Flere av mine venner har lurt på om jeg driver å prater med meg selv her inne… :-))
Jeg driver riktignok å prater litt med meg selv en gang i blandt, men det er nok mest når jeg er irritert. Da kan jeg gå å si: Er dette mulig? Det går virkelig ikke ann… og så diskuterer jeg dette med meg selv. (Uten å få noen særlig svar tilbake…) Men her på bloggen gjør jeg altså ikke det…
Det er faktisk flere “Line`r” her inne. Og det er spesielt en Line, som legger igjen hyggelige kommentarer hos meg. En jente som jeg har blitt veldig glad i…
Den andre Line, har bloggen Morsome ting Trykk gjerne på linken og besøk hennes hyggelige blogg :-)) Line er en veldig kreativ dame, som blogger om interiør, hus og hage. Hun lager masse fint som hun viser frem i bloggen sin. Vel verdt et besøk…
Dette er den andre Line fra huset på landet:
(bilde er fra bloggen til Line – Morsommeting.no)
Når Line kommenterer, ligger hilsenen med “Line fra huset på landet”. Og det er her misforstålsen kommer… Jeg heter jo også Line og har bloggen min som heter “Huset på landet”.
Så dere – for alle som tror jeg legger igjen hilsen til meg selv – det er to av oss!. :-))
Når man skal kjøpe seg en bil, og det f.eks. står i vognkortet at bilen er registrert i 97 – sier bilselgeren at det er en 98 modell. Og det er en 98 modell – for den har karosseriet til en 98 modell. “punktum”! Men når jeg skal selge den… Da er det en 97 modell. Hmmm…
Når man skal kjøpe bil, har den en “stor” motor, men når man skal selge er den plutselig liten…
Det jeg mener å si er at bilselgere har de utroligste argumenter når jeg skal kjøpe bil – men når den skal byttes inn igjen… Da snur de seg rundt, og alle “fine” argumenter blir plutselg da dårlige for meg… Er det ikke rart?
Men til det morsomme… Vi skal nå selge en gammel og god . 1993 modell, som har gått 240000 km.
Den har vi beholdt i noen år, slik at jentene skulle ha en bil å øvelseskjøre med frem til de selv fikk lappen. I går kveld satt vi den ut på Finn.no for kr. 5000,- Det er ikke mye – men bilen er heller ikke verdt mye. Responsen lot ikke vente på seg… Fikk et bud på kr. 3000,- i går kveld…
Og idag fikk jeg denne tekstmeldingen: “Hei! Jeg er veldig interessert i bilden din. Lurte på om du er villig til å bytte den mot en 32” flatskjermTV som kun har vært brukt til å se 4 filmer på. Hilsen… “
Hi-hi-hi… Fantastisk!!! :-)) For første gang i mitt liv synes jeg det var kjempemorsomt å skulle selge bil!
Nå har det seg sånn at vi dessverre har TVèr nok her i huset, så det ble nok ikke noen salg denne gang. Men artig var det!
Så har du noen morsomme tilbud – så fyr løs! For dette var gøy!
Alltid når jeg blogger hageinnlegg glemmer jeg hva de forskjellige plantene heter. Jeg vet det godt, skjønner du – men når jeg setter meg ned å skal skrive – Vips! Borte…
Så mens jeg skal prøve å “rydde” opp litt i toppetasjen kan dere lese her og se om det er flere som kjenner seg igjen…
Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet. Alt i orden: jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt hvem som har skrevet til meg.
Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søpla er full. O.K., jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søpla. Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken til regningene som haster. Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen?
Mens jeg leter etter det arket jeg hadde notert på dukker et gammelt foto fram. Meg og gamlekjæresten. Jeg blir sittende å mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet. Albumet hadde masse løse bilder lagt inn. Jeg fikser dem alle og skriver tekst under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet oppå bøkene. Jeg finner støvkosten og feier alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet oppi hjørnet under taket med det samme.
Aha! Der over skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicen fra computeren. Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen.
Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann. Setter fra meg glasset på kjøkkenbenken og. Hei!! Der er brillene mine!! Jeg har lett etter de i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først.
Fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet! Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme.
Kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med det samme.) Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med.
Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene. Når jeg oppdaget at at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset.
Jeg vet at jeg hadde en svært travel dag!! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på Internett.
Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail…
Her på Østlandet er det helt fantastisk høstvær om dagen. Solen skinner dagen lang, men… I natt kom den første frosten! Snart er det på tide med vintertøy…
Jeg har fremdeles mye jeg skulle ha gjort ute i hagen – men lysten er visst søkk borte. Når jeg kommer hjem fra jobben, spiser middag – og vips! Så er all energien borte!!! Da har jeg bare lyst til å tenne i peisen og sette meg til i sofa`n!
Men – Jeg liker høsten, jeg! Den har så mange fine farger, så klar og frisk luft, og mørkere kvelder – og det betyr fyr i peisen og masse stearinslys rundt i huset! Det er jo hyggelig det også da!
Viser en vakker solnedgang i utløpet av Hankøsundet:
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig deilig høstkveld!
Jeg arvet for en tid siden – et lite skap etter min bestemor, som døde i vinter. I det skapet lå det – som det ofte gjør – masse forskjellig.
Gamle bilder, og julekort, noen fyrstikkesker, tomme konvolutter og litt annet småtteri. Men det som lå helt i bunnen har jeg ikke sett før! Spennende,,,
I dag den 2. september har jeg blitt 40 år! Noen sier det er en barriere å bryte – men jeg er bare lykkelig! ♥♥♥ Jeg har fått gratulasjoner fra fjern og nær! Og i denne sammenheng er også Facebook helt fantastisk. Gratulasjonene bare ruller inn!!!
Nå har de siste innleggene her på bloggen – dreid seg om min dag – og feiringen som var på lørdag. Dette blir det siste innlegget som dreier seg om dette – men jeg bare må vise og fortelle dere om den fantastiske gaven jeg fikk av mine foreldre, Jarle og barna!
Jeg fikk masse annet også – og jeg takker så inderlig mye til dere alle kjære…
Men tenk!!!
Jeg fikk den fantastiske Løkendrakten – Min helt egne bunad!!!
Løkendraten er utviklet av Østfold Bondekvinnelag og ble klar i 1949. Bunaden består av livkjole, skjorte, veske, hodeplagg og cape. Livkjolen er i blått eller svart eller hvit ullstoff med ullgarnsbroderier foran og bak. Stakken er foldelagt og har en bred bord nederst med broderi som på livet. Skjorten er i hvit lin og har broderte blomstermotiver på krager, bryst, halsåpning og ermelinninene. Hodeplagg og veske er i samme stoff og har samme dekor som på livkjolen. Capen er halvlang med nedbrettet eller stående krage. .
Her er bilde av gavekortet jeg fikk på bunaden min. De har laget et kort med "hode mitt" på bunaden – så jeg kan se så fin jeg blir…. :-))
Er ikke jeg den heldigste i verden??? Det synes i hvertfall jeg!
Stabburet er fra slutten på 1800 tallet. Det ser ut som det gjorde den gangen, bortsett fra ny takstein.
Da åpner vi døren… 🙂
Den gamle trappen hadde nok hatt en historie å fortelle om den kunne.
I hylla i trappoppgangen fant jeg denne gamle flaskeholderen. Den får bli stående i første omgang. Hmmm… Melkespann! Et sånt kunne jeg plassert ved "vognmøblene"…. Det tar vi med! Uff… Nei, har ikke lyst til å begynne å tømme de eskene… En annen gang kanskje. Men et lite melkespann som lå på toppen – det kan jeg bruke! Gammel trekasse. Hva kan jeg bruke den til, mon tro? Nei – den får også stå.
Gryte og kaffekanne? Nei… Jeg har kjeler og kaffetrakter. Men den kaffekjelen – den kan jeg kanskje sette i peisen på kjøkkene en gang… Et gammelt vognhjul? Kanskje det kan brukes til noe? Forslag?
Dagens fangst ble kun som følger:
Et lite gammelt melkespann, som jeg satte en eføy oppe i. Det har gravert inn navnet på min farmor. Hun og de fem søstrene hennes fikk hvert sitt spann av sin far da de var småjenter…
Jeg satte et jordbær oppi – det ble riktig så sommerlig.
Så ble et stort melkespann plassert ved "vognmøblene". Kanskje det blir noen blomster oppi der også…
Men… Hva hvar det egentlig jeg skulle hente? Det har jeg glemt! Hmmm… Sikkert ikke noe viktig. :-))
På andre siden av jordet har vi et redskapsskjul som vi lagrer redskap og ved. Da vi skulle sette inn gjødselssprederen fikk vi se at vi hadde hatt besøk.
Ingenting var borte – men det lå to hauger med kvist og hageavfall foran åpningen! Noen hadde da funnet det for godt å legge dette fra seg. Et par hengerlass!
Hvorfor gjør noen dette?
Det er skog i flere mils omkrets – men allikevel måtte de tømme det foran åpningen slik at vi må ta det bort! Og det koster kanskje en 100-lapp å levere det på fyllinga!
Jeg forstår ikke!!!
Så da får jeg ta på meg arbeidstøy, for nå har jeg fått litt å pusle med i dag også…
I dag har det vært en utrolig deilig dag! Vi har puslet litt i hagen. Jeg plukket en bukett med Prestekrager, som hadde forvillet seg ut av blomsterbedet.
Solen har skint og det har vært flott å være ute!
Mens jeg klipte gresset (ups! glemte at det var søndag – for man klipper vel ikke gresset på en søndag , Line! Gjør man vel? ;-)) så kom Jarle løpende… Først ble jeg redd det hadde skjedd noe . men det var bare det at han hadde hørselvern med radio i, og akkurat da spilte de sangen VÅR! Og da tenket han at jeg ville bli glad om jeg hørte den! Og gjett om jeg ble!!! ♥♥♥
Senere på dagen lagde han mat til meg:
Er det rart jeg er lykkelig??? ♥♥♥
Nå sitter vi på verandan og drikker kaffe, til denne utsikten:
Mot øst:
Mot syd:
Mot sydvest:
Jeg er så lykkelig at jeg bor på landet! ♥
(Hi-hi… Ille gla` i da se…)
Under lysthuset blomstret disse vakre akeleiene(?) De flyttet jeg da vi skulle bygge det – men jeg fikk visst ikke med meg alt skjønner jeg! 🙂
Egentlig rart de klarer seg – så tørt som det er under der!
Nå står de til glede for oss på hjørnebordet i stuen!
Ha en fin søndag og jeg håper at også du har en lykkelig dag!
