Den siste uken har min kjære restaurerings-mann jobbet med hestekjærra – eller “møkkakjærra” som jeg ble informert om at den ble kalt her på “landet” 🙂
De som har sett tidligere inlegg, husker kanskje hvordan den så ut…
Dette bilde er fra i fjor sommer, med vognen full av roser og Pelargonia.
Vakkert – ikke sant!
Nå i våres så trallen slik ut…
Ikke rart at Jarle klør seg i hue, når han får beskjed om at jeg VELDIG, VELDIG gjerne vil at han skal reparere den…
Men jeg tror han la opp en plan, for han gikk i gang med liv og lyst!!!
Ny bunn måtte lages…
Og fresing matte til for å få dette til å passe sammen.
Så var det “skrinet med det rare i” – det som Jarle ALDRI noen gang trodde han skulle få bruk for. En gammel, rusten verktøykasse full av veldig gamle og rustne skruer og spiker…
Så måtte jeg bidra litt…
Jarle har nemlig fått for seg at det er veldig viktig at vi gjør ting i sammen! Derfor måtte jeg gjøre litt, jeg også…
Her har undertegnede fått i oppdrag å skru sammen kassen som skal holde på jorden, slik at de gamle ytterkarmene ikke blir mer ødelagt av tyngden og fuktig jord….
Og sjekk “bukken” – den krakken – som tidligere manglet. her har mannen vært på tyveritukt i skjulet til svigerfar (heretter kalt reservedelslageret), og funnet en gammel planke, som nå får jobben som krakk 🙂
Husfrua sveiser!!! For det er selvfølgelig lov til å jukse litt… Gamle naglehoder blir nå sveiset fast til beslaget , for å beholde den gamle “looken” Men i virkeligheten skjuler beslaget noen lange skruer anno 2012 !
Her er baklemmen ferdig. Den er laget av bord fra “reservedelslageret” til svigerfar. De gamle beslagene har kommet på plass igjen. Her brukte Jarle en håndsag for å “raspe” kantene slik at de ser gamle og slitte ut…
Her skrur han litt også…
Nå har vognen blitt hel, og kledd med en innvendig kasse – klar til å settes i sammen med resten av kjærra…
Her montere boltene fast i akselen.
Flink mann jeg har… Som har brukt maaaange timer på å fikse kjærra!
Her er den innvendige kassa tatt ut for at boltene skulle treffe rett sted på akselene.
Tada!!!
Ferdig restaurert hestekjærre – eller møkkakjærre – klar til å motta mange blomster, slik at vi i mange år fremover kan glede oss over dette. Ekstra artig at materialene som ble brukt, stort sett er gamle planker vi fant i vedskjulet.
Tusen takk min kjære, for at du er så snill å hjelper meg med alt jeg ber om!
Og pappa… Vi skal sette i stand vedskjulet igjen! :-)) Hi-hi… (Jarle sier at det kan bli fint med et vindu i det hullet i veggen…)
