dette til å klaffe… Dere er flinke!
Og hva skal skje:
Her kommer et utdrag fra Lykkelise sin blogg:
Kvelden starter på den flotte interiørbutikken Wilmas hus,
hvor vi får et glass sprudlende drikke og shopping til en hyggelig penge. Kanskje kommer det også noen lokale designere og snakker om produktene sine. Videre går vi sammen til den koselige restauranten De Luna på bryggepromenaden, som er lukket for oss denne kvelden. Der blir det mer servering, utdeling av velfylte goodie bags, trekning av kjempefine premier og ikke minst masse skravling med koselige bloggdamer.
Så hva venter du på?
Her er det bare å hive seg rundt og sende en mail til [email protected], for vi har en grense på 50 deltagere.
Vi håper på bloggdamer fra hele Østfold og også fra resten av landet. For dere som kommer langveisfra, kan vi ordne rimelige hotellpakker til.
Om du har lyst å legge annonsen på bloggen din, så flest mulig får sett den, setter vi stor pris på det.
En liten sum må vi ta for å dekke servering og det koster 200 kr per pers.
Feststemt klem fra Mona, Kjersti og Lise.
Har du meldt deg på??? Det hadde da vært veldig hygglig å treffes!
Egentlig skulle jeg gjort dette på onsdag, men da fant jeg det mye mer fristende å nyte et glass rødvin hos noboen… Og av en eller annen merkelig grunn, gjør ikke husvasken seg selv.
Dermed er lørdagen min sysselsatt.
Og du da? Du er kanskje litt mer fornuftig enn meg, og nyter dagen ute i det pene været? Eller kanskje en tur på shopping og kafè?
Uansett! Jeg ønsker deg en super helg, hva du enn skal gjøre… :-))
Dette er et ordtak som min far alltid har sagt, når jeg har gjort noe morsomt som jeg må “betale” for etterpå. Nå har jeg hatt tre uker med deilige late feriedager. Jeg har ikke gjort et arbeidslag! Og det skulle vel vært rart om jeg ikke ble “straffet” for det etterpå!
Vi har vært på hytta og tilbrakt dagene på brygga og på nydelige båtturer.
Vi har vært superheldige med været, Solen har gjort oss passe solbrent. Og det har vært vindstille i over to av ukene. Jeg har solt meg og nydt deilig mat og drikke hver eneste dag!
Så når man da kommer hjem… Uff! Da har ugresset grodd så jeg nesten ikke kjente meg igjen! Blomstene var puslete i mangel på vann og fjerning av avblomstrede blomster.. Et trist syn.
For ikke å snakke om badevekten! Den har jeg bevisst ungått!
Så det var bare å komme seg i arbeidstøy, manne seg opp – og strarte opp gressklipperene, og sette i gang!
Etter det – var det å luke ugress. For jammen, vokser det opp ugress overalt! Og som det har vokst!
I øs pøs regnvær, har dagen i dag, vært tilbrakt i regntøy, ute blandt kveke og andre ulumske plantevekster! Og ble jeg ferdig? Næ…
Så her er det bare å stå på videre!
Prosjekt “støttemur” har også stagnert. Hmmm… Jammen har vi lagt på latsiden en stund.
Men, nå er det slutt på late dager. Ihvertfall til mandag. I helgen kommer SLADE til Gressvik, og vi skal på konsert! Kult… :-))
Bloggelysten har også kommet tilbake! Så nå blir det nok litt mer aktivitet her inne!
Jeg ønsker deg en en fortsatt fin fredagskveld, og en riktig god helg!
Beklager min uteblivelse, men jeg har så mye å gjøre om dagen. Vi er i full gang med å støpe ny mur foran verandan. I tillegg brukes mye av tiden bare til å kose oss!
Søndag 26 juni var “blomster Finn” på Elingaard – en fantastisk flott herregård i nabolaget – i forbindelse med utstillingen “Mitt skip er lastet med porselen”. Og så klart måtte jeg dit!
Så jeg dro med meg yngstedatra og var klar til å møte den fantastiske “BLOMSTER FINN!!!
Vel fremme – Hadde han en fantastisk opptreden, hvor han lagde blomsterbuketter, samtidig med at han fortalte om sitt liv. Må virkelig si at han er en fantastisk person!!! Han fortalte om seg selv på en utrolig morsom og fasinerende måte. Kunne ikke annet enn å bli enda mer betatt av mannen!
Her er bordet dekket med “blå og hvit” porselen. Hvilket merke det var, fikk jeg ikke helt med meg. Det var Finn Schøll, jeg var opptatt av… :-))
Her er Finn i full gang med praten samtidig med at han lagde blomsterbuketter.
Tema var “blått og hvitt”.
Under ser du de nydelige “kuvertblomstervasene” av merket Finn Schøll.
Pent dekket bord, med vakre blomster.
Og Finn prater og prater…
Så klart måtte jeg ha et bilde av oss…
Jeg kjøpte to av Finn`s vaser, og fikk dem signert med en liten personlig hilsen !
Lykkelig eier på vei hjem fra Elingaard, med to flotte vaser og en opplevelse rikere!
En god klem og sommerhilsen fra meg til dere alle!
Jeg hadde allerede bestemt meg – for en uke siden – at nå skulle de første hagemøblene frem! Det er jo ganske enkelt da, når det er naboens hagemøbler som skal frem… hi-hi…
De har en så lun og solfult plass. Og i tradisjonens tro skal hagemøblene frem, når solen varmer og det er vår i luften – og Irish cofee skal nytes i solstrålene…
Som sagt så gjort!
Hagemøbler er bært ut – og saueskinnene mine er på plass!
Vi må jo ikke bli kalde i stumpen!
Til orientering, så er naboen mine foreldre… og fult inneforstått med tradisjonen.
Så i dag har vi sittet ute og nydt den varme solen og hver vår Irish. :-))
I kveld er vi invitert til gode venner for å innvie deres nye påbygg, med en superduper spisegruppe. L & SÅ – Det gleder vi oss til!
Etter at en fantastisk dag i Holmenkollen var over, skulle jeg ta fatt på hjemveien. Kald og sliten. Bussen fra Kollen var forsinket, så det toget jeg egentlig skulle ta, kjørte mens jeg enda var i Holmenkollen.
Da jeg omsider kom til hotellet for å hente bagasjen, var ikke tid det jeg hadde nok av… Må rekke toget!!! Heseblesende, rød i mosen og full-lastet med bagasje, kom undertegnede vaklende inn på Ski stasjon. Det er ikke ofte denne dama reiser med tog – så stresset økte da jeg forsto at stasjonen var ubemannet… Den eneste jeg kunne spørre om hjelp – var en maskin som sto der i hjørnet.
Siden jeg ikke hadde noe særlig lyst til å stå på jernbanestasjonen i en time – for å vente på neste tog – gikk jeg med friskt mot, bort til maskinen, og trykte på knappene etter beste evne… Og etter en liten stund stod jeg der med billetten i hånden, riktig så stolt av meg selv!
Da kom neste utfordring.
Hvor kommer dette etterlengtede toget? Jeg kikket på tavla, jo der sto det: Moss spor 3 Fredrikstad spor 3 Halden spor 3
Ja det var jo en enkel match! Jeg velger spor 3. Så jeg lesset på meg bagasjen og stablet meg ut gjennom dørene, ned noen glatte trapper, og opp noen enda glattere trapper. Phuuu… tungt! Da jeg omsider kom opp, rød i mosen og med nærvene i helspenn… kom toget. Menneskene strente inn da dørene åpnet seg. Jeg fulgte strømmen, fant meg en plass, lesset av bagasjen, og toget gikk. Phu – lettet… (Når man bor på landet, og sjelden reiser noen sted, er det ikke bare, bare)
Jeg så meg rundt… Den lettede følelsen jeg hadde, ble nå med ett forandret til en noe mer usikker følelse… Her var det noe som ikke stemte…
Toget jeg tok inn til Ski var nytt og fint, det var ikke dette toget…
En ung tennåringsjente satt i setet ved siden av meg, tydelig med mer togerfaing enn meg. Så jeg tok mot til meg og spurte:
Unnskyld, men jeg lurte bare på en ting… Hvor går dette toget?
Jenta: “Smilende” Det går til Moss.
Surrehue – meg: (sa ufine ord inni meg) – Til Moss? Ikke litt lenger da? Jenta: (med et enda større smil) Nei, det stopper i Moss. Skal du ikke dit? Surrehue: (som nå for alvor skjønte at noe ikke stemte) Nei, hadde nok tenkt meg litt lenger da… Går ikke dette toget til Fredrikstad?
Jenta: Nei, det stopper i Moss, og går ikke lenger…
Men jeg kan jo gå av på neste stasjon, og hoppe på toget mitt der! (kjente håpet stige) Jenta: Dessverre, det tror jeg ikke du burde. Ditt tog stopper ikke der. Dette er et lokaltog. Men hvis du er heldig, kanskje togt ditt er forsinket, da rekker du å bytte i Moss… Surrehue: Da krysser jeg fingrene… og håper på det.
Så satt jeg der da. Sliten og oppgitt… Kunne ikke forstå at jeg kunne være så dum. Og jeg som skulle bli hentet på stasjonen i Fredrikstad… Da toget nærmet seg Moss, kjente jeg en rar vakumfølelse. Rart… Trodde ikke det var tunell før Moss… Og så klart var det ikke det.
Det var toget mitt som passerte!
Så da var det bare å gå av i Moss.
Jeg tok det med et smil, og kjøpte meg en kopp kaffe, som jeg forøvrig helte ut over mine nye hvite støvler, hvite skjerf og lue… Og ventet på min kjære, som ble omdirigert til Moss stasjon i stedet…
Ja det går alltid et tog – Bare ikke alltid det rette… Jammen godt jeg ikke endte i Bergen!
I dag fikk jeg denne vakre historien på tekstmelding, av en god venninne. Jeg synes den var så nydelig, at jeg vil dele den med alle mammaer i hele verden!
Det var en gang et barn som var redd for å bli født til jorden. Et ukjent sted, hvor han ikke kjente noen.
Så han spurte Gud hvordan han skulle klare det, han som var så liten og hjelpesløs.
Men Gud trøstet han og sa at jeg har mange engler, og du skal også få din egen, som vil ta godt vare på deg og gi deg alt du trenger.
Men hvem skal jeg synge og le med, og hvem kan jeg føle meg trygg hos? Jeg kjenner ikke de menneskene, og hva skal jeg gjøre når jeg vil prate med deg?
Gud så på gutten med all sin omsorg og sa: Mitt kjære barn, din engel er det beste jeg kan gi deg. Ingen andre på jorden vil beskytte deg, slik som henne. Og når du vil prate med meg, vil hun lære deg å folde hendene og be til meg.
Din engel vil beskytte deg, og risikere sitt eget liv for deg. Og alltid vil hun minne deg om meg, og at du en dag skal hit til meg igjen, Og jeg er også med deg.
Da barnet kunne høre menneskenes stemmer og forstod at han nærmet seg jorden, hvisket han til Gud og sa: Jeg må vite navnet på min engel. Men Gud sa at navnet ikke hadde noen betydning, Du vil uansett kalle henne MAMMA.
Med dette ønsker jeg alle dere mammaer der ute, en god og hyggelig morsdag!
